Ryggmargskadet

På arbeidernes dag så får det bli noen ord om rikets tilstand.

Overskriften i dag er treningslei eller ikke. Jeg lei? Neida, joda, tull, tja , kanskje, vet ikke osv. Har det sånt i skallen for tiden. Jeg drar selvfølgelig på trening, kan jo ikke noe annet. Men merker entusiasmen og iveren for å bli bedre, ikke helt er tilstede for tiden. Kan jo være pga intensiv trening nå i 8 mnd har noe med tankene, men som sagt, jeg MÅ bare gjøre det, skal jeg ha mulighet for bedring!

Det er to sterke grunner for at jeg trener, vedlikeholdstrening og bedringstrening. Enkelt sagt, hvis jeg ikke vedlikholdstrener, blir jeg 100% i rullestolen. Det er uaktuelt for min del! Den andre treningen er forbedringstrening, hvor langt kan jeg komme mot 100% frisk, er det som trigger meg hver gang jeg trener. Jeg kommer til å måtte trene resten av livet mitt, kun for å ihvertfall være på det nivået jeg er nå, men det er ikke bra nok for meg, så derfor legges forbedringstrening på. Jeg vil og skal bli bedre, vet jeg ikke når 100%, men det skal faen meg ta ikke bli langt unna.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mange sier jeg er tøff i hodet, så det er vel bare å få negativiteten bort, så peise på videre med treningen. Skal ihvertfall nå begynne å trene med Ann-Kristin en gang i uka. Får da ihvertfall en som pusher meg på en positiv måte, så da velger jeg henne som min mentaltrener om hun vil eller ei.

Ser ikke så hardt ut det jeg gjør på bildene her, og det hadde det heller ikke vært hvis jeg var frisk. Men skal love dere at beina mine er totalt helt pudding når jeg er ferdig.

Disse to små snuttene gir meg mye, og styrer tankegangen min. Tenker ikke så mye at jeg ikke klarer, men tenker på hvordan løser jeg det, for å klare det. Sikker på at mange uansett skade eller ikke, kan lese dette for å tenke over sin egen situasjon og væremåte.

Ellers var vi på et av de vakreste steder i Norge, nemlig Austevoll. Får en glede og ro når jeg er der. Så er det jo ekstra gøy å treffe slekta, og ekstra gøy å få prate med tante Dagmar og tante Ann.

Fant jo ei øy som burde passe bra å flytte til, nemlig NAVØYA. Se bilde så dere ikke tror jeg skrøner.

Var på kick-off på Mesterbakeren, de som leverer brød og kaker til butikken. Markus ville bli med, så nå har vi lært hvordan brød, småbrød og kaker blir bakt. Gleden var stor med alle posene vi fikk med oss hjem, fulle av småbrød og kaker 🙂

Da er det på tide å dra til Stavanger. Markus og jeg skal bo hos min gode venn og kollega, Bjørn Arild. På søndag blir det å delta i løpet Wings for Life. Måtte finne noen som kunne løpe med meg bak rullestolen, så jeg kuppet Anne Grønning i natt, til å gjøre det.

Wings for Life er årsaken til turen nå. Alle inntekter for løpet, som også går i en haug av land verden over, går til forskning på ryggmargskader.

Gleder meg, og ny blogg kommer søndag eller mandag. Kos dere i langhelgen.

#ryggmarg #skade #helse #familie #sykehus #trening #psyke

Ja da, første flytur etter jeg ble skadet er nå gjennomført. Egen inngang ved sikkerhetskontrollen, aldri blitt så nøye kontrollert av ei hyggelig vakt. Hun lurte på om jeg ville ble sjekket av en mann. HALLO! Jeg bli “befølt” av en mann! Nei sa jeg, mye mer hyggelig å bli kontrollert av deg, sa jeg, bare litt dumt jeg ikke kjenner så mye, men kjør på 🙂

Først inn på flyet med Ann Kristin og Markus rett bak, tipper noen passasjerer ble litt grinete for at de måtte vente til jeg hadde fått satt meg. God service overalt, så null problem å reise med rullestol.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her har vi Ann Kristin og meg godt forankret i flystolene.

