Sommer, sol og varme anno året 2018

Endelig kom lysten, viljen og gleden av å skrive noen setninger på bloggen. Vet jeg har skrevet det flere ganger å bli flinkere med å skrive noen ord på bloggen, men siste måneder har mer eller mindre gått med på å hjelpe våre fine REMA 1000 butikker med å bruke vår nye digitale butikkdata😄 Endelig har vi begynt å rulle ut til butikkene i nesten full skala hver helg, og nå noen velfortjente feriedager for alle som er med i prosjektet, før vi fyrer løs igjen i august måned😄

Ser forrige blogginnlegg var 16. april i år, og satt da i senga på Sunnaas sykehus. Kontroll-uka gikk bra, testene viste jeg ikke var blitt svakere, klarte å gjennomføre alle testene, men de påviste jeg hadde fått diabetes😩Så da ble det tilførsel av flere tabletter til dosetten og måling av blodsukker 2xdaglig, og omlegging av kosten i fokus. Så nå blir det å finne oppskrifter i diabetesboka fastlegen var så «snill» å gi meg…….

Hvis noen er i tvil om fruen og jeg er løsningsorienterte eller ikke, bare se på bildet! Fikk tak i de veldig godt voksne sin Rolls Royce for to år siden her i Alanya, fra en nordmann som ikke kunne bruke den lengre. Den frakter meg fra A til B uten jeg skal bruke alle kreftene jeg har. Det å gå litt lengre strekninger på krykker når temperaturen ligger på 36-45 varmegrader, er noe helt annet enn å gå hjemme i Norge. Så selv om mange titter når jeg kommer kjørende, gjør meg ikke noe, de er sikkert bare misunnelige😂

Ellers har Anton, Madelen og Ingar kjøpt seg leilighet, og flyttet ut av leiligheten før ferien. Ble plutselig veldig stille og lite besøk tidlig om morgenen eller ettermiddagen, så det er fortsatt uvant. Men, de bor ikke lengre unna, så jeg kjører elektriske rullestolen over Gjelleråsen, hekter Anton i bæreselen, så kjører vi en lang runde i Liaskogen og rundt på Stovner og Vestli. Da har bestefar og Anton kvalitetstid sammen😍

Golfsesongen er i full gang, og her er bilde av Markus og Didrik under lag-NM for juniorer i Kragerø, og de fleste helgene har gått til kjøring med Markus til en eller annen turnering. Fortsatt veldig gøy å følge med på turneringene, selv om det går utover turer til Trysil. Men når vi kommer hjem nå etterhvert, tar vi siste ferieuka for sommeren i Trysil. Etter det er det ikke lenge igjen til jakta begynner, så da økes frekvensen drastisk for Trysil-turer🐇

Hadde Asettaa hos oss i 2 uker i mai, da Bjørn og Anne-Grethe var på ferie, og en uke uten at Ann Kristin og Markus hjemme, da fikk jeg testet ut å lufte/trimme Asettaa med rullestolen. Gikk så det suste, fikk kjørt noen skikkelige intervalltreninger med Asettaa. Hadde med Anton noen lufteturer, og god trening med han på magen, jeg med krykker for å plukke opp møkka, som bikkja alltid skulle legge fra seg i det som kalles ulendt terreng. Men det gikk bra hver gang, Anton fortsatt sittende i bæreselen, og møkka i hundeposen. Fikk bedre og bedre teknikk, så det kommer ikke til å være problemer ved senere tilfeller💪

Ser jeg bare har tatt et bilde av fruen her i Alanya første uken, så her må jeg skjerpe meg!

Men vi stortrives på ferie, og har taklet til 100% i stil, med å ikke ha med noen av barna på ferietur. Er jo tross alt 30 år siden sist vi var på ferietur alene, og da var ferien på Sørlandet hos Terje og Rita!

Markus er i Spania sammen med en skolekompis og foreldrene, og der går det nå i bading og golf annenhver dag.

Ønsker alle en riktig god sommer videre, uansett hvor dere befinner dere☀Nyt ferien når den er eller kommer, ta godt vare på hverandre, så snakkes vi plutselig igjen😄

Tilbake til start (nesten da)!

Som jeg skriver hver gang, lenge siden sist! Ja, lenge siden sist, kunne lett skylde på at jobben tok all min tid, eller finne på andre dårlige unnskyldninger. Men jeg har egentlig ingen, så lenge siden sist, ferdig snakka som min svoger Per pleier å skrive.

I dag sitter jeg pent og pyntelig i sykesenga på Sunnaas sykehus😱Ingen dramatikk, skal være inne på det de kaller kontroll-uke. Skulle/burde siden de er tre år siden sist jeg var inne, men har ikke hatt behov for å mase, da jeg egentlig er ganske ferdig med å ligge på sykehus. Men bedre å komme med egen bil istedenfor å komme med ambulanse sent en kveld i september 2014. Vil si 10. september 2014, for jeg snakket mye med Bjørn, min kjære fetter og jaktkompis, da jakta startet den dagen. Kan late som jeg ikke husket det, men dette ligger limt i hjernen til evig tid.

Hva har skjedd siden forrige blogg? Ja si det, siste innlegg var julaften 2017.

