Ryggmargskadet

Blogg, Helse, Ryggmargskade, Trening23.08.202223.08.2022

Våknet opp av blogg-dvalen!

Etter en særdeles lang pause, så har skrivelysten kommet sakte og sikkert tilbake. Fant ut at siste blogginnlegg var i november 2019, kun noen få måneder før den berømte pandemien kom og berørte oss alle.

Mye har skjedd siden siste blogg, vi er blitt besteforeldre til lille Odin. Han ble født 11.1.21, så nå er han 1,5 år gammel 🙂 Både Ann Kristin jeg har mye kos med barnebarna, og noe av det beste de vet, er å kjøre tur med meg i rullestolen. Siden det har blitt mye hjemmekontor, så har jeg også hatt gleden av å få hente de i barnehagen. Anton, som nå er 5 år gammel, sitter på fanget og lille Odin i bæresele hengende foran. Vi koser oss da, og innimellom vi tar vi noen lengre kjøreturer i området eller i skogen.

Ellers har de to siste årene vært veldig lik situasjon som for de fleste av oss, nemlig hjemmekontor og en haug med restriksjoner å følge. Det har fungert for min del forbausende godt, kort vei til jobb, opp av sengen og inn på stua. Det kan vel kalles for kort reisevei til og fra jobb.

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Hobby-snekkere!

Så er det tid for litt selvskryt av Ann Kristin og meg. Rett etter påske i år begynte vi å skru gulv på garasjetaket og terrassen. Vi har skrudd til sammen litt over 84 m2 med gulv. Har vært heldig å ha med verdens beste kollega. Ann Kristin har bært, løftet omtrent alt av terrassebord, samt vært pressesjef på de bordene som lignet mer som en banan. I april og mai, blåste del vel fra nord sammenhengende i to måneder, og vi kan vel si at det er ikke mye som tar av vinden på garasjetaket. Men vi overlevde begge to, og koser oss nå med vårt nye drivhus og uteområder. Rekkverk på terrassen tas neste år. Motivasjonen for mere skruing og kapping er akkurat nå totalt fraværende! Bildene nedenfor viser litt av det vi har skrudd sammen. Hadde aldri klart dette uten alt Ann Kristin bidro med. Det merkes forresten også at man har sittet på baken og skrudd alt dette sammen. Hoppende att og frem, gjorde at baken var ganske så øm etter veldig mange meter hoppende att og frem. Men som fruen sa, husk dette er god trening for deg!

Drivhus på plass på garasjetaket med meget god hjelp fra barna, med Stine Marie i spissen.

Endelig er nytt gulv ferdig skrudd på terrassen. Nytt rekkverk kommer våren 2023

Ferie

Leiligheten vår i Alanya, Tyrkia, ble dessverre lite besøkt under pandemien, men heldigvis fikk vi oss en uke i september i fjor. Vi har nå akkurat kommet tilbake fra Alanya, to første ukene i ferien ble tilbragt der. I skrivende stund så er vi nå på hytta i Trysil. Var ute og trente Arja på morgenen i dag, og da viste gradestokken i bilen +1 grad klokken 06.40. Heldigvis kom sola, og varmen utover dagen. Så nå nyter vi dagene i Trysil, før vi skal hjem til bryllup kommende helg. Endelig skal min niese, Lena, få giftet seg med Morten. Alle gode ting er tre, så etter to avlysninger pga pandemi, skal gifteringene på til helgen. Dagen feires på Kongsvinger festning, og vi gleder oss til å feire Lena og Morten.

Solnedgang Oba i Alanya, Tyrkia. Bildet er tatt av Stine Marie Berg

Fisketurer i Femundsmarka 2021 og 2022

I fjor ble min første fisketur siden skaden gjennomført. Takket vær en meget god innsats fra Kent Ove Bovold, så dro 5 stk pluss hund på tur. Med to kanoer og 5 tunge ryggsekker + lavvo og annet utstyr, fikk vi padlet og gått til der vi skulle ha basecamp. Er veldig glad at jeg klarte å gjennomføre gåingen mellom vannene, men krykker. Merker fortsatt at staheten er til stede, så dette skulle jeg gjennomføre. Så min bursdag i 2021 ble feiret med selvfisket ørret og mye humor. Legger ved noen bilder fra turen i fjor, og også turen i år. Sammen gjengen dro avgårde, Lars, Kent Ove og Harry Bovold + Bjørn og jeg var reisefølget. Hvis det er noe som er balsam for sjela utenom jakt, så er det fisketurer i Femundsmarka. Anbefales på det sterkeste 🙂

To som nyter stillheten i Femundsmarka juli 2021

Nydelig utsikt fra basecamp i Femundsmarka 2021

Supergjengen som orker å dra med seg meg på fisketur. Bildet er fra turen i Femundsmarka 2022

Litt skryt av meg selv, var heldig (dyktig) med å få størst ørret på turen 2022. Med god hjelp av Lars, så fikk vi denne opp i kanoen

Sikkert masse jeg burde tatt med som har skjedd de siste årene, men dette for holde for denne gang. Skal være litt flinkere fremover med å skrive, skal skrive mer om trening og kosthold under pandemi-perioden neste gang.

