Delprosjekt 1: Institusjonsliv er ferdig!

Endelig, 7 måneder etter skaden er jeg nå ferdig med å bo borte, og med et glad og lettet hjerte dro jeg fra Catosenteret. Jeg har totalt vært borte i ca 6 mnd eller 183 dager eller 4.392 timer eller 263.520 minutter eller for å ta i skikkelig 15.811.200 sekunder. I hvertfall ha det uansett hvordan man leser det, vært forb…. lenge borte. Merket det de to siste ukene, med at jeg var særdeles lite fornøyd med å være borte fra Ann Kristin og ungene. Rart med det, men savnet å ligge inntil baken til frua! Blir vel sånn når man har vært sammen i en mannsalder.

Rart å tenke på dette bildet ble tatt for to dager siden, når man ser ut nå. Nærmer seg 40 cm snø ute, så våren ble plutselig avlyst igjen.

Utrolig gøy å sykle ute med sykkelen på bildet. Trehjuling med hjelpemotor, gjorde at veien til topps gikk lekende lett. Var ute og syklet rundt omkring en times tid, gleden av den frihetsfølelsen er ikke lett å beskrive, må nok oppleves. Tiden på Catosenteret har når jeg summerer oppholdet vært både lærerikt og samtidig mer fremgang med muskulatur, styrke og balanse. Merker det ikke så mye når man holder på daglig, men når de samme testene gjøres på nytt, så viser det fremgang.

Ellers vil mye trening fremover være å jobbe sammen med fysio for å bedre bevegelse og styrke, og da spesielt i venstre fot. Den henger fortsatt godt rett ned med lite bevegelse, men fysion sier det er kontakt med leggen. Så da blir vel mottoet, så lenge det er kontakt da er det håp!

Nytter ikke hvile på laubærne lenge, så nå er det bare å fokusere på neste steg, hvordan ivareta familie, jobb og trening. Dette kommer jeg til å fokusere på fremover, for som de lærde har sagt til meg, så vil også trening være en jobb for meg som jeg må utføre flere ganger pr. uke, både for vedlikehold, men også for fremgang. Dette her er det vi skal sy sammen til en fornuftig “matrett”. Sørge for å jobbe, sørge for å trene og sørge for å være med familien.

Har sagt det før, jeg vil ikke, skal ikke, bli en trygdet grinete gubbe, som skal kun gå hjemme for å klage og sutre på alt. Mye bedre jeg kan gjøre det ute blant folk i stedenfor??

Noe som for meg er verdt å tenke på, er at hvis jeg er i butikken og rydder, så er det meget bra trening for meg. Da bruker jeg mange muskelgrupper, trener balanse og sikkert masse annet. Så greit for dere “friske”, husk det som er enkelt og lett for dere, blir for meg en god og hard treningsøkt. Var som ei veninne av oss som er på Sunnaas nå skrev i dag, er man klar over hvor mye muskler man aktiverer for å gå på to bein? Og hvordan kroppen henger sammen for å flytte beina normalt? Tenk over det dere, skal love det koster jæ…. mye å flytte bein nå for tiden! Frøydis, takk for de kloke ord.

Cato Zahl Pedersen var innom på senteret på mandag. Utrolig å høre på han og hvordan han tenker på å få til ting som egentlig han ikke skulle få til. En inspirasjonskilde, det er det han er.

Ellers skulle jeg på Ahus i dag for kontroll. Merket for første gang store utfordringer med å komme meg ut av huset og inn på sykehuset. Først krangle seg til bilen med krykker og med en bil og bakke full av snø. Heldigvis var naboen ute å måkte, så det var bare å sette seg i bilen, så feide han bort snøen. Kom meg avgårde, mye kø og frem til p-plassen på Ahus. Ei heller måkt! Heldigvis kom en snill eldre herremann som trillet/dro meg gjennom snøen og inn. Når jeg skulle dra, måtte jeg be om hjelp til å bli trillet tilbake til bilen. Da gikk det opp for meg at jeg fortsatt ikke har nådd målet med å kunne klare alt selv, at jeg var HANDICAPPET! Så, fortsatt har jeg en lang kranglete vei å gå, slik at jeg kan nå mitt mål med å være selvstendig.

Da nærmer påsken seg, så ikke bli skremt om det plutselig kommer noen ord i løpet av påsken. God påske til alle??

#ryggmargskade #helse #trening #familie #sykehus #ahus #sunnaas #tanker

Det umulige er mulig!