Jo, vårt kjære barnebarn Anton, var 10 måneder sist fredag. Merker godt forandringene på han, jo større han blir. Men en ting som ikke endrer seg, det er å se øynene hans lyse opp når han kommer opp til bestemor og bestefar. Smelter jo helt, og vi er så heldig han ofte kommer opp på besøk, klokka kan være 06.30 eller senere. Bestefar er alltid oppe når han kommer tidlig, da lar vi bestemor sove litt til, egentlig best for hele nabolaget. Bestemor sier søvn er viktig! Men når Anton vil inn til bestemor, da er det ei som også smelter helt, så er de i senga og leker litt😄

Jobben tar mye av dagen og kvelden, men det er både kjempegøy samt hvor heldig jeg er som får være med på denne digitaliserte reisen vi har startet i REMA 1000. Som jeg pleier å si, om jeg spiller Candy Crush eller kjører en test, samme det vel når jeg er plantet godt nede i sofaen.

Ellers så var Markus en uke i Portugal får å spille golf. Sist lørdag startet endelig sesongen, så da var det Gamle Fredrikstad golfbane som vi vandret rundt i 4,5 timer. Får bare håpe på at snøen forsvinner fort hjemme, så Hauger åpner for spill og trening.

Vinteren i år har gitt fruen mange gode og gratis trening med snømåking. Ser det hjelper med plussgrader, ikke mere enn 30-35 cm snø igjen i hagen. Flaks at veien hjemme er snøfritt, og snart er også fortauet snøfritt!

Måtte bli en selfie fra sykesenga, ser jeg er litt mere positiv på bilde nå, enn første gang jeg ble trillet inn. Så noen forandringer har skjedd de siste 3,5 år etter ryggmargskaden.

Dagen i dag har vært mye kartlegging og spørsmål. Overlegen lurte fælt på om jeg balanserte på kniveggen når det gjaldt smertene. Nei da sa jeg, det går bra og jeg er flink til å fokusere bort smertene med You-Tube. Seriøst kunne jeg tenke meg mindre smerter, men egentlig lite mer jeg kan gjøre med det. Så bare å akseptere litt (eller mye) smerter i det daglige💪

Gutta på tur!

Blitt en tradisjon å ta en lengre kjøretur for å bli kjent i de mange områdene i Trysil. I år ble vi veldig internasjonale, da vi kjørte rundt Fulufjellet nasjonalpark, noe som gjorde at vi krysset grensen mot Sverige. Bra vi gjorde det, fant noen veier som viste oss mange naturperler. Så fruen har fått beskjed om at det blir en dagstur i mai-juni, må gjøre det før mygg og knott dukker opp. På bildet er det pappa, Morten, Per og meg. Per bare venter til neste påske og hvor turen blir da!

Viktig å slappe av!

Godt jeg fortsatt kan kunsten å slappe av når det trengs. For å overleve en hel dag på katteutstilling, da var det viktig å hvile øynene litt. Vitner kan fortelle at det var stille fra kattene sin mjauing, når undertegnede dro i gang noen sagbruk. Kjærligheten må være sterk mellom fruen og meg, siden jeg fortsatt etter dette får dele senga med henne❤

Meksikansk aften på jobb!

Forrige uke arrangerte Nancy og jeg kick-off for avdelingene våre, mest for å bli bedre kjent med hverandre. For å ivareta mitt rykte som party-kongen, så holdt jeg ut helt til klokken 18.30! Klarte nesten å hylle innpå 2 bokser øl, så dette sier sitt. Partykongen har trukket seg tilbake, for å nyte alderdommen😇

Da får det være nok i denne runden, men frykt ikke, plutselig kommer det et nytt innlegg før du aner det🤔

#ryggmargskadet #familie #helse #jobb #trening (noe som ikke ble nevnt i det hele tatt)

Julen 2017 er endelig her

Endelig er dagen kommet, dagen da klokken går alt for sakte for barna (og mange voksne), mens for andre alt for fort. Dagen da de aller fleste kirker er stappfulle, dagen da magen også blir stappfulle for mange. For de yngste er ventetiden før pakker kan åpnes veeeldig lang!

For Ann Kristin og meg, første julen som besteforeldre, og vi er så heldige å få feire julaften med lille, gode, blide og beste Anton❤ Stine, Markus, Madelen og Ingar blir også å finne rundt juletreet, så bedre feiring kan det jo ikke bli❤

Nå har klokken passert 7 om morgenen, ser aktiviteten på sosiale medier har startet tidligere enn vanlig, nok mange som skal mye i dag, være med på julegudstjeneste, tenne lys på en eller flere gravplasser, lage julemiddag, levere de siste gavene og sikkert mange andre ting. Julaften er også dagen for ettertanke, sette seg ned å tenke over hva har skjedd det siste året, endringer i nær og fjern slekt, tenke på alt som foregår ute i verden og i Norge. Høre på nyhetene om Vestlandet om regnet som ødelegger mye for mange, høre om alle de som ikke har mulighet å feire med familien eller slekt, eller de 140.000 som jobber julaften, for at vi andre skal ha det trygt og godt, og sørge for at alle som ligger på et sykehus eller sykehjem også får en verdig julefeiring samtidig de får det pass og stell som de trenger.

