Ryggmargskadet

Ja ja, endelig vilje igjen til å skrive litt på bloggen. Fatter ikke de som skriver flere innlegg med masse bilder hver dag, men sikkert korte innlegg og flere bilder er tingen. Sikkert ikke at man tjener noen millioner i året, for å blottlegge seg for alle og enhver. Hittil så har det ikke regnet inn kroner på min blogg, og stalltipset er nok samme status fremover også 😄 Aldri vært intensjonen min å ha dette som inntektskilde, kun å informere allmenheten om hvordan det er å leve som ryggmargskadet.

Som overskriften sier, snømåking og masse annet, så er det alt som jeg "slipper" å gjøre. Som nesten alltid, dette faller på fruen, og gi henne ros er noe jeg kan gjøre hele dagen. Jeg vet virkelig ikke hvordan det hadde vært å bo alene, og så blir ryggmargskadet. Klarer jo å gjøre enkelte oppgaver, men alle de større oppgavene faller på fruen. Måke snø, bære ved, storhandel i butikken, kjøpe kattesand og så videre, kunne holdt på lenge hva hun må gjøre. Alt dette gir meg dårlig samvittighet hver dag, men samtidig veldig lite jeg får gjort med det. Så jeg må bare etter beste evne skyve vekk dårlige tanker, og bare fortsette med å være kry av fruen😍

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja, nå har fruen passert det gyldne tallet 50 år🎉Hun ble feiret på Markerud gård av familie, slekt og venner. Må få si at hun holder seg veldig bra til å passert de første femti, så vi får satse på hun beholder ungdomskilden sin i mange år fremover🌹

Da fikk vi akkurat nytt norsk gull, nå lagsprint damer, bare å oversende gratulasjoner 🥇👍

Får da med meg TV-bilder her jeg sitter bom fast i sofakroken📺

Endelig har Markus også kommet hjem, etter først en uke på ski i Hemsedalen, og deretter 2 uker med skolen på treningsleir i det flotte anlegget på bildet ovenfor. 2 uker i Spania med masse shortsvær, frister både fruen og jeg til å ta en tur til varmen. Men denne gang blir det nok med tanken, da vi er inne i den siste periode med test av nye systemer, før det rulles ut i vårt store REMA 1000-land. Utrolig gøy og spennende å være med på reisen, selv om enkelte ganger føles det som man stopper litt opp. Men heldigvis, de øyeblikkene er veldig få, så snart er vi i drift med våre nye systemer, både på hovedkontor, regionskontorer og butikkene 🖥

Knoll og Tott sitter å tester butikkenes nye system, Mine Varer! To av flere som hver dag "leker" butikk, slik at det endelige produktet vil gi butikkene det mest heftige og effektive produkt å jobbe med, i mange år fremover😄

Lite skrevet om egentrening, riktig det, da det ikke er mye å skrive om!

Ønsker alle en god dag videre, her venter vi på vår og mere varme fra 🌞.

Hei på dere alle, denne gang skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke skulle skrive om i bloggen min, nemlig om folks negative oppførsel, og ikke bare om ryggmargskaden. Så denne gang er jeg litt "sinna-blogger". Men regner med dere overlever det😄

Først av alt vil jeg poengtere at jeg har full respekt for de valg den enkelte gjør, det kalles frihet, og heldigvis bor vi et land som har frihet til å velge, skrive, tenke og gjøre, så lenge man holder seg innenfor lovens rammer.

Det jeg reagerer på med alt jeg har lest og sett denne uken, er hvor lavt folk kan komme med sine kommentarer, og media som slenger ut artikler om det er med masse usannheter eller ikke. Til og med en statsråd og statsminister hiver seg på populismen, er virkelig til å bli skremt av.

Heldigvis roer ting seg fort her på berget, men er folk klar over hvordan man har såret, vært nedlatende og mye annet mot alle de flotte menneskene som jobber med stolthet i REMA 1000? Man burde på godt norsk skamme seg! Gjerne vær uenig, men vær det på en ordentlig måte. Mange som burde få et kurs i skikk og bruk, samt også bruk av sosiale medier.

