Våknet opp av blogg-dvalen!

Etter en særdeles lang pause, så har skrivelysten kommet sakte og sikkert tilbake. Fant ut at siste blogginnlegg var i november 2019, kun noen få måneder før den berømte pandemien kom og berørte oss alle.

Mye har skjedd siden siste blogg, vi er blitt besteforeldre til lille Odin. Han ble født 11.1.21, så nå er han 1,5 år gammel 🙂 Både Ann Kristin jeg har mye kos med barnebarna, og noe av det beste de vet, er å kjøre tur med meg i rullestolen. Siden det har blitt mye hjemmekontor, så har jeg også hatt gleden av å få hente de i barnehagen. Anton, som nå er 5 år gammel, sitter på fanget og lille Odin i bæresele hengende foran. Vi koser oss da, og innimellom vi tar vi noen lengre kjøreturer i området eller i skogen.

Ellers har de to siste årene vært veldig lik situasjon som for de fleste av oss, nemlig hjemmekontor og en haug med restriksjoner å følge. Det har fungert for min del forbausende godt, kort vei til jobb, opp av sengen og inn på stua. Det kan vel kalles for kort reisevei til og fra jobb.

Hobby-snekkere!

Så er det tid for litt selvskryt av Ann Kristin og meg. Rett etter påske i år begynte vi å skru gulv på garasjetaket og terrassen. Vi har skrudd til sammen litt over 84 m2 med gulv. Har vært heldig å ha med verdens beste kollega. Ann Kristin har bært, løftet omtrent alt av terrassebord, samt vært pressesjef på de bordene som lignet mer som en banan. I april og mai, blåste del vel fra nord sammenhengende i to måneder, og vi kan vel si at det er ikke mye som tar av vinden på garasjetaket. Men vi overlevde begge to, og koser oss nå med vårt nye drivhus og uteområder. Rekkverk på terrassen tas neste år. Motivasjonen for mere skruing og kapping er akkurat nå totalt fraværende! Bildene nedenfor viser litt av det vi har skrudd sammen. Hadde aldri klart dette uten alt Ann Kristin bidro med. Det merkes forresten også at man har sittet på baken og skrudd alt dette sammen. Hoppende att og frem, gjorde at baken var ganske så øm etter veldig mange meter hoppende att og frem. Men som fruen sa, husk dette er god trening for deg!

Drivhus på plass på garasjetaket med meget god hjelp fra barna, med Stine Marie i spissen.
Endelig er nytt gulv ferdig skrudd på terrassen. Nytt rekkverk kommer våren 2023

Ferie

Leiligheten vår i Alanya, Tyrkia, ble dessverre lite besøkt under pandemien, men heldigvis fikk vi oss en uke i september i fjor. Vi har nå akkurat kommet tilbake fra Alanya, to første ukene i ferien ble tilbragt der. I skrivende stund så er vi nå på hytta i Trysil. Var ute og trente Arja på morgenen i dag, og da viste gradestokken i bilen +1 grad klokken 06.40. Heldigvis kom sola, og varmen utover dagen. Så nå nyter vi dagene i Trysil, før vi skal hjem til bryllup kommende helg. Endelig skal min niese, Lena, få giftet seg med Morten. Alle gode ting er tre, så etter to avlysninger pga pandemi, skal gifteringene på til helgen. Dagen feires på Kongsvinger festning, og vi gleder oss til å feire Lena og Morten.

Solnedgang Oba i Alanya, Tyrkia. Bildet er tatt av Stine Marie Berg

Fisketurer i Femundsmarka 2021 og 2022

I fjor ble min første fisketur siden skaden gjennomført. Takket vær en meget god innsats fra Kent Ove Bovold, så dro 5 stk pluss hund på tur. Med to kanoer og 5 tunge ryggsekker + lavvo og annet utstyr, fikk vi padlet og gått til der vi skulle ha basecamp. Er veldig glad at jeg klarte å gjennomføre gåingen mellom vannene, men krykker. Merker fortsatt at staheten er til stede, så dette skulle jeg gjennomføre. Så min bursdag i 2021 ble feiret med selvfisket ørret og mye humor. Legger ved noen bilder fra turen i fjor, og også turen i år. Sammen gjengen dro avgårde, Lars, Kent Ove og Harry Bovold + Bjørn og jeg var reisefølget. Hvis det er noe som er balsam for sjela utenom jakt, så er det fisketurer i Femundsmarka. Anbefales på det sterkeste 🙂

To som nyter stillheten i Femundsmarka juli 2021
Nydelig utsikt fra basecamp i Femundsmarka 2021
Supergjengen som orker å dra med seg meg på fisketur. Bildet er fra turen i Femundsmarka 2022
Litt skryt av meg selv, var heldig (dyktig) med å få størst ørret på turen 2022. Med god hjelp av Lars, så fikk vi denne opp i kanoen

Sikkert masse jeg burde tatt med som har skjedd de siste årene, men dette for holde for denne gang. Skal være litt flinkere fremover med å skrive, skal skrive mer om trening og kosthold under pandemi-perioden neste gang.