Vi snakkes plutselig igjen 🙂

2 kommentarer

Blogg, Helse, Jakt, Ryggmargskade, Trening02.11.2019

Livet tusler videre

“Endelig” hjemme en helg fra Trysil og jakt. Er nok feil å skrive endelig, men etter mange turer til Trysil i det siste, er det ganske så deilig å være hjemme i Nittedal en helg. Årsak var kjøpmannsmøte med region Oslo med julebord etter møtet. Veldig gøy å treffe mange av mine gamle kjøpmannskollegaer, og ikke bare på møte men også fest 🙂 Men merker at sitte en hel dag på Ullevaal stadio, og rett til vorspiel på Årvoll og så Lorry’s etterpå, det gjør meg både sliten men også litt ekstra vondt i beina. Men man kan jo ikke bare bure seg finne, så da overser jeg smertene, det er det verdt 🙂

Ellers så løper ukene av gårde med jobb og jakt. Nå skal jeg også ta fatt i nye arbeidsoppgaver hos REMA 1000, og det gleder jeg meg til. Skal sammen med gode kollegaer jobbe med praktisk butikkdrift, og etter mange år har jeg fått opparbeidet meg erfaring rundt dette. For de som ikke kjenner meg så godt, så har jeg jobbet i REMA 1000 systemet siden 1992, med et lite avbrekk på litt under tre år, da jeg var i Møller-gruppen eller mer spesifisert Møller US Import AS. Har ikke tenkt å bytte arbeidsgiver da jeg trives og får jobbe med mange interessante oppgaver. Så her skal jeg bli, helt til den dagen jeg går av som pensjonist! Når det blir vet jeg ikke, men kan hvis jeg vil og helsa holder, jobbe til jeg blir 70 år. Tiden får vise, og nå har mini kjære fetter Bjørn gått av, så da kan jeg få gode innspill fra han om hvordan pensjonisttilværelsen vil være👴 Etter ryggmmargskaden så satte jeg meg noen hovedmål som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg, og to av de var å komme tilbake i jobb + ikke være alt for mye belastende for familien. Vil påstå jeg har klart begge disse målene, selv om det er noen gamle arbeidsoppgaver som jeg ikke klarer lengre hjemme. Men når man er gift med Superwoman, så har det ordnet seg, selv om jeg fortsatt får vondt av henne når hun klipper plen om sommeren og måker snø om vinteren. Skulle gitt mye for at jeg kunne bidra mere med disse oppgavene. Men sånn er livet, plutselig store endringer som utfordrer alle i familien, men når man legger viljen til så ordner det meste seg. Husker dagene rett etter skaden når jeg satt i rullestol etter operasjonen, hvor svart jeg så på fremtiden med ett liv i rullestol. Etter noen dager så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle falle ned i en dal full av selvmedlidenhet, men gjøre det jeg kunne for å komme på beina igjen. Status i dag er mer og mer bruk av krykkene, og mindre bruk av rullestol. Trener nå tre ganger i uka, og merker jeg har blitt sterkere i kroppen som hjelper meg mye i det daglige. Fått en ekstra utfordring med ene beinet, som gjør at våre lærde medisinmenn skal avgjøre om jeg må foreta en større kneoperasjon eller ikke. Får ikke rettet ut beinet helt lengre og med flere typer skader i kneet, gjør at jeg kanskje bør/må bytte deler av kneet. Hvis det blir operasjon, så må jeg innfinne meg med at jeg vil få en lengre periode med opptrening, lengre enn de som også må ta hensyn til andre skader på kroppen. Så vi får se hva det blir til, når Ahus har sjekket meg. Men den tid den sorg, vi får ta tak i det da. Så det får være det siste med skader og eventuelle operasjoner i denne runden!

Må bare ta med bilde av fader’n, over 84 år og blir fortsatt med på jakt. Lite glad i å stå opp så tidlig om morgenen, men overser det for å komme ut for å jakte. Håper virkelig at noen tar bilde av meg ute på jakt, hvis jeg når den alderen. Som broderen pleier å skrive, RESPEKT!

Måtte bare ta med dette bildet. Bildet viser og minner meg om at jeg ikke er alene i den store verden, med å kunne få den gleden med å spille golf, men da med hjelp av en paragolfer. Bildet forteller meg at det omtrent alltid finnes en løsning, hvis man ønsker å gjøre saker som man gjorde før man ble skadet. Så 2020 skal bli året da man ofte vil finne meg på golfbanen, der til mest på Hauger golfbane. Men fullt mulig å frakte paragolferen til andre baner, så det kan være at jeg plutselig spiller på en bane nær deg!

Tøft kar på jakt! Bildet forteller alt, så her er det ikke noe å legge til.

Da er det bare å ønske alle en god høst/vinter fremover, så snakkes vi plutselig igjen!