Det som ikke bare er litt kult, men veldig kult, er den nye æppen Æ. På en uke nærmer man seg 600.000 nedlastninger av æppen. Ingen annen æpp har blitt så stor på så kort tid i Norge, så det kan da ikke være så gæli denne æppen😄

Her er bildet fra når æppen Æ ble lansert! Ble særdeles godt tatt imot av våre kjære kjøpmenn, og som jeg skrev tidligere, ikke så gæli mottatt av våre kunder😄

Her har dere meg på messe, med helgeperm fra Sunnaas sykehus.

Hvorfor vise et bilde fra 2014? Jo, for jeg vil fortelle hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg, etter jeg ble skadet. Som kjent før ryggmargskaden i 2014, så startet mitt lille helv….. i 2012. Fra jeg falt om i butikken, så var REMA 1000 med Per Åge i spissen på plass, slik at driften av butikken gikk sin gang. Fra da hjalp de både meg og fruen videre. Når jeg da nesten var klar for å komme tilbake, så kom som kjent ryggmargskaden, og ting ble ikke lettere da. Da jeg ble spurt om å begynne som utviklingssjef i region Oslo, var det ikke tvil fra vår side på å takke ja. Enda de eller jeg visste og fortsatt ikke vet om jeg igjen kan jobbe for fullt. De lar meg styre dagene mine selv, og dager med større smerter, så jobber jeg hjemmefra, eller drar fra jobb når jeg selv mener jeg bør. Latt meg få bli med å utvikle og teste fremtidens verktøy for butikk og kjøpmenn. For meg er den historien gull! De kunne enkelt bare si at vi måtte avslutte samarbeidet på grunn av min langvarige skade. Men nei da, fulgt og støttet oss opp hele veien. Ikke rart man blir glad i sin arbeidsgiver, og da blir man lei og sint, når så grums dukker opp på nettet!

Kunne fortalt mange andre goder saker om arbeidsplassen min, men får spare til senere.

Ellers siden sist, julen ble feiret i Trysil og nyttårsaften i Edinburgh. Markus tar bilde av mor og far, ute på gatene der vi feiret for fullt nyttårsaften, både med skotter, men også mange andre turister. Anbefaler å planlegge en nyttårstur til Edinburgh, få delta og oppleve Hogmanay, er en positiv opplevelse. Ikke rart skottene trenger to dager fri, slik at de skal komme seg igjen😄

Ellers så hangler kroppen litt, holdt på fra jula, men den store Mannesyken blomstrer ikke fullt ut, men nok til at jeg er nok hanglete. Men får satse på snarlig bedring.

Have fun, så snakkes vi snart♿😄

#rema #rema1000 #ryggmargskade #hogmanay #familie #helse

Tja, hvor skal man begynne? Lenge siden sist, ofte skrevet, skulle ha trent, ofte skrevet, kjører kroppen litt hardt, ofte skrevet, og sånn kan listen helt sikkert fylles på med andre ting.

Rart dette med hverdagen fanger deg mer og mer, og da kommer valgene man tar, og oftest velges bort det som er viktig å gjøre! Jeg vet jo så inderlig godt at de to viktigste tingene jeg skal gjøre på grunn av ryggmargskaden, er å trene og hvile. Fortsatt blir hvile for lite gjennom døgnet, sove 3-5 timer er nok litt for lite, jeg vet det, men legger meg sent pga min tekniske tømming av blæra, og våkner tidlig pga smerter. Fortsatt har jeg utelatt trening, selv om jeg vet det er det viktigste jeg kan gjøre. Alltid en årsak jeg kan bruke, så trening uteblir, oftest på grunn av møter som starter tidlig, for vondt når jeg kommer hjem pluss jeg er sliten etter jeg har kommet hjem.

