Vi skal ikkje sova bort sumarnatta!

Sangen som er skrevet av Aslaug Låstad Lygre, passer veldig til min søvnrytme for tiden. For tiden ligger jeg på 3-4 timer nattesøvn, merker det er et par timer for lite. Flere årsaker til dette, men den viktigste er nok smertene jeg har i beina og spesielt venstre fot. Når jeg blir sittende rolig mange timer, virker det som om alt flytende i kroppen samles i venstre legg og fot. Da presses det skikkelig på, så da er det bare å glemme og få sove. Burde vel strengt tatt hatt ei tappekran montert, så fikk man geleidet ut vannet 🙂

Trøsten er at nå begynner venstre beinet å fungere igjen, så nå avsuttes ferien for trening og starter pent opp igjen til uka.

Tirsdag til torsdag har jeg vært en rullende tilskuer på golfbanen. Markus har deltatt i lag-NM. Blitt mange timer i golfbilen, men fy for så mange flinke juniorer vi har. Men fikk jo også en runde med både teknisk delegert og golfforbundet. Dommerne hadde plutselig bestemt at jeg ikke kunne få kjøre. Så da måtte jo unge Berg sette i gang litt action! Så etter å ha fortalt med store ord om at jeg ikke fikk være med ut på banen slik alle andre har anldning til, så var plutselig en liten sjel som meg som er bevegelsehemmed ute på banen med bil. Igjen et eksempel på at man må være litt hard i hodet for å få ting på plass. Virket som mange ikke forstår utfordringene man har, så nå har forbundet forhåpentligvis lært, så man slipper slikt i senere turneringer.

Er medlem i en gruppe for mennesker rammet av CES (Cauda Equina-syndromet), som opprinnelig er fra USA, men har medlemmer world wide. Har funnet ut at selv om man har samme ryggmargskade, så er ingen tilfeller like! Noen er helt på beina igjen, noen klarer seg med krykker og noen er fortsatt avhengig av rullestol. Men fellesnevnere som går igjen, er nervesmerter, lammelser og humør/vije. Er for meg viktig å vite jeg ikke er alene om skaden og at man utveklse erfaringer og tips. Uansett hva og hvordan andre har det med sin skadesituasjon, så kommer jeg å fortsette med å nå mitt hovedmål, nemlig det å gå uten hjelpemidler! Gir meg ikke på tørre møkka, jeg SKAL bli så langt jeg klarer det, bedre enn det jeg er i dag. Det betyr å fortsette med trening og sette seg nye delmål. Mitt store delmål for 2016, er å delta på Birkebeinerrittet med sykkel. Håper bare støttehjulene kommer, så jeg får satt i gang med sykkeltrening. Håper det er noen som kunne tenke seg å sykle sammen med meg, trenger helt sikkert hjelp til å gjennomføre. Så nå er herved invitasjonen sendt til dere. Må jo allerede starte systematisk trening fra August i år til rittet starter.

Lørdag var dagen jeg kunne sitte ute, mens Ann Kristin, Madelen og Ingar (samboeren til Madelen) holdt på med å klippe gress, kanter og hekk. Det er i slike tilfeller jeg merker at jeg blir grinete for at jeg ikke kan hjelpe til. Så nå settes et nytt delmål, nemlig klare å klippe gresset. Kommer sikkert til å falle, men det for stå seg, kan jo ikke la meg stoppe av det!

Kun to uker igjen før vi reiser til fruens ferieparadis, Oba i Alanya. I år skal vi være der i 5 uker, blir spennende å se hvordan jeg takler det. Mye man må huske på skal være med, hvordan reagerer kroppen på varmen, hvordan fungerer det med rullestol, hvordan komme seg ut og inn fra havet o.s.v. Mange spørsmål er det, men er ganske sikker på at vi fikser de utfordringene som eventuelt kommer.

I dag blir Madelen 21 år, så det skal feires i heimen. Gleder meg bløtkakefest 🙂

Ønsker alle en kjempeuke, enten på jobb eller ferie 🙂

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #psyke #rehabilitering

Skal mye, vil mere!!

Ny uke snart forbi, og vært både skit og gøy. Er ikke alltid ting går rett vei og for meg har det buttet litt. Venstre bein har sviktet meg, enten et muskelfeste eller senestreng som har funnet på å strekke seg radikalt. Uansett så har det gjort at jeg henger tungt på krykkene og kan nesten ikke bruke venstre bein med noe tyngde. Så fysio har bråbestemt at jeg skal ha ferie fra trening og vi nå heller konsentrerer oss om å få beinet i orden. Egentlig ganske allright med en pause, fysio mistenker at den intensive treningen har skyld i dette tullet! Har jo ordnet så jeg trener for fullt når vi er i Tyrkia, så helt greit med fri fra treninga nå.

