Noen tanker på siste dagen i 2018

Ja, nå skriver vi 31.12.2018 i kalenderen, og nok et år er snart over. Et år med masse inntrykk og hendelser, heldigvis mest positive hendelser👍

Facebook minner meg på hver dag, hendelser som har skjedd tidligere år. Veldig gøy å trykke seg igjennom dette, frisker opp hendelser jeg nesten hadde glemt. Ser mye av minnene går på forskjellige situasjoner på grunn av ryggmargskaden. Som for noen dager siden, da linken til intervju med meg i forbindelse med løpet Wings for Life run. To forskjellige reportasjer om og med meg, og gøy å lese innstillingen min til skaden.

Her er linkene hvis dere vil lese:

https://www.redbull.com/no-no/deltar-med-to-forskjellige-utgangspunkt

https://www.redbull.com/no-no/jan-tore-berg-wings-for-life-world-run

Men det som jeg setter mest pris på når jeg leser minnene på FB, er alle meldinger jeg har fått av alle dere på grunn av skaden. Varmer virkelig hjertet når jeg leser meldingene, og føler virkelig at dere bryr dere om meg, og virkelig følger med i «kampen» jeg har hver dag med skaden.

Jeg bestemte meg noen få dager etter jeg ble operert, at jeg skulle gjøre det jeg kunne for å gå igjen, og jeg skulle ikke dette ned «stakkars meg»-syndromet. Tror bestemt jeg har klart det, selv med de dagene smertene merkes godt. Jeg er ikke Supermann, men tror måten jeg takler smertene på fungerer godt, og det er å bruke musikk/musikkvideo til å fokusere vekk smertene. Tror hver enkel som har noe man sliter med eller må takle, må finne sin måte å gjøre det på. Det som fungerer for meg, er ikke sikkert fungerer for andre. Men fortsatt er jeg vel nesten et levende leksikon på X-Factor, The Voice eller ……..got Talent verden rundt. Mye tid med øretelefoner for å høre på alle de talentfulle rundt omkring i verden. Men som sagt, en bevisst handling fra meg, for å fokusere bort nervesmertene.

Innrømmer jeg ikke er fornøyd med å fortsatt måtte bruke sterke smertestillende tabletter, for å kunne fungere i det daglige. Så målet er fortsatt å kunne redusere bruk av smertestillende!

Tar med et bilde i dag, og det er september 2914, noen dager etter jeg fikk ryggmargskaden og ble operert. Skal minne meg om at den kroppen der, er mye bedre enn kroppen jeg har i dag! Får skrive som svoger Per pleier å skrive, «ferdig snakka!»

Ellers kjapt kan nevnes, mest snørike vinter i år, varmeste sommer hittil i vår levetid, vårt kjære barnebarn Anton vokser og vokser, beste jaktsesong noensinne i 2018, vært på reise til India og sist men ikke minst, fortsatt veldig glad i kvinnen på bilde under❤Bildet er tatt i Berlin, nyttårsaften 2015

Så med dette ønsker jeg alle et riktig GODT NYTTÅR, og la oss håpe 2019 bringer oss alle masse godt🎇🎆

Førjulhilsen fra Bangalore i India

Ikke lett med julestemning når man har 29 grader, ingen snø og 12 timer med fly hjemmefra🎅Har snart sammen med 5 av mine gode kolleger vært borte fra gode gamle Norge i over en uke, og skal ikke kjede dere med all jobbprat, da ville innlegget bli veldig langt!

Vi dro avgårde med masse forventninger til er stort land med mange innbyggere, spent på hvordan den indiske kultur ville være, spent på om vi ble tatt vel i mot, og ikke minst spent på hvordan maten ville være. Alle som kjenner meg, vet at spisevanene mine er noe innsnevret, selv om jeg har blitt litt bedre på mine gamle dager😇