Ellers startet uka med en tur på smerteklinikken på Ahus, dette på grunn av nakkeoperasjonene i 2012 og 2013. For å si det enkelt, sykehuskøene er ikke helt borte ennå! De ble litt overrasket da jeg rullet inn med rullestolen, så undersøkelsen ble plutselig utvidet til både nakke og bein. Resultatet har ihvertfall at jeg må fylle på litt mere medisiner i dosetten min. Blir ny kontroll om tre uker, så får vi se hva resultatet blir, men sansynligvis må jeg ta smertestillende i laaaaang tid fremover.

Trening med og uten fysioterapaut går sin gang, men merker jeg fort har mere fokus på butikken når jeg er der på besøk, enn å måtte dra og trene. Det er jo dette jeg trener på nå, å få jobb, trening og familie til å få like mye fokus.

Her har vi meg med min nye X850, ruller avgårde i hele 10 km/t. Men deilig å kunne komme rundt i nærområdet uten å måtte bruke bil. Blir sliten av å kjøre bil, men det går og utrolig frihet det gir av å kunne gjøre det.

De sexy beina mine er etter jeg og fetteren min, Bjørn, hold på å skru opp kjøkkenet. Jeg sittende stort sett i rullestolen, mens han måtte utføre stort sett det meste. Glad man er gift, tror ikke jeg akkurat drar damer med slike legger og føtter!

I helgen tilbringes tiden på Austevoll, en kommune sør for Bergen. Glad vi ble invitert til konfirmasjonen til Regina, datter av min kusine Else.

Måtte jo dra avgårde å se tremenningen til Markus spille kamp, så i 5 grader og regn, var det godt med ullteppe og paraply. Ellers blir det som vanlig første kveld, mye som må gjennomgås, så når jeg skriver er klokke godt over kl. 2 om natten. Her sitter vi som sliter med lakenskrekk og koser oss, to av mine kjære kusiner, Bente og Mariann pluss Grete og Ann Kristin.

Her ser man hva syndromet Cauda Equina er. Den hvite “slangen” er hovednervekanalen til underliv og beina. Har ringet rundt der skaden er, så trenger ikke være utdannet lege for å se hvor skaden er og at forbindelsen videre ble brutt. Så dette her er årsaken til at jeg nå ikke løper maraton, eller mer ærlig å si, sitter i rullestol og går litt med krykker.

Neste helg reiser Markus og jeg til Stavanger, for å være med på Wings for Life. Ikke bli overrasket at det kommer en ny blogg neste helg også.

Fortsatt god helg til alle.

#ryggmargskade #trening #sykehus #helse #familie #wingsforlife #reise

Litt merkelig dag i dag, Romerikes Blad la ut en artikkel om meg og veien tilbake til jobb etter jeg ble skadet. RB ringte mandag og sa de ønsket å lage en reportasje om meg og skaden min, de hadde lest bloggen og syntes at det var noe å skrive om. Tenkte det var hyggelig og regnet med det ble en liten artikkel i avisa, men nei da! Forsiden pluss 2,5 side inne i avisa, samt videointervju på nett-tv de har.

Her er linken til videoen

http://mobil.rb.no/tv/3-CF4E7173.html Tror dere må kopiere inn lenken på nettleseren deres

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har rent inn meldinger og kommentarer, så jeg blir helt overveldet. Plutselig var jeg en “C-kjendis” for en dag. Uvant men gøy, bare å takke alle for positive lykkeønskninger og kommentarer.

Bildene her er tatt av fotograf Evelyn Pecori. Syntes de ble da ganske fine 🙂

Ellers var det et eller annet som skjedde i forrige uke med blogginnlegget jeg skrev, over 3.000 lesere og mange delinger, var veldig overraskende for meg. Langt unna storbloggerne men for meg var dette mye mer jeg er vant med. Men sikker på jeg tåler flere lesere, er jo gøy det da. Var som kompisen min Erik sa, du er jo alltid vært linselus og liker å stikke deg frem 🙂 Veldig mange sier de følger med meg i “kampen” å komme tilbake i arbeid samt selvfølgelig bli mest mulig frisk igjen, så da er det gøy for meg å skrive flere blogginnlegg.