Har jo bevisst utfordret meg hele tiden på at jeg skal klare alt mulig på kortest mulig tid. Dette for å bevise at selv om man blir skadet, så går det ann å få til det meste. Får jo tid til å reflektere over ting og tang når jeg er ute å kjører med el.stolen, og har vel kommet frem til at jeg kanskje burde skynde meg litt langsommere. Tror kroppen og hodet har godt av et noe roligere tempo, nyte litt hvor langt jeg er kommet, men samtidig fortsette jobben med å bli bedre men i et noe roligere tempo. Er jo nå 10 mnd siden skaden, så personlig synes jeg at det jeg hittil har oppnådd er formidabelt, så får heller andre synes hva f…. de vil.

Kjørt en lang tur i dag i vakre Nittedal og litt inne i Skedsmo også. Vakre stille Nitelva i sin prakt, nydelig oversikt over Hauger golfbane og Hagan med huset vårt høyt oppe i lia. Mye detaljer man får med seg når man ruller i 9,9 km/t, ting man ikke ser når man haster avgårde i bilen.

I går var jeg på Bygderock og kjørte miljøvennlig opp til Rotnes. Utrolig artig å treffe masse kjentfolk, så gøy å møte Frøydis på bestemorscooteren hun har lånt mens hun har permisjon fra Sunnaas. Ei jente med masse tæl og vilje! Anniken som maser om hvordan hun bruker bloggen min som inspirasjonskilde, men som har hatt sitt å stri med, så det er jeg som bøyer meg i hatten for henne. Så mange som burde lære av hva hun klarer!! Jenta er bare imponerende som person 🙂 Sikkert flere som burde vært nevnt, men må få bruke min rett til å fremheve disse jentene 🙂

Mye som ikke rosenrødt heller, skulle besøke kusinen min på et hotell og hva møter oss med meg i rullestol? Jo da, fire digre trinn, ikke bra. Frua og jeg på Ikea, jeg får ikke hjulpet til mens hun må bære og løfte alt alene. Foten etter en lang dag i stolen på fredag, selv med støttestrømpe. Eller i dag når jeg var på Skjetten. 10 cm høy kant opp til fortauet ved gangfelt, hva tenker de? Man møter masse mindre hyggelige ting når man bruker rullestol og har en skade, ikke alt er like enkelt å løse der og da. Eller syklister som kommer i en fart på gang/sykkelvei , skulle tro de hadde ranet Norges Bank. Greit og fint de bruker denne veien, men tenk over at man ruller rundt i et tung fremkomstmiddel som fort kan komme ut av styring når man skvetter til. Ta hensyn, eneste jeg ber om 🙂 Dette får være ukens tordentale.

Endelig første natt oppe i hovedetasjen. Tatt tid men nå er vi nærme sluttmålet. Ann Kristin jobber som en heltinne med å tømme bananesker og bære opp alt slags småting fra hybelen. I morgen kommer det en gjeng med muskler, som skal få opp alle tunge ting. Glad man har venner, når man selv ikke får gjort en skit med å avhjelpe. Får være sjåfør og heiagjeng!

En god sommer og skolefri uke til alle!

El.rullestol uhell!

Enda en uke nærmer seg slutten, rart egentlig hvor fort tiden går. Syntes alltid tiden gikk fra meg når jeg var funksjonsfrisk, men kan ikke si det har endret seg etter skaden heller. Hver dag startes med å få i gang kroppen, lese mailer og omsetning, så på med tøyet for å dra avgårde til trening. Gjennomfører trening, hjem igjen for litt mat og hvile. Så er det å sette seg i bilen, må jo besøke butikken samt jeg også legger inn en økt trening en gang i uka. Så hjem for litt ny hvile, før jeg stort sett alltid blir med Markus på golftrening eller spill. To ganger fast trening med spill i etterkant, gjør at vi ikke er hjemme før rundt kl.22, så vi gjør som i USA, kjører sen middag. Er så heldig at Hauger golfklubb lar meg låne bil, slik at jeg kan komme meg ut og rundt banen. Noen av de andre fedrene er jo også ihuga golfspillere, så greit å henge seg på de. Vi løser mye problemer på disse rundene!