Jeg er HELDIG! 3 deilige unger, fabelaktig kone og ett barnebarn som virkelig smelter mitt hjerte. Alle hjelper meg når jeg trenger det, Anton lyser opp en travel hverdag når han spreller og smiler hver gang han skal kose hos bestefar. Han synes sikkert etterhvert det er rart jeg sitter så mye i sofakroken med Macen liggende på fanget, så regner med spørsmålene kommer etterhvert som han kan prate mer. Har sikkert sagt det og skrevet det tidligere, men de å bli besteforelder, var så mye mye mye mere gøy og positivt enn jeg hadde forestilt meg! En ny tid da fokus ikke bare på barna men også barnebarn for fruen og meg, ny epoke i livet vårt, gjør noe med oss. Fokus på ting som var viktig før, har flyttet seg, og nye ting (les Anton) blir mer viktig for oss. Merker tankene og prioriteringene endrer seg, som heller være hjemme eller på hytta å få besøk av barnebarn, enn å være på fest. Skjønner jeg begynner å bli eldre, selv om å akseptere det fortsatt ikke helt er der. Fortsatt synes jeg at jeg er ung, men spørs om andre rundt meg er helt enig i det! Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes, viktigst er hva jeg selv føler meg.

Tok dette bildet sist helg jeg var på hytta. Tidlig morgen da dagen begynte å våkne opp, uten noe som helst filter, knipset med mobiltelefonen uten filter. Tenk hvor heldige vi er som kan oppleve en slik morgenstund, tenk hvor heldige vi er som kan oppleve fire årstider, selv om været har endret seg og de enkelte årstider endrer seg.

Selvpyntet juletre på hytta. Ikke lett å se, men på alle de blå kulene står det REMA 1000. Mange som synes det er langt å gå, når man pynter juletreet med mange kuler som arbeidsgiveren din står på. Ja, i starten gjorde jeg det for å skøye litt, men nå gjør jeg det av respekt for min arbeidsplass. Kommer til å være evig takknemlig på hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg etter jeg ble skadet, da snakker jeg ikke om fra 2014 da ryggmargskaden kom, men fra 2012 da jeg stupte på jobb og et fire års langt løp med operasjoner og opptrening. Ga meg støtte og mulighet til å nå et av mine hovedmål, det å kunne jobbe igjen. De kunne avsluttet samarbeidet hvis de ville, men istedenfor å gjøre det, så fikk vi både backup og støtte, noe som gjør at jeg for alltid vil fremme min arbeidsgiver, og det må dere bare leve med!

Avslutter med et bilde som egentlig sier mere enn tusen ord.

I høst bestemte jeg meg for nok er nok, nå skulle ikke bare sitte på vei under jakta, jeg skulle være med ut i skogen. Var og er ikke lett, gå med krykker og med to vaklende bein inn i skogen, men det går. Du må bare ha viljen og staheten til at det er mulig og ikke umulig. Ja, sliten blir jeg, og enkelte områder som for eksempel myr bør jeg holde meg unna, men det går, sørg bare for viljen er til stede. Takk til jaktkompisene, som fortsatt vil ha meg med, og hjelper til der jeg trenger hjelp. Takk spesielt til min kjære fetter Bjørn, som alltid bidrar med å hjelpe meg, når vi enten er sammen i Trysil for jakt eller bare for hygge og avslapning. Uten han hadde ikke jeg kunne vært med på jakt, eller være alene på hytta. Så jeg håper vi fortsatt vil få mange uforglemmelige opplevelser sammen, enten i Trysil eller andre steder.

Sist men ikke minst må jeg gi alle gode måter å takke for til fruen. Hun som hver dag sørger for at jeg får alt jeg trenger, støtter meg i det jeg gjør, og ikke minst, fortsatt gjør at jeg gleder meg å kunne sove inntil henne hver natt❤

En riktig God Jul ønskes familie, slekt og venner🎄Ta vare på hverandre, ingen vet hva de neste dager kan bringe 🎄❄☃

Det nærmer seg jul 🎅

I dag skrives det 5. Desember 2017, og julen nærmer seg med stormskritt! Hvor blir egentlig tiden av? Synes som sikkert mange at tiden flyr alt for fort avgårde, og hva gjør man egentlig? Vært mye fokus på jobb og prosjektet etter sommeren, jakt i helgene, så da flyr ukene avgårde. Skal ikke klage, et av mine hovedmål var å komme tilbake i jobb, og jeg er virkelig stolt at jeg klarte det. Utrolig deilig å ha kollegaer som du kan jobbe tett med, ved siden av å kunne jobbe hjemmefra. Rett og slett ha noe å holde på med daglig, er kanskje den beste medisinen jeg kan få😄 Har hatt nok trening i å ha helg hver dag, Ok de første dagene, så ikke Ok videre. Tror mange undervurderer det å ha noe fast å gå til, kunne bruke hodet og kropp til noe fornuftig, da forstår jeg ikke hvorfor så mange prøver på det motsatte. Ja, vet at mange ikke har helse og mulighet, men tror mange kunne kommet seg ut igjen, hvis man legger godviljen til. Leser flere og flere blir uføretrygdet, og det i ung alder. Jeg forstår ikke hvorfor, kan bare se det fra mitt ståsted, men noe må være riv ruskende galt når så mange unge blir uføretrygdet.

Det får være dagens alvorsprat.