Unnskyldninger, unnskyldninger og atter unnskyldninger fra min side!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Smertene holder jeg tålig i sjakk med smertestillende tabletter (blitt dophue). Når kommet hjem så tar sofaen meg, og dørstokkmila virker nesten uoverkommelig. Blir jo flau over meg selv, burde ikke være vanskelig å ha en treningsrunde morgen eller kveld. Svaret for å få gjennomført dette, er nok å ha en som 'truer' meg avgårde. Jeg trives ikke med å trene sammen med mange andre, da øvelsene jeg klarer å gjennomføre, er ganske snevret i forhold til de 'skadefrie'. Føler rett og slett at folk ser litt rart på meg, enda jeg vet det bare er tull og tøys fra min side! Hadde aldri trodd jeg skulle tenke slikt, så her er det bare å få jage bort slike tanker.

Ellers så er jeg kjempeglad for at jeg får lov å komme meg på jobb, at jeg får delta på REMA 1000 sitt store prosjekt Digitalisering. Både gøy og utfordrende å jobbe med både gode dyktige kollegaer og representanter fra leverandørene. Lærer mye, ofte utfordret til å måtte tenke nytt, men vet at sluttresultatet vil bli meget bra😄 sikkert mye annet som kunne nevnes, av både positive og mindre positive ting, men som vanlig så vil og skal jeg fokusere på det positive!

Her er vi på jakt, litt kjølig så bøffen kommer til nytte. Siden jeg ikke akkurat får løpt rundt omkring, så blir det å ta i bruk en bedre stol og fjellduken. Utfordring at det blir så lunt og godt inne i fjellduken, at plutselig sitter jeg pent og sover på post😱

Ellers så er anken min på å få elektrisk rullestol med beltedrift, nå sendt til Trygderetten. Neste blir vel å anke til kongen, hvis ikke retten kommer med et positivt vedtak! Stolen skal jeg ha!

Ellers så har kattungen funnet seg godt til rette. Til og med gamlekatta freser mindre, men forstår henne når kattungen får sine raptuser, og bare må terge gamla😾

Blitt mer og mer glad i å ta bilder av hva jeg ser når vi er på jakt eller ute i det frie. Her fra en gammel løe med utstyr de brukte med hest.

Alltid gøy å ta selfie med bautaen i livet mitt❤Uten henne, vet jeg virkelig ikke hvordan det hadde vært med meg i dag. Stolt og imponert av henne blir jeg hver dag (nesten da)😄

Ellers blir jul feiret i Trysil og nyttårshelgen i Edinburgh, Skottland. Gleder meg til begge deler.

Ønsker alle en riktig god og fredfullt førjulstid, og så høres vi igjen snart😄❄😄

Nå som det er gått over to år siden jeg ble skadet. Mange tanker, mange endringer og mange opp- og nedturer har det blitt. Heldigvis har det vært få nedturer, men sikkert bare for at jeg ikke vet bedre!

Man får tid å tenke hva man har vært igjennom, og som jeg pleier å si, kvota jeg har fått av skader siden 2012, er vel noe større enn hos de fleste andre. Men, skjedd er skjedd, lite man får gjort med det. Vært mere viktig for meg å se fremover, og finne ut hva jeg kan gjøre for å lette hverdagen, både for meg og ikke minst familien. Har sagt det før, støtten og hvordan Ann Kristin har taklet vår nye situasjon, er bare så uvurderlig for meg. Hadde aldri vært der jeg er nå, uten henne og også ungene. Så tusen 🌹til både fruen og barna❤

Noe jeg ikke har skrevet eller snakket så mye om, er hva er jeg? Har utenom når jeg har sendt noe søknader, ikke nevnt så mye ordet ryggmargsskade. Har vel egentlig ikke ville plassere meg i noe bestemt gruppe. Tror mest fordi jeg egentlig ikke ville tidligere, akseptere at jeg er og forblir ryggmargskadet. Siste biten for at jeg ville akseptere slik er jeg blitt, kom nok når Birken gikk fløyten. Sammen med Morten innså jeg at vanlig sykkel ikke lengre er noe for meg, fordi jeg er blitt RYGGMARGSKADET! Intet mer eller mindre, så fra nå et det ingen vei tilbake, jeg er og forblir ryggmargskadet resten av min levetid. Jeg kommer fortsatt å sette både store og små mål, men må i erkjennelsens tegn fikse at jeg må bruke ting som et spesialtilpasset meg.

