Ryggmargskadet

Sangen som er skrevet av Aslaug Låstad Lygre, passer veldig til min søvnrytme for tiden. For tiden ligger jeg på 3-4 timer nattesøvn, merker det er et par timer for lite. Flere årsaker til dette, men den viktigste er nok smertene jeg har i beina og spesielt venstre fot. Når jeg blir sittende rolig mange timer, virker det som om alt flytende i kroppen samles i venstre legg og fot. Da presses det skikkelig på, så da er det bare å glemme og få sove. Burde vel strengt tatt hatt ei tappekran montert, så fikk man geleidet ut vannet 🙂

Trøsten er at nå begynner venstre beinet å fungere igjen, så nå avsuttes ferien for trening og starter pent opp igjen til uka.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tirsdag til torsdag har jeg vært en rullende tilskuer på golfbanen. Markus har deltatt i lag-NM. Blitt mange timer i golfbilen, men fy for så mange flinke juniorer vi har. Men fikk jo også en runde med både teknisk delegert og golfforbundet. Dommerne hadde plutselig bestemt at jeg ikke kunne få kjøre. Så da måtte jo unge Berg sette i gang litt action! Så etter å ha fortalt med store ord om at jeg ikke fikk være med ut på banen slik alle andre har anldning til, så var plutselig en liten sjel som meg som er bevegelsehemmed ute på banen med bil. Igjen et eksempel på at man må være litt hard i hodet for å få ting på plass. Virket som mange ikke forstår utfordringene man har, så nå har forbundet forhåpentligvis lært, så man slipper slikt i senere turneringer.

Er medlem i en gruppe for mennesker rammet av CES (Cauda Equina-syndromet), som opprinnelig er fra USA, men har medlemmer world wide. Har funnet ut at selv om man har samme ryggmargskade, så er ingen tilfeller like! Noen er helt på beina igjen, noen klarer seg med krykker og noen er fortsatt avhengig av rullestol. Men fellesnevnere som går igjen, er nervesmerter, lammelser og humør/vije. Er for meg viktig å vite jeg ikke er alene om skaden og at man utveklse erfaringer og tips. Uansett hva og hvordan andre har det med sin skadesituasjon, så kommer jeg å fortsette med å nå mitt hovedmål, nemlig det å gå uten hjelpemidler! Gir meg ikke på tørre møkka, jeg SKAL bli så langt jeg klarer det, bedre enn det jeg er i dag. Det betyr å fortsette med trening og sette seg nye delmål. Mitt store delmål for 2016, er å delta på Birkebeinerrittet med sykkel. Håper bare støttehjulene kommer, så jeg får satt i gang med sykkeltrening. Håper det er noen som kunne tenke seg å sykle sammen med meg, trenger helt sikkert hjelp til å gjennomføre. Så nå er herved invitasjonen sendt til dere. Må jo allerede starte systematisk trening fra August i år til rittet starter.

Lørdag var dagen jeg kunne sitte ute, mens Ann Kristin, Madelen og Ingar (samboeren til Madelen) holdt på med å klippe gress, kanter og hekk. Det er i slike tilfeller jeg merker at jeg blir grinete for at jeg ikke kan hjelpe til. Så nå settes et nytt delmål, nemlig klare å klippe gresset. Kommer sikkert til å falle, men det for stå seg, kan jo ikke la meg stoppe av det!

Kun to uker igjen før vi reiser til fruens ferieparadis, Oba i Alanya. I år skal vi være der i 5 uker, blir spennende å se hvordan jeg takler det. Mye man må huske på skal være med, hvordan reagerer kroppen på varmen, hvordan fungerer det med rullestol, hvordan komme seg ut og inn fra havet o.s.v. Mange spørsmål er det, men er ganske sikker på at vi fikser de utfordringene som eventuelt kommer.