Ellers så prøver jeg å bruke krykkene så mye som mulig. På bildet er fra en senere jakttur i oktober. Det går å bruke krykkene i skogen, må bare overse krykkene henger igjen, plutselig en krykke ned i et hull, terrenget ujevnt, så tåler man det, så kommer man frem. Blir bare å ikke gi seg, og heldigvis har jeg trening i å være sta, slik at jeg ikke gir opp selv om jeg møter hindringer. Alt (nesten) kan løses og overvinnes, man må bare innprente det i skallen. Fungerer for meg og har ikke tenkt å endre på det✊

Lille Anton vokser og synes det er gøy å komme til bestemor og bestefar. Så her er det bare å skjemme han mest mulig bort, det er vel jobben og rettighet til besteforeldre å få lov å gjøre det❤

Fått oss ny bil også, endelig med automat. Selv om det gikk greit (stort sett da), så veldig behagelig å spare venstre beinet med clutching, så med masse moderne sikkerhetsduppeditter er det en fryd å kjøre for tiden.

Bildet er fra dagen jeg hentet nybilen😬

Jobbe en uke til, så blir det ferie noen dager. Hadde håpet å kunne ta en tur til leiligheten i Alanya, men mye som skjer de dagene, så da blir det noen dager i Trysil. Kjenner på kroppen det skal være greit å komme bort noen dager, slappe av med litt jakt og masse hvil i ro og mak på hytta. Skal prøve å senke pulsen, fokusere hodet med noe annet enn jobb. I hvertfall prøve det så godt jeg kan. Begynner å bli litt snø nå, så vet aldri når snømengden blir for stor, til at det går å jakte, derfor greit å få noen dager til det nå. Markus drar snart avgårde på golftrening i Spania med skolen, og kommer hjem rett før julaften. Så noen som får litt sol og varme i familien!

Ellers har fruen og jeg vært på vår første katteutstilling! Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være med på slike utstillinger.Men det gikk da veldig bra, pus fikk to CAP (cert) og masse godord fra dommerne, og ble lørdag 3. beste katt i Best in Show, så ingen dårlig debut. Så katta er da ikke så gærn’t utseendemessig. Men 12 timer lørdag og 10 timer søndag, det er veldig lang tid å holde på. Så i dag gikk mesteparten av kvelden til å sove.

Mitt beste kjøp noensinne! Fjellduken gjør at jeg kan være ute lenge, uten fryse kav ihjel. Beina som er den største utfordringen, er kalde selv med masse plussgrader. Men når jeg får kroppen inn i fjellduken, da har jeg en temperatur mellom 21-25 grader. Blir så godt og varmt at jeg lett sovner på post. Men viktigst er at jeg er varm også på føttene, slik at jeg konsentrere meg på jakta og ikke noe annet.

Vet det er en stund siden forrige blogginnlegg, men lover det kommer en til før julaften. Ønsker alle en fortreffelig førjulstid, ta vare på både deg selv og andre, fort kan ting endre seg.

Høsten 2017 godt i gang🍂

Nå godt inn i september måned, merkes det godt at mørket både er lengre om morgenen og starter tidligere om kvelden. Ubønnhørlig nærmer vinteren seg, og med det også flere utfordringer. Jeg har falt i trapp, falt på bakken, sklidd under taxi etter fall (godt sjåføren så jeg ble borte), og ingen av gangene har vært uten mye smerte. Før jeg ble skadet, hendte det seg at godt voksne brukte lang tid når man skulle gå ute om vinteren. Hendte også jeg kunne bli litt irritert, for at de ikke passerte fortere. Men, nå er jeg der selv. Tror ingen liker å falle, og med de skader det kan oppstå. Så tenk på det, neste gang du blir irritert for at noen bruker litt lengre tid med å gå.

Ellers går dagene veldig fort, allerede over 1,5 måned siden ferien var ferdig. Mye moro og arbeid i jobben, krever litt ekstrainnsats, men gleden med det er å gi butikkene et nytt godt verktøy, som skal hjelpe de i de daglige oppgaver. Så kjære kjøpmannsvenner i REMA 1000, bare å glede seg!

Kom hjem i går etter å ha hatt den årlige jaktuka i Trysil. Rart det med å stå opp 04.15 ikke er problem, da man skal gjøre noe man gleder seg til. Har sagt det før, dette er balsam for både kropp og sjel. I år måtte jeg ta med litt jobb ut i skogen. Var litt rart når man satt på post med ladet hagle, losen går for fullt, og samtidig sitte i telefonmøte med propp i øret. Kan være jeg var noe ukonsentrert, men lett er det ikke når losen nærmer seg, og samtidig lytte og prate! Men da har jeg fått testet det også.

Bildet av meg er tatt på en høyde som heter Bovold, her bodde det folk for lenge siden. Må bare skryte litt, min gamle rekord å gå er 600 m på tredemølle. Men på lørdag klarte jeg å gå i skogen nesten 2,5 km med krykker! Kan si at siste 4-500 meterne kun gikk med stahet og viljestyrke. Krykkene hang seg fast, plutselig en krykke i et hull og den andre oppe på en tue, gjorde ikke det lett for meg, men jeg KLARTE det💪Takk til broder'n som bar både sekk og gevær, og takk til resten av laget for å være heiagjeng. Men beviser at jeg har blitt sterkere i beina. Så med hjelp av sykling og gåing, da ser jeg positivt på hva jeg kan klare fremover.

