Helse

Blogg, Helse, Ryggmargskade, Trening23.08.202223.08.2022

Våknet opp av blogg-dvalen!

Etter en særdeles lang pause, så har skrivelysten kommet sakte og sikkert tilbake. Fant ut at siste blogginnlegg var i november 2019, kun noen få måneder før den berømte pandemien kom og berørte oss alle.

Mye har skjedd siden siste blogg, vi er blitt besteforeldre til lille Odin. Han ble født 11.1.21, så nå er han 1,5 år gammel 🙂 Både Ann Kristin jeg har mye kos med barnebarna, og noe av det beste de vet, er å kjøre tur med meg i rullestolen. Siden det har blitt mye hjemmekontor, så har jeg også hatt gleden av å få hente de i barnehagen. Anton, som nå er 5 år gammel, sitter på fanget og lille Odin i bæresele hengende foran. Vi koser oss da, og innimellom vi tar vi noen lengre kjøreturer i området eller i skogen.

Ellers har de to siste årene vært veldig lik situasjon som for de fleste av oss, nemlig hjemmekontor og en haug med restriksjoner å følge. Det har fungert for min del forbausende godt, kort vei til jobb, opp av sengen og inn på stua. Det kan vel kalles for kort reisevei til og fra jobb.

Hobby-snekkere!

Så er det tid for litt selvskryt av Ann Kristin og meg. Rett etter påske i år begynte vi å skru gulv på garasjetaket og terrassen. Vi har skrudd til sammen litt over 84 m2 med gulv. Har vært heldig å ha med verdens beste kollega. Ann Kristin har bært, løftet omtrent alt av terrassebord, samt vært pressesjef på de bordene som lignet mer som en banan. I april og mai, blåste del vel fra nord sammenhengende i to måneder, og vi kan vel si at det er ikke mye som tar av vinden på garasjetaket. Men vi overlevde begge to, og koser oss nå med vårt nye drivhus og uteområder. Rekkverk på terrassen tas neste år. Motivasjonen for mere skruing og kapping er akkurat nå totalt fraværende! Bildene nedenfor viser litt av det vi har skrudd sammen. Hadde aldri klart dette uten alt Ann Kristin bidro med. Det merkes forresten også at man har sittet på baken og skrudd alt dette sammen. Hoppende att og frem, gjorde at baken var ganske så øm etter veldig mange meter hoppende att og frem. Men som fruen sa, husk dette er god trening for deg!

Drivhus på plass på garasjetaket med meget god hjelp fra barna, med Stine Marie i spissen.

Endelig er nytt gulv ferdig skrudd på terrassen. Nytt rekkverk kommer våren 2023

Ferie

Leiligheten vår i Alanya, Tyrkia, ble dessverre lite besøkt under pandemien, men heldigvis fikk vi oss en uke i september i fjor. Vi har nå akkurat kommet tilbake fra Alanya, to første ukene i ferien ble tilbragt der. I skrivende stund så er vi nå på hytta i Trysil. Var ute og trente Arja på morgenen i dag, og da viste gradestokken i bilen +1 grad klokken 06.40. Heldigvis kom sola, og varmen utover dagen. Så nå nyter vi dagene i Trysil, før vi skal hjem til bryllup kommende helg. Endelig skal min niese, Lena, få giftet seg med Morten. Alle gode ting er tre, så etter to avlysninger pga pandemi, skal gifteringene på til helgen. Dagen feires på Kongsvinger festning, og vi gleder oss til å feire Lena og Morten.

Solnedgang Oba i Alanya, Tyrkia. Bildet er tatt av Stine Marie Berg

Fisketurer i Femundsmarka 2021 og 2022

I fjor ble min første fisketur siden skaden gjennomført. Takket vær en meget god innsats fra Kent Ove Bovold, så dro 5 stk pluss hund på tur. Med to kanoer og 5 tunge ryggsekker + lavvo og annet utstyr, fikk vi padlet og gått til der vi skulle ha basecamp. Er veldig glad at jeg klarte å gjennomføre gåingen mellom vannene, men krykker. Merker fortsatt at staheten er til stede, så dette skulle jeg gjennomføre. Så min bursdag i 2021 ble feiret med selvfisket ørret og mye humor. Legger ved noen bilder fra turen i fjor, og også turen i år. Sammen gjengen dro avgårde, Lars, Kent Ove og Harry Bovold + Bjørn og jeg var reisefølget. Hvis det er noe som er balsam for sjela utenom jakt, så er det fisketurer i Femundsmarka. Anbefales på det sterkeste 🙂