Vi snakkes plutselig igjen 🙂

 

Livet tusler videre

“Endelig” hjemme en helg fra Trysil og jakt. Er nok feil å skrive endelig, men etter mange turer til Trysil i det siste, er det ganske så deilig å være hjemme i Nittedal en helg. Årsak var kjøpmannsmøte med region Oslo med julebord etter møtet. Veldig gøy å treffe mange av mine gamle kjøpmannskollegaer, og ikke bare på møte men også fest 🙂 Men merker at sitte en hel dag på Ullevaal stadio, og rett til vorspiel på Årvoll og så Lorry’s etterpå, det gjør meg både sliten men også litt ekstra vondt i beina. Men man kan jo ikke bare bure seg finne, så da overser jeg smertene, det er det verdt 🙂

Ellers så løper ukene av gårde med jobb og jakt. Nå skal jeg også ta fatt i nye arbeidsoppgaver hos REMA 1000, og det gleder jeg meg til. Skal sammen med gode kollegaer jobbe med praktisk butikkdrift, og etter mange år har jeg fått opparbeidet meg erfaring rundt dette. For de som ikke kjenner meg så godt, så har jeg jobbet i REMA 1000 systemet siden 1992, med et lite avbrekk på litt under tre år, da jeg var i Møller-gruppen eller mer spesifisert Møller US Import AS. Har ikke tenkt å bytte arbeidsgiver da jeg trives og får jobbe med mange interessante oppgaver. Så her skal jeg bli, helt til den dagen jeg går av som pensjonist! Når det blir vet jeg ikke, men kan hvis jeg vil og helsa holder, jobbe til jeg blir 70 år. Tiden får vise, og nå har mini kjære fetter Bjørn gått av, så da kan jeg få gode innspill fra han om hvordan pensjonisttilværelsen vil være👴 Etter ryggmmargskaden så satte jeg meg noen hovedmål som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg, og to av de var å komme tilbake i jobb + ikke være alt for mye belastende for familien. Vil påstå jeg har klart begge disse målene, selv om det er noen gamle arbeidsoppgaver som jeg ikke klarer lengre hjemme. Men når man er gift med Superwoman, så har det ordnet seg, selv om jeg fortsatt får vondt av henne når hun klipper plen om sommeren og måker snø om vinteren. Skulle gitt mye for at jeg kunne bidra mere med disse oppgavene. Men sånn er livet, plutselig store endringer som utfordrer alle i familien, men når man legger viljen til så ordner det meste seg. Husker dagene rett etter skaden når jeg satt i rullestol etter operasjonen, hvor svart jeg så på fremtiden med ett liv i rullestol. Etter noen dager så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle falle ned i en dal full av selvmedlidenhet, men gjøre det jeg kunne for å komme på beina igjen. Status i dag er mer og mer bruk av krykkene, og mindre bruk av rullestol. Trener nå tre ganger i uka, og merker jeg har blitt sterkere i kroppen som hjelper meg mye i det daglige. Fått en ekstra utfordring med ene beinet, som gjør at våre lærde medisinmenn skal avgjøre om jeg må foreta en større kneoperasjon eller ikke. Får ikke rettet ut beinet helt lengre og med flere typer skader i kneet, gjør at jeg kanskje bør/må bytte deler av kneet. Hvis det blir operasjon, så må jeg innfinne meg med at jeg vil få en lengre periode med opptrening, lengre enn de som også må ta hensyn til andre skader på kroppen. Så vi får se hva det blir til, når Ahus har sjekket meg. Men den tid den sorg, vi får ta tak i det da. Så det får være det siste med skader og eventuelle operasjoner i denne runden!

Må bare ta med bilde av fader’n, over 84 år og blir fortsatt med på jakt. Lite glad i å stå opp så tidlig om morgenen, men overser det for å komme ut for å jakte. Håper virkelig at noen tar bilde av meg ute på jakt, hvis jeg når den alderen. Som broderen pleier å skrive, RESPEKT!

Måtte bare ta med dette bildet. Bildet viser og minner meg om at jeg ikke er alene i den store verden, med å kunne få den gleden med å spille golf, men da med hjelp av en paragolfer. Bildet forteller meg at det omtrent alltid finnes en løsning, hvis man ønsker å gjøre saker som man gjorde før man ble skadet. Så 2020 skal bli året da man ofte vil finne meg på golfbanen, der til mest på Hauger golfbane. Men fullt mulig å frakte paragolferen til andre baner, så det kan være at jeg plutselig spiller på en bane nær deg!

Tøft kar på jakt! Bildet forteller alt, så her er det ikke noe å legge til.

Da er det bare å ønske alle en god høst/vinter fremover, så snakkes vi plutselig igjen!

 

5 år siden jeg fikk ryggmargskaden!

Da jeg først tenkte at 5-års jubileet for min ryggmargsskade skulle forbigå i stillhet, men etter å ha tenkt en stund, fant jeg ut det er jo ikke meg med å la ting gå forbi i stillhet! Tenk første gang jeg hørte jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom (CES), da var jeg ikke så veldig høy i hatten……så for meg et liiv sittende i rullestol, måtte ha hjelp til det meste og videre med de mørkeste av det mørke tanker i hodet. Heldigvis ble de tankene fort ryddet unna, slik at man heller skulle tenke på hvordan man skulle nå målene sine.