I går kom ordtaket hastverk er lastverk til sin rett. Skulle avgårde med el.rullestolen, rygget litt raskt uten å se meg for, så ene hjulet kjørte opp på en stubbe, med det utfallet stolen veltet med beinet mitt i klem som resultat. Der lå jeg og ikke kunne flytte meg eller stolen, ropte høyt på frua uten hell. Heldigvis kom det ei dame forbi som hørte meg, hun fikk tak i frua og de fikk løftet opp stolen så jeg fikk løs beinet. Rart å få stolen som veier 184 kg over uten at jeg kjente noe eller fikk vondt bak leggen. Ble da merke, men heldigvis gikk det bra. Dette skjer ikke en gang til! Man lærer mens man “ruller” 🙂

Var så heldig at Jeg fikk tre billetter til landskampen på fredag. Første gang for frua å bli med på kamp m/middag, så uten å si så mye om kampen, så var ihvertfall maten og rammen rundt dette bra! Takk til Pål som ga oss billettene 🙂

I helgen er det Oslo Grand Prix på Bjerke travbane. Vi gutta dro avgårde for å gjøre det mest sikre som er, det er å ikke vinne på trav. Men moro hadde vi det lell, så det blir nok ikke siste gangen.

Senere på kvelden var det tid for feiring av Gjelleråsen IF sine 80 år. Hyggelig å treffe kjente og ukjente. Ble mange spørsmål om hvordan det går og så hyggelig å se meg igjen. Jeg syntes det var like hyggelig å se de igjen også. Hører ofte den at jeg ser så frisk ut. Ja, jeg ER frisk, bare litt skadet eller forflytingshemmet. Stor forskjell på dette synes jeg, men skjønner jo vel egentlig folk mener dette i positiv fortegn. Blir jo glad når jeg får tilbakemeldinger på at folk følger det jeg skriver på bloggen, synes jeg er en inspirasjonskilde, tøff i hodet og viser at selv med skade så får man til ting. Hyggelig dette, men som jeg sikkert har skrevet før, jeg er fortsatt bare meg! Så dere får ta meg for den jeg er 🙂

Dagen i dag blir i Kongsvinger der vi skal feire pappa sine 80 år. Blir hyggelig å treffe mine nærmeste slekt igjen.

Ha en fortreffelig søndag alle sammen!

Rullestol og moro i Barcelona

Endelig var turen til Barcelona kommet. Kjøpmannsturer i REMA 1000 region Oslo er noe man alltid gleder seg til. Men klart jeg var litt spent denne gang, første tur utenlands med rullestol. Ikke mye å bekymre seg over, her hadde telegrafen gått i forkant, så allerede på Gardermoen fant jeg ut at å bekymre seg, det trengte jeg ikke. Flyselskapet var varslet og stod klare, så flytur og mottakelse på flyplassen i Barcelona var som jeg hadde håpet, null problem.

Det var rett på tur for å lære om Cava, Spania sitt svar på champagne. Mens resten av gjengen gikk samlet, så hadde de ordnet med eget følge for meg. Det gjorde at jeg fikk med meg alt, vi bare gikk vår egen vei der rullestolen trillet så pent avgårde. Mye lærdom om cava fikk vi, både i snakkende og flytende form 🙂

Hotell Arts skulle være vårt tilholdsted, og for et hotell det var. Her var hjelpen nær over alt og rommet var stort og rullestolvennlig. Personalet sørget for jeg kom frem over alt, følte meg nesten som en kjendis. Så konklusjonen ble raskt satt at her kunne vi reise til igjen!

Dag to ble formiddagen brukt til kjøpmannsmøte på hotellet, og når vi var ferdige var det klart for en tur på stranden. Med en god lunch og god prat så skulle vi ned på stranden. Rullestol så langt det gikk, deretter god hjelp av gutta, så kom vi oss ned til stranda, der vi fikk etterlengtet sol på kroppen. Hold meg unna strandvolleyball, tror det ville bli vel komisk med meg på laget 🙂

Noe jeg fikk erfare, er å ikke reise fra støttestrømpene. Med så mye rolig sitting, så vokste beina noen størrelser. Fikk erfare at legg og fot ble steinhard, så jeg måtte få løftet opp beina. Ble litt stressa på dette, men heldigvis roet det seg ned etterhvert.