I dag blir Madelen 21 år, så det skal feires i heimen. Gleder meg bløtkakefest 🙂

Ønsker alle en kjempeuke, enten på jobb eller ferie 🙂

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #psyke #rehabilitering

Ny uke snart forbi, og vært både skit og gøy. Er ikke alltid ting går rett vei og for meg har det buttet litt. Venstre bein har sviktet meg, enten et muskelfeste eller senestreng som har funnet på å strekke seg radikalt. Uansett så har det gjort at jeg henger tungt på krykkene og kan nesten ikke bruke venstre bein med noe tyngde. Så fysio har bråbestemt at jeg skal ha ferie fra trening og vi nå heller konsentrerer oss om å få beinet i orden. Egentlig ganske allright med en pause, fysio mistenker at den intensive treningen har skyld i dette tullet! Har jo ordnet så jeg trener for fullt når vi er i Tyrkia, så helt greit med fri fra treninga nå.

Har jo bevisst utfordret meg hele tiden på at jeg skal klare alt mulig på kortest mulig tid. Dette for å bevise at selv om man blir skadet, så går det ann å få til det meste. Får jo tid til å reflektere over ting og tang når jeg er ute å kjører med el.stolen, og har vel kommet frem til at jeg kanskje burde skynde meg litt langsommere. Tror kroppen og hodet har godt av et noe roligere tempo, nyte litt hvor langt jeg er kommet, men samtidig fortsette jobben med å bli bedre men i et noe roligere tempo. Er jo nå 10 mnd siden skaden, så personlig synes jeg at det jeg hittil har oppnådd er formidabelt, så får heller andre synes hva f…. de vil.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kjørt en lang tur i dag i vakre Nittedal og litt inne i Skedsmo også. Vakre stille Nitelva i sin prakt, nydelig oversikt over Hauger golfbane og Hagan med huset vårt høyt oppe i lia. Mye detaljer man får med seg når man ruller i 9,9 km/t, ting man ikke ser når man haster avgårde i bilen.

I går var jeg på Bygderock og kjørte miljøvennlig opp til Rotnes. Utrolig artig å treffe masse kjentfolk, så gøy å møte Frøydis på bestemorscooteren hun har lånt mens hun har permisjon fra Sunnaas. Ei jente med masse tæl og vilje! Anniken som maser om hvordan hun bruker bloggen min som inspirasjonskilde, men som har hatt sitt å stri med, så det er jeg som bøyer meg i hatten for henne. Så mange som burde lære av hva hun klarer!! Jenta er bare imponerende som person 🙂 Sikkert flere som burde vært nevnt, men må få bruke min rett til å fremheve disse jentene 🙂

Mye som ikke rosenrødt heller, skulle besøke kusinen min på et hotell og hva møter oss med meg i rullestol? Jo da, fire digre trinn, ikke bra. Frua og jeg på Ikea, jeg får ikke hjulpet til mens hun må bære og løfte alt alene. Foten etter en lang dag i stolen på fredag, selv med støttestrømpe. Eller i dag når jeg var på Skjetten. 10 cm høy kant opp til fortauet ved gangfelt, hva tenker de? Man møter masse mindre hyggelige ting når man bruker rullestol og har en skade, ikke alt er like enkelt å løse der og da. Eller syklister som kommer i en fart på gang/sykkelvei , skulle tro de hadde ranet Norges Bank. Greit og fint de bruker denne veien, men tenk over at man ruller rundt i et tung fremkomstmiddel som fort kan komme ut av styring når man skvetter til. Ta hensyn, eneste jeg ber om 🙂 Dette får være ukens tordentale.

Endelig første natt oppe i hovedetasjen. Tatt tid men nå er vi nærme sluttmålet. Ann Kristin jobber som en heltinne med å tømme bananesker og bære opp alt slags småting fra hybelen. I morgen kommer det en gjeng med muskler, som skal få opp alle tunge ting. Glad man har venner, når man selv ikke får gjort en skit med å avhjelpe. Får være sjåfør og heiagjeng!

En god sommer og skolefri uke til alle!