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade05.09.2019

5 år siden jeg fikk ryggmargskaden!

Da jeg først tenkte at 5-års jubileet for min ryggmargsskade skulle forbigå i stillhet, men etter å ha tenkt en stund, fant jeg ut det er jo ikke meg med å la ting gå forbi i stillhet! Tenk første gang jeg hørte jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom (CES), da var jeg ikke så veldig høy i hatten……så for meg et liiv sittende i rullestol, måtte ha hjelp til det meste og videre med de mørkeste av det mørke tanker i hodet. Heldigvis ble de tankene fort ryddet unna, slik at man heller skulle tenke på hvordan man skulle nå målene sine.

Som jeg skrev i mitt aller første blogginnlegg, så kom jeg til Sunnas sykehus kvelden 15.9.2014. Ganske så forrvirret ble jeg trillet inn på det rommet som skulle bli min base i flere måneder. Etter å ha ventet at det var en ledig ambulanse som kunne frakte meg ut til Nesodden, så var jeg ganske så mye sulten. Men når man dukker opp etter kveldsmat var ferdig, så kunne jeg se langt etter mat den kvelden. Men utrolig nok så overlevde jeg til neste morgen

😜

Dag 1 ble brukt til å bli kjent med Sunnaas og kjent med teamet som skulle følge meg opp. Her var det både overlege, lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. Hovedmål og delmål skulle bli skrevet i stein, slik at jeg hadde noe å jobbe i mot. Et av mine hovedmål, var at jeg skulle gå ut av dørene på Sunnaas, uten hjelp av rullator, krykker eller annet. Så siden jeg nå må lære meg hvordan jeg får lagt ut videoer, samt artig å se igjen jeg “stabbe” meg med et skritt av gangen ut gjennom dørene på Sunnaas. Ikke noe pent ganglag, men jeg klarte det.

Viser at er man en stabukk og ikke vil gi seg, og sammen med ekspertisen på Sunnaas, kan klare å nå sine mål. Viktigst er nok ikke gi seg, selv om alt butter i mot. Kan love jeg fortsatt husker når alt så som mørkest ut og jeg ikke klarte en eneste øvelse, så slet jeg med å holde motivasjonen oppe. Men heldigvis så begynte det etter cirka 2 måneder, at jeg begynte å klare enkelte øvelser. Det gjorde at jeg ble motivert til å trene ennå hardere, og var nok med å bidra til at jeg klarte målet mitt med å gå ut på egne bein og uten hjelpemidler, dørene på sykehuset.

0 kommentarer

Blogg02.09.2019

Høsten 2019 er kommet

Hei alle,

Etter å ha skrevet mitt siste innlegg, så har sommeren pent passert i det stille. Ikke det at jeg har for lite å skrive om, men går på det å sette seg ned for å få noen ord i bloggen. Begynner smått forstå at de “kjente” bloggerne, jobber mer eller mindre med dette på heltid. Man skal huske bilder, planlegge hva man skal skrive, noe sikkert sånn plutselig skrev jeg et blogginnlegg, og andre ganger mere planlagt. Men viktigst av alt er bilder. Et blogginnlegg uten bilder, fenger nok lite…..

Men tilbake til meg, sommerferien ble litt variert i år. To uker i Oba, Alanya, noen dager på hytta i Trysil, og til slutt en uke i Austevoll hos mine kjære slektninger. Tante Dagmar, Bente, Inge og Else med store og små, tok oss som vanlig varmt i mot. Alltid koselig å komme til de, merker blodpumpa roer seg betraktelig, nyter lange og rolige sommerdager, både på øya og ikke minst på holmen. Kan ikke påstå at badetemperaturen var like høy som i Oba, men de yngste vart ute i vannet mer eller mindre hele tiden, mens fru Berg og jeg til slutt klarte å blir våt over bukselinningen. Men gøy var det gjennom hele uka. Denne turen til vestlandet ble foretatt med egen bil. Vi hadde lyst til å se Norge på tvers, slik at vi ikke glemmer hvilken fabelaktig natur vi har utenfor vår egen inngangsdør. Fikk til og med gleden av å snirkle oss nedover på de gode gamle vestlandsveiene, da en av tunnelene var stengt. Da kom minnene tilbake fra barndommen, når tre gærninger satt i baksetet, og fikk høre på de voksne foran som kommenterte (diskuterte) både vei og vær 🙂 Men anbefaler andre til å nyte vår store geografiske forskjeller som vi har i eget land. Ikke mange land som kan sammenligne seg med oss.

Ellers så hadde jeg 5-års jubileum med min ryggmargsskade. Lot denne gang “feiringen” forbigå i stillhet. Mye annet man heller kan feire, som at jeg fortsatt trener 3 x uka. Tøft er det, men jeg har en som “pisker” meg, slik at jeg får gjennomført treningsøktene i bra tempo.