Selv om man har havnet i avisen så er fortsatt fokuset mitt å kunne fungere medt mulig på normalt vis. Sist søndag satt jeg å skrudde sammen kjøkkenskuffer, etter at svoger Per skrudde sammen skapstammene på lørdag. I dag var det golftrening for Markus, og vi voksne hadde dugnad i juniorbua. Her skulle det males innvendig. Tenkte dette ville jeg slite litt med, så Ann Kristin ble også med for å hjelpe til. Fikk litt dårlig samvittighet og ikke gjøre noe, så jeg måtte prøve å male. Vinduet var noe jeg kunne fikse selv, så med en krykke i ene hånda og pensel i den andre, så satte jeg i gang. Merket når rammen var malt rundt, at det ikke var særlig med styrke igjen, så en av gutta hentet en stol og Ann Kristin tok ferdig vinduet. Men jeg klarte da ihvertfall å male, så med litt pauser skal jeg nok kunne bidra senere også. Lærdommen er at jeg må lære meg å ta hyppigere pauser, tyner meg litt for lenge slik at jeg blir veldig utslitt. Men det er jo dette jeg trener på nå for tiden, så blir nok flinkere med tiden.

Neste fredag er det tid for kontroll på Rikshospitalet, deretter blir det min første flytur etter skaden. Tur til Austevoll på konfirmasjon, regner med turen kommer til å gå bra. Gleder meg til å treffe slekta igjen.

Ønsker alle en god helg og igjen takk for alle positive tilbakemeldinger jeg har fått av så mange.

#ryggmargskade #trening #helse #sykehus #familie #psyke #arbeid

Tenkte jeg i dag skulle innom et par temaer om ting som ikke er like enkelt å snakke om, men som er blitt en del av mitt daglige liv.

Men jeg tar det litt senere, mye mere gøy å skrive om positive ting. Nå er snart første uka etter påske ferdig, og mine besøk på jobben blir mer og mer hyppigere. Nevnt det tidligere, men varepåfyll er knallgod trening for meg, så når jeg har holdt på to-tre timer så merkes det godt. Nesten så jeg ikke klarer å stå, og det å prøve og gå er omtrent nyttesløs. Men jeg klager ikke, merker etterpå jeg blir litt mer stødig dag etter dag. Har også satt opp tidsplan med fysio, så fra neste uke vil jeg si at jeg både har en innholdsrik og krevende uke. Men det er jo dette jeg har trent meg frem til, så her er det bare å brette opp ermene og bare kjøre på.

Fra dagens trening på butikken. Pst! Se hvordan hyllene er ryddet og fyllt på.

Rakk å ta en tur på Hauger med Markus, så han fikk en times trening. Er jo nesten så jeg lever golfen gjennom han nå, men han synes det er kjempeartig å slå golf, så da er det bare gøy å få følge med på utviklingen hans.

Sikkert noen som lurer på hvorfor jeg alltid har med meg en sekk når jeg er ute av huset. Ryggmargskaden gjorde som kjent at jeg ble lam fra livet og ned. Etter operasjonen kom en del nerver på plass med en gang, noen har kommet senere i gang, mens en del fortsatt ikke er noe liv i. Når ryggmargskaden kom, så mistet jeg kontroll på tarm- og blærefunksjonen pluss gangfunksjonen. Skal love den første tiden på sykehuset var ugreit, så lenge jeg ikke hadde kontroll. Heldigvis fikk jeg kontroll over tarmene ganske raskt. Hadde jeg ikke det, tror jeg livskvaliteten min hadde vært helt anderledes enn det den er nå. Da vet dere det, så er vi ferdig med det bak 🙂 Fikk beskjed av kirurgen at jeg sansynlig ikke ville få en normal blærefunksjon tilbake. I starten hadde jeg fast kateter, men synes det ikke var noe særlig å fly rundt med en pose full av urin overalt. Ble enige om at jeg skulle prøve med å kateterisere selv. Gikk lekende lett, så siden har jeg gjort det. Ikke så gøy å måtte stikke inn 40 cm rør inn i kølla for å komme til blæra, og gjøre dette minimum 6 ganger i døgnet. Snitt 42/uka, 180/mnd og hittil fra jeg startet ca 1.300 ganger. Blir jo 520 meter som jeg hittil har tredd inn i urinrøret. Ikke noe problem å gjøre det, og mest sansynlig må nok gjøre det resten av min levetid. Så bildet over viser et slikt rør jeg bruker. Da vet dere hvorfor sekken alltid er med meg.

Et annet problem jeg fikk etter skaden, var opphovne føtter, og spesielt det høyre. Med lite bevegelse i beina, så gjør det at det blir lite blodsirkulasjon, noe som gir meg hovne og KALDE føtter. Må derfor bruke kompresjonsstrømper daglig. Ikke mye sexy, men må til slik at jeg unngår å få blodpropp opp i alt det andre.