Lørdag måtte vi jo teste frokost med et glass cava. Blir nok ingen vane for meg dette, ferskpresset apoelsinjuice smakte bedre til frokosten 🙂

Lørdag hadde vi litt egentid, så den ble brukt til å se på det yrende liv på La Rambla. Veldig behagelig å sitte rolig og bare se på det yrende liv. Taxi brukte fruen og jeg flittig. Ikke noe problem med å ha manuell rullestol. Bare å nappe av hjulene, så gikk rullestolen inn i bagasjen. Sjåfører og også fremmede folk hjalp til, ingen sure miner. Så for meg var det ihvertfall ingen problemer å klare meg alene med å ordne taxi. Siste kvelden ble vi servert knall middag på en av restaurantene langs stranden. Ble tidlig kveld, da vi hadde avreise tidlig søndag morgen.

Må få takke gjengen på regionskontoret for en knall tur, og takk for at det ble lagt til rette for at jeg fikk være med hele tiden. Dere er best!

Til andre med rullestol, ikke vær redd for å reise. Med planlegging så får man en god og positiv opplevelse når man er på tur!

#ryggmargskadet #trening #helse #reise #familie #jobb #sykehus

På vei til Barcelona!

Denne uka startet med treningsfri. Må innrømme det er litt deilig, da jeg ellers har en eller to økter om dagene. Vi hadde feiring av sølvbryllupsfest i helgen. Over 50 gjester feiret sammen med oss, og de gjorde det til en minnesrik kveld/natt. I slike tilfeller merker jeg at jeg ikke er i god form, men holdt ut gjorde jeg. Nevner ikke at jeg hadde en liten nap i rullestolen utpå kveldinga!

Søndag trengte jeg litt frisk luft, så jeg bestemte meg for å ta el.stolen ut i marka. Dette ga meg noen utfordringer i og med jeg kjørte meg fast, kom til bru som var 30 cm gap, noe som gjorde jeg måtte snu. Glad jeg kan reise meg, så jeg klarte å dytte X850 opp av gjørmebakken eller en glatt bakke bestående av stein. Men å løfte 182 kg blir litt vel mye for meg også, så konklusjonen er st jeg desverre må holde meg til de vanlige skogsveiene. Så fin måte å finne ut at det kun er rullestol med beltedrift som gjelder!

En annen utfordring er blodsirkulasjonen i beina. Hver dag så har jeg to ispinner av bein, Sunnaas sier det er på grunn av at jeg ikke har muskler som får pumpet blodet rundt i legg og føtter. Problemet løses ved at jeg nå får elektriske sokker, NAV Hj.m.sentral er enige om at forfrysninger i mai ikke er fornuftig 🙂

Ellers har jeg nå også begynt med aerobic i rullestol. Hver tirsdag møtes vi på Aker sykehus, og jeg kan love dette er hardt. En time intensivt med øvelser gjorde meg helt utpumpet, men utrolig deilig når det var ferdig. Etterpå samles vi til sosialt lag, lært mye allerede av “veteranene”. Kjempeartig gjeng, som har et glimt i øyet når de forteller om utfordringene sine. Ellers gårturen til Barcelona på torsdag. Kun gleder meg og er helt sikker på at alt går bra. Har hørt at Barcelona er det beste byen i Europa for å komme seg frem med rullestol. Satser på sol og varme, vi trenger det nå!

Avslutter med sangen jeg sang til min kjære kone, Ann Kristin. Teksten er laget av min gode venn Morten og meg.

Ha fortsatt en god uke der ute 🙂

FOR AT JEG ELSKER DEG!

Mel.: Bob Dylan, Make You Feel My Love

Fritt oversatt: M. Asmyhr/JT. Berg

Forspill………..

Når regnet slår i mot deg der du går,

Og du er en elsket mor til tre.

Jeg vil være med deg i tusen år,

for at jeg elsker deg!

Når nattens stjerner begynner å vise seg,

jeg ligger inntil og trøster deg.

Du vil alltid ha et hjem hos meg,

for at jeg elsker deg!

Vi har lært at ikke alt er bestemt,

Og du kan både bli trøtt og lei.

Men det du gjør for meg blir aldri glemt,

Det er for alltid du og jeg!

Jeg vil ofre alle ting som jeg har for deg,

kjempe kamper sammen med deg.

Ingenting kan noen gang hindre meg,

i å elske deg!

Mellomspill……..

Stormen kan herje over hav og land

Og stien har vært lei

Jeg vet at du og jeg skal finne fram

Alt vil ordne seg

Jeg vil se deg lykkelig, se deg glad,

gi deg ting som du vil ha.

Alt som du drømt om skal bli av en dag,

«for at jeg elsker deg!»

#ryggmarg #skade #trening #sykdom #familie #psyke #samhold #sunnaas #sykehus

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top