Ingen sommer uten Efes! Ann Kristin koste seg med Efes i varmen, til og med så varmt at jeg også måtte få noen flasker, men kun av medisinske årsaker😇 Men for å være litt alvorlig, så har jeg til min kjære fetter Bjørn sin fortvilelse, nesten sluttet helt å drikke alkohol. Har gjort det nå i litt over ett år, og med bakgrunn i at på siste runde på Sunnaas, stå fant de ut jeg hadde utviklet diabetes. Takk for den, jeg som nesten ikke har hatt nok andre skitsaker å hanskes med. Uansett så bestemte jeg meg for å gjøre noen endringer i kosthold, så Ann Kristin er fornøyd med at hun nesten alltid har sjåfør.

Som bilde sier, vi koser oss! Her har vi passert 29 år som gift, og vi har det bra sammen (nesten alltid da) i hverdag og ferie.

Markus kom nedover siste uka med golfsettet, så da var det å dra til Sultan PGA i Belek. Meget bra bane, og meget bra spill av Markus. Merker forskjell fra Norge med 2-3 grader pluss og nordavind, mot Belek med 35 grader og en meget bra bane. Forstår norske golfere følger trekkfuglene sørover, slik at de kan spille under stort sett alltid med bra værforhold.

Måtte snike med bilde av solnedgang og blikk stille Bjørnafjord. Bedre kan det ikke bli, når Inge og jeg var på fisketur 🙂

Rett etter vi kom hjem fra ferie, så kom paragolferen min. Kan bare si at høstsesongen ikke blir på banen, har nok med å trene opp svingen der jeg sitter bundet fast i paragolferen. Men, gud hvor gøy det var å kunne slå ballen igjen, så herfra vil det jo bare kunne bli bedre og bedre 🙂 Satser på paraolympics 2024!

Vi snakkes plutselig igjen (en uke, så er jakta i gang) 🙂

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade31.05.201931.05.2019

Våren er her, eller er den det?

Endelig har Ann Kristin og jeg kommet oss opp på hytta i Trysil. Sist vi var her var i påsken, helgene etter påske har gått i golfturneringer, barnevakt og fotballkamp. Skal ikke skrive noe om kampen sist helg, ikke verdt det, så dårlig var kampen!
Våren 2019 kan ikke helt sammenlignes med fjorårets vår. Kan været glad for at snøen endelig er borte, snødde jo sist natt til onsdag i høyereliggende strøk her på Hedmarken❄️🌨. Men optimist er man, så satser på morgendagen bringer sol og varme, slik at jeg får klippet plenen. Lørdag er meldt masse nedbør igjen, trøsten er at det ikke er noe stor skogbrannfare for tiden 🙂

her, så kommer dere til filmsnutten med Markus

I disse moderne tider er det viktig å legge med levende bilder også, og hva passer vel ikke bedre enn å vise Markus sin birdie put på hull 18 Skjeberg golfbane, der han deltok i Narvesen Tour 2019. Slike øyeblikk gjør det verdt å frakte poden rundt på turneringer og treninger. Jeg satser på å få flere slike opplevelser i kommende turneringer dette år, ikke for å legge noe press på Markus (bare bittelitt……).

Markus er nå snart ferdig på videregående, og etter å ha fraktet han utallige turer til og fra Hvam videregående skole, innrømmer jeg glatt at det skal bli deilig å slippe den kjøringen. Trodde virkelig at det ikke skulle være mulig å “hate” en reisestrekning sånn som her, men alt er viss mulig 🙈. Tror det vil bli litt rart for Markus å bo hjemme igjen alle 7 dagene i uka, etter å ha bodd på internat i 3 år. Blir spennende å se hva han velger å gjøre fremover. Blir det 4 eller 5 år på college i USA med hovedvekt på golf, eller blir det utdanning her hjemme på berget? Bare han velger det han vil mest samt får seg utdannelse, da er mor og far fornøyde 🙂

Rett før påsken satte jeg i gang noe som jeg burde gjort for lenge siden. Skaffet meg en PT og startet opp med trening 3x i uka. To hovedmålsettinger, ned i vekt og bedre form. Ved siden av det er delmål 1 å redusere pillebruken jeg tar daglig. Husker i min pure ungdom, at det var bare de veldig eldre som hadde masse piller, men når jeg ser hva jeg selv tar daglig, så må jeg revurdere mine ungdoms-tanker. Enten er jeg blitt en av de veldig eldre. Hvis ikke det, da må forbruket ned! Fordelen med PT er at jeg må møte opp 3 ganger i uka. Hadde jeg startet opp alene, hadde jeg nok funnet på mange dårlige unnskyldninger for å avlyse en treningsøkt eller to. for noen år siden leste jeg en artikkel om en som hadde begynt å trene med PT, og husker godt hvordan hennes opplevelse av å vær positiv mot sin PT, fort, veldig fort, gikk fra kjærlighet til hat. Er som om meg skulle skrevet det selv! Når du føler at du har gitt alt i en serie og tror selv at man ikke orker noe mere, kommer det stille fra PT: “5 til”! forstår han ikke jeg ikke klarer mere? Men jeg klarer jo 5 til, bare i sinne for å vise at jeg kan og ikke gir meg. Selv om veien er lang, veldig lang, så skal jeg denne gang ikke gir meg. Merker progresjon med treningen, både pust, styrke og bevegelighet. Startet med en kropp som var like stiv som en staur, men klarer nå å ta på føttene med strake bein! Så nå venter jeg bare på at treningen skal bli gøy, fikk beskjed fra min gode kollega Vidar, at det tar noen uker. Så da satser jeg på det snart blir gøy. Skal ikke klage for mye, jeg virkelig trenger dette!