Enda en uke nærmer seg slutten, rart egentlig hvor fort tiden går. Syntes alltid tiden gikk fra meg når jeg var funksjonsfrisk, men kan ikke si det har endret seg etter skaden heller. Hver dag startes med å få i gang kroppen, lese mailer og omsetning, så på med tøyet for å dra avgårde til trening. Gjennomfører trening, hjem igjen for litt mat og hvile. Så er det å sette seg i bilen, må jo besøke butikken samt jeg også legger inn en økt trening en gang i uka. Så hjem for litt ny hvile, før jeg stort sett alltid blir med Markus på golftrening eller spill. To ganger fast trening med spill i etterkant, gjør at vi ikke er hjemme før rundt kl.22, så vi gjør som i USA, kjører sen middag. Er så heldig at Hauger golfklubb lar meg låne bil, slik at jeg kan komme meg ut og rundt banen. Noen av de andre fedrene er jo også ihuga golfspillere, så greit å henge seg på de. Vi løser mye problemer på disse rundene!

I går kom ordtaket hastverk er lastverk til sin rett. Skulle avgårde med el.rullestolen, rygget litt raskt uten å se meg for, så ene hjulet kjørte opp på en stubbe, med det utfallet stolen veltet med beinet mitt i klem som resultat. Der lå jeg og ikke kunne flytte meg eller stolen, ropte høyt på frua uten hell. Heldigvis kom det ei dame forbi som hørte meg, hun fikk tak i frua og de fikk løftet opp stolen så jeg fikk løs beinet. Rart å få stolen som veier 184 kg over uten at jeg kjente noe eller fikk vondt bak leggen. Ble da merke, men heldigvis gikk det bra. Dette skjer ikke en gang til! Man lærer mens man “ruller” 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Var så heldig at Jeg fikk tre billetter til landskampen på fredag. Første gang for frua å bli med på kamp m/middag, så uten å si så mye om kampen, så var ihvertfall maten og rammen rundt dette bra! Takk til Pål som ga oss billettene 🙂

I helgen er det Oslo Grand Prix på Bjerke travbane. Vi gutta dro avgårde for å gjøre det mest sikre som er, det er å ikke vinne på trav. Men moro hadde vi det lell, så det blir nok ikke siste gangen.

Senere på kvelden var det tid for feiring av Gjelleråsen IF sine 80 år. Hyggelig å treffe kjente og ukjente. Ble mange spørsmål om hvordan det går og så hyggelig å se meg igjen. Jeg syntes det var like hyggelig å se de igjen også. Hører ofte den at jeg ser så frisk ut. Ja, jeg ER frisk, bare litt skadet eller forflytingshemmet. Stor forskjell på dette synes jeg, men skjønner jo vel egentlig folk mener dette i positiv fortegn. Blir jo glad når jeg får tilbakemeldinger på at folk følger det jeg skriver på bloggen, synes jeg er en inspirasjonskilde, tøff i hodet og viser at selv med skade så får man til ting. Hyggelig dette, men som jeg sikkert har skrevet før, jeg er fortsatt bare meg! Så dere får ta meg for den jeg er 🙂

Dagen i dag blir i Kongsvinger der vi skal feire pappa sine 80 år. Blir hyggelig å treffe mine nærmeste slekt igjen.

Ha en fortreffelig søndag alle sammen!

Endelig var turen til Barcelona kommet. Kjøpmannsturer i REMA 1000 region Oslo er noe man alltid gleder seg til. Men klart jeg var litt spent denne gang, første tur utenlands med rullestol. Ikke mye å bekymre seg over, her hadde telegrafen gått i forkant, så allerede på Gardermoen fant jeg ut at å bekymre seg, det trengte jeg ikke. Flyselskapet var varslet og stod klare, så flytur og mottakelse på flyplassen i Barcelona var som jeg hadde håpet, null problem.

Det var rett på tur for å lære om Cava, Spania sitt svar på champagne. Mens resten av gjengen gikk samlet, så hadde de ordnet med eget følge for meg. Det gjorde at jeg fikk med meg alt, vi bare gikk vår egen vei der rullestolen trillet så pent avgårde. Mye lærdom om cava fikk vi, både i snakkende og flytende form 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hotell Arts skulle være vårt tilholdsted, og for et hotell det var. Her var hjelpen nær over alt og rommet var stort og rullestolvennlig. Personalet sørget for jeg kom frem over alt, følte meg nesten som en kjendis. Så konklusjonen ble raskt satt at her kunne vi reise til igjen!