Som jeg skrev i mitt aller første blogginnlegg, så kom jeg til Sunnas sykehus kvelden 15.9.2014. Ganske så forrvirret ble jeg trillet inn på det rommet som skulle bli min base i flere måneder. Etter å ha ventet at det var en ledig ambulanse som kunne frakte meg ut til Nesodden, så var jeg ganske så mye sulten. Men når man dukker opp etter kveldsmat var ferdig, så kunne jeg se langt etter mat den kvelden. Men utrolig nok så overlevde jeg til neste morgen

😜

Dag 1 ble brukt til å bli kjent med Sunnaas og kjent med teamet som skulle følge meg opp. Her var det både overlege, lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. Hovedmål og delmål skulle bli skrevet i stein, slik at jeg hadde noe å jobbe i mot. Et av mine hovedmål, var at jeg skulle gå ut av dørene på Sunnaas, uten hjelp av rullator, krykker eller annet. Så siden jeg nå må lære meg hvordan jeg får lagt ut videoer, samt artig å se igjen jeg “stabbe” meg med et skritt av gangen ut gjennom dørene på Sunnaas. Ikke noe pent ganglag, men jeg klarte det.

Viser at er man en stabukk og ikke vil gi seg, og sammen med ekspertisen på Sunnaas, kan klare å nå sine mål. Viktigst er nok ikke gi seg, selv om alt butter i mot. Kan love jeg fortsatt husker når alt så som mørkest ut og jeg ikke klarte en eneste øvelse, så slet jeg med å holde motivasjonen oppe. Men heldigvis så begynte det etter cirka 2 måneder, at jeg begynte å klare enkelte øvelser. Det gjorde at jeg ble motivert til å trene ennå hardere, og var nok med å bidra til at jeg klarte målet mitt med å gå ut på egne bein og uten hjelpemidler, dørene på sykehuset.

 

Våren er her, eller er den det?

Endelig har Ann Kristin og jeg kommet oss opp på hytta i Trysil. Sist vi var her var i påsken, helgene etter påske har gått i golfturneringer, barnevakt og fotballkamp. Skal ikke skrive noe om kampen sist helg, ikke verdt det, så dårlig var kampen!
Våren 2019 kan ikke helt sammenlignes med fjorårets vår. Kan været glad for at snøen endelig er borte, snødde jo sist natt til onsdag i høyereliggende strøk her på Hedmarken❄️🌨. Men optimist er man, så satser på morgendagen bringer sol og varme, slik at jeg får klippet plenen. Lørdag er meldt masse nedbør igjen, trøsten er at det ikke er noe stor skogbrannfare for tiden 🙂

her, så kommer dere til filmsnutten med Markus

I disse moderne tider er det viktig å legge med levende bilder også, og hva passer vel ikke bedre enn å vise Markus sin birdie put på hull 18 Skjeberg golfbane, der han deltok i Narvesen Tour 2019. Slike øyeblikk gjør det verdt å frakte poden rundt på turneringer og treninger. Jeg satser på å få flere slike opplevelser i kommende turneringer dette år, ikke for å legge noe press på Markus (bare bittelitt……).

Markus er nå snart ferdig på videregående, og etter å ha fraktet han utallige turer til og fra Hvam videregående skole, innrømmer jeg glatt at det skal bli deilig å slippe den kjøringen. Trodde virkelig at det ikke skulle være mulig å “hate” en reisestrekning sånn som her, men alt er viss mulig 🙈. Tror det vil bli litt rart for Markus å bo hjemme igjen alle 7 dagene i uka, etter å ha bodd på internat i 3 år. Blir spennende å se hva han velger å gjøre fremover. Blir det 4 eller 5 år på college i USA med hovedvekt på golf, eller blir det utdanning her hjemme på berget? Bare han velger det han vil mest samt får seg utdannelse, da er mor og far fornøyde 🙂

Trening og piller

Rett før påsken satte jeg i gang noe som jeg burde gjort for lenge siden. Skaffet meg en PT og startet opp med trening 3x i uka. To hovedmålsettinger, ned i vekt og bedre form. Ved siden av det er delmål 1 å redusere pillebruken jeg tar daglig. Husker i min pure ungdom, at det var bare de veldig eldre som hadde masse piller, men når jeg ser hva jeg selv tar daglig, så må jeg revurdere mine ungdoms-tanker. Enten er jeg blitt en av de veldig eldre. Hvis ikke det, da må forbruket ned! Fordelen med PT er at jeg  møte opp 3 ganger i uka. Hadde jeg startet opp alene, hadde jeg nok funnet på mange dårlige unnskyldninger for å avlyse en treningsøkt eller to. for noen år siden leste jeg en artikkel om en som hadde begynt å trene med PT, og husker godt hvordan hennes opplevelse av å vær positiv mot sin PT, fort, veldig fort, gikk fra kjærlighet til hat. Er som om meg skulle skrevet det selv! Når du føler at du har gitt alt i en serie og tror selv at man ikke orker noe mere, kommer det stille fra PT: “5 til”! forstår han ikke jeg ikke klarer mere? Men jeg klarer jo 5 til, bare i sinne for å vise at jeg kan og ikke gir meg. Selv om veien er lang, veldig lang, så skal jeg denne gang ikke gir meg. Merker progresjon med treningen, både pust, styrke og bevegelighet. Startet med en kropp som var like stiv som en staur, men klarer nå å ta på føttene med strake bein! Så nå venter jeg bare på at treningen skal bli gøy, fikk beskjed fra min gode kollega Vidar, at det tar noen uker. Så da satser jeg på det snart blir gøy. Skal ikke klage for mye, jeg virkelig trenger dette!