her, så ser dere filmsnutten fra Sunnaas sykehus

Avslutter denne runden med min avskjed til Sunnaas sykehus vinteren 2015. Et av mine hovedmål var å gå ut av Sunnaas på egne bein og uten hjelpemidler. Om vi kan kalle dette for å gå eller stabbe seg avgårde, kan vi nok diskutere. Men ut av døra kom jeg på egne bein, og jeg skal love det kostet mer krefter enn hvordan det ser ut på filmen, men jeg klarte målet jeg hadde satt. Er ganske så stolt av det💪

Avslutter denne runden med “Ingenting er umulig, tar bare litt lengre tid å gjøre det umulige til mulig” Ønsker alle en god vår videre, og så satser vi på at temperatur snart blir to-sifret igjen, og himmelen blir blå. Jeg holder på å lære meg hvordan jeg får lagt til videoer, mye rart som må være i orden og hvis noen vet hvordan jeg finner “You Tube API key”, så tar jeg gjerne imot hjelp.

0 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade21.04.201921.04.2019

Påsken 2019, først golf i Sotenäs så snø/sol i Trysil

Så er snart påsken over, og vi alle går til arbeid igjen!

Rart dette med ferie, tar alltid noen dager før man kommer i riktig feriemodus, og når man først har havnet i rett modus, da er plutselig dagen for igjen å dra på jobb rett rundt hjørnet Skal ikke klage, jeg er fortsatt veldig glad for at jeg kan dra på jobb, i stedet for å “bare” blir sittende hjemme dag etter dag. Ingen hemmelighet at legen min ønsker jeg skal jobbe mindre, og han kjaser om at jeg må ta kontakt med NAV, for oppstart av nye samtaler vedrørende fremtidig jobbing. Skal innrømme at noen dager ikke er like bra som andre dager, men heldigvis så er det flere dager som er bedre samt en arbeidsgiver som passer på meg. Så derfor vil jeg ha glede av å kunne dra på jobb, så får man se hva fremtiden bringer.

Påsken 2019 startet med å bli med Markus på treningsleir til Sotenäs i Sverige. En utrolig hyggelig tur, der hotellet lå rett ved siden av banen, så det var bare å titte ut, så kunne vi følge med på spillet. Mens Hauger junior elite holdt på med sitt, så fikk jeg gleden av å være caddie for de tre mammaene som var med på turen. Vi hadde det utrolig hyggelig på banen mens de gikk rundt på banen 🙂 Vi hadde blå himmel og sol, men gud for en kald vind som dro over banen hver dag. Jeg blir jo sittende rolig i golfbilen, og måtte kle på meg med alt jeg hadde med yttertøy, for at jeg skulle holde ut på rundene. Men gøy hadde vi, og både store og små var en veldig hyggelig gjeng å reise på tur med 🙂

Øverste bilde så har alle tre damene lagt ball klar for putt! Før utslag så var det oppvarming og trening, og her slår Markus med driver over rangen’s område. Han begynner virkelig å få fart på lengdene nå, gøy for hovedsponsor å se fremgang nå han går inn i sitt siste år som junior. Sesongen 2019 begynner for alvor i morgen, 2. påskedag, med Narvesen Tour 2019 i Fredrikstad.

Fra Sverige så var Trysil for tur, men gammel har man blitt så det ble til at vi reiste tidlig neste dag etter vi kom fra Sverige. I Trysil så skinte sola, samt her kunne man sitte ute med shorts og t-skjorte. I år ble det ingen Seterrock på Knettsetra, ble heller en liten biltur med pappa og Per. En liten tur på 32 mil ble det. Vi har som tradisjon og ha oss en liten kjøretur i påsken, og i år ble det nordover til Sølenstua, så over til Femund og deretter Idre i Sverige, og deretter gjennom Linnes og Ljørdalen, før vi vendte bilen hjem til hytta. Så nå har vi de tre siste årene sjekket ut vest, nord og øst for Trysil og Sverige, så neste år får vii vel sjekke ut den sørlige del av Trysil og litt inn hos søta bror..