Her ser vi REMA 1000 Rock City bli kåret til årets butikk på Riksmøtet 2017. Gratulerer til Arne og hans medarbeidere🍾

På 3-årsdagen da jeg ble ryggmargskadet, klarte jeg kunststykke å havne på sykehuset! Etter en heftig swingdans, klarte rullestolen vippe seg bakover, og bakhodet smalt rett ned i betongen. Resultat ble hjernerystelse og forbud med TV og PC i en uke, og selvfølgelig dansenekt med rullestol i all fremtid av fruen. Men rakk da flyet, så jeg kom meg hjem. Må bare få si tusen takk til Vidar Brenden, som har tatt på seg rollen som frivillig Brukerassistent. Uten deg vet jeg ikke hvordan helgen hadde gått. Helt fra kontoret, gjennom helgen og trygt fikk levert meg hjem til fruen. Er vel som de sier, festen var bra når man kommer hjem med en sykemelding♿

Ha en god høst alle, og selv om det kan være mørkt og trist ute, så er det lyst og fint inne😄

Sommerferie 2017, litt annerledes i år!

Da er den første del av ferien passert, og med regn og blåst ute er det greit å sitte i sofahjørnet, høre på nyheter og få nedskrevet litt om smått og stort i livet til familien Berg.

Starten på ferien i år, var å reise til min kjære slekt i Austevoll. Min gode, snille tante Dagmar skulle feire sin 80-årsdag, og når invitasjonen kom så bestemte vi oss å være noen dager. Alltid hatt et ekstra godt forhold til mine kjære søskenbarn og tante, og mange ferier har jeg tilbrakt på øya langt ut mot Nordsjøen. Da Markus skulle være på golfleir 2017, så ble det kun fruen og jeg som dro. Som alltid mye som skjer, tante ble feiret, vår kusine Inger Ann kom overraskende fra Målselv, og feiret tante flere ganger 😇. Så en stor takk for at vi igjen følte vi kom hjem, og ikke bare kom på besøk.

I og med ferien i år var usikker på grunn av vår store digitaliserende prosjekt, så skal ferien i år være i Norge, og ikke til vår kjære leilighet i Oba, Alanya. Så ferden gikk videre til Trysil. Når man har to hus og leilighet, så er det alltid noe vedlikehold å ta fatt på. En av de få ting jeg kan bidra med av utearbeid, er å klippe plen. Så når jeg fyrer opp traktorklipperen, da koser jeg meg og føler jeg bidrar med noe praktisk virke. Beising med bytte av farge ble satt på dagsorden. Skulle jeg fått bidra her, måtte vi se etter løsning på hvordan jeg også kunne svinge kosten. Leie lift var løsningen👍Så nå har jeg sittet/stått i liften i 3 dager, høyt hengende, og følt jeg endelig kunne bidra og ikke bare sittet i en stol og bare sett på de jobbet. Imponert over arbeidsviljen til Ann Kristin og Markus, skikkelig ståpåvilje på begge. Så må vi også få rettet en stor takk til Inger og Lars, som hjalp oss med å beise. Så etter 3 dager har huset gått fra Røros-rødt til Svolvær-grå😄 I dag er det hviledag og takk for det, for kroppen verker noe så j…… mye, og det fra topp til bunn. Men igjen med planlegging og tankearbeid, så finner man løsninger slik at jeg også kan bidra.

Min kjære sykkel er med, så i dagene fremover vil det bli flere sykkelturer. Satser på å slippe møte bjørn, slik som ei hytte-eier rett ved oss gjorde for noen dager siden. Selv om det hadde vært spennende, så tror jeg det ville blitt vel spennende å sykle med en småhissig bjørn løpende etter! Trysilfjellet har jo satset på sykkel-løyper, så blir å prøve de også.

Høyt henger vi! Da jeg endelig skulle få bruke vår innkjøpte malesprøyte, så måtte fruen bli med opp i liften for p dekke til vinduene. Hun med høydeskrekk ble med opp i liften for å hjelpe med å dekke til vinduene, så bare å ta av seg hatten for at hun trosset skrekken. Imponert var jeg❤

Lunch hos verdensmester Ørjan Johannessen på Bekkjarvik Gjestgiveri, måtte vi jo prøve ut. Så da var det å flytte mesteparten av slekta lengre sør i kommunen. Veldig god mat, kan bare anbefale en tur dit. Dette var dagens reklameinnslag😄

Bilde tatt av Lisbeth Lund Andresen, Romerike Blad.

For noen uker fikk jeg forespørsel fra redaktøren i Romerike Blad, om de kunne få bli med å lage en liten reportasje med meg på sykkeltur. Synes bildet ovenfor ble veldig bra, så da måtte jeg ta med det her i bloggen. Linken til artikkelen finner dere herSykkeltur .

Tro det eller ei, men dette er meg stående i stigen! Igjen utfordre ting jeg egentlig ikke skal klare. Men med hjelp av armene, klarte jeg å komme meg opp i stigen. At jeg kom ned, var kun takke for at styrken å armene var der, beina var mer eller mindre fraværende. Men for meg har jeg bevist at det meste klarer jeg å gjennomføre, bare ha sterk nok tro på at jeg klarer "alt".