To som nyter stillheten i Femundsmarka juli 2021

Nydelig utsikt fra basecamp i Femundsmarka 2021

Supergjengen som orker å dra med seg meg på fisketur. Bildet er fra turen i Femundsmarka 2022

Litt skryt av meg selv, var heldig (dyktig) med å få størst ørret på turen 2022. Med god hjelp av Lars, så fikk vi denne opp i kanoen

Sikkert masse jeg burde tatt med som har skjedd de siste årene, men dette for holde for denne gang. Skal være litt flinkere fremover med å skrive, skal skrive mer om trening og kosthold under pandemi-perioden neste gang.

Vi snakkes plutselig igjen 🙂

2 kommentarer

Blogg, Helse, Jakt, Ryggmargskade, Trening02.11.2019

Livet tusler videre

“Endelig” hjemme en helg fra Trysil og jakt. Er nok feil å skrive endelig, men etter mange turer til Trysil i det siste, er det ganske så deilig å være hjemme i Nittedal en helg. Årsak var kjøpmannsmøte med region Oslo med julebord etter møtet. Veldig gøy å treffe mange av mine gamle kjøpmannskollegaer, og ikke bare på møte men også fest 🙂 Men merker at sitte en hel dag på Ullevaal stadio, og rett til vorspiel på Årvoll og så Lorry’s etterpå, det gjør meg både sliten men også litt ekstra vondt i beina. Men man kan jo ikke bare bure seg finne, så da overser jeg smertene, det er det verdt 🙂

Ellers så løper ukene av gårde med jobb og jakt. Nå skal jeg også ta fatt i nye arbeidsoppgaver hos REMA 1000, og det gleder jeg meg til. Skal sammen med gode kollegaer jobbe med praktisk butikkdrift, og etter mange år har jeg fått opparbeidet meg erfaring rundt dette. For de som ikke kjenner meg så godt, så har jeg jobbet i REMA 1000 systemet siden 1992, med et lite avbrekk på litt under tre år, da jeg var i Møller-gruppen eller mer spesifisert Møller US Import AS. Har ikke tenkt å bytte arbeidsgiver da jeg trives og får jobbe med mange interessante oppgaver. Så her skal jeg bli, helt til den dagen jeg går av som pensjonist! Når det blir vet jeg ikke, men kan hvis jeg vil og helsa holder, jobbe til jeg blir 70 år. Tiden får vise, og nå har mini kjære fetter Bjørn gått av, så da kan jeg få gode innspill fra han om hvordan pensjonisttilværelsen vil være👴 Etter ryggmmargskaden så satte jeg meg noen hovedmål som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg, og to av de var å komme tilbake i jobb + ikke være alt for mye belastende for familien. Vil påstå jeg har klart begge disse målene, selv om det er noen gamle arbeidsoppgaver som jeg ikke klarer lengre hjemme. Men når man er gift med Superwoman, så har det ordnet seg, selv om jeg fortsatt får vondt av henne når hun klipper plen om sommeren og måker snø om vinteren. Skulle gitt mye for at jeg kunne bidra mere med disse oppgavene. Men sånn er livet, plutselig store endringer som utfordrer alle i familien, men når man legger viljen til så ordner det meste seg. Husker dagene rett etter skaden når jeg satt i rullestol etter operasjonen, hvor svart jeg så på fremtiden med ett liv i rullestol. Etter noen dager så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle falle ned i en dal full av selvmedlidenhet, men gjøre det jeg kunne for å komme på beina igjen. Status i dag er mer og mer bruk av krykkene, og mindre bruk av rullestol. Trener nå tre ganger i uka, og merker jeg har blitt sterkere i kroppen som hjelper meg mye i det daglige. Fått en ekstra utfordring med ene beinet, som gjør at våre lærde medisinmenn skal avgjøre om jeg må foreta en større kneoperasjon eller ikke. Får ikke rettet ut beinet helt lengre og med flere typer skader i kneet, gjør at jeg kanskje bør/må bytte deler av kneet. Hvis det blir operasjon, så må jeg innfinne meg med at jeg vil få en lengre periode med opptrening, lengre enn de som også må ta hensyn til andre skader på kroppen. Så vi får se hva det blir til, når Ahus har sjekket meg. Men den tid den sorg, vi får ta tak i det da. Så det får være det siste med skader og eventuelle operasjoner i denne runden!