Kjekk ungdom på tur, pappa i bakgrunnen, Per som fotograf og jeg sittende pent bak rattet 🇸🇪🇳🇴 Turen kan anbefales, men husk legg inn noen pauser, det skader ikke 🙂

Ellers var huset fullt som vanlig, 10 stk med store og små, fra 1,5 år til nesten 84 år gamle. Oldemor og oldefar, bestemor og bestefar, mamma og pappa, onkel og grandtante og grandonkel, så Anton koste seg fra morgen til kveld. Bestefar (meg) måtte trå til med morgenvakt, så litt før klokken 5 om morgenen, da satt vi og sang barnesanger som vi fant på You-Tube. Da kunne Madelen og Ingar endelig få sove litt om morgenen (bestemor også 😉 )

Så nå nytes nest siste kveld i stua med fruen, mens Markus allerede har reist til Fredrikstad for innspill sammen med skolen. Fruen har vært flink i hagen i dag, så nå blir det mye hageavfall og annet som skal fraktes til gjenvinningsstasjonen rett over påsken.

Alt for denne gang, nyt resten av påsken og vil dere dele bloggen videre, så blir jeg glad!

PS! Tenkte jeg snart skulle bli litt mere digital, så ikke bli skremt om jeg plutselig legger ut en videoblogg i nærmeste fremtid. Må bare øve meg masse først pluss se litt på de som kan dette med videoblogg.

2 kommentarer

Blogg, Helse, Ryggmargskade05.03.2019

2019 godt i gang!

Tenk, vi skriver allerede mars 2019 i kalenderen!

Huff som tiden går, dagene og ukene flakser bare fortere og fortere avgårde. Er det alderen som gjør det? Er det sånn når man nærmer seg 56 år, at man helst gjerne vil a tiden skal gå sakte, eller helst nesten stoppe opp? JA er mitt svar. Jeg ønsker å nyte dagene sammen med Ann Kristin, barna og ikke minst Anton vårt kjære barnebarn❤

Ble en noe alvorlig start i dag, men sånn er det bare innimellom. Tja, hva har skjedd i 2019? Vi har vært en tur i Oba, Alanya fruen og jeg, og denne gang hadde vi med mamma og pappa. Gud så deilig å ha en uke i februar, lite med turister, frisk vårluft, blomster og trær som hadde begynt blomstre, +/- 20 grader på dagen i nydelig sol, det gjorde mye godt med kropp og sjel. Seniorene koste seg pluss handlet så mye, at en ny koffert ble resultatet å ta med seg hjem😄

Fast rutine når jeg kommer til leiligheten, er å besøke min faste frisør. Pleie av både hår og skjegg, gjør bare godt. Føler man kommer ut som en ny mann, og det til en utrolig liten betaling.

Oppstillingsbilde nede ved havnen, store områder med nyplantede blomster og bare blide mennesker uansett hvor man gikk. Merket at innbyggerne tok det rolig nå før turistsesongen starter. Tid til en kopp te eller tid til bare stoppe opp for en prat. Sånt liv liker vi!

En tur opp med gondolen til Borgen ble det også. Det vi ikke var klar over, var å komme seg videre opp, da måtte man forsere mange trappetrinn og da mener jeg mange! Fader’n med dårlig rygg og jeg med krykker, måtte ta flere pauser på vei opp, men opp kom vi og fikk nyte både en Efes og en nydelig utsikt over Cleopatra-stranden. Ble en fin liten selfie her.

Kontrast å komme på hytta i Trysil. Her var det nok med snø, så de på bildet fikk en liten jobb med å spa bort snø pluss hakke bort is, slik at vi kom til for å åpne garasjen. Veden er jo lagret der. Men deilig å bare slappe av på hytta, se på VM på ski samt Vasaloppet, det var bare å huke av som OK😄

Da ble det en kort blogg denne gang, får bli flinkere utover våren med å skrive.

Ønsker alle en god ettervinter og våren når den kommer for fullt👍

0 kommentarer

Blogg31.12.2018

Noen tanker på siste dagen i 2018

Ja, nå skriver vi 31.12.2018 i kalenderen, og nok et år er snart over. Et år med masse inntrykk og hendelser, heldigvis mest positive hendelser👍

Facebook minner meg på hver dag, hendelser som har skjedd tidligere år. Veldig gøy å trykke seg igjennom dette, frisker opp hendelser jeg nesten hadde glemt. Ser mye av minnene går på forskjellige situasjoner på grunn av ryggmargskaden. Som for noen dager siden, da linken til intervju med meg i forbindelse med løpet Wings for Life run. To forskjellige reportasjer om og med meg, og gøy å lese innstillingen min til skaden.

Her er linkene hvis dere vil lese:

https://www.redbull.com/no-no/deltar-med-to-forskjellige-utgangspunkt

https://www.redbull.com/no-no/jan-tore-berg-wings-for-life-world-run

Men det som jeg setter mest pris på når jeg leser minnene på FB, er alle meldinger jeg har fått av alle dere på grunn av skaden. Varmer virkelig hjertet når jeg leser meldingene, og føler virkelig at dere bryr dere om meg, og virkelig følger med i «kampen» jeg har hver dag med skaden.