her, så ser dere filmsnutten fra Sunnaas sykehus

Avslutter denne runden med min avskjed til Sunnaas sykehus vinteren 2015. Et av mine hovedmål var å gå ut av Sunnaas på egne bein og uten hjelpemidler. Om vi kan kalle dette for å gå eller stabbe seg avgårde, kan vi nok diskutere. Men ut av døra kom jeg på egne bein, og jeg skal love det kostet mer krefter enn hvordan det ser ut på filmen, men jeg klarte målet jeg hadde satt. Er ganske så stolt av det💪

Avslutter denne runden med “Ingenting er umulig, tar bare litt lengre tid å gjøre det umulige til mulig” Ønsker alle en god vår videre, og så satser vi på at temperatur snart blir to-sifret igjen, og himmelen blir blå. Jeg holder på å lære meg hvordan jeg får lagt til videoer, mye rart som må være i orden og hvis noen vet hvordan jeg finner “You Tube API key”, så tar jeg gjerne imot hjelp.

Påsken 2019, først golf i Sotenäs så snø/sol i Trysil

Så er snart påsken over, og vi alle går til arbeid igjen!

Rart dette med ferie, tar alltid noen dager før man kommer i riktig feriemodus, og når man først har havnet i rett modus, da er plutselig dagen for igjen å dra på jobb rett rundt hjørnet Skal ikke klage, jeg er fortsatt veldig glad for at jeg kan dra på jobb, i stedet for å “bare” blir sittende hjemme dag etter dag. Ingen hemmelighet at legen min ønsker jeg skal jobbe mindre, og han kjaser om at jeg må ta kontakt med NAV, for oppstart av nye samtaler vedrørende fremtidig jobbing. Skal innrømme at noen dager ikke er like bra som andre dager, men heldigvis så er det flere dager som er bedre samt en arbeidsgiver som passer på meg. Så derfor vil jeg ha glede av å kunne dra på jobb, så får man se hva fremtiden bringer.

Påsken 2019 startet med å bli med Markus på treningsleir til Sotenäs i Sverige. En utrolig hyggelig tur, der hotellet lå rett ved siden av banen, så det var bare å titte ut, så kunne vi følge med på spillet. Mens Hauger junior elite holdt på med sitt, så fikk jeg gleden av å være caddie for de tre mammaene som var med på turen. Vi hadde det utrolig hyggelig på banen mens de gikk rundt på banen 🙂 Vi hadde blå himmel og sol, men gud for en kald vind som dro over banen hver dag. Jeg blir jo sittende rolig i golfbilen, og måtte kle på meg med alt jeg hadde med yttertøy, for at jeg skulle holde ut på rundene. Men gøy hadde vi, og både store og små var en veldig hyggelig gjeng å reise på tur med 🙂

Øverste bilde så har alle tre damene lagt ball klar for putt! Før utslag så var det oppvarming og trening, og her slår Markus med driver over rangen’s område. Han begynner virkelig å få fart på lengdene nå, gøy for hovedsponsor å se fremgang nå han går inn i sitt siste år som junior. Sesongen 2019 begynner for alvor i morgen, 2. påskedag, med Narvesen Tour 2019 i Fredrikstad.

Fra Sverige så var Trysil for tur, men gammel har man blitt så det ble til at vi reiste tidlig neste dag etter vi kom fra Sverige. I Trysil så skinte sola, samt her kunne man sitte ute med shorts og t-skjorte. I år ble det ingen Seterrock på Knettsetra, ble heller en liten biltur med pappa og Per. En liten tur på 32 mil ble det. Vi har som tradisjon og ha oss en liten kjøretur i påsken, og i år ble det nordover til Sølenstua, så over til Femund og deretter Idre i Sverige, og deretter gjennom Linnes og Ljørdalen, før vi vendte bilen hjem til hytta. Så nå har vi de tre siste årene sjekket ut vest, nord og øst for Trysil og Sverige, så neste år får vii vel sjekke ut den sørlige del av Trysil og litt inn hos søta bror..

Kjekk ungdom på tur, pappa i bakgrunnen, Per som fotograf og jeg sittende pent bak rattet 🇸🇪🇳🇴 Turen kan anbefales, men husk legg inn noen pauser, det skader ikke 🙂

Ellers var huset fullt som vanlig, 10 stk med store og små, fra 1,5 år til nesten 84 år gamle. Oldemor og oldefar, bestemor og bestefar, mamma og pappa, onkel og grandtante og grandonkel, så Anton koste seg fra morgen til kveld. Bestefar (meg) måtte trå til med morgenvakt, så litt før klokken 5 om morgenen, da satt vi og sang barnesanger som vi fant på You-Tube. Da kunne Madelen og Ingar endelig få sove litt om morgenen (bestemor også 😉 )

Så nå nytes nest siste kveld i stua med fruen, mens Markus allerede har reist til Fredrikstad for innspill sammen med skolen. Fruen har vært flink i hagen i dag, så nå blir det mye hageavfall og annet som skal fraktes til gjenvinningsstasjonen rett over påsken.