Ønsker alle en riktig fin sommer videre, og hvis Yr melder riktig, så blir kommende uke en solfylt uke. Nyt ferien, ta vare på deg selv og andre, og senk skuldrene. Hverdagen kommer fort tilbake 😄

Sommer, nybakt bestefar og hytta i Trysil

Hei på dere,

Endelig er det sommer, eller rettere sagt, en våt sommer. Mye nedbør i mai og juni, setter dessverre sommeren slik jeg ønsker den skal være, til side på grunn av all det dårlige været som har vært! Hvis jeg ser bort i fra september (jaktstart), så er juni den beste måneden i året. Det har blitt grønt, engene blomstrer, lite med veps, myggen har ikke klekket i Trysil og det pleier å være passe varmt. Men juni året 2017 kan man si ikke har innfridd "kravene" mine for en bra juni. Rart, men jeg merker etter jeg ble ryggmargskadet, at jeg har blitt mye mere glad i sol og varme, men ikke for varmt. Har nok mye med at beina som har mistet nesten all sirkulasjon, er mer eller mindre to store ispinner. Har kalde bein, selv med sola fremme og det er 20 grader pluss, og de blir ei heller varme, når vi har regn og 8-10 grader.

Jeg blir stort sett med og ser på Markus spille golfturneringer, bruker da golfbil rundt banen. Sitte 4-5 timer rolig i bilen, gjør at jeg føler beina blir kuldeskadet! Hvorfor må det regne? Aksepterer det er overskyet, bare det ikke regner. Med også en kald vind fra nord eller nordvest, føler jeg det er høst istedenfor årets beste måned. Men vi bor jo i Norge, landet langt mot nord, så man får gjøre sist beste ut av det.

Endelig ble Ann Kristin og jeg besteforeldre❤

Lille gode, kjekke Anton kom til verden 13. juni! Holdt kurs når telefonen kom fra Madelen, at nå hadde jeg blitt bestefar. Full jubel i rommet, og jeg hadde problemer med å holde noen stolte tårer tilbake. Tøffe menn gråter som sagt ikke. Vel, tøff og tøff, ble der og da en myk og stolt bestefar.

Skal innrømme at jeg ikke skulle bli så mye stolt og kry, over at jeg hadde fått en ny rolle i livet mitt. En ting er jeg veldig sikker på, Anton skal skjemmes bort etter alle kunstner og regler. Ved siden av det, så har han en bestemor som bare elsker små babyer, pluss han bor jo kun 2,5 meter under oss. Vi bare gleder oss med å få sitte barnevakt, mens Madelen og Ingar er og støtter Enga på Ullevaal, men snart med egen stadio. Så bare advarer alle mine venner og bekjente, blir nok noen bilder fremover av gromgutten😄

Sliten kar etter en sykkeltur!

Jeg kan bare si det som det er, denne kroppen er gjennomtrent og kan vel nesten ikke bli bedre! Jug fra start til ende! Denne kroppen jeg har, er så utrolig dårlig svak og trent. Merkes veldig godt med sykkelturene mine. Fokuset på øktene nå, er å presse beina så mye som mulig, for det kan jo bare bli bedre med å bygge muskler på beina.

Ellers nevnes kjapt i en bisetning, passert -20 kg på fettvalkene mine, og fortsatt mye som skal fjernes. Kongen av knekkebrød, skal også bidra å få rydde på plass den kjekke staute bestefaren. Min påstand er vektreduksjon omfatter 2 ting, kosthold og trening. For meg nå så er kosthold 80% og trening 20%, med hva som bidrar til min vektreduksjon. Syklingen gir meg forbrenning, men fortsatt langt bak for hva trening gir dere "friske" menn og kvinner. Det jeg har gjort er, kuttet ut all snop (utenom is), alkoholinntak mer eller mindre borte, byttet Pepsi Max med vann og spiser oftere men mye mindre totalt sett. Funker for meg, og det er jeg fornøyd med.

Gode gamle utsikt fra hjørnet i sofaen!

Endelig har vi en frihelg fra golf og feiringer av 50-åringer. Det gjorde at vi kunne reise til vårt paradis i Trysil. Ser det godt at vi har "sviktet" hytta, gressplenen ser omtrent lik jordet ved siden av. Så endelig skal jeg gjøre det lille jeg jeg fortsatt kan, nemlig sette meg på traktorklipperen, og traktere den på plenen, eller det som skal bli plen igjen😬

Ønsker alle en riktig god sommerferie, både ferieturister i eget land, og de glade turister som reiser til det store utland. La oss håpe en sommerferie uten det skjer noe idiotiske handlinger. Vi sees snart igjen😍

#sommerferie #ferie #helse #trening #bestefar

Sommermåneden juni

Endelig har vi tippet over til juni, sommeren har startet! Usikker på om det har vært nevnt tidligere, men denne kroppen har lært seg å sette mer og mer pris på varmen og sola. Kulde, snø og regn, ting jeg ikke brydde meg om før, det kjenner jeg godt at jeg kan være foruten. Merker kroppen er mere avslappet enn før, når sola varmer opp både lufta og meg. Leddene er ikke så vonde, beveger meg lettere, og nyter generelt livet mer.