Da fikk jeg nevnt det som ikke er like moro å leve med, men som har blitt noe jeg må og har akseptert. Ikke så gøy å skrive om, brukt lang tid å fundere på om jeg skulle dele det med dere eller ikke. Men i samråd med Ann Kristin, fant vi ut st det var både viktig og riktig å gjøre. Da har jeg gjort det, så da slipper vi det temaet flere ganger, håper jeg.

Ellers kommer svoger Per i helgen for å hjelpe til å sette sammen kjøkkenet, byggmesteren har lovet full speed med rehabilitering fra uka av (etter litt mas fra meg), elektriske rullestolen igjen forsinket. Men våren har kommet for fullt sammen med varmen, så gleder meg heller over det.

Riktig god helg til dere alle.

#ryggmarskade #trening #sykehus #helse #familie #jobb #psyke

Nå er snart påsken 2015 over, og i dag er det på tide å reise hjem. Fruen drar på jobb i morgen, mens poden og jeg skal på hans første ordentlige golfturnering i Fredrikstad. Store forskjell på været, med godt over 1 meter snø i Trysil, til grønnkledde baner i Østfold.

Påsken i år ble jo litt anderledes da skigåing ikke var mulig. Men jeg prøver som kjent å se mulighetene i stedenfor utfordringene med å kunne bli med på forskjellige aktiviteter. Ser ingen grunn til å måtte sitte rolig hele dagen, så med litt planlegging samt god hjelp, kom jeg meg opp i Trysilfjellet og andre steder i Trysil.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her sitter jeg klar til å bli fraktet opp til Knettsetra, så jeg også i år kunne få være med på Seterrocken. Igjen tusen takk til gutta på Knettsetra som fikk meg trygt opp og ned fra fjellet på Skjærtorsdag.

Gøy hadde vi det på Seterrocken!

Mye av slekta er også i Trysil, så Påskeaften tilbrakte vi på Ljørdalshøgda. Med masse mat og utstyr dro vi avgårde, og med Per i god spadeform, fikk vi en diger grop å sette oss for å nyte sol og grillpølser. Alltid hyggelig å kose seg med slekta!

Ellen Cathrine med selfies av oss i nydelig påskevær.

Trenger ikke gå langt for å grave seg ned i tide, så en liten spasertur på rundt 50 m med krykkene var nok til å finne godplassen.

Virker jo litt halleluja det jeg skriver om påsken, men stort sett var det slik også. Folk påstår jeg er noe sta og egen! Skjønner ikke det, vil heller si jeg er bestemt og målbevisst. Aberet i år var nok at jeg holdt ut for lenge på aktivitetene, så merket at både kropp og sinn fikk litt vel mye juling. Rart med det og ikke lett å forklare, men jeg har hatt det ganske vondt der egentlig ikke kjenner eller føler noe! Men er vel noe av lærdommen at jeg kanskje ikke blir med hele løpet, men stopper i tide. Får nok trene på det fremover, bare å erkjenne at ryggmargskaden stopper meg litt, men bare litt da 🙂

En positur man nok ofte vil seg meg i, men farge i ansiktet fikk jeg ihvertfall.

Nå er det hjem til hverdagen, der treningen vil fremover bli med fysio 4 dager/uka, mer og mer besøke butikk og mer sammen med familien. Beste er jo det å være hjemne, slippe det med å bo på sykehus eller instutisjon. Fant ut at av de første 7 mnd etter skaden, så er nesten 6 mnd tilbragt borte.

Spennende fremover hva trening vil gi meg av fremskritt. Målet fortsatt er Birken 2016, med eller uten støttehjul. Selvfølgelig er hovedmålet minst mulig rullestol og mest mulig gå på beina, og helst uten hjelpemidler.

Men Time Will Show som det heter. Skal og kan ihvertfall ikke gi meg, har jo kommet langt allerede synes jeg selv.

En god vår ønskes alle 🙂

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #utfordringer #jobb #viljestyrke

Tror de fleste som kjenner meg, vet jeg er kjøpmann på REMA 1000 Ensjø i Oslo. Vært der siden vi åpnet 26. mars 2009 sammen med Ann Kristin.