Jeg er medlem av Personskadeforbundet, Landsforeningen for ryggmargskade og gjennom den Norges handicapforbund. Dette for at jeg skal kunne finne mest mulig opplysninger om leve som ryggmargskadet, samt få hjelp hvis jeg har behov.

Herr og fru Berg jobber sammen i garasjen! Selv om jeg er skadet, så er jeg ikke totalt lam i hele kroppen. Har sagt jeg vil være med på det jeg klarer, har mye å si for min egen stolthet. Dette gjelder også jobb, betyr alt at jeg kom tilbake i arbeid, og takk REMA 1000, som fortsatt har tro på meg, og at jeg klarer å bidra tilbake.

Ikke så mye denne gang, men nå ingen tvil hos meg og også dere, aldrende herr Berg er ryggmargskadet pga skaden Cauda Equina-syndromet.

Ellers fikk jeg beskjed at første lille snøfall ankom Trysil i dag, så det er da bare å forberede seg på den kalde mørke årstid er i anmarsj.

Kle dere godt, så hører dere plutselig i fra meg. Hadde dårlig med bilder nå, stort sett jakt, katter og golf, derfor få bilder å vise.

#rema1000 #ryggmargskade #familie #handicap #trening

Begynner å bli vane første setningen min, lenge siden sist. Er jo ikke slikt at det ikke skjer noe, skjer vel nesten for mye. Nesten ikke en dag som kan nytes i ro og mak. Litt fælt å si, men merker jeg er litt glad at den offisielle golfsesongen til Markus nærmer seg slutten. Vært mange mil i bil og timer på banen, sittende i en golfbil og etter beste evne korrigert slag og posisjoner. Minstemann er ganske bestemt han også, må være etter moren, men hører på når han mener jeg har noe fornuftig å komme med.

Fortsatt litt uvant å ha junior boende på internat, men han kommer hjem til helgene pluss jeg eller fruen har hentet han til en eller begge treningene i uka med Hauger junior elite, og fått han på internatet igjen. Han trives meget godt, nye venner og uendelig mye golf etter skoletid. Må få skryte litt av han ringte i går, for å fortelle meg om karakteren han hadde fått i spanskprøven. En 6 er jo lov å være fornøyd over! Så det blir noe tid til lekser og øving til prøver. Han blir med til Trysil i helgen, men kravet var å gå en runde på golfbanen lørdag. Så han har bestilt tid pluss bil til meg, så da vet jeg hva lørdags formiddag går til.

Søndag er det start med småviltjakta igjen, vi hadde en bra jaktuke både med været og uttellingen. Bikkja viser mestertakter igjen, så på tide å melde henne opp på prøve igjen. For meg er det en stor seier jeg er med på jakt igjen, selv om jeg blir sittende mye ved bilen. Fortsatt ikke fått ja på rullestol med beltedrift, men anken min på anken er under behandling, og får jeg nei igjen, så står Trygderetten for tur. Viktig å ikke gi seg, når man er i diskusjon med staten! Har erfart at når det gjelder det offentlige, så må man være fremoverlent. Ikke noe kommer av seg selv, så glad jeg/fruen er så på, slik at jeg får tak i det jeg har behov for å funke i det daglige.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hit men ikke lengre på Birken! Med styrtregn, tåke og storm i vindkastene, og etter jeg ble bedt om å holde igjen, så ble valget at jeg avlyste starten. Takk igjen til våre kjære venner Jorunn og Morten, som kom helt fra Sveio og Morten skulle være min motivator på turen. Egentlig glad jeg ikke startet, blir nok på en mer tilpasset sykkel for ryggmargskader og mer grunntrening til neste år. Har jeg sagt jeg skal gjennomføre, ja da må jeg bare få gjort det!

Ikke mye klemmer å få av fruen når jaktuka gjennomføres. Høvelen får pause, så ingen klem fra fruen før alt av skjeggstubber er borte vekk! Men etter en lengre renselsesprosess søndag kveld, så er ansiktet glatt igjen og fruen også glad igjen.