Alt for denne gang, nyt resten av påsken og vil dere dele bloggen videre, så blir jeg glad!

PS! Tenkte jeg snart skulle bli litt mere digital, så ikke bli skremt om jeg plutselig legger ut en videoblogg i nærmeste fremtid. Må bare øve meg masse først pluss se litt på de som kan dette med videoblogg.

2019 godt i gang!

Tenk, vi skriver allerede mars 2019 i kalenderen!

Huff som tiden går, dagene og ukene flakser bare fortere og fortere avgårde. Er det alderen som gjør det? Er det sånn når man nærmer seg 56 år, at man helst gjerne vil a tiden skal gå sakte, eller helst nesten stoppe opp? JA er mitt svar. Jeg ønsker å nyte dagene sammen med Ann Kristin, barna og ikke minst Anton vårt kjære barnebarn❤

Ble en noe alvorlig start i dag, men sånn er det bare innimellom. Tja, hva har skjedd i 2019? Vi har vært en tur i Oba, Alanya fruen og jeg, og denne gang hadde vi med mamma og pappa. Gud så deilig å ha en uke i februar, lite med turister, frisk vårluft, blomster og trær som hadde begynt blomstre, +/- 20 grader på dagen i nydelig sol, det gjorde mye godt med kropp og sjel. Seniorene koste seg pluss handlet så mye, at en ny koffert ble resultatet å ta med seg hjem😄

Fast rutine når jeg kommer til leiligheten, er å besøke min faste frisør. Pleie av både hår og skjegg, gjør bare godt. Føler man kommer ut som en ny mann, og det til en utrolig liten betaling.
Oppstillingsbilde nede ved havnen, store områder med nyplantede blomster og bare blide mennesker uansett hvor man gikk. Merket at innbyggerne tok det rolig nå før turistsesongen starter. Tid til en kopp te eller tid til bare stoppe opp for en prat. Sånt liv liker vi!
En tur opp med gondolen til Borgen ble det også. Det vi ikke var klar over, var å komme seg videre opp, da måtte man forsere mange trappetrinn og da mener jeg mange! Fader’n med dårlig rygg og jeg med krykker, måtte ta flere pauser på vei opp, men opp kom vi og fikk nyte både en Efes og en nydelig utsikt over Cleopatra-stranden. Ble en fin liten selfie her.
Kontrast å komme på hytta i Trysil. Her var det nok med snø, så de på bildet fikk en liten jobb med å spa bort snø pluss hakke bort is, slik at vi kom til for å åpne garasjen. Veden er jo lagret der. Men deilig å bare slappe av på hytta, se på VM på ski samt Vasaloppet, det var bare å huke av som OK😄

Da ble det en kort blogg denne gang, får bli flinkere utover våren med å skrive.

Ønsker alle en god ettervinter og våren når den kommer for fullt👍

Julen 2017 er endelig her

Endelig er dagen kommet, dagen da klokken går alt for sakte for barna (og mange voksne), mens for andre alt for fort. Dagen da de aller fleste kirker er stappfulle, dagen da magen også blir stappfulle for mange. For de yngste er ventetiden før pakker kan åpnes veeeldig lang!

For Ann Kristin og meg, første julen som besteforeldre, og vi er så heldige å få feire julaften med lille, gode, blide og beste Anton❤ Stine, Markus, Madelen og Ingar blir også å finne rundt juletreet, så bedre feiring kan det jo ikke bli❤

Nå har klokken passert 7 om morgenen, ser aktiviteten på sosiale medier har startet tidligere enn vanlig, nok mange som skal mye i dag, være med på julegudstjeneste, tenne lys på en eller flere gravplasser, lage julemiddag, levere de siste gavene og sikkert mange andre ting. Julaften er også dagen for ettertanke, sette seg ned å tenke over hva har skjedd det siste året, endringer i nær og fjern slekt, tenke på alt som foregår ute i verden og i Norge. Høre på nyhetene om Vestlandet om regnet som ødelegger mye for mange, høre om alle de som ikke har mulighet å feire med familien eller slekt, eller de 140.000 som jobber julaften, for at vi andre skal ha det trygt og godt, og sørge for at alle som ligger på et sykehus eller sykehjem også får en verdig julefeiring samtidig de får det pass og stell som de trenger.

Jeg er HELDIG! 3 deilige unger, fabelaktig kone og ett barnebarn som virkelig smelter mitt hjerte. Alle hjelper meg når jeg trenger det, Anton lyser opp en travel hverdag når han spreller og smiler hver gang han skal kose hos bestefar. Han synes sikkert etterhvert det er rart jeg sitter så mye i sofakroken med Macen liggende på fanget, så regner med spørsmålene kommer etterhvert som han kan prate mer. Har sikkert sagt det og skrevet det tidligere, men de å bli besteforelder, var så mye mye mye mere gøy og positivt enn jeg hadde forestilt meg! En ny tid da fokus ikke bare på barna men også barnebarn for fruen og meg, ny epoke i livet vårt, gjør noe med oss. Fokus på ting som var viktig før, har flyttet seg, og nye ting (les Anton) blir mer viktig for oss. Merker tankene og prioriteringene endrer seg, som heller være hjemme eller på hytta å få besøk av barnebarn, enn å være på fest. Skjønner jeg begynner å bli eldre, selv om å akseptere det fortsatt ikke helt er der. Fortsatt synes jeg at jeg er ung, men spørs om andre rundt meg er helt enig i det! Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes, viktigst er hva jeg selv føler meg.