Ellers er sykling blitt gøy igjen! Er bare så deilig og herlig å kunne sette seg på min nye sitte/liggesykkel, selv om min første og største erkjennelse er at jeg har to utrolig råtne bein. Har nå startet med å justere ned eller skru av hjelpemotoren når jeg sykler. Merker godt at beina jobber hardt, men det er vel meningen. Men må fortsatt ha hjelp i bratte bakker. I går ble sykkelturen på noe over 14 km, ikke langt for andre tipper jeg, men for meg som endelig klarte å sykle opp Gjelleråsenbakken, var dette en stor personlig seier. Opp bakken er rett over 3 km, med stigning hele veien! Planlegger en lengre tur i dag, så får vi håpe jeg ikke må ringe fruen for å hente meg. Tenker på det hver gang jeg er ute, at det ville blitt en sur affære, hvis jeg måtte bli hentet fordi jeg ikke orker mer. Men beina må jo bare bli sterkere og sterkere, for hvert tråkk jeg gjør🚴😄Lært meg nytt uttrykk #htfu . Harden the fuck opp! Brukes i sykkelmiljøet og betyr gjennomfør dine mål og planer uansett værforhold. Derfor ble gårsdagens sykling gjennomført i øs pøs regn😇

I dag var det å sprette opp 05.30, da Markus skal ha innspill på Miklagard golfbane. Her arrangeres årets lag-NM. Merker helgene blir reservert til golf, der jeg er med som både far, motivator, caddie og heiagjeng! Gøy er det, men dessverre går dette utover å reise på hytta i Trysil. Har jo ikke vært der siden påske, så lengselen vokser dag for dag. Men det er jo viktig å følge opp barna.

Heller ikke lenge til jeg blir bestefar! Både Ann Kristin og jeg gleder oss veldig til våre nye roller, så merker vi er utålmodig med å bli besteforeldre. Men er bare å smøre seg med tålmodighet, heldigvis er jeg kjent med min "lange" tålmodighet (he, he)

Må ta noen ord om hva som skjer ute i verden for tiden. Helt forferdelig hva som har skjedd i England i det siste. Hva er det som gjør folk sprenger seg selv i lufta, med et mål for øyet, det å drepe så mange uskyldige som mulig. Hva er det som gjør at folk kjører inn i menneskemasser, med kun et mål for øyet, drepe flest mulig.

Fanatismen disse viser, er bare så jæ…… farlig! Forstår bare ikke på hva som skjer i hodet for disse menneskene. Er det ikke mulig å få dette i balanse igjen, hvis ikke kun en ting å gjøre. Om man vil eller ikke liker det, vi må uansett måte, sørge for slikt ikke skjer igjen. Har egentlig satt som mål for bloggen, at den skal inneholde min opptrening og hverdag, men dette påvirker meg og mine valg, derfor kommenterer jeg dette nå. Mye jeg kunne skrevet om dette, men får holde i denne omgang.

Skarp sol og nysing, men tenk jeg sitter ute i shorts før klokken 07.00. Første gang på lenge, Men hyggelig å sitte ute når damene kommer lett joggende forbi😬

Store forventninger til 2. Pinsedag! Dagen, sola og varmen skal nytes.

Markus forrige helg på Bogstad golfbane. Litt selvskryt, klarer å knipse fine bilder med min IPhone, og må jo vise de også.

Bra stil på junior da! Så blir han jaggu meg litt bedre og bedre for hver uke som går. Men med golf nesten hver dag, to golf-proer til trenere både på skole og klubb, så er forutsetningene gode på å bli bedre. Gøy å følge med på utviklingen, både i hode og spill.

Meg og doningen! Godt man har en snill og god arbeidsgiver, som sørger for riktig bekledning. Vet sykkelshortsen er i andre farger. Men lover jeg ikke gjør "sponsoren" misfornøyd. Men skal si folk glaner når jeg kommer syklende i blått, så mye bra reklame her😬🚴

Da inn en tur for frokost, så for man komme ut i solen igjen.

Vi prækas senere!

Endelig har ligge/sitte-sykkelen kommet

Hei igjen alle sammen,
nå har jeg endelig fått min ligge/sittesykkel, etter å ha ventet lenge på at den skulle bli først godkjent av NAV Hjelpemiddelsentral, så skulle den bestilles og produseres. Men den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves. Hvorfor jeg er så glad for denne type sykkel, er at prosjektet mitt med å bruke vanlig sykkel med skikkelig voksne støttehjul, gikk egentlig rett vest. Selv om jeg prøvde og prøvde, med min gode heiagjeng i familien, gikk det ikke. Så etter noe lengre tid med å erkjenne at om jeg skulle sykle igjen, da måtte jeg bare innse at jeg er og kommer til å være forflytningshemmed, handicappet, ryggmargskadet osv. Kjært barn har mange navn, og det offentlige endrer diagnosen sånn ca. hvert 10 år!
Men sykkelen må en liten tur til leverandør for tilpasning av beinlengde, men DA begynner moroa! Så nå har jeg absolutt ingen unnskyldninger til å komme meg ut å trene. Har funnet ut at å sykle er den beste måten for meg å igjen få fyra opp forbrenningen min igjen. Den har mer eller mindre vært fraværende siden jeg fikk ryggmargskaden 20. august 2014.

Så ikke bli overrasket eller skremt, når dere ser meg komme rullende i min nye Scorpion.