Har jo hittil ikke skrevet så mye om det å være kjøpmann i verdens beste kjede, og sikkert noen som vil betrakte det jeg skriver i dag som reklame. Gjør hva dere vil, men dette blir fra mitt ståsted.

Da jeg i 2012 falt om og havnet på sykehuset, måtte det raskt gjøres noen grep slik at butikken ble driftet videre. Er det noen som skal ha og også fortjener en stor takk, så er det vår regionsdirektør Per Åge. Han har fra dag en stått på og hjulpet til, slik at vi fikk den hjelpen vi trengte. Om det var fra regionskontoret, andre kjøpmenn eller andre i vårt unike system, fikset Per Åge det. På den måten kunne jeg få konsentrert meg med opptrening, og slapp å bruke hodet mitt så mye med butikken. Mange egentlig å takke, men Per Åge får være den som tar i mot for alle, jeg er umåtelig glad i dere alle!

Det å jobbe i verdens beste system, er for meg ikke bare en jobb, men også en livsstil. Det krever mye, men samtidig gir det så mye mer tilbake. Man får anledning til å samarbeide med mange dyktige mennesker, utvikle seg selv som leder, og ikke minst viser også det at man tar vare på folk. Bare å se på min historie. Jeg er og kommer til å bli REMA 1000-mann, så lenge jeg har mulighet til det. Vi har også nå i samarbeid lagt opp et løp fremover, der jeg som jeg skrev forrige gang, nå skal få tredelingen med trening, jobb og familie til å bli min normale hverdag. Er ivrig, men samtidig vet jeg at jeg må skynde meg sakte. Med hvordan det nå legges opp, så er jeg 100% sikker på at dette kommer til å gå greit. Har vært og prøvd varepåfyll et par ganger denne uka. Er ikke enkelt når man fra før har problemer nok med å stå uten hjelpemidler, så skal man løfte enheter med 1,5 l mineralvann. Det er knalltøft, men samtidig også knall trening. Får brukt alt jeg har av muskler og balanse, så for meg er det ikke rart jeg blir utslitt etter en slik økt. Men dette kommer bare til å bli bedre og bedre fremover.

I kveld reiser Ann Kristin og jeg til hytta i Trysil. Der er hytta full av folk allerede, og påskehoppet allerede er klar. Får være dommer i år, ser et par små utfordringer med hoppingen?? Skal ihvertfall bli godt å komme seg oppover noen dager. 2. Påskedag skal Markus spille sin første golfturnering i Fredrikstad. Jeg må jo bli med, så arrangøren har ordnet med golfbil til meg, sånn at jeg kommer meg rundt banen. Så da blir jeg nok en kjørende caddie for Markus.

Ellers så prøver Ann Kristin og jeg å montere sammen vårt nye kjøkken. Sannheten er vel at jeg leser tegningen, AK bærer og monterer. Flink kone, men vi samarbeider godt om jobben da??

Fant denne på nettet i dag og siden det er 1. april tenkte jeg den passer bra inn på å beskrive meg! Men litt alvorlig sagt så vet jeg at selv om jeg klarer å stå, klarer å gå litt, så har jeg fortsatt en lang vei igjen for å nå toppen. Men det nytter ikke gi seg, så bare for meg å fortsette løpet mitt videre. Blir jo ikke dårligere, kan jo bare bli bedre.

Ønsker alle fortsatt en solfyllt påske, kommer nok en påskerapport om noen få strakser??

#rema #ryggmargskade #trening #helse #sykehus #rehabilitering

Endelig, 7 måneder etter skaden er jeg nå ferdig med å bo borte, og med et glad og lettet hjerte dro jeg fra Catosenteret. Jeg har totalt vært borte i ca 6 mnd eller 183 dager eller 4.392 timer eller 263.520 minutter eller for å ta i skikkelig 15.811.200 sekunder. I hvertfall ha det uansett hvordan man leser det, vært forb…. lenge borte. Merket det de to siste ukene, med at jeg var særdeles lite fornøyd med å være borte fra Ann Kristin og ungene. Rart med det, men savnet å ligge inntil baken til frua! Blir vel sånn når man har vært sammen i en mannsalder.