Må bare ta med bilde av fader’n, over 84 år og blir fortsatt med på jakt. Lite glad i å stå opp så tidlig om morgenen, men overser det for å komme ut for å jakte. Håper virkelig at noen tar bilde av meg ute på jakt, hvis jeg når den alderen. Som broderen pleier å skrive, RESPEKT!

Måtte bare ta med dette bildet. Bildet viser og minner meg om at jeg ikke er alene i den store verden, med å kunne få den gleden med å spille golf, men da med hjelp av en paragolfer. Bildet forteller meg at det omtrent alltid finnes en løsning, hvis man ønsker å gjøre saker som man gjorde før man ble skadet. Så 2020 skal bli året da man ofte vil finne meg på golfbanen, der til mest på Hauger golfbane. Men fullt mulig å frakte paragolferen til andre baner, så det kan være at jeg plutselig spiller på en bane nær deg!

Tøft kar på jakt! Bildet forteller alt, så her er det ikke noe å legge til.

Da er det bare å ønske alle en god høst/vinter fremover, så snakkes vi plutselig igjen!

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade05.09.2019

5 år siden jeg fikk ryggmargskaden!

Da jeg først tenkte at 5-års jubileet for min ryggmargsskade skulle forbigå i stillhet, men etter å ha tenkt en stund, fant jeg ut det er jo ikke meg med å la ting gå forbi i stillhet! Tenk første gang jeg hørte jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom (CES), da var jeg ikke så veldig høy i hatten……så for meg et liiv sittende i rullestol, måtte ha hjelp til det meste og videre med de mørkeste av det mørke tanker i hodet. Heldigvis ble de tankene fort ryddet unna, slik at man heller skulle tenke på hvordan man skulle nå målene sine.

Som jeg skrev i mitt aller første blogginnlegg, så kom jeg til Sunnas sykehus kvelden 15.9.2014. Ganske så forrvirret ble jeg trillet inn på det rommet som skulle bli min base i flere måneder. Etter å ha ventet at det var en ledig ambulanse som kunne frakte meg ut til Nesodden, så var jeg ganske så mye sulten. Men når man dukker opp etter kveldsmat var ferdig, så kunne jeg se langt etter mat den kvelden. Men utrolig nok så overlevde jeg til neste morgen

😜

Dag 1 ble brukt til å bli kjent med Sunnaas og kjent med teamet som skulle følge meg opp. Her var det både overlege, lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. Hovedmål og delmål skulle bli skrevet i stein, slik at jeg hadde noe å jobbe i mot. Et av mine hovedmål, var at jeg skulle gå ut av dørene på Sunnaas, uten hjelp av rullator, krykker eller annet. Så siden jeg nå må lære meg hvordan jeg får lagt ut videoer, samt artig å se igjen jeg “stabbe” meg med et skritt av gangen ut gjennom dørene på Sunnaas. Ikke noe pent ganglag, men jeg klarte det.

Viser at er man en stabukk og ikke vil gi seg, og sammen med ekspertisen på Sunnaas, kan klare å nå sine mål. Viktigst er nok ikke gi seg, selv om alt butter i mot. Kan love jeg fortsatt husker når alt så som mørkest ut og jeg ikke klarte en eneste øvelse, så slet jeg med å holde motivasjonen oppe. Men heldigvis så begynte det etter cirka 2 måneder, at jeg begynte å klare enkelte øvelser. Det gjorde at jeg ble motivert til å trene ennå hardere, og var nok med å bidra til at jeg klarte målet mitt med å gå ut på egne bein og uten hjelpemidler, dørene på sykehuset.