Siden jeg ble skadet, så har vel alle lagt merket til at kroppen min har vært i en “endringsfase”, eller som jeg selv sier, blitt direkte feit. Hvis man ser fra skaden oppstod og til februar 2017, så gikk jeg fort opp med vekta. Jeg har gått opp med 41,5 kg, noe jeg ikke kan si jeg er stolt av. Selv med gode unnskyldninger som jeg sitter mye rolig, kan ikke løpe og fått medisiner som har hjulpet til med vektøkningen, så er det ikke bra! Men noe har skjedd etter jeg var på sykehuset for kontroll 8. mars i år. For når jeg var på ny kontroll 7. april så var vekta redusert med 13 kg! Med hånda på hjertet så vet jeg ikke hvorfor denne reduksjonen på kort tid skyldes. Men uansett grunn, så ga dette meg blod på tann, så der og da bestemte jeg meg for å endre spise- og drikkevanene mine. Omtrent all snop og øldrikking ble stoppet, spiser knekkebrød på de fleste måltider, startet med å spise ofte men lite, drikke mye vann, og det har gjort at pr i dag har jeg klart å fjerne 17,5 kg. Så nå har jeg bare bestemt meg for å komme meg ned til 89,5 kg. Dette var det jeg veide når jeg ble skadet. Så med fortsatt strengt regime på kosthold, sykkelen ut på veien, stahet i svære mengder, så har jeg fått troen på jeg skal få det til 🙂 Da mine kollegaer, da vet dere hvorfor jeg har blitt knekkbrødkongen 🙂 Innrømmer gladelig at jeg blir glad, når folk sier jeg ser tynnere og mer fresh ut. Merker det også på buksene, der jeg sleit med å få kneppet igjen, er det nå plutselig god plass, så beltet må inn på innerste hullet. Tror jeg også må lage et par hull til 🙂 Så gjerne heie på meg videre, fortsatt langt igjen til målet er nådd!

Når dere ser ansiktet mitt omtrent slik, da vet dere jeg har nådd målet!

Ellers går dagene med å være tilskuer når Markus spiller golf, jobber fortsatt med prosjekt som når nærmer seg utrulling pilotbutikker, fått fruen tilbake fra sin årlige jentetur til leiligheten i Tyrkia, og nå veldig klar for oppstart sykling.
Etter en god uke med sol og varme, så fikk vi over natten ny værtype, først regn så kald vind samtidig, nå sol og kald vind. La oss håpe varmen fort kommer tilbake, så vi alle kan få nyte gledene utendørs.

 

Påsken 2017, tredje med ryggmargskade🐣

Godt inn i påsken, så var det tid og lyst med noen ord på bloggen.

Som vanlig feires påsken på hytta i Trysil, og som alltid mange tilstede. I år er vi 11 stk, med fortsatt plass til flere 😄Merker med lite sol, liten bevegelse i massene inne, meldt rundt 15 cm snø i kveld/natt, men sol i morgen utpå formiddagen.

Langfredag blir tradisjonelt feiret i fjellet, med påfølgende besøk av slekta, der stomp skal fortæres og godt drikke skal nytes😄Alltid hyggelig disse tradisjonene, og viktig for Ann Kristin og meg. Søndag blir hjemreisedag for oss, da Markus starter opp med turneringsspill mandag på Onsøy. Papsen har som vanlig vunnet trekningen med å kjøre og se på. Heldigvis har Markus vært på treningsleir første del av påsken i Sverige med Hauger golf junior, så han bør ha fått god oppvarming🏌

Lenge siden jeg har gledet meg til påskeferie, fått kjenne godt på at hodet måtte tømmes og kroppen satt på lading. Kjempespennende fase på jobben med prosjekt Digitalisering, da datoene for pilot nærmer seg fort. Gøy å få være med på fremtidens REMA 1000, gøy å klare å jobbe, men veldig greit å tømme hodet nå, så er man klar for nye runder etter påsken. Noe av det beste med å jobbe på en så fin arbeidsplass, er at det skjer så mye nytt, noe som gjør at man være våken og klar, pluss bli utfordret å tenke nye tanker!

Her koser fruen og jeg oss i solveggen på hytta. Med mye god trening de siste årene, er jeg blitt dølle flink til å sitte rolig over lengre tid! Tidligere hadde jeg maks klart 10-15 minutter, før jeg måtte reise meg opp for å finne på noe. Om det er til det bedre eller ikke, at jeg forholder meg rolig i et par timer kan nok diskuteres, men merker jeg har en helt annen ro i kroppen nå. Kan jo ikke klage på det, så da tolker jeg meg selv til at slike, sitt ned aksjoner, er til det bedre for meg.

På grunn av skaden så har forbrenner jeg en del mindre enn før, samt blodsirkulasjonen i beina er omtrent borte. Dette gir seg utslag i flere ting, som for eksempel elefantbein hver ettermiddag.

Men nå har jeg fått ja på å få sittesykkel. Prosjektet med støttehjul gikk ikke, så i vinter måtte jeg innse at skulle jeg klare å få sykle, da var det en spesialsykkel som må til. Så snart får jeg en Scorpion 2 sittesykkel.

Fine med dette, er nå har jeg ingen unnskyldning for ikke å komme meg ut for å sykle. Sykle er den treningsform som vil passe for meg, og da klare å trene beina samtidig som jeg får fart på både sirkulasjon og forbrenning.

Jepp, jeg gleder meg!

Når man har gode kamerater som vet hvor glad jeg er i å være ute i skog og natur, så klarer de å finne løsninger. Så med traktor og henger kom vi oss ut, og fikk satt oss til med grilling og gode historier. Rart egentlig hvor slike små ting kan gi meg så mye glede. Bare å takke gjengen for at de stiller opp! Dette betyr veldig mye for meg.

Vil ønske alle fortsatt en riktig god påske videre, så satser vi på at vi får en fin og varm vår🐣🐥

PS! Har forresten mistet 13 kg på kroppen på underkant av en måned! Ikke spør meg hvordan, har ikke peiling…….

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top