Rart å tenke på dette bildet ble tatt for to dager siden, når man ser ut nå. Nærmer seg 40 cm snø ute, så våren ble plutselig avlyst igjen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Utrolig gøy å sykle ute med sykkelen på bildet. Trehjuling med hjelpemotor, gjorde at veien til topps gikk lekende lett. Var ute og syklet rundt omkring en times tid, gleden av den frihetsfølelsen er ikke lett å beskrive, må nok oppleves. Tiden på Catosenteret har når jeg summerer oppholdet vært både lærerikt og samtidig mer fremgang med muskulatur, styrke og balanse. Merker det ikke så mye når man holder på daglig, men når de samme testene gjøres på nytt, så viser det fremgang.

Ellers vil mye trening fremover være å jobbe sammen med fysio for å bedre bevegelse og styrke, og da spesielt i venstre fot. Den henger fortsatt godt rett ned med lite bevegelse, men fysion sier det er kontakt med leggen. Så da blir vel mottoet, så lenge det er kontakt da er det håp!

Nytter ikke hvile på laubærne lenge, så nå er det bare å fokusere på neste steg, hvordan ivareta familie, jobb og trening. Dette kommer jeg til å fokusere på fremover, for som de lærde har sagt til meg, så vil også trening være en jobb for meg som jeg må utføre flere ganger pr. uke, både for vedlikehold, men også for fremgang. Dette her er det vi skal sy sammen til en fornuftig “matrett”. Sørge for å jobbe, sørge for å trene og sørge for å være med familien.

Har sagt det før, jeg vil ikke, skal ikke, bli en trygdet grinete gubbe, som skal kun gå hjemme for å klage og sutre på alt. Mye bedre jeg kan gjøre det ute blant folk i stedenfor??

Noe som for meg er verdt å tenke på, er at hvis jeg er i butikken og rydder, så er det meget bra trening for meg. Da bruker jeg mange muskelgrupper, trener balanse og sikkert masse annet. Så greit for dere “friske”, husk det som er enkelt og lett for dere, blir for meg en god og hard treningsøkt. Var som ei veninne av oss som er på Sunnaas nå skrev i dag, er man klar over hvor mye muskler man aktiverer for å gå på to bein? Og hvordan kroppen henger sammen for å flytte beina normalt? Tenk over det dere, skal love det koster jæ…. mye å flytte bein nå for tiden! Frøydis, takk for de kloke ord.

Cato Zahl Pedersen var innom på senteret på mandag. Utrolig å høre på han og hvordan han tenker på å få til ting som egentlig han ikke skulle få til. En inspirasjonskilde, det er det han er.

Ellers skulle jeg på Ahus i dag for kontroll. Merket for første gang store utfordringer med å komme meg ut av huset og inn på sykehuset. Først krangle seg til bilen med krykker og med en bil og bakke full av snø. Heldigvis var naboen ute å måkte, så det var bare å sette seg i bilen, så feide han bort snøen. Kom meg avgårde, mye kø og frem til p-plassen på Ahus. Ei heller måkt! Heldigvis kom en snill eldre herremann som trillet/dro meg gjennom snøen og inn. Når jeg skulle dra, måtte jeg be om hjelp til å bli trillet tilbake til bilen. Da gikk det opp for meg at jeg fortsatt ikke har nådd målet med å kunne klare alt selv, at jeg var HANDICAPPET! Så, fortsatt har jeg en lang kranglete vei å gå, slik at jeg kan nå mitt mål med å være selvstendig.

Da nærmer påsken seg, så ikke bli skremt om det plutselig kommer noen ord i løpet av påsken. God påske til alle??

#ryggmargskade #helse #trening #familie #sykehus #ahus #sunnaas #tanker

Endelig siste helg før mitt nomadeliv som rehabiliteringspasient er over for denne gang. Skulle ønske jeg kunne si aldri mer, men de tre siste årene har vel lært meg at endringer kan skje fort. Så derfor satser jeg heller på at det blir lenge til før jeg må inn på et sykehus eller rehabiliteringsinstutisjon igjen. Har ikke giddet å regne sammen hvor mye døgn jeg har vært på disse stedene tilsammen, men kan ihvertfall si at iløpet av de siste 7 mnd, er 6 av de tilbrakt på sykehus eller rehab.inst. Jeg er rett og slett drit lei av å være borte fra familie, venner og jobb, nå vil jeg bare få meg, et så mulig det gjør seg, normalt liv. Snakker ikke om det å trene, for det må/skal være en del av meg, så lenge jeg makter å gjøre det. Men fra å nå kun tenke 100% trening hver eneste dag, vil jeg nå sakte begynne å fokusere på familie, jobb og fritid. Fortsatt vil trening frem til midten av august være i førersete, men arbeide med å fordele trening med de andre tingene begynner nå. Både Sunnaas og Catosenteret er enig i tankegangen min om dette, så det gir jo ihvertfall en bekreftelse på jeg tenker og planlegger i riktig rekkefølge.