Ellers holder fruens nye "baby" liv i huset. Enten går det i hundre, eller liggende rett ut og henter krefter. Kattungen er av rasen Somali, forventer det blir championat på katta, så nå forbereder fruen seg til sin første utstilling månedsskiftet november/desember.

Ellers mye gøy på jobb fortsatt, prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig tempo. Men rart hva man orker, når det er både gøy og interessant det man får lov å bli med på. Men skal snart ha en prat med NAV om hvordan fremtiden blir.

Skal holde dere oppdatert, og skal prøve at det ikke tar så lang tid til neste blogginnlegg.

Men til da, nyt øyeblikkene, ting kan fort endre seg!

Have fun😎

I dag, 20. august 2016, er det to år siden det fatale smellet i trappa hjemme skjedde. Lite visste jeg og familien om hvilken endringer som brått kom, og hvordan dette ville endre hverdagen vår.

Da det smalt i trappa, var det noe uhorvelig strålesmerter ned i begge beina, men som menn flest regnet jeg med det var noe som trykte på nervene, og snart ville gå over. Jo da, nesten et døgn etterpå slapp smertene, men resultatet var ikke akkurat slikt vi hadde sett for oss. Plutselig kunne jeg ikke løfte eller kjenne beina, så jeg tror ikke den vekkingen fruen fikk sånn rundt klokken 05.30, er noe hun vil glemme. Telefon kjapt til legen som igjen ringte ambulanse, og deretter slag i slag, før jeg ble operert litt før klokken 14.

Da kirurgen på Riksen skulle forklare meg at jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom, så kunne han ha sagt hva som helst, for jeg hadde ingen snøring hva det var for noe. Men etter jeg kom tilbake på Ahus, fikk mere forklaringer og sjekket nettet, forstod jeg dette ville gi endringer i det daglige liv. Skal innrømme det var noen dager tankene var på bånn, et liv i rullestol var slik jeg så det da, et møkkaliv der jeg ville gå glipp av det aller meste.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men etter mye prat med fruen, så bestemte jeg/vi for at her skulle det kjempes for hver centimeter forbedring. Satte meg tre hovedmål, kunne gå igjen, komme tilbake i arbeid og være så lite til belastning for familien. Lite visste jeg hvor mye trening som skulle til, og takk for det, for da hadde jeg kanskje ikke orket å gå igjennom alt som måtte til.

Så etter ca 6 mnd på Sunnaas, en mnd på Cato-senteret, og deretter 3-4 treninger hos fysio, ble målene mer eller mindre nådd. Jeg bruker i dag krykkene eller rullator på jobb, krykkene ved ikke alt for lange forflytninger, er tilbake i arbeid og forhåpentligvis så blir ikke familien så mye belastet. Når jeg fikk tilbake førerkortet, åpnet en ny hverdag for meg, fra å måtte alltid bli kjørt, kom plutselig friheten tilbake. Så nå er nok mitt største bidrag i familien å være sjåfør. Januar i år var mål nr. 2 nådd, da begynte jeg å jobbe igjen. Etter å ha vært hjemme så lenge, så var det en drøm å kunne få lov å jobbe. Utrolig fint fra REMA 1000 sin side, at de har latt meg tilpasse hverdagen, slik at jeg sakte og sikkert kunne få bygge meg opp igjen.

Her er et av de siste bilder av meg før ryggmargskaden kom. En ting er sikkert, med lite forbrenning samt masse medisiner, så har virkelig ekstra kiloene funnet meg. Er vel kanskje den største utfordringen min, og noe som irriterer meg grenseløst hver dag. Samt i tillegg så hjelper det ikke mot smertene at beina hovner opp, og presser både legger og føtter.

Her er jeg avbildet utenfor Ahus, noen dager etter operasjonen. Påpeke at jeg er ikke sur, selv om ikke smilet var tilstede på bildet.