Var også nysgjerrig på hvordan jeg sittende i rullestol, ville klare meg disse dagene. Vel, kun en ting å skrive, en konge ville ikke ha hatt bedre oppvartning enn det jeg har fått! Har vel disse 10 dager kanskje fått rullet alene 10 meter. På hotellet blir jeg trillet overalt med en gang de ser meg (de ser meg veldig fort), til bil vi skal kjøre med, trillet omtrent i og ut av bilsete, på kontoret har jeg omtrent hatt egen mann til å dytte meg overalt, og da mener jeg overalt! Måtte pent be om at jeg fikk være alene på toalettet, han var klar for hjelpe der også, men der kom vi til et punkt jeg måtte si stopp, på toan er jeg alene. Ellers de siste meterne der stilte gjengen opp. Flyturen på 12,5 timer gikk forbausende bra, hjelper sikkert jeg snorket meg gjennom halve flyturen, til sikkert stor fortvilelse til Ruth som satt ved siden av meg😴Vil bare nevne damene fikk meg med på trening klokken 7.00 om morgenen også, så ja, jeg fant ut det var en stund siden sist. Så det blir «kriseråd» med fruen når jeg kommer hjem, min nye drakt skal sitte løsere på meg, neste gang jeg skal bruke den!

Så konklusjonen er at tur til India går bra, men ikke helt alene. Så tipper Ann Kristin sørger for at hun være med på neste tur✈

Ble mange lange dager med møter og presentasjoner, men viktig var det å få gjennomført dette. Må innrømme at jeg har vært veldig sliten på kvelden, så godt å komme på rommet for å hente seg inn igjen.

Her med min «egen» hjelper gjennom hele uken på kontoret vi var. Utrolig hjelpsom og oppmerksom når jeg skulle forflytte meg.

For en gjeng å reise med! Fredag hadde vi «Traditional Day» på kontoret til Harman Group, så da måtte vi jo kjøpe oss full bekledning. Så i får oss gutta ble det en bryllupsdrakt, mens jentene kjøpte seg en sari. Ble jo egentlig veldig bra, og mange fine komplimenter den dagen, så mye at guttene fant ut de måtte ha på seg også på hotellet’s bar😬Alltid gøy med positive tilbakemeldinger.

Her med flere av våre samarbeidspartnere, dette synes de var moro. Selv om Renate og jeg holdt på å svette bort all væske i kroppen, mens vi holdt foredrag i våre nye drakter😓

I følge Ådne som tok bildet, her satt høvdingen og hadde full kontroll på flokken sin. Hørt på makan! Jeg bare ventet pent på at resten skulle komme etter en liten kaffepause😇

Alltid hatt ønske om å se en hvit tiger, og endelig ble ønsket oppfylt. Så på søndag fikk vi reist til Bannerghatta National Park, og traff på både hvit tiger, Bengal tiger, løve, elefanter og masse andre dyr. En opplevelse man aldri vil glemme😄

For oss var det nesten å komme til Mowgli’s jungel, men heldigvis satt vi i bil som var rustet for å møte dyrene på en sikker måte. Gikk ikke ut for å håndmate en tiger, løve eller elefant, tror nok det ville være dumt.

Glemte jo helt bading av elefantene, viktig å holde seg ren og pen, når det kommer halvgale nordmenn på besøk.

Tja, hva ellers har man gjort hjemme i Norge de siste månedene? Jobb og jakt kan man si har vært det man har holdt på med. Må ikke glemme besøkene til vårt kjære barnebarn Anton, gleder meg masse til å se han igjen. Han er jo bestefar sin lille gullklump❤Gleder meg jo også å se igjen resten av familien, dere er alle savnet❤

Så med et siste bilde Ådne tok av meg, så ønsker jeg alle en riktig god førjul, og husk at stress ikke gjør julen bedre, men samvær med familie og venner, det er fasiten på en god førjul😄

PS! Glemte helt å skrive om trafikken her i byen. Kan bare si en ting, her kommer jeg ALDRI å kjøre bil. SLT stemmer med det man ser på TV eller filmer, nesten total anarki, kjør hvor du vil og hvilken retning du vil, ikke bry deg om retning på filer eller andre hindre. Så legger med en liten snutt, der filmen ikke helt viser kaoset/galskapen, men er sikker på at reisefølget mitt er enig i konklusjonen. Skulle gjerne lagt til en liten videosnutt, men det fikk jeg ikke til. Så dere får bare tro på mine skrevne ord👍

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top