Endelig siste helg før mitt nomadeliv som rehabiliteringspasient er over for denne gang. Skulle ønske jeg kunne si aldri mer, men de tre siste årene har vel lært meg at endringer kan skje fort. Så derfor satser jeg heller på at det blir lenge til før jeg må inn på et sykehus eller rehabiliteringsinstutisjon igjen. Har ikke giddet å regne sammen hvor mye døgn jeg har vært på disse stedene tilsammen, men kan ihvertfall si at iløpet av de siste 7 mnd, er 6 av de tilbrakt på sykehus eller rehab.inst. Jeg er rett og slett drit lei av å være borte fra familie, venner og jobb, nå vil jeg bare få meg, et så mulig det gjør seg, normalt liv. Snakker ikke om det å trene, for det må/skal være en del av meg, så lenge jeg makter å gjøre det. Men fra å nå kun tenke 100% trening hver eneste dag, vil jeg nå sakte begynne å fokusere på familie, jobb og fritid. Fortsatt vil trening frem til midten av august være i førersete, men arbeide med å fordele trening med de andre tingene begynner nå. Både Sunnaas og Catosenteret er enig i tankegangen min om dette, så det gir jo ihvertfall en bekreftelse på jeg tenker og planlegger i riktig rekkefølge.

Skal overleve de siste kvelder/netter til uka, men fy f….. jeg er drit lei. Treningen går bra, men det er resten av døgnet som nesten “kveler” meg for tiden. Orker ikke være så sosial for tiden, så brakkesjuken tar meg nå.

Slutt på surving nå, måtte bare få det ut! Skrev i overskriften, det umulige er mulig. At jeg skulle komme meg opp på en hesterygg, var absolutt noe jeg aldri hadde sett for meg. Ikke er jeg særlig glad i disse digre beista, så trangen til å utfordre skjebnen har ikke vært der, bli kastet av hest i stor fart, eller sparket med bakbeina eller tråkket på av svære digre bein, faren for å bli bitt av 10 cm digre hestetenner, har aldri fristet meg. Så med blandede følelser så jeg på programmet jeg skulle ri på tirsdag. En gjeng av oss dro avgårde om morgenen til hestegården, og selvfølgelig hadde Nina fysio, satt meg som første mann. På med sikkerhetsutstyr, svett i panna og angsten slo gjennom kroppen, nærmet jeg meg dette digre svarte dyret som skulle frakte meg. Så her var det bare å manne seg opp, klarte gardintrappa med stokken, fikk ene beinet inn i bøyla, klemte til og vips, der satt jeg på hesteryggen. Turen gikk bra den, og må innrømme dette var god trening. Så nå kan jeg krysse av hesteridning som ryggmargskadet som utført.

Onsdag var det en tur først å besøke butikken, så gikk turen til Sunnaas. Hadde lovet å besøke Frøydis og Kristoffer, så var det jo gøy å hilse på folket som jobber der også. Ikke mye forandring der, eneste var vel at det var dørgende stille på avdelingen. Ingen gærninger som tura rundt på stoler, så på film og bestilte pizza. Men uansett kjempehyggelig ettermiddag før jeg reiste tilbake til Son.

Snart påske, blir nok ikke lett å komme seg opp i fjellet for å sole seg, slik på bildet fra i fjor. Rart å ikke kunne gå på langrenn eller stå på slalåm. Sitte på terrassen hele påsken høres ikke spennende ut, gå glipp av Seterrocken og masse gøy, men må bare akseptere at slik blue det i år. Skal nok lære meg å bruke sitski neste vinter, så jeg kommer meg i fjellet igjen. Kan jo håpe at noen kunne ordne snøscooter til meg, så jeg kom meg på Knettsetra, er jo tradisjon å ha en rocka dag der, så fritt frem å fikse dette for meg.

Nå skal jeg nyte helgen hjemme, ingen store planer for helgen, så er det bare å forberede seg til siste uka på Catosenteret.

#ryggmarg #skade #trening #helse #familie #tanker #frustrasjoner #gleder

Borte bra, hjemme BEST!

Som headingen sier så begynner jeg virkelig å bli lei av å bo på instutisjon. Siden 21. august i fjor har jeg opphold meg enten på Riksen, Ahus, Sunnaas og nå Catosenteret, med helgeopphold hjemme pluss noen få uker nå på nyåret. Merker jeg sliter mer nå med å være positiv og offensiv. Selve treningen går greit, skal komme tilbake til det senere, men det å bo borte fra Ann Kristin og Markus er nå bare så pyton! Men nå er det kun to uker til, så skal man forhåpentligvis ikke bort mer dette året. Sluttet med å si: Nå er jeg ferdig med å pådra meg noe mer, har jo erfart det motsatte de siste tre år. Så nå krysser vi alt vi har her hjemme for at ikke noe mer skjer av skader.