Her noen bilder fra Ahus og Sunnaas. Mye å fortelle om fra tiden på Sunnaas, men dette er nevnt i tidligere blogginnlegg. Heldig som jeg var, ble jeg godt kjent med mange fine mennesker på Sunnaas, og sammen klarte vi å gjøre oppholdet på Sunnaas til noe positivt, som jeg vil ta med meg resten av livet.

Avslutter med bilde av Ann Kristin og meg. Uten henne så ser jeg ikke hvordan jeg jeg skulle klart å komme meg dit jeg er nå i dag. Hennes hverdag ble også brått forandret dagen jeg ble skadet. Men hun imponerer meg med måten hun har både hjulpet meg, passet på ungenes ve og vel, og ikke minst taklet vår nye hverdag. I mai feiret vi 26 år som gift, og jeg krysser fingrene for at vi får minst 26 år til sammen.

Etter å ha vært på utvidet ledermøte på vakre Ladevollen i Oppdal, ankom vi Trondheim fredag for å delta på Riksmøtet til REMA 1000. For første gang måtte jeg gi tapt for smertene, så etter en time, så trakk jeg meg tilbake på rommet. Men kroppen trengte det, og jeg kommer sterkt tilbake i dag lørdag, selv om det blir mange timer i stol.

Lev livet, ingen vet hva som venter bak neste hjørne😄

Ja, jeg vet det, lenge siden siste blogg fra meg. Har egentlig ingen gode eller dårlige unnskyldninger på det, har hatt mange anledninger å skrive om hva som rører seg i hodet mitt, eller kanskje jeg ikke har så mye igjen i hjernebarken!

Siden forrige blogg så har vi klart å gjennomføre ferien, og med en bråstart med jobb. Ferien i år ble delt mellom nydelige Trysil og VARME Tyrkia. Hytta er vel det stedet på denne kloden jeg klarer mest å både slappe av, samt også å tømme hodet. Er det noe jeg virkelig kan anbefale, er å finne deres eget sted der dere virkelig har hodetømming. Både hjernen og kroppen har virkelig godt av denne "servicen" en gang i mellom. Dagene ellers fylles fort nok opp av jobb og andre aktiviteter. Har skrevet det tidligere, men herre min hatt jeg virkelig er glad at REMA 1000 ga meg muligheten til å jobbe igjen, bygge meg opp igjen over tid, slik at jeg skal komme tilbake i god gammel form. Psykisk ikke noe problem, men sliter fortsatt mye med smerter og mye væske i beina. Løsningen på å "redde" beina, er å dra fra jobb, komme hjem i sofaen for å hvile litt, deretter ta en jobbeøkt mens beina sakte og sikkert blir kvitt væsken.

Tidligere etter at jeg ble ryggmargskadet, har jeg reist mye med fly, dog da aldri alene. Men på grunn av et møte i Paris jeg skulle bli med på, så ble ilddåpen med å reise helt alene med rullestol, dagen jeg skulle avslutte ferien. I stede for å reise hjem fra Tyrkia med resten av gjengen, så ble jomfruturen fir meg slik, Alanya-Antalya i bil, Antalya-Istanbul med fly, bytte fra innenriks terminal til utenlands terminal, for å fly Istanbul-Paris. 13 timer og 40 minutter fra dør til dør, har vel aldri hatt så store smerter i beina før, men utenom det så var det ingen problemer å reise alene. Så dette blir nok ikke siste tur for meg alene med fly, men da viktig å pakke fornuftig.

12 dager igjen til Birken, eller rettere sagt HalvBirken. Alt bra med dette, helt til en av mine kollegaer sa at deler av ruta er endret. Fra å bare sykle på vei (grus og asfalt) har de nå flyttet løypa over et digert myrområde. Ikke dette jeg forespeilet meg ved påmelding, da sa arrangøren at jeg skulle kun sykle på vei. Så dette blir spennende hvordan jeg takler myr med sykkelen m/støttehjul. Satser på jeg klarer det, hvis ikke får Morten Asmyhr en noe større utfordring med å få meg gjennom dette partiet, og sikkert også noen andre steder!