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade31.05.201931.05.2019

Våren er her, eller er den det?

Endelig har Ann Kristin og jeg kommet oss opp på hytta i Trysil. Sist vi var her var i påsken, helgene etter påske har gått i golfturneringer, barnevakt og fotballkamp. Skal ikke skrive noe om kampen sist helg, ikke verdt det, så dårlig var kampen!
Våren 2019 kan ikke helt sammenlignes med fjorårets vår. Kan været glad for at snøen endelig er borte, snødde jo sist natt til onsdag i høyereliggende strøk her på Hedmarken❄️🌨. Men optimist er man, så satser på morgendagen bringer sol og varme, slik at jeg får klippet plenen. Lørdag er meldt masse nedbør igjen, trøsten er at det ikke er noe stor skogbrannfare for tiden 🙂

her, så kommer dere til filmsnutten med Markus

I disse moderne tider er det viktig å legge med levende bilder også, og hva passer vel ikke bedre enn å vise Markus sin birdie put på hull 18 Skjeberg golfbane, der han deltok i Narvesen Tour 2019. Slike øyeblikk gjør det verdt å frakte poden rundt på turneringer og treninger. Jeg satser på å få flere slike opplevelser i kommende turneringer dette år, ikke for å legge noe press på Markus (bare bittelitt……).

Markus er nå snart ferdig på videregående, og etter å ha fraktet han utallige turer til og fra Hvam videregående skole, innrømmer jeg glatt at det skal bli deilig å slippe den kjøringen. Trodde virkelig at det ikke skulle være mulig å “hate” en reisestrekning sånn som her, men alt er viss mulig 🙈. Tror det vil bli litt rart for Markus å bo hjemme igjen alle 7 dagene i uka, etter å ha bodd på internat i 3 år. Blir spennende å se hva han velger å gjøre fremover. Blir det 4 eller 5 år på college i USA med hovedvekt på golf, eller blir det utdanning her hjemme på berget? Bare han velger det han vil mest samt får seg utdannelse, da er mor og far fornøyde 🙂

Rett før påsken satte jeg i gang noe som jeg burde gjort for lenge siden. Skaffet meg en PT og startet opp med trening 3x i uka. To hovedmålsettinger, ned i vekt og bedre form. Ved siden av det er delmål 1 å redusere pillebruken jeg tar daglig. Husker i min pure ungdom, at det var bare de veldig eldre som hadde masse piller, men når jeg ser hva jeg selv tar daglig, så må jeg revurdere mine ungdoms-tanker. Enten er jeg blitt en av de veldig eldre. Hvis ikke det, da må forbruket ned! Fordelen med PT er at jeg må møte opp 3 ganger i uka. Hadde jeg startet opp alene, hadde jeg nok funnet på mange dårlige unnskyldninger for å avlyse en treningsøkt eller to. for noen år siden leste jeg en artikkel om en som hadde begynt å trene med PT, og husker godt hvordan hennes opplevelse av å vær positiv mot sin PT, fort, veldig fort, gikk fra kjærlighet til hat. Er som om meg skulle skrevet det selv! Når du føler at du har gitt alt i en serie og tror selv at man ikke orker noe mere, kommer det stille fra PT: “5 til”! forstår han ikke jeg ikke klarer mere? Men jeg klarer jo 5 til, bare i sinne for å vise at jeg kan og ikke gir meg. Selv om veien er lang, veldig lang, så skal jeg denne gang ikke gir meg. Merker progresjon med treningen, både pust, styrke og bevegelighet. Startet med en kropp som var like stiv som en staur, men klarer nå å ta på føttene med strake bein! Så nå venter jeg bare på at treningen skal bli gøy, fikk beskjed fra min gode kollega Vidar, at det tar noen uker. Så da satser jeg på det snart blir gøy. Skal ikke klage for mye, jeg virkelig trenger dette!