Nina, min nye fysioterapaut, er ei dreven og dyktig dame som vet hva hun gjør, og har klare målsetninger på fokusområder vi jobber med, med godt håp for bedringer. Eneste “lille” problem er at dama er knallhard når vi kjører øvelsene. Nytter ikke å pipe om at man er sliten og ikke orker mer, da smeller hun til med flere runder. Men bra er det, merker ting skjer.

Som jeg sa sist, så er mitt nye delmål å gå med stokk. Dette fordi jeg tror nakke og skuldre blir mindre belastet enn når jeg bruker krykker pluss mindre å dra med seg rundt. Etter at Nina var litt tvilende på dette i starten, så fikk jeg overtalt henne til at jeg fikk prøve. Både hun og jeg ble positivt overrasket hvor bra det gikk, selv om jeg fortsatt må trene MYE fremover for å bli enda mer trygg på å gå med stokk. Så da var det bare for fruen å dra på Enklere Liv for innkjøp av stokk. Planlegger allerede å få meg stokk med sølvhåndtak. Vil jo kle lorden ypperlig med en slik stokk.

Tirsdag var jeg invitert ut på middag med noen kollegaer fra Østre Østland, hyggelig masse god REMA prat som vanlig. Onsdag ringte Bjørn Vegard og sa han henter meg, så drar vi på Bjerke travbane med Fredrik og Pål, så spise god middag med hvit duk samt spille litt på hest. Gikk som vanlig, mye gøy men lite inntekt. Deltok på kjøpmannsmøte torsdag, tok perm denne dagen istedenfor onsdag, meget bra og offensivt møte. Deilig å være sammen med hele gjengen, balsam for sjela, så turen til Son gikk mye lettere.

Til slutt skal jeg slå et slag for bassengtrening. For meg med ryggmargskade gjør det mye enklere å bevege meg i bassenget pluss gjøre øvelsene. Utgangspunket virker det mye lettere, men gud jeg merker det når jeg er ferdig. Uansett hva du gjør, så møter kroppen motstand, og det merkes hvor kjørt man er etter en time i bassenget. Anbefales også til “friske” å prøve dette, sikker på dere også blir overrasket i positiv retning.

Nok for denne gang, er vel bare starte jobben med å motivere meg for reisen tilbake på søndag kveld. Men før det, så skal jeg ihvertfall kose meg hjemme med familien.

God helg till alle, hvor dere måtte oppholde dere.

#ryggmarg #skade #trening #rullestol #tanker #sykehus #følelser

Camp Cato!

Første uka på Cato-senteret i Son er ferdig, og nå helgeperm i heimen. Frua er på jentetur (heter vel fortsatt det) til Trysil, så nå er det gutta boys som regjerer hjemme. Nytt sted, nye ansikter gjør at første dagene blir brukt til å bli kjent med både ansatte, brukere og ikke minst treningsfasilitetene. Desverre var min nye fysioterapeut syk de tre første dagene, så da ble det egentrening for meg, både i treningsalen og bassenget. Glad jeg har fått erfaring i dette og har mange øvelser jeg kan bruke, både til land og til vann. Torsdag og fredag var det tid for mye test, slik at Nina fysioterapeuten, fikk dannet seg et bilde av hvor skoen trykker og hva vi skal i fokusere på i ukene fremover. Virker ihvertfall som teamet mitt har stor erfaring med å gjøre de rette tingene med meg. Blir spennende fremover om det blir mer positiv utvikling på kroppen.

Sendte denne selfien til fruen for moro skyld, og tilbakemeldingen var kjapp, du har hengelokk på øya! Takk for den, tipper det kanskje nevnes på sølvbryllupfesten i mai! Hadde håpet en noe mer positiv melding, nydusjet og blid som jeg var, men den gang ei. Er vel bare å innse at premieoksen har stille og rolig trukket seg tilbake, for å nyte alderdommens gode dager.

Ingen tvil blant de andre at jeg har sterk tilknytning til REMA 1000. Tok ikke lang tid før de andre begynte å titulere meg som Kjøpmannen. Er i hvertfall ingen tittel jeg er flau over, men bærer det stolt med meg. Så siste kolleksjonen av treningstøy fra REMA 1000 ble kjøpt inn. Regner med å bruke slike kvalitetstøy, må da gjøre jeg blir bedre trent. Ingen reklame dette, brukes kun internt 🙂 så shortsen fikk være modell nå, så da kunne jeg presentere den på flere måter.

Cato-senteret i Son ligger pent oppe på en topp, og utsikten ikke noe å klage over. Merker våren er ankommet, og deilig ute når solen varmer. Den store treningsalen er også velutstyrt med apparater, så ingen unnskyldning for å ikke få trent godt nok.

Da er det på tide med far-sønn tid, så god helg ønskes alle.

#ryggmargskade #trening #sykehus #catosenteret #rullestol #helse

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top