Tok dette bildet sist helg jeg var på hytta. Tidlig morgen da dagen begynte å våkne opp, uten noe som helst filter, knipset med mobiltelefonen uten filter. Tenk hvor heldige vi er som kan oppleve en slik morgenstund, tenk hvor heldige vi er som kan oppleve fire årstider, selv om været har endret seg og de enkelte årstider endrer seg.

Selvpyntet juletre på hytta. Ikke lett å se, men på alle de blå kulene står det REMA 1000. Mange som synes det er langt å gå, når man pynter juletreet med mange kuler som arbeidsgiveren din står på. Ja, i starten gjorde jeg det for å skøye litt, men nå gjør jeg det av respekt for min arbeidsplass. Kommer til å være evig takknemlig på hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg etter jeg ble skadet, da snakker jeg ikke om fra 2014 da ryggmargskaden kom, men fra 2012 da jeg stupte på jobb og et fire års langt løp med operasjoner og opptrening. Ga meg støtte og mulighet til å nå et av mine hovedmål, det å kunne jobbe igjen. De kunne avsluttet samarbeidet hvis de ville, men istedenfor å gjøre det, så fikk vi både backup og støtte, noe som gjør at jeg for alltid vil fremme min arbeidsgiver, og det må dere bare leve med!

Avslutter med et bilde som egentlig sier mere enn tusen ord.

I høst bestemte jeg meg for nok er nok, nå skulle ikke bare sitte på vei under jakta, jeg skulle være med ut i skogen. Var og er ikke lett, gå med krykker og med to vaklende bein inn i skogen, men det går. Du må bare ha viljen og staheten til at det er mulig og ikke umulig. Ja, sliten blir jeg, og enkelte områder som for eksempel myr bør jeg holde meg unna, men det går, sørg bare for viljen er til stede. Takk til jaktkompisene, som fortsatt vil ha meg med, og hjelper til der jeg trenger hjelp. Takk spesielt til min kjære fetter Bjørn, som alltid bidrar med å hjelpe meg, når vi enten er sammen i Trysil for jakt eller bare for hygge og avslapning. Uten han hadde ikke jeg kunne vært med på jakt, eller være alene på hytta. Så jeg håper vi fortsatt vil få mange uforglemmelige opplevelser sammen, enten i Trysil eller andre steder.

Sist men ikke minst må jeg gi alle gode måter å takke for til fruen. Hun som hver dag sørger for at jeg får alt jeg trenger, støtter meg i det jeg gjør, og ikke minst, fortsatt gjør at jeg gleder meg å kunne sove inntil henne hver natt❤

En riktig God Jul ønskes familie, slekt og venner🎄Ta vare på hverandre, ingen vet hva de neste dager kan bringe 🎄❄☃

Høsten 2017 godt i gang🍂

Nå godt inn i september måned, merkes det godt at mørket både er lengre om morgenen og starter tidligere om kvelden. Ubønnhørlig nærmer vinteren seg, og med det også flere utfordringer. Jeg har falt i trapp, falt på bakken, sklidd under taxi etter fall (godt sjåføren så jeg ble borte), og ingen av gangene har vært uten mye smerte. Før jeg ble skadet, hendte det seg at godt voksne brukte lang tid når man skulle gå ute om vinteren. Hendte også jeg kunne bli litt irritert, for at de ikke passerte fortere. Men, nå er jeg der selv. Tror ingen liker å falle, og med de skader det kan oppstå. Så tenk på det, neste gang du blir irritert for at noen bruker litt lengre tid med å gå.

Ellers går dagene veldig fort, allerede over 1,5 måned siden ferien var ferdig. Mye moro og arbeid i jobben, krever litt ekstrainnsats, men gleden med det er å gi butikkene et nytt godt verktøy, som skal hjelpe de i de daglige oppgaver. Så kjære kjøpmannsvenner i REMA 1000, bare å glede seg!

Kom hjem i går etter å ha hatt den årlige jaktuka i Trysil. Rart det med å stå opp 04.15 ikke er problem, da man skal gjøre noe man gleder seg til. Har sagt det før, dette er balsam for både kropp og sjel. I år måtte jeg ta med litt jobb ut i skogen. Var litt rart når man satt på post med ladet hagle, losen går for fullt, og samtidig sitte i telefonmøte med propp i øret. Kan være jeg var noe ukonsentrert, men lett er det ikke når losen nærmer seg, og samtidig lytte og prate! Men da har jeg fått testet det også.