Dag to ble formiddagen brukt til kjøpmannsmøte på hotellet, og når vi var ferdige var det klart for en tur på stranden. Med en god lunch og god prat så skulle vi ned på stranden. Rullestol så langt det gikk, deretter god hjelp av gutta, så kom vi oss ned til stranda, der vi fikk etterlengtet sol på kroppen. Hold meg unna strandvolleyball, tror det ville bli vel komisk med meg på laget 🙂

Noe jeg fikk erfare, er å ikke reise fra støttestrømpene. Med så mye rolig sitting, så vokste beina noen størrelser. Fikk erfare at legg og fot ble steinhard, så jeg måtte få løftet opp beina. Ble litt stressa på dette, men heldigvis roet det seg ned etterhvert.

Lørdag måtte vi jo teste frokost med et glass cava. Blir nok ingen vane for meg dette, ferskpresset apoelsinjuice smakte bedre til frokosten 🙂

Lørdag hadde vi litt egentid, så den ble brukt til å se på det yrende liv på La Rambla. Veldig behagelig å sitte rolig og bare se på det yrende liv. Taxi brukte fruen og jeg flittig. Ikke noe problem med å ha manuell rullestol. Bare å nappe av hjulene, så gikk rullestolen inn i bagasjen. Sjåfører og også fremmede folk hjalp til, ingen sure miner. Så for meg var det ihvertfall ingen problemer å klare meg alene med å ordne taxi. Siste kvelden ble vi servert knall middag på en av restaurantene langs stranden. Ble tidlig kveld, da vi hadde avreise tidlig søndag morgen.

Må få takke gjengen på regionskontoret for en knall tur, og takk for at det ble lagt til rette for at jeg fikk være med hele tiden. Dere er best!

Til andre med rullestol, ikke vær redd for å reise. Med planlegging så får man en god og positiv opplevelse når man er på tur!

#ryggmargskadet #trening #helse #reise #familie #jobb #sykehus

Denne uka startet med treningsfri. Må innrømme det er litt deilig, da jeg ellers har en eller to økter om dagene. Vi hadde feiring av sølvbryllupsfest i helgen. Over 50 gjester feiret sammen med oss, og de gjorde det til en minnesrik kveld/natt. I slike tilfeller merker jeg at jeg ikke er i god form, men holdt ut gjorde jeg. Nevner ikke at jeg hadde en liten nap i rullestolen utpå kveldinga!

Søndag trengte jeg litt frisk luft, så jeg bestemte meg for å ta el.stolen ut i marka. Dette ga meg noen utfordringer i og med jeg kjørte meg fast, kom til bru som var 30 cm gap, noe som gjorde jeg måtte snu. Glad jeg kan reise meg, så jeg klarte å dytte X850 opp av gjørmebakken eller en glatt bakke bestående av stein. Men å løfte 182 kg blir litt vel mye for meg også, så konklusjonen er st jeg desverre må holde meg til de vanlige skogsveiene. Så fin måte å finne ut at det kun er rullestol med beltedrift som gjelder!

En annen utfordring er blodsirkulasjonen i beina. Hver dag så har jeg to ispinner av bein, Sunnaas sier det er på grunn av at jeg ikke har muskler som får pumpet blodet rundt i legg og føtter. Problemet løses ved at jeg nå får elektriske sokker, NAV Hj.m.sentral er enige om at forfrysninger i mai ikke er fornuftig 🙂

Ellers har jeg nå også begynt med aerobic i rullestol. Hver tirsdag møtes vi på Aker sykehus, og jeg kan love dette er hardt. En time intensivt med øvelser gjorde meg helt utpumpet, men utrolig deilig når det var ferdig. Etterpå samles vi til sosialt lag, lært mye allerede av “veteranene”. Kjempeartig gjeng, som har et glimt i øyet når de forteller om utfordringene sine. Ellers gårturen til Barcelona på torsdag. Kun gleder meg og er helt sikker på at alt går bra. Har hørt at Barcelona er det beste byen i Europa for å komme seg frem med rullestol. Satser på sol og varme, vi trenger det nå!