Jeg bestemte meg noen få dager etter jeg ble operert, at jeg skulle gjøre det jeg kunne for å gå igjen, og jeg skulle ikke dette ned «stakkars meg»-syndromet. Tror bestemt jeg har klart det, selv med de dagene smertene merkes godt. Jeg er ikke Supermann, men tror måten jeg takler smertene på fungerer godt, og det er å bruke musikk/musikkvideo til å fokusere vekk smertene. Tror hver enkel som har noe man sliter med eller må takle, må finne sin måte å gjøre det på. Det som fungerer for meg, er ikke sikkert fungerer for andre. Men fortsatt er jeg vel nesten et levende leksikon på X-Factor, The Voice eller ……..got Talent verden rundt. Mye tid med øretelefoner for å høre på alle de talentfulle rundt omkring i verden. Men som sagt, en bevisst handling fra meg, for å fokusere bort nervesmertene.

Innrømmer jeg ikke er fornøyd med å fortsatt måtte bruke sterke smertestillende tabletter, for å kunne fungere i det daglige. Så målet er fortsatt å kunne redusere bruk av smertestillende!

Tar med et bilde i dag, og det er september 2914, noen dager etter jeg fikk ryggmargskaden og ble operert. Skal minne meg om at den kroppen der, er mye bedre enn kroppen jeg har i dag! Får skrive som svoger Per pleier å skrive, «ferdig snakka!»

Ellers kjapt kan nevnes, mest snørike vinter i år, varmeste sommer hittil i vår levetid, vårt kjære barnebarn Anton vokser og vokser, beste jaktsesong noensinne i 2018, vært på reise til India og sist men ikke minst, fortsatt veldig glad i kvinnen på bilde under❤Bildet er tatt i Berlin, nyttårsaften 2015

Så med dette ønsker jeg alle et riktig GODT NYTTÅR, og la oss håpe 2019 bringer oss alle masse godt🎇🎆

0 kommentarer

Blogg15.12.2018

Førjulhilsen fra Bangalore i India

Ikke lett med julestemning når man har 29 grader, ingen snø og 12 timer med fly hjemmefra🎅Har snart sammen med 5 av mine gode kolleger vært borte fra gode gamle Norge i over en uke, og skal ikke kjede dere med all jobbprat, da ville innlegget bli veldig langt!

Vi dro avgårde med masse forventninger til er stort land med mange innbyggere, spent på hvordan den indiske kultur ville være, spent på om vi ble tatt vel i mot, og ikke minst spent på hvordan maten ville være. Alle som kjenner meg, vet at spisevanene mine er noe innsnevret, selv om jeg har blitt litt bedre på mine gamle dager😇

Var også nysgjerrig på hvordan jeg sittende i rullestol, ville klare meg disse dagene. Vel, kun en ting å skrive, en konge ville ikke ha hatt bedre oppvartning enn det jeg har fått! Har vel disse 10 dager kanskje fått rullet alene 10 meter. På hotellet blir jeg trillet overalt med en gang de ser meg (de ser meg veldig fort), til bil vi skal kjøre med, trillet omtrent i og ut av bilsete, på kontoret har jeg omtrent hatt egen mann til å dytte meg overalt, og da mener jeg overalt! Måtte pent be om at jeg fikk være alene på toalettet, han var klar for hjelpe der også, men der kom vi til et punkt jeg måtte si stopp, på toan er jeg alene. Ellers de siste meterne der stilte gjengen opp. Flyturen på 12,5 timer gikk forbausende bra, hjelper sikkert jeg snorket meg gjennom halve flyturen, til sikkert stor fortvilelse til Ruth som satt ved siden av meg😴Vil bare nevne damene fikk meg med på trening klokken 7.00 om morgenen også, så ja, jeg fant ut det var en stund siden sist. Så det blir «kriseråd» med fruen når jeg kommer hjem, min nye drakt skal sitte løsere på meg, neste gang jeg skal bruke den!

Så konklusjonen er at tur til India går bra, men ikke helt alene. Så tipper Ann Kristin sørger for at hun må være med på neste tur✈

Ble mange lange dager med møter og presentasjoner, men viktig var det å få gjennomført dette. Må innrømme at jeg har vært veldig sliten på kvelden, så godt å komme på rommet for å hente seg inn igjen.

Her med min «egen» hjelper gjennom hele uken på kontoret vi var. Utrolig hjelpsom og oppmerksom når jeg skulle forflytte meg.

For en gjeng å reise med! Fredag hadde vi «Traditional Day» på kontoret til Harman Group, så da måtte vi jo kjøpe oss full bekledning. Så i får oss gutta ble det en bryllupsdrakt, mens jentene kjøpte seg en sari. Ble jo egentlig veldig bra, og mange fine komplimenter den dagen, så mye at guttene fant ut de måtte ha på seg også på hotellet’s bar😬Alltid gøy med positive tilbakemeldinger.