Bildet av meg er tatt på en høyde som heter Bovold, her bodde det folk for lenge siden. Må bare skryte litt, min gamle rekord å gå er 600 m på tredemølle. Men på lørdag klarte jeg å gå i skogen nesten 2,5 km med krykker! Kan si at siste 4-500 meterne kun gikk med stahet og viljestyrke. Krykkene hang seg fast, plutselig en krykke i et hull og den andre oppe på en tue, gjorde ikke det lett for meg, men jeg KLARTE det💪Takk til broder'n som bar både sekk og gevær, og takk til resten av laget for å være heiagjeng. Men beviser at jeg har blitt sterkere i beina. Så med hjelp av sykling og gåing, da ser jeg positivt på hva jeg kan klare fremover.

Her ser vi REMA 1000 Rock City bli kåret til årets butikk på Riksmøtet 2017. Gratulerer til Arne og hans medarbeidere🍾

På 3-årsdagen da jeg ble ryggmargskadet, klarte jeg kunststykke å havne på sykehuset! Etter en heftig swingdans, klarte rullestolen vippe seg bakover, og bakhodet smalt rett ned i betongen. Resultat ble hjernerystelse og forbud med TV og PC i en uke, og selvfølgelig dansenekt med rullestol i all fremtid av fruen. Men rakk da flyet, så jeg kom meg hjem. Må bare få si tusen takk til Vidar Brenden, som har tatt på seg rollen som frivillig Brukerassistent. Uten deg vet jeg ikke hvordan helgen hadde gått. Helt fra kontoret, gjennom helgen og trygt fikk levert meg hjem til fruen. Er vel som de sier, festen var bra når man kommer hjem med en sykemelding♿

Ha en god høst alle, og selv om det kan være mørkt og trist ute, så er det lyst og fint inne😄

Sommerferie 2017, litt annerledes i år!

Da er den første del av ferien passert, og med regn og blåst ute er det greit å sitte i sofahjørnet, høre på nyheter og få nedskrevet litt om smått og stort i livet til familien Berg.

Starten på ferien i år, var å reise til min kjære slekt i Austevoll. Min gode, snille tante Dagmar skulle feire sin 80-årsdag, og når invitasjonen kom så bestemte vi oss å være noen dager. Alltid hatt et ekstra godt forhold til mine kjære søskenbarn og tante, og mange ferier har jeg tilbrakt på øya langt ut mot Nordsjøen. Da Markus skulle være på golfleir 2017, så ble det kun fruen og jeg som dro. Som alltid mye som skjer, tante ble feiret, vår kusine Inger Ann kom overraskende fra Målselv, og feiret tante flere ganger 😇. Så en stor takk for at vi igjen følte vi kom hjem, og ikke bare kom på besøk.

I og med ferien i år var usikker på grunn av vår store digitaliserende prosjekt, så skal ferien i år være i Norge, og ikke til vår kjære leilighet i Oba, Alanya. Så ferden gikk videre til Trysil. Når man har to hus og leilighet, så er det alltid noe vedlikehold å ta fatt på. En av de få ting jeg kan bidra med av utearbeid, er å klippe plen. Så når jeg fyrer opp traktorklipperen, da koser jeg meg og føler jeg bidrar med noe praktisk virke. Beising med bytte av farge ble satt på dagsorden. Skulle jeg fått bidra her, måtte vi se etter løsning på hvordan jeg også kunne svinge kosten. Leie lift var løsningen👍Så nå har jeg sittet/stått i liften i 3 dager, høyt hengende, og følt jeg endelig kunne bidra og ikke bare sittet i en stol og bare sett på de jobbet. Imponert over arbeidsviljen til Ann Kristin og Markus, skikkelig ståpåvilje på begge. Så må vi også få rettet en stor takk til Inger og Lars, som hjalp oss med å beise. Så etter 3 dager har huset gått fra Røros-rødt til Svolvær-grå😄 I dag er det hviledag og takk for det, for kroppen verker noe så j…… mye, og det fra topp til bunn. Men igjen med planlegging og tankearbeid, så finner man løsninger slik at jeg også kan bidra.

Min kjære sykkel er med, så i dagene fremover vil det bli flere sykkelturer. Satser på å slippe møte bjørn, slik som ei hytte-eier rett ved oss gjorde for noen dager siden. Selv om det hadde vært spennende, så tror jeg det ville blitt vel spennende å sykle med en småhissig bjørn løpende etter! Trysilfjellet har jo satset på sykkel-løyper, så blir å prøve de også.

Høyt henger vi! Da jeg endelig skulle få bruke vår innkjøpte malesprøyte, så måtte fruen bli med opp i liften for p dekke til vinduene. Hun med høydeskrekk ble med opp i liften for å hjelpe med å dekke til vinduene, så bare å ta av seg hatten for at hun trosset skrekken. Imponert var jeg❤

Lunch hos verdensmester Ørjan Johannessen på Bekkjarvik Gjestgiveri, måtte vi jo prøve ut. Så da var det å flytte mesteparten av slekta lengre sør i kommunen. Veldig god mat, kan bare anbefale en tur dit. Dette var dagens reklameinnslag😄

Bilde tatt av Lisbeth Lund Andresen, Romerike Blad.

For noen uker fikk jeg forespørsel fra redaktøren i Romerike Blad, om de kunne få bli med å lage en liten reportasje med meg på sykkeltur. Synes bildet ovenfor ble veldig bra, så da måtte jeg ta med det her i bloggen. Linken til artikkelen finner dere herSykkeltur .