her, så ser dere filmsnutten fra Sunnaas sykehus

Avslutter denne runden med min avskjed til Sunnaas sykehus vinteren 2015. Et av mine hovedmål var å gå ut av Sunnaas på egne bein og uten hjelpemidler. Om vi kan kalle dette for å gå eller stabbe seg avgårde, kan vi nok diskutere. Men ut av døra kom jeg på egne bein, og jeg skal love det kostet mer krefter enn hvordan det ser ut på filmen, men jeg klarte målet jeg hadde satt. Er ganske så stolt av det💪

Avslutter denne runden med “Ingenting er umulig, tar bare litt lengre tid å gjøre det umulige til mulig” Ønsker alle en god vår videre, og så satser vi på at temperatur snart blir to-sifret igjen, og himmelen blir blå. Jeg holder på å lære meg hvordan jeg får lagt til videoer, mye rart som må være i orden og hvis noen vet hvordan jeg finner “You Tube API key”, så tar jeg gjerne imot hjelp.

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade21.04.201921.04.2019

Påsken 2019, først golf i Sotenäs så snø/sol i Trysil

Så er snart påsken over, og vi alle går til arbeid igjen!

Rart dette med ferie, tar alltid noen dager før man kommer i riktig feriemodus, og når man først har havnet i rett modus, da er plutselig dagen for igjen å dra på jobb rett rundt hjørnet Skal ikke klage, jeg er fortsatt veldig glad for at jeg kan dra på jobb, i stedet for å “bare” blir sittende hjemme dag etter dag. Ingen hemmelighet at legen min ønsker jeg skal jobbe mindre, og han kjaser om at jeg må ta kontakt med NAV, for oppstart av nye samtaler vedrørende fremtidig jobbing. Skal innrømme at noen dager ikke er like bra som andre dager, men heldigvis så er det flere dager som er bedre samt en arbeidsgiver som passer på meg. Så derfor vil jeg ha glede av å kunne dra på jobb, så får man se hva fremtiden bringer.

Påsken 2019 startet med å bli med Markus på treningsleir til Sotenäs i Sverige. En utrolig hyggelig tur, der hotellet lå rett ved siden av banen, så det var bare å titte ut, så kunne vi følge med på spillet. Mens Hauger junior elite holdt på med sitt, så fikk jeg gleden av å være caddie for de tre mammaene som var med på turen. Vi hadde det utrolig hyggelig på banen mens de gikk rundt på banen 🙂 Vi hadde blå himmel og sol, men gud for en kald vind som dro over banen hver dag. Jeg blir jo sittende rolig i golfbilen, og måtte kle på meg med alt jeg hadde med yttertøy, for at jeg skulle holde ut på rundene. Men gøy hadde vi, og både store og små var en veldig hyggelig gjeng å reise på tur med 🙂

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Øverste bilde så har alle tre damene lagt ball klar for putt! Før utslag så var det oppvarming og trening, og her slår Markus med driver over rangen’s område. Han begynner virkelig å få fart på lengdene nå, gøy for hovedsponsor å se fremgang nå han går inn i sitt siste år som junior. Sesongen 2019 begynner for alvor i morgen, 2. påskedag, med Narvesen Tour 2019 i Fredrikstad.

Fra Sverige så var Trysil for tur, men gammel har man blitt så det ble til at vi reiste tidlig neste dag etter vi kom fra Sverige. I Trysil så skinte sola, samt her kunne man sitte ute med shorts og t-skjorte. I år ble det ingen Seterrock på Knettsetra, ble heller en liten biltur med pappa og Per. En liten tur på 32 mil ble det. Vi har som tradisjon og ha oss en liten kjøretur i påsken, og i år ble det nordover til Sølenstua, så over til Femund og deretter Idre i Sverige, og deretter gjennom Linnes og Ljørdalen, før vi vendte bilen hjem til hytta. Så nå har vi de tre siste årene sjekket ut vest, nord og øst for Trysil og Sverige, så neste år får vii vel sjekke ut den sørlige del av Trysil og litt inn hos søta bror..