Her med flere av våre samarbeidspartnere, dette synes de var moro. Selv om Renate og jeg holdt på å svette bort all væske i kroppen, mens vi holdt foredrag i våre nye drakter😓

I følge Ådne som tok bildet, her satt høvdingen og hadde full kontroll på flokken sin. Hørt på makan! Jeg bare ventet pent på at resten skulle komme etter en liten kaffepause😇

Alltid hatt ønske om å se en hvit tiger, og endelig ble ønsket oppfylt. Så på søndag fikk vi reist til Bannerghatta National Park, og traff på både hvit tiger, Bengal tiger, løve, elefanter og masse andre dyr. En opplevelse man aldri vil glemme😄

For oss var det nesten å komme til Mowgli’s jungel, men heldigvis satt vi i bil som var rustet for å møte dyrene på en sikker måte. Gikk ikke ut for å håndmate en tiger, løve eller elefant, tror nok det ville være dumt.

Glemte jo helt bading av elefantene, viktig å holde seg ren og pen, når det kommer halvgale nordmenn på besøk.

Tja, hva ellers har man gjort hjemme i Norge de siste månedene? Jobb og jakt kan man si har vært det man har holdt på med. Må ikke glemme besøkene til vårt kjære barnebarn Anton, gleder meg masse til å se han igjen. Han er jo bestefar sin lille gullklump❤Gleder meg jo også å se igjen resten av familien, dere er alle savnet❤

Så med et siste bilde Ådne tok av meg, så ønsker jeg alle en riktig god førjul, og husk at stress ikke gjør julen bedre, men samvær med familie og venner, det er fasiten på en god førjul😄

PS! Glemte helt å skrive om trafikken her i byen. Kan bare si en ting, her kommer jeg ALDRI å kjøre bil. SLT stemmer med det man ser på TV eller filmer, nesten total anarki, kjør hvor du vil og hvilken retning du vil, ikke bry deg om retning på filer eller andre hindre. Så legger med en liten snutt, der filmen ikke helt viser kaoset/galskapen, men er sikker på at reisefølget mitt er enig i konklusjonen. Skulle gjerne lagt til en liten videosnutt, men det fikk jeg ikke til. Så dere får bare tro på mine skrevne ord👍

0 kommentarer

Blogg14.09.2018

Høsten begynner å ta over dagene nå.

Tenkte det ikke var så lang tid siden forrige innlegg, men jo da, det var det! Litt over to måneder siden kom det, så da har jeg sikkert mye å skrive om, håper jeg da.

En vel etterlengtet sommerferie ble i år veldig enkel, 3 uker i Oba, Alanya og 1 uke i Trysil. Hadde aldri trodd når vi kom til Trysil, at utetemperatur på 31-33 grader ute, skulle bli slått av innetemperaturen som lå på 35 grader. Siden forrige runde med så lang varmeperiode var i ‘49, så er mulighetene vel små for at vi opplever slik en lang tørr periode liten.

Nok med ferie og varme, jobben ventet og nå er vi endelig i gang med full utrulling av Ny Butikkdata. Mange nydelige kollegaer som gjør alt de kan for at butikkene skal fungere som de skal. Ære være dere alle for innsatsen🏆

Akkurat nå sitter jeg og koser meg på sofaen til min fetter Bjørn i Trysil. For nå har endelig den viktigste satt i gang, nemlig JAKT-sesongen! Vi kan rapportere at det er bra med vilt, men utfordring med alle små harer vi kommer over. Det betyr ingen skyting, men bikkja får trent seg🐇 Har fundert mye på hvorfor jakt er så viktig for meg. Egentlig tror jeg det ligger i kroppen+arv, som er det som gjør at man står opp 04.15 for å komme ut i skogen.

Men det å være ute når det begynner å lysne, stillheten i skogen er å ta og føle på, og plutselig begynner losen. Spenningen om hvor går losen, hvordan vil bikkja klare seg, og er du heldig så ser du pus både en og flere ganger, så man rekker å nåde filme samt ta bilder. Praten rundt et bål eller bare sitte rolig å lytte på skogen, har masse mer jeg kunne tilføye, men ikke lett å beskrive alt, det vare er der. Men forstår folk kan lure om vettet er der det skal være, med å stå opp når andre er på vei hjem fra en bytur eller fest.

Bossen sjøl, fader’n. Passert 83 år men fortsatt med på jakt. Sprek som få, går langt for å ha plassen sin, og hører bedre enn de fleste. Ett ord, respekt!

Ny doning jeg skal søke på, paragolf. Med denne kan jeg frem igjen mine gamle køller, og starte opp igjen med golf. Golf er noe man kan spille, frem til det ikke er fornuftig, men da er det nok fornuftig å slutte. Så blir spennende å se om Hjelpemiddelsentralen er enig med meg, at jeg fortjener en sånn. Vi krysser fingrene for et ja.

Får avslutte med et ferskt bilde fra i går, meg på post mens jeg lytter til losen. Så travelt er det vel ikke, når jeg har tid til en selfie🐇😬

Nå som vi går mot kaldere tide, så er det på tide å flytte seg litt nærmere hverandre, slik at man kan gi hverandre litt varme.

Pass på å gjøre det du vil, man vet ikke hva dagen kan gi av endringer.

Vi prækas😄

0 kommentarer