Tro det eller ei, men dette er meg stående i stigen! Igjen utfordre ting jeg egentlig ikke skal klare. Men med hjelp av armene, klarte jeg å komme meg opp i stigen. At jeg kom ned, var kun takke for at styrken å armene var der, beina var mer eller mindre fraværende. Men for meg har jeg bevist at det meste klarer jeg å gjennomføre, bare ha sterk nok tro på at jeg klarer "alt".

Ønsker alle en riktig fin sommer videre, og hvis Yr melder riktig, så blir kommende uke en solfylt uke. Nyt ferien, ta vare på deg selv og andre, og senk skuldrene. Hverdagen kommer fort tilbake 😄

Sommermåneden juni

Endelig har vi tippet over til juni, sommeren har startet! Usikker på om det har vært nevnt tidligere, men denne kroppen har lært seg å sette mer og mer pris på varmen og sola. Kulde, snø og regn, ting jeg ikke brydde meg om før, det kjenner jeg godt at jeg kan være foruten. Merker kroppen er mere avslappet enn før, når sola varmer opp både lufta og meg. Leddene er ikke så vonde, beveger meg lettere, og nyter generelt livet mer.

Ellers er sykling blitt gøy igjen! Er bare så deilig og herlig å kunne sette seg på min nye sitte/liggesykkel, selv om min første og største erkjennelse er at jeg har to utrolig råtne bein. Har nå startet med å justere ned eller skru av hjelpemotoren når jeg sykler. Merker godt at beina jobber hardt, men det er vel meningen. Men må fortsatt ha hjelp i bratte bakker. I går ble sykkelturen på noe over 14 km, ikke langt for andre tipper jeg, men for meg som endelig klarte å sykle opp Gjelleråsenbakken, var dette en stor personlig seier. Opp bakken er rett over 3 km, med stigning hele veien! Planlegger en lengre tur i dag, så får vi håpe jeg ikke må ringe fruen for å hente meg. Tenker på det hver gang jeg er ute, at det ville blitt en sur affære, hvis jeg måtte bli hentet fordi jeg ikke orker mer. Men beina må jo bare bli sterkere og sterkere, for hvert tråkk jeg gjør🚴😄Lært meg nytt uttrykk #htfu . Harden the fuck opp! Brukes i sykkelmiljøet og betyr gjennomfør dine mål og planer uansett værforhold. Derfor ble gårsdagens sykling gjennomført i øs pøs regn😇

I dag var det å sprette opp 05.30, da Markus skal ha innspill på Miklagard golfbane. Her arrangeres årets lag-NM. Merker helgene blir reservert til golf, der jeg er med som både far, motivator, caddie og heiagjeng! Gøy er det, men dessverre går dette utover å reise på hytta i Trysil. Har jo ikke vært der siden påske, så lengselen vokser dag for dag. Men det er jo viktig å følge opp barna.

Heller ikke lenge til jeg blir bestefar! Både Ann Kristin og jeg gleder oss veldig til våre nye roller, så merker vi er utålmodig med å bli besteforeldre. Men er bare å smøre seg med tålmodighet, heldigvis er jeg kjent med min "lange" tålmodighet (he, he)

Må ta noen ord om hva som skjer ute i verden for tiden. Helt forferdelig hva som har skjedd i England i det siste. Hva er det som gjør folk sprenger seg selv i lufta, med et mål for øyet, det å drepe så mange uskyldige som mulig. Hva er det som gjør at folk kjører inn i menneskemasser, med kun et mål for øyet, drepe flest mulig.

Fanatismen disse viser, er bare så jæ…… farlig! Forstår bare ikke på hva som skjer i hodet for disse menneskene. Er det ikke mulig å få dette i balanse igjen, hvis ikke kun en ting å gjøre. Om man vil eller ikke liker det, vi må uansett måte, sørge for slikt ikke skjer igjen. Har egentlig satt som mål for bloggen, at den skal inneholde min opptrening og hverdag, men dette påvirker meg og mine valg, derfor kommenterer jeg dette nå. Mye jeg kunne skrevet om dette, men får holde i denne omgang.

Skarp sol og nysing, men tenk jeg sitter ute i shorts før klokken 07.00. Første gang på lenge, Men hyggelig å sitte ute når damene kommer lett joggende forbi😬

Store forventninger til 2. Pinsedag! Dagen, sola og varmen skal nytes.

Markus forrige helg på Bogstad golfbane. Litt selvskryt, klarer å knipse fine bilder med min IPhone, og må jo vise de også.

Bra stil på junior da! Så blir han jaggu meg litt bedre og bedre for hver uke som går. Men med golf nesten hver dag, to golf-proer til trenere både på skole og klubb, så er forutsetningene gode på å bli bedre. Gøy å følge med på utviklingen, både i hode og spill.

Meg og doningen! Godt man har en snill og god arbeidsgiver, som sørger for riktig bekledning. Vet sykkelshortsen er i andre farger. Men lover jeg ikke gjør "sponsoren" misfornøyd. Men skal si folk glaner når jeg kommer syklende i blått, så mye bra reklame her😬🚴

Da inn en tur for frokost, så for man komme ut i solen igjen.

Vi prækas senere!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top