Kjekk ungdom på tur, pappa i bakgrunnen, Per som fotograf og jeg sittende pent bak rattet 🇸🇪🇳🇴 Turen kan anbefales, men husk legg inn noen pauser, det skader ikke 🙂

Ellers var huset fullt som vanlig, 10 stk med store og små, fra 1,5 år til nesten 84 år gamle. Oldemor og oldefar, bestemor og bestefar, mamma og pappa, onkel og grandtante og grandonkel, så Anton koste seg fra morgen til kveld. Bestefar (meg) måtte trå til med morgenvakt, så litt før klokken 5 om morgenen, da satt vi og sang barnesanger som vi fant på You-Tube. Da kunne Madelen og Ingar endelig få sove litt om morgenen (bestemor også 😉 )

Så nå nytes nest siste kveld i stua med fruen, mens Markus allerede har reist til Fredrikstad for innspill sammen med skolen. Fruen har vært flink i hagen i dag, så nå blir det mye hageavfall og annet som skal fraktes til gjenvinningsstasjonen rett over påsken.

Alt for denne gang, nyt resten av påsken og vil dere dele bloggen videre, så blir jeg glad!

PS! Tenkte jeg snart skulle bli litt mere digital, så ikke bli skremt om jeg plutselig legger ut en videoblogg i nærmeste fremtid. Må bare øve meg masse først pluss se litt på de som kan dette med videoblogg.

2 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade05.03.2019

2019 godt i gang!

Tenk, vi skriver allerede mars 2019 i kalenderen!

Huff som tiden går, dagene og ukene flakser bare fortere og fortere avgårde. Er det alderen som gjør det? Er det sånn når man nærmer seg 56 år, at man helst gjerne vil a tiden skal gå sakte, eller helst nesten stoppe opp? JA er mitt svar. Jeg ønsker å nyte dagene sammen med Ann Kristin, barna og ikke minst Anton vårt kjære barnebarn❤

Ble en noe alvorlig start i dag, men sånn er det bare innimellom. Tja, hva har skjedd i 2019? Vi har vært en tur i Oba, Alanya fruen og jeg, og denne gang hadde vi med mamma og pappa. Gud så deilig å ha en uke i februar, lite med turister, frisk vårluft, blomster og trær som hadde begynt blomstre, +/- 20 grader på dagen i nydelig sol, det gjorde mye godt med kropp og sjel. Seniorene koste seg pluss handlet så mye, at en ny koffert ble resultatet å ta med seg hjem😄

Fast rutine når jeg kommer til leiligheten, er å besøke min faste frisør. Pleie av både hår og skjegg, gjør bare godt. Føler man kommer ut som en ny mann, og det til en utrolig liten betaling.

Oppstillingsbilde nede ved havnen, store områder med nyplantede blomster og bare blide mennesker uansett hvor man gikk. Merket at innbyggerne tok det rolig nå før turistsesongen starter. Tid til en kopp te eller tid til bare stoppe opp for en prat. Sånt liv liker vi!

En tur opp med gondolen til Borgen ble det også. Det vi ikke var klar over, var å komme seg videre opp, da måtte man forsere mange trappetrinn og da mener jeg mange! Fader’n med dårlig rygg og jeg med krykker, måtte ta flere pauser på vei opp, men opp kom vi og fikk nyte både en Efes og en nydelig utsikt over Cleopatra-stranden. Ble en fin liten selfie her.

Kontrast å komme på hytta i Trysil. Her var det nok med snø, så de på bildet fikk en liten jobb med å spa bort snø pluss hakke bort is, slik at vi kom til for å åpne garasjen. Veden er jo lagret der. Men deilig å bare slappe av på hytta, se på VM på ski samt Vasaloppet, det var bare å huke av som OK😄

Da ble det en kort blogg denne gang, får bli flinkere utover våren med å skrive.

Ønsker alle en god ettervinter og våren når den kommer for fullt👍

0 kommentarer

Helse27.01.2016

Endelig i jobb igjen!