Avslutter med sangen jeg sang til min kjære kone, Ann Kristin. Teksten er laget av min gode venn Morten og meg.

Ha fortsatt en god uke der ute 🙂

FOR AT JEG ELSKER DEG!

Mel.: Bob Dylan, Make You Feel My Love

Fritt oversatt: M. Asmyhr/JT. Berg

Forspill………..

Når regnet slår i mot deg der du går,

Og du er en elsket mor til tre.

Jeg vil være med deg i tusen år,

for at jeg elsker deg!

Når nattens stjerner begynner å vise seg,

jeg ligger inntil og trøster deg.

Du vil alltid ha et hjem hos meg,

for at jeg elsker deg!

Vi har lært at ikke alt er bestemt,

Og du kan både bli trøtt og lei.

Men det du gjør for meg blir aldri glemt,

Det er for alltid du og jeg!

Jeg vil ofre alle ting som jeg har for deg,

kjempe kamper sammen med deg.

Ingenting kan noen gang hindre meg,

i å elske deg!

Mellomspill……..

Stormen kan herje over hav og land

Og stien har vært lei

Jeg vet at du og jeg skal finne fram

Alt vil ordne seg

Jeg vil se deg lykkelig, se deg glad,

gi deg ting som du vil ha.

Alt som du drømt om skal bli av en dag,

«for at jeg elsker deg!»

#ryggmarg #skade #trening #sykdom #familie #psyke #samhold #sunnaas #sykehus

Stille på hytta i Trysil og deilig er det. Godt å kunne slappe av innimellom, dagene haster fort nok avgårde. Rart å tenke på, da jeg egentlig har kun trening å forholde meg 100% til, men blir vel sånn i perioder at du føler dagene fanger deg. Prøver etter beste evne avlaste fruen med det jeg klarer å fikse (pluss litt til) hun fortjener virkelig det 🙂

Overskriften i dag var LARS og meg. LARS står for Landsforeningen for RyggmargSkadde. Tatt meg tid å akseptere at det er her jeg hører til, men for et par uker siden meldte jeg meg endelig inn. LARS jobber for å bedre hverdagen til ryggmargskadde samt iherdig fokuserer på forskning av ryggmarg. Tenk hvordan samfunnsøkonomien og ikke minst livet til en ryggmargskadet ville bli, hvis man fant ut hvordan man kunne få ryggmargen frisk igjen. Blir nesten som en våt drøm for meg og mange andre, å vite at muligheten for å bli frisk igjen er til stede. Men da må Bioteknologiloven i Norge endres, slik at forskning også her til lands blir enklere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For som man sier, det heter ikke om, men når gjennombruddet kommer!

Men det får være trontalen denne gang. Hjemme har vi satt i gang sluttspurten på rehab av huset, på bildet ser dere vår nye superduper toalett som nesten gjør alt for deg, så får takke Hjelpemiddelsentralen for forståelse for hverdagslige utfordringer. Mer utfordring at søknaden vår for omlegging av vei pluss rampe, fortsatt ikke er ferdigbehandlet av NAV kommune/Husbanken. Har satt litt mer hardt mot hardt nå, da det er kort tid før vi flytter opp, så ergoen i kommunen kommer til uka, for å se på midlertidige løsninger. Blir nok spennende det, for jeg går ikke opp og ned trappene med krykker og rullestol. Utfallet sier seg selv der. Men får ikke ta sorgene på forskudd, blir nok en løsning.

Ikke bare kroppen min som har utfordringer. Tenk dere rulle inn på et fullt legekontor med el.stolen, er så tyst som det kan bli, så svinger du litt, og plutselig høres det ut som 10 hannkatter jager ei hunnkatte med løpetid! Så enkelt og lett hoppet jeg bukk over hj.middelsentralen og kjørte rett til leverandøren. Det jeg trodde var litt smurning ville gjøre susen, ble til over to timer operasjon og bytte av deler, for å bli kvitt ulyden. Så nå er vi lykkelige igjen, og stille kjører vi rundt i søndre Nittedal.

