Liten stund siden forrige blogginnlegg, hverdagen begynner å fange. Nå har jeg endelig startet med å jobbe igjen, dog ikke full tid ennå. NAV er veldig på at jeg ikke skal starte med for mye, slik at jeg kan få noe tilbakeslag. Jeg vil jo så gjerne fungere mest mulig normalt i dagliglivet igjen, men samtidig forstår jeg at det er greit å “bygge” meg opp igjen i et rolig tempo. Hittil ser det ut til å fungere bra, merker jo at jeg blir sliten og trøtt etter noen timer, men det vil jeg si er normalt for meg etter å ha vært mer eller mindre borte i over tre år. Fordelen er at jeg selv styrer dette, og prøver etter beste evne å følge med på signalene kroppen sender. Men skal vel innrømme jeg enkelte ganger “glemmer” å kjenne etter signalene. Sånn er det vel når det er noe gøy og interessant man får lov å holde på med.
Når det gjelder trening og kosthold, så ligger jeg nok noe etter skjema. Merker godt de dagene jeg har holdt på lengre tid, så et det veldig lett å sette seg godt til rette i sofaen, og så forblir der utover kvelden. Men det er bare en dårlig unnskyldning til meg selv, så bare bryte vanen raskest mulig. Tror morgentrening er det beste for meg, mest opplagt da, så lettest å gi full pinne med trening. Kostholdet er det enklere å overholde, havregryn og banan om morgenen, salat til lunch og middag der jeg har til og med nå startet å spise både kylling og gris! De som kjenner meg, vet jeg er vanskelig i matveien, så dette er et kvantesprang for meg når det gjelder mat. Så mandag til fredag noenlunde full kontroll, helgene litt mere utskeielser. Så her blir det å holde kostholdet under kontroll videre pluss få en bedre organisering når det gjelder trening.
Merket veldig godt etter julen og Berlin-turen, at etter å stort var sittende i sofaen eller rullestol, så ble jeg ganske mye svakere i beina. Så derfor prøver jeg nå å bruke krykker mest mulig, for jeg har ikke råd til å miste noe styrke, da cirka 50% av musklene fortsatt er borte på grunn av lammelser. Det negative er at smerter, spesielt i hendene, er blitt veldig intensive. Venstre arm og hånd er værst, så nattesøvnen er det blitt mye forstyrret. Snitt sovetid er mellom 3-4 timer. Stort sett våkner jeg fem-sekstiden om morgenen. Står opp da og får tatt smertestillende. Positive er jo at jeg får mye ut av dagen. Merker jeg også bruker lengre tid å komme igang med kropp og sinn, så egentlig greit å våkne tidlig. Men skulle gjerne våknet opp normalt og ikke av smerter. Skal snart på smerteklinikken, så får høre om de har noen gode løsninger på smerteproblematikken.
Nå får det være slutt på survingen, skal jo bare være glad for hvor langt jeg har kommet siden august 2014, at jeg klarer mer eller mindre alt (med litt hjelp).
Endelig er vi gang med å tegne inn rampe og gangvei, entreprør på plass, så bare vi blir enig om pris, så er vi igang. Merket fort når snøen kom etter nyttår, så kom utfordringen å komme seg ut og ned trappene hjemme. Alt av muskelgrupper spennes godt, når trappene skal forseres, så gleder meg når vi blir ferdige, så jeg kan få brukt ny nedgang til garasjen.
Ungdommelig som jeg et, søkte jeg på aktivitetsstøtte til sitski, og på mandag kom brevet med tilsagn. Så nå blir det å lære seg å kjøre sittende, skal nok bli noen spennende turer i Trysilfjellet for noen og en hver. Har i hvertfall vår så fornuftig at jeg får med følgebøyle, slik at noen kan få lov å passe litt på meg i starten. Skal bli artig å komme seg opp i fjellet igjen.
Dessverre fikk jeg nei på min søknad til action trackchair (rullestol m/belte), så et alletede igang med å få ferdig anken, for den maskinen SKAL jeg ha!
Da er det bare å ønske alle en forhåpentligvis en knall senvinter, nyte dagene som blir lysere og lysere, og satse på temperaturen også stiger.