Liten stund siden forrige blogginnlegg, hverdagen begynner å fange. Nå har jeg endelig startet med å jobbe igjen, dog ikke full tid ennå. NAV er veldig på at jeg ikke skal starte med for mye, slik at jeg kan få noe tilbakeslag. Jeg vil jo så gjerne fungere mest mulig normalt i dagliglivet igjen, men samtidig forstår jeg at det er greit å “bygge” meg opp igjen i et rolig tempo. Hittil ser det ut til å fungere bra, merker jo at jeg blir sliten og trøtt etter noen timer, men det vil jeg si er normalt for meg etter å ha vært mer eller mindre borte i over tre år. Fordelen er at jeg selv styrer dette, og prøver etter beste evne å følge med på signalene kroppen sender. Men skal vel innrømme jeg enkelte ganger “glemmer” å kjenne etter signalene. Sånn er det vel når det er noe gøy og interessant man får lov å holde på med.

Når det gjelder trening og kosthold, så ligger jeg nok noe etter skjema. Merker godt de dagene jeg har holdt på lengre tid, så et det veldig lett å sette seg godt til rette i sofaen, og så forblir der utover kvelden. Men det er bare en dårlig unnskyldning til meg selv, så bare bryte vanen raskest mulig. Tror morgentrening er det beste for meg, mest opplagt da, så lettest å gi full pinne med trening. Kostholdet er det enklere å overholde, havregryn og banan om morgenen, salat til lunch og middag der jeg har til og med nå startet å spise både kylling og gris! De som kjenner meg, vet jeg er vanskelig i matveien, så dette er et kvantesprang for meg når det gjelder mat. Så mandag til fredag noenlunde full kontroll, helgene litt mere utskeielser. Så her blir det å holde kostholdet under kontroll videre pluss få en bedre organisering når det gjelder trening.

Merket veldig godt etter julen og Berlin-turen, at etter å stort var sittende i sofaen eller rullestol, så ble jeg ganske mye svakere i beina. Så derfor prøver jeg nå å bruke krykker mest mulig, for jeg har ikke råd til å miste noe styrke, da cirka 50% av musklene fortsatt er borte på grunn av lammelser. Det negative er at smerter, spesielt i hendene, er blitt veldig intensive. Venstre arm og hånd er værst, så nattesøvnen er det blitt mye forstyrret. Snitt sovetid er mellom 3-4 timer. Stort sett våkner jeg fem-sekstiden om morgenen. Står opp da og får tatt smertestillende. Positive er jo at jeg får mye ut av dagen. Merker jeg også bruker lengre tid å komme igang med kropp og sinn, så egentlig greit å våkne tidlig. Men skulle gjerne våknet opp normalt og ikke av smerter. Skal snart på smerteklinikken, så får høre om de har noen gode løsninger på smerteproblematikken.

Nå får det være slutt på survingen, skal jo bare være glad for hvor langt jeg har kommet siden august 2014, at jeg klarer mer eller mindre alt (med litt hjelp).

Endelig er vi gang med å tegne inn rampe og gangvei, entreprør på plass, så bare vi blir enig om pris, så er vi igang. Merket fort når snøen kom etter nyttår, så kom utfordringen å komme seg ut og ned trappene hjemme. Alt av muskelgrupper spennes godt, når trappene skal forseres, så gleder meg når vi blir ferdige, så jeg kan få brukt ny nedgang til garasjen.

Ungdommelig som jeg et, søkte jeg på aktivitetsstøtte til sitski, og på mandag kom brevet med tilsagn. Så nå blir det å lære seg å kjøre sittende, skal nok bli noen spennende turer i Trysilfjellet for noen og en hver. Har i hvertfall vår så fornuftig at jeg får med følgebøyle, slik at noen kan få lov å passe litt på meg i starten. Skal bli artig å komme seg opp i fjellet igjen.

Dessverre fikk jeg nei på min søknad til action trackchair (rullestol m/belte), så et alletede igang med å få ferdig anken, for den maskinen SKAL jeg ha!

Da er det bare å ønske alle en forhåpentligvis en knall senvinter, nyte dagene som blir lysere og lysere, og satse på temperaturen også stiger.