Med bilde av fetteren min og traktoren vår, så satser vi på at sommerværet kommer. Drit lei regn og nordavind, når jeg skal stikke nesa ut i det fri. Nå fortjener vi sommer og sol!

#ryggmargskade #helse #trening #sykehus #familie #hjem #lars

I dag er det 25 år siden jeg giftet meg med min kjære, Ann Kristin.

I Nittedal kirke med praktfull blå himmelramme, ga vi hverandre vårt ja.

Det at jeg skriver dette i bloggen handler egentlig ikke mye om ryggmargskaden, men handler om samhold og støtte vi gir hverandre hver dag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hun lever like mye med skaden som jeg gjør, og jeg hadde ikke nådd så langt i styrke hadde det ikke vært for henne.

Vi satser på nye 25 år, om det er med eller uten rullestol, med eller uten smerter, med eller uten gode og vonde dager.

Hun gir meg styrke til å gjennomføre det løpet jeg er midt i nå.

Takk min kjære, elsker deg 🙂

Helgen og 17. mai skulle tilbringes på hytta i Trysil, og vi gledet oss siden vi ikke vært oppover siden påsken. Men da blir det slik det ofte blir når man gleder seg mye, man blir syk. Lenge siden jeg har hatt noe virus/influensa, så ikke mye moro å bli liggende på sofaen å fryse og svette. Får satse på det går fort ut av kroppen, har ikke tid til å være syk, holder med å være skadet!

Etter mine beste kunstneriske evner har jeg fargelagt områdene bak på kroppen som jeg har lammelser. Da har man en oversikt, dog ikke pen, på hva jeg har mistet av følelser, ved siden av droppfot på begge beina.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her har vi “stakkars” syke meg liggende rett ut, mens katta trofast passer på at jeg har det bra 🙂

Ellers så går treningen sin gang, jeg må ha fått noe mere muskler i beina, da jeg nå har økt vektene på alle øvelsene. Fortsatt er høyre beinet sterkest, så det blir å bytte vekter avhengig hvilket bein som trenes.

Ellers så har lokalavisa i Nittedal, Varingen, lagd en større artikkel om meg, som kom på onsdag. Hyggelig det for en linselus som meg, men nå er nok min æra i nyhetsbildet over. Har sagt ja til avisene da jeg ønsker å belyse to ting, selve det å få og leve med ryggmargskade samt livet slutter ikke, og fullt mulig å kjempe seg tilbake i jobb. Men gud, jeg juger hvis jeg ikke sier det koster mye mer enn man tror og litt mer enn det også.

Men klager gjør jeg ikke, da jeg synes jeg har kommet langt allerede. Ulempen nå er at nakken har kranglet mer til, da jeg denne uka bevisst har gått mere med krykkene enn tidligere. Fått noe nye tabletter nå, så utenom å bli litt mere glad når disse inntas, så satser jeg på st de også demper smertene mer.

Med bilde av denne kreasjonen, laget av min gode kollega i vest, Vibecke Wiik Skaar, ønsker jeg alle en riktig god og forhåpentligvis tørr 17. mai feiring.

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #venner #styrke #psyke

Ny uke er over og med fruen hjemme igjen etter en uke med husmorferie i Tyrkia, så har roen senket seg i hybelen vår.

Kjenner det tærer litt på å bo i hybelen, veggene trenger seg på, så nå er det på tide at håndverkerne blir ferdig i hovedetasjen. På tide vi får innstallert oss, få ting på plass, og ikke minst større plass å bevege seg på. Det å få badet klart, gjør at jeg kan få dusjet uten å sette livet på prøve hver gang, er noe jeg virkelig savner. Dere kan selv tenke dere hvordan det er å vaske håret når du må holde deg fast stående og når øynene lukkes, så merker du kroppen er på vei fremover uten å få gjort noe med det. I morgen kommer hjelpemiddelsentralen for å koble på vår nye supertoalett. Blir spennende å teste den når det er klart. Mangler ikke så mye da før badet er ferdig da. Får satse på at byggmesteren har skjønt at han må kjapt bli ferdig, før jeg klikker helt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På besøk på lørdag hos Kristoffer som er på Cato-senteret i Son for tiden.

