Kampen mot kiloene

Ikke nok med å prøve å få muskler og nerver i gang igjen, så har det siste halvåret rullet på seg noe mere, nemlig ekstra kiloer på kroppen. Nok er nok! Fra nå skal jeg for første gang systematisere og måle det som gjennomføres.

Det skal nå lages nøye oversikt over vekta fremover, mål er nå å komme under 85 kg. Har tidligere ikke satt noe eksakt mål, bare vært litt rund med målene, men ikke nå lenger. Skal veies en gang/uke og grafer skal lages for internt bruk inntil videre, men lover å legge ut med jevne mellomrom på bloggen.

Har tenkt å bruke tid på dette, så klarer jeg mellom 0,5-1,0 kg/uka skal jeg være fornøyd. Vet dette krever disiplin, så jeg har pekt ut frua til å være hoveddommer (må bare fortelle henne det først). Kan ikke ljuge, så jeg gleder meg ikke til å stå på vekta første gang, men nå er det bare å hoppe i det. Merker også at det er mest allright å trene alene, slik at jeg ikke mister motivasjonen når det er andre “topptrente” som holder på samtidig. Vet jeg kan gjemme meg bak at jeg er skadet i rygg og beina og bla bla bla nakkeoperasjoner og andre unnskyldninger, men NEI, ikke tenkt å gjøre det. Gledelig er at nå kan jeg igjen sykle, så Per Åge, kollega og en habil syklist er allerede i gang med å finne forskjellige treningsalternativer til meg på sykkel, så tipper jeg får nok treningsmetoder å gjennomføre. Det beste av alt er at jeg gleder meg til alt dette, er ganske sikker på at beina mine vil takke meg hvis de slipper noen kilo å bære.

Poengtere dette ikke er bilde av meg, men samtidig kunne det likevel vært meg. Så ille har det blitt, så det kan jo bare bli bedre 🙂

Oppe i all denne nye fokuseringen, må jeg ikke glemme trening av beina og de muskler som “slapper” av for tiden. Sikkert nevnt det mange ganger før, men selv om ikke disse muskelgruppene vokser så mye i størrelse og styrke, så er det særdeles viktig at jeg gjør det jeg kan med å trene, slik at jeg klarer å gå mer og mer med eller uten krykker. Gåstaver blir nok kjøpt inn nå, slik at jeg “tvinges” til å bruke beina mer, og ikke avlaste for mye med krykker. Håper og regner med dette også vil styrke beina, noe som igjen gjør meg mer stødig. I dag ser jeg ut som om jeg har vært på fest noen timer når jeg står, hele tiden korrigere meg slik at jeg ikke sjangler avgårde og faller!

Noe som ikke er så artig, er påfyll av dossetten. 10 stk ymse tabletter om dagen, noen for blodtrykk, kolestrol, nervesmerter og smerter i føttene, men dette hjelper meg mye slik tilstanden er i dag, men håper jo å bruke færre tabletter etterhvert.

Ellers så er dette min blogg nr. 48 siden jeg startet å skrive 22.12.14. Blitt noen setninger og bilder, men aller mest mange gode og fabelaktige tilbakemeldinger fra mange, både kjente og ukjente. Disse tilbakemeldinger har vært en av hovedårsakene til staheten min, men også at jeg fortsetter å blogge. Men håper noen gir meg beskjed hvis jeg er på ville veier med bloggen 🙂 Tåler ærlige tilbakemeldinger.

Da er startskuddet gått (igjen)!

Tanker som kommer og går!

Et av mine hovedmål er å komme tilbake i arbeid. Det har stått og lyst på pallen sammen med det å bli så bra, at man ikke er til belastning for andre. Selvstendighet tror jeg må være noe av det viktigste for oss alle, og med selvstendighet følger frihet. Friheten til å gjøre det man vil, reise dit man vil og jobbe med det man vil. Friheten å velge, selv om man enkelte ganger velger feil, og feile er jo lov, bare man lærer av feilene sine. Vært mye tanker den siste tiden om hvordan ting ville vært, hvis jeg ikke hadde blitt skadet. Er helt sikkert naturlig at slike tanker kommer innimellom, men det gjør at man stopper opp, gjør en revurdering, så staker man kursen videre. Dette har jeg gjort mange ganger og kommer helt sikkert til å gjøre det flere ganger.

Gjennom mitt tankespinn har jeg satt meg mål, mange delmål og noen hovedmål. Resultatet hittil er at de fleste mål har jeg klart å nå, noen har jeg måtte justere og nye har kommet til. Tror bestemt at disse målene jeg selv har satt, har gjort jeg har kommet dit jeg er nå. Det er langt igjen før jeg kan si at nå er alle mål nådd, kanskje jeg aldri kommer til å si det, men da skal det i hvert fall ikke ha stått på viljen til å prøve å nå målet. Så er jeg så “dum” at jeg hele tiden putter på nye mål, så jeg har nok å hige etter.

Siden det er oktober, så er det jo et must å ha riktig antrekk til oktober-fest. Her i lett vaklende posedur, vises årets antrekk. Så med føttene ut til siden, lett bøyde knær, så klarer jeg å stå lenge nok til å bli tatt bilde av uten krykker.

En av tingene jeg har måtte endre for å få jakte igjen, er å bli sittende på post og da stort sett langs en skogsvei. Kan jo ikke klage, da jeg for første gang på mange år, klarte å treffe to harepuser på en dag. Så selv med kroppen full av influensa, ble denne vakre solfylte høstdag meget bra.

Ved siden av den vanlige treningen hos fysio, enten med apparater eller med slynge, er at jeg også har startet his en annen fysio, men med hovedvekt akupunktur og strømbehandling. Som sagt, intet skal være uprøvd for å bli bedre. Har også fått med meg et tensapparat hjem, så nå er det daglige runder med strøm i heimen også. Merkelig at de små nålene skal gjøre så j…. vondt når han stikker meg. Best er det når nålene settes bak, for der kjenner jeg jo ikke noe ennå 🙂

Stay on, jeg jobber videre i kampen om å bli bedre!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top