4 kommentarer

Helse24.12.2015

Juleblogg🎅

Tenk, i dag er det et år og to dager siden jeg noe famlende begynte å blogge. Mye har skjedd når jeg går tilbake og leser på det jeg tidligere har skrevet. Ser også at jeg har nesten klart å holde meg til det jeg skulle skrive om, nemlig trening og hvordan hverdagen for en fersk ryggmargskadet er. Håper også at alle dere som har fulgt meg på ferden, føler dere har fått oppleve gjennom det jeg har skrevet, hvordan hverdagene mine har vært. Hvilke utfordringer jeg har møtt, mine mål jeg har satt meg selv, og også hvilken utvikling jeg har hatt med å bli bedre av skaden.

Uansett hva andre mener og synes, så selv mener jeg at på 1 år og 4 måneder, fra i være lam fra livet og ned, til hvordan situasjonen er i dag, så har jeg gjort et kvantesprang! I dag klarer jeg meg i hvert fall 80% selv, fortsatt er det enkelte ting jeg har behov for hjelp. Den som dag fortsatt er min viktigste støttespiller, er min kone Ann Kristin. Hun og Markus har og er enestående til å hjelpe når det er behov, men også unike på å sørge for at jeg selv må utføre gjøremål, ikke bare “sy puter” under armene mine. Sikker på at mye av fregangen jeg har hatt skyldes de. Må passe på å nevne mine to døtre, Stine Marie og Madelen, selv om de ikke bor hjemme lengre, så har de også bidratt når de har anledning. Både hjulpet meg og fruen. Så alt i alt, mine viktigste ressurser er min familie. Men jeg glemmer heller ikke all hjelp jeg har fått fra mine kollegaer og REMA 1000.

Neste 6 måneder har jeg opphold meg på sykehus eller rehabilitering. Så glad for tiden på Sunnaas, både med tiden sammen med de beste fagfolk, men også alle nye vennskap jeg har fått. Er helt sikker på at den beste “medisin” er alle små og store stunder sammen med mine medpasienter, det som har hjulpet meg med å akseptere skaden og gitt meg nye perspektiver på livet. Det å aldri gi opp, fortsatt sette seg nye mål, og det å komme dit at det enkelte mål blir oppnådd, har gjort mye med meg som type. Ikke bare enkelt å hele tiden ha den gutsen som man må ha for å nå målene sine. Men med den heiagjengen jeg har hatt hele tiden, sammen med å ha en “hard” skalle, så klarer man det utroligste!

Fått mange positive meldinger, både fra kjente og ukjente. Kan bare rette en megastor takk til alle som følger med på hva jeg skriver og gjør. Dette har gitt meg bensin på bålet for å holde på. Har ikke noe oversikt på hvor mange timer jeg har med trening, både organisert og på egenhånd.

Bilde over er fra Fredpriskonserten 2015, med fruen og meg, sammen med mange andre kollegaer, koser oss med mange khente artister. Bildet sier også mye, med hjelp fra fruen, så klarer jeg å fly opp trapper og balansere meg frem til setet med krykker. Viser veldig hvor bedre jeg har blitt.

For å liste opp noe jeg har gjort eller vært tiden etter skaden, så viser totalbildet at intet er umulig, man bare må tilpasse seg samt godta å få hjelp. Konfirmasjon i Austevoll (første flyturen), deltatt i WingsforLifeRun i Stavanger, tur til Barcelona, ferie i Oba, Alanya, tur til København, vært mye på jakt, fått igjen førerkort, mange turer til hytta i Trysil (både alene og med følge) og masse mer jeg kunne nevnt. Listen viser at man nesten kan gjøre alt, bare man legger viljen til pluss noe tilpasninger. Så jeg kan trygt si st har man vilje av stål, så når man sine mål.

Håpet det fortsatt er mange som fortsatt vil heie på meg, mye jeg også har satt mål på i 2016, for eksempel gjennomføre Birkerbeinløpet på sykkel. Når man er så “dum” å si det avisa, da er det bare å gjennomføre. Men med det støtteapparatet heg har, så er jeg sikker på at jeg vil klare den “lille” sykkelturen fra Rena til Lillehammer.

Med dette ønskes det en skikkelig GOD JUL til alle venner og følgere. Håper dere fortsetter å vil være heiagjeng. Det må jeg ha, hvis jeg fortsatt skal klare og gjennomføre mine målsetninger!

Julenissen og alle hans medhjelpere.

2 kommentarer