Som jeg skrev i overskriften, så har jeg mere smerter for tiden som jeg ikke helt er fornøyd med. Min teori er at de to siste ukene har aktiviteten min vært adskillig høyere enn hva jeg har vært vant med siden skaden. Først langhelg i Austevoll med påfølgende treninger og litt hit og dit gjennom uka. Deretter helg i Stavanger som også for meg ihvertfall var meget aktiv. Så igjen en uke med treninger og flere besøk på jobben. Var veldig artig med både Austevoll og Stavanger som jeg ikke ville ha unnvært. Men mye bruk av krykker enn hva jeg normalt har brukt, har gjort at nakken og armen stråler av smerte. Merker også noe mer smerte i beina, sikkert fordi jeg har gått mer og mer på de enn jeg har gjort tidligere. Blir som jeg har skrevet om før, valget mellom pest eller kolera. Men fanken, kan jo ikke klage på dette heller, for skal jeg klare å gå mer og mer, så må jeg jo “tvinge” kroppen til å være med å gå uten å gi meg masse smerter. Skal på smerteklinikken på onsdag, så satser på at de finner en god mikstur til meg 🙂

Nei, nå får det være slutt på surving og klaging denne gang, la det komme noe positivt.

Markus og jeg har jo vært alene en hel uke, og vi overlevde med glans! Markus tok ansvar for middager, mens jeg tok ansvaret for sofaen. Han lagde flere spennende og gode retter. Vi fikk montert alle dørene på vårt nye kjøkken pluss montert karusell i hjørneskapet. Med god teamånd fikset vi dette, jeg satt i stolen å leste, mens Markus fant frem delene og monterte på plass.

Her har vi Markus som monterer glassdørene.

Lørdag så skulle Markus spille lagturnering på Hauger, så reiste jeg til Son for å besøke Kristoffer som var tilbake på Cato-senteret. Alltid hyggelig å treffe han og vi deler mere mellom oss om vår tilstand enn vi gjør til andre. Rart at vi med så stor aldersforskjell har klart å treffe tonen så godt, kanskje fordi jeg holder meg så ung! Ha, er nok mer at vi forstår og har mye av de samme utfordringer, selv om kan har mere enn meg. Men jeg har jo vært det også, så derfor klarer jeg å forstå utfordringene han har. Måtte jo reise å hente Markus, og gledelig han og laget kom på andreplass.

Tenk at over 101′ tusen meldte seg på Wings for Life Run i 34 land. Imponerende synes nå jeg, over 1.000 i Norge. Men vi utgjorde “bare” en prosent, så i 2016 satser vi på at enda flere blir med Kristoffer og meg for å løpe.

Kos dere med uka som kommer, med både Kr.Himmelfart og 17. Mai. Satser på fint vær, så vi får solgt masse grillmat med noe attåt! Jeg skal ihvertfall prøve så godt jeg kan å ta det litt roligere.

#ryggmargskade #trening #helse #psyke #familie #jobb #sykehus #samtaler

Fredag dro Markus og jeg til Stavanger. Vi var invitert til Bjørn og Anvor Eidsmo, så litt spent var vi når Bjørn hentet oss på Sola.

Men herregud for en velkomst, de tok i mot oss med åpne armer, og følelsen av å komme hjem veltet over oss.

En deilig middag med mye godt drikke ble inntatt, og kvelden ble brukt til å prate om REMA 1000, skaden, båter, hus osv. Tid for sengetid, da neste dag skulle gjennomføres på sjøen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her er Kristoffer og meg, da vi deltok på løpet Wings for Life. Mer om dette lengre ned.