Skal overleve de siste kvelder/netter til uka, men fy f….. jeg er drit lei. Treningen går bra, men det er resten av døgnet som nesten “kveler” meg for tiden. Orker ikke være så sosial for tiden, så brakkesjuken tar meg nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slutt på surving nå, måtte bare få det ut! Skrev i overskriften, det umulige er mulig. At jeg skulle komme meg opp på en hesterygg, var absolutt noe jeg aldri hadde sett for meg. Ikke er jeg særlig glad i disse digre beista, så trangen til å utfordre skjebnen har ikke vært der, bli kastet av hest i stor fart, eller sparket med bakbeina eller tråkket på av svære digre bein, faren for å bli bitt av 10 cm digre hestetenner, har aldri fristet meg. Så med blandede følelser så jeg på programmet jeg skulle ri på tirsdag. En gjeng av oss dro avgårde om morgenen til hestegården, og selvfølgelig hadde Nina fysio, satt meg som første mann. På med sikkerhetsutstyr, svett i panna og angsten slo gjennom kroppen, nærmet jeg meg dette digre svarte dyret som skulle frakte meg. Så her var det bare å manne seg opp, klarte gardintrappa med stokken, fikk ene beinet inn i bøyla, klemte til og vips, der satt jeg på hesteryggen. Turen gikk bra den, og må innrømme dette var god trening. Så nå kan jeg krysse av hesteridning som ryggmargskadet som utført.

Onsdag var det en tur først å besøke butikken, så gikk turen til Sunnaas. Hadde lovet å besøke Frøydis og Kristoffer, så var det jo gøy å hilse på folket som jobber der også. Ikke mye forandring der, eneste var vel at det var dørgende stille på avdelingen. Ingen gærninger som tura rundt på stoler, så på film og bestilte pizza. Men uansett kjempehyggelig ettermiddag før jeg reiste tilbake til Son.

Snart påske, blir nok ikke lett å komme seg opp i fjellet for å sole seg, slik på bildet fra i fjor. Rart å ikke kunne gå på langrenn eller stå på slalåm. Sitte på terrassen hele påsken høres ikke spennende ut, gå glipp av Seterrocken og masse gøy, men må bare akseptere at slik blue det i år. Skal nok lære meg å bruke sitski neste vinter, så jeg kommer meg i fjellet igjen. Kan jo håpe at noen kunne ordne snøscooter til meg, så jeg kom meg på Knettsetra, er jo tradisjon å ha en rocka dag der, så fritt frem å fikse dette for meg.

Nå skal jeg nyte helgen hjemme, ingen store planer for helgen, så er det bare å forberede seg til siste uka på Catosenteret.

#ryggmarg #skade #trening #helse #familie #tanker #frustrasjoner #gleder

Som headingen sier så begynner jeg virkelig å bli lei av å bo på instutisjon. Siden 21. august i fjor har jeg opphold meg enten på Riksen, Ahus, Sunnaas og nå Catosenteret, med helgeopphold hjemme pluss noen få uker nå på nyåret. Merker jeg sliter mer nå med å være positiv og offensiv. Selve treningen går greit, skal komme tilbake til det senere, men det å bo borte fra Ann Kristin og Markus er nå bare så pyton! Men nå er det kun to uker til, så skal man forhåpentligvis ikke bort mer dette året. Sluttet med å si: Nå er jeg ferdig med å pådra meg noe mer, har jo erfart det motsatte de siste tre år. Så nå krysser vi alt vi har her hjemme for at ikke noe mer skjer av skader.