Turen innover Lysefjorden i nydelig vær kan virkelig anbefales. Etter passering av Lysefjordbrua, åpnet det seg en ny verden. Fjellet vokste rett opp av sjøen og opp mot tusen meter rett opp. Man blir liten i slike tilfeller.

Første stopp ble rett under Prekestolen. Langt der oppe så vi noen små prikker, som var mennesker som forsiktig tittet ned. Får deg til å tenke at man egentlig kun er en pytteliten prikk på jorda som sammen med alle andre blir til noe stort.

Ikke langt unna Prekestolen! Men sannheten er slik at avstanden er 604 meter mellom meg og toppen. Så Bjørn får dra meg opp dit en annen gang.

En stolt styrmann Markus tok over rattet, og vi dro videre innover Lysefjorden.

Kjerag, 1000 meter over havet. Her hopper folk frivillig ut, det er ihvertfall ikke noe kommende målsetning for meg.

På tide å ta turen hjem til det nydelige huset til Anvor og Bjørn, men være i Stavanger uten å være en tur i Vågen går jo ikke. Så ribben inn der med rullestol på dekk, finne seg en plass så vi kunne nyten en øl og solen.

Måtte på toalettet etterhvert, nytt problem! Ingen hc-toalett. Da ble det stokken og god hjelp av damen på nabo-bordet, å stable seg inn på do. Nytt problem, mistet tisserøret! Litt forlegen måtte jeg spørre damen om å lete, men borte var det. Heldigvis kom Markus, så han løp til båten og hentet nytt. Takk og lov, over en liter kom ut, så kan si det var ganske fullt. Når jeg er ute med rullestol, bare hyggelige og hjelpsomme mennesker over alt, som ikke nøler med å spørre om hjelp.

Tilbake etterhvert til huset, det vi grillet og hadde mange gode samtaler. Merket praten jeg hadde sammen med Anvor og Bjørn i helgen, ga meg mye energi og positivitet, så jeg er utrolig takknemlig for at de åpnet hjemmet sitt for oss, og alt ekstraarbeidet de hadde med meg. Uansett hva det var, så ordnet de det ned et smil. Veldig glad vi har slike venner, gir så mye uten å kreve noe! Blir bare mer glad i dem.

Søndag var det klart for Wings for Lives løpet. Kl. 13 startet løpet samtidig i 34 land.

Her ser dere Anne og meg i full driv under løpet. På meget kort varsel stilte søstrene Anne og Wenche Grønning opp for Kristoffer og meg, som ledsagere til løpet. Med problemer med ene hjulet til Kristoffer, startet de 10 minutter senere enn oss, men avgårde kom de. Trodde løpsrunden var flat, men nei da, bakkene kom, så Anne og jeg kjempet hardt på å forsere bakkene, og det fikset vi. Men etter 3,5 km punkterte jeg! Uten reservedekk og verktøy, var det å fortsette. Vi hadde bestemt oss å nå 5 km, og jeg brukte det jeg hadde igjen i armene og Anne i beina, for å forsere lengste bakken jeg har vært borti med rullestol. Jippi, vi klarte det, stolte var vi som tusan! Målet klarte vi, og så kom Kristoffer og Wenche også. Så to krye rullestolbrukere bestilte taxi og dro tilbake til målområdet. Dette ga mersmak, så vi stiller opp neste år ble bestemt der. En kjempetakk til Anne og Wenche som tok på seg den tøffeste oppgaven, med å være ledsagere. De er allerede booket for neste år, så da har vi satt 10 km som mål for oss.

Wings for Live run er et løp der 100% av inntektene går til ryggmargskadeforskning. Nå som bioteknologiloven er til behandling håper jeg at det skal bli lov å forske på stamceller. Man vet det er muligheter for at stamceller kan brukes til behandling til ryggmargskadde og andre typer sykdommer.

Så etter en knallhelg tok vi flyet hjem 06.30 i dag, så vi rakk skole og trening. Håper neste års løp at mange av dere stiller opp, det var bare knall topp!

Nå er det sengetid for slitne Stavangerfarere, god natt til alle.

#ryggmargskade #trening #sykehus #løp #helse #familie #psyke