Nina, min nye fysioterapaut, er ei dreven og dyktig dame som vet hva hun gjør, og har klare målsetninger på fokusområder vi jobber med, med godt håp for bedringer. Eneste “lille” problem er at dama er knallhard når vi kjører øvelsene. Nytter ikke å pipe om at man er sliten og ikke orker mer, da smeller hun til med flere runder. Men bra er det, merker ting skjer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som jeg sa sist, så er mitt nye delmål å gå med stokk. Dette fordi jeg tror nakke og skuldre blir mindre belastet enn når jeg bruker krykker pluss mindre å dra med seg rundt. Etter at Nina var litt tvilende på dette i starten, så fikk jeg overtalt henne til at jeg fikk prøve. Både hun og jeg ble positivt overrasket hvor bra det gikk, selv om jeg fortsatt må trene MYE fremover for å bli enda mer trygg på å gå med stokk. Så da var det bare for fruen å dra på Enklere Liv for innkjøp av stokk. Planlegger allerede å få meg stokk med sølvhåndtak. Vil jo kle lorden ypperlig med en slik stokk.

Tirsdag var jeg invitert ut på middag med noen kollegaer fra Østre Østland, hyggelig masse god REMA prat som vanlig. Onsdag ringte Bjørn Vegard og sa han henter meg, så drar vi på Bjerke travbane med Fredrik og Pål, så spise god middag med hvit duk samt spille litt på hest. Gikk som vanlig, mye gøy men lite inntekt. Deltok på kjøpmannsmøte torsdag, tok perm denne dagen istedenfor onsdag, meget bra og offensivt møte. Deilig å være sammen med hele gjengen, balsam for sjela, så turen til Son gikk mye lettere.

Til slutt skal jeg slå et slag for bassengtrening. For meg med ryggmargskade gjør det mye enklere å bevege meg i bassenget pluss gjøre øvelsene. Utgangspunket virker det mye lettere, men gud jeg merker det når jeg er ferdig. Uansett hva du gjør, så møter kroppen motstand, og det merkes hvor kjørt man er etter en time i bassenget. Anbefales også til “friske” å prøve dette, sikker på dere også blir overrasket i positiv retning.

Nok for denne gang, er vel bare starte jobben med å motivere meg for reisen tilbake på søndag kveld. Men før det, så skal jeg ihvertfall kose meg hjemme med familien.

God helg till alle, hvor dere måtte oppholde dere.

#ryggmarg #skade #trening #rullestol #tanker #sykehus #følelser

Første uka på Cato-senteret i Son er ferdig, og nå helgeperm i heimen. Frua er på jentetur (heter vel fortsatt det) til Trysil, så nå er det gutta boys som regjerer hjemme. Nytt sted, nye ansikter gjør at første dagene blir brukt til å bli kjent med både ansatte, brukere og ikke minst treningsfasilitetene. Desverre var min nye fysioterapeut syk de tre første dagene, så da ble det egentrening for meg, både i treningsalen og bassenget. Glad jeg har fått erfaring i dette og har mange øvelser jeg kan bruke, både til land og til vann. Torsdag og fredag var det tid for mye test, slik at Nina fysioterapeuten, fikk dannet seg et bilde av hvor skoen trykker og hva vi skal i fokusere på i ukene fremover. Virker ihvertfall som teamet mitt har stor erfaring med å gjøre de rette tingene med meg. Blir spennende fremover om det blir mer positiv utvikling på kroppen.

Sendte denne selfien til fruen for moro skyld, og tilbakemeldingen var kjapp, du har hengelokk på øya! Takk for den, tipper det kanskje nevnes på sølvbryllupfesten i mai! Hadde håpet en noe mer positiv melding, nydusjet og blid som jeg var, men den gang ei. Er vel bare å innse at premieoksen har stille og rolig trukket seg tilbake, for å nyte alderdommens gode dager.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ingen tvil blant de andre at jeg har sterk tilknytning til REMA 1000. Tok ikke lang tid før de andre begynte å titulere meg som Kjøpmannen. Er i hvertfall ingen tittel jeg er flau over, men bærer det stolt med meg. Så siste kolleksjonen av treningstøy fra REMA 1000 ble kjøpt inn. Regner med å bruke slike kvalitetstøy, må da gjøre jeg blir bedre trent. Ingen reklame dette, brukes kun internt 🙂 så shortsen fikk være modell nå, så da kunne jeg presentere den på flere måter.

Cato-senteret i Son ligger pent oppe på en topp, og utsikten ikke noe å klage over. Merker våren er ankommet, og deilig ute når solen varmer. Den store treningsalen er også velutstyrt med apparater, så ingen unnskyldning for å ikke få trent godt nok.

Da er det på tide med far-sønn tid, så god helg ønskes alle.

#ryggmargskade #trening #sykehus #catosenteret #rullestol #helse