Resultatet med å bruke støttestrømper fra Alanya til Paris. Usikker om støttestrømper fungerer godt nok for meg eller ikke, gjorde i hvertfall særdeles vondt det øvre del av strømpene var på leggene😩.

Fruen og meg med selfie fra en restaurant med nydelig oversikt over østre strand i Alanya❤

Ivrig GIF-tilhenger! I øs pøs over to omganger, så vant A-laget over Skedsmo, og fortsatt på topp i 4. divisjon!

På sånne bilder ser jeg virkelig ut som jeg er 100% forflytningshemmed (er det vi kalles nå), men bryr meg ikke, mye mere behagelig å sitte i stolen for å se kamp, med poncho over meg og stolen, så jeg var helt tørr når jeg kom hjem😄

Neste lørdag, 20.08.16 er det nøyaktig to år siden jeg ble ryggmargskadet. Lover det kommer en jubileumsblogg, selv om Riksmøtet til REMA 1000 avholdes, og jeg sitter stille og pent i salen!

Rykter om sommeren er på vei tilbake hele meste uke, så gi dere selv muligheten å nyte, for plutselig kan livet bli forvandlet!

En ting er sikkert som banken, når man er i arbeide så går tiden alt for fort. Litt over en uke igjen, så er det start på sommerferien.

Ja, hva er planene for sommeren 2016? Endelig skal det bli litt lengre opphold på hytta i Trysil, lenge siden vi har gjort det. Så blir det en tur til, gjett hva? Leiligheten vår i Oba Alanya i Tyrkia. Fruen reiser nedover 17.7, så kommer junior og jeg etter 24.7. Etter 5 laaaaaange uker i fjor, så fikk vi dealet oss frem til en kortere periode i år. Ikke det at junior og jeg misliker oss, men stranda nesten hver eneste dag blir litt vel mye for oss. Fruen elsker det, ære være henne, mens vi andre dødelige liker nok noe mere variasjon i ferien. Selv om jeg er knyttet til krykker og rullestol, så er det mye man kan finne på, må bare bruke fantasien litt.

Mest spennende i år er at jeg ikke reiser hjem til Norge når ferien avsluttes. Ble bestemt at i forbindelse med de prosjektene vi jobber med nå, må ha et møte i Paris før vi starter for fullt igjen med testing. Så når jeg først skulle ut å fly alene sammen med rullestolen, så blir ilddåpen følgende: kjøre til Antalya, fly derfra til Istanbul, bytte fra innenlandsterminalen til utenlandsterminalen, deretter fly til Paris. Så finne meg en taxi, som kjører meg til hotellet, som ligger blant de bratteste partier i Paris. Så går dette greit, da ville jeg tro det meste her i verden går greit. Så da er vel gjennomgang ferie 2016 godt teoretisk forklart.

Endelig etter mange runder, så har rullestolrampen kommet på plass! Etter mye mas og kjas samt flere purringer, så fikk jeg beskjed den skulle monteres 30.7. Da var det en som sendte en mail og forklarte rikets tilstand, rampa ble bestilt midten av april, og fikk beskjed om ca 14 dager leveringstid. Skal ikke referere innholdet i mailen, men tipper mor og far hadde vært litt flaue over sønnen. Men det hjalp, og for en uke siden så plutselig kom rampe og montører. Endelig kan jeg både dra eller komme, uten å være avhengig av at noen er hjemme, får å få meg ut terrassedøren. Men fælt en må bruke så mye krefter på slikt. Tenker på andre som ikke orker eller er i stand til å stå på, så selv om mye er bra, så fortsatt mye å hente i Helse-Norge.

Ikke feriepenger på arbeidsavklaringspenger! Nedtur når jeg fant ut at det ikke er feriepenger på aap. Så jeg som ikke hadde noe inntekt i fjor, og ingen feriepenger å få for året 2015, så fikk jeg plutselig en meget slank lommebok. I og med jeg kun har 40% aap, så ble ikke utbetaling så veldig mye å skryte av. Så nå har vi snudd opp og ned på det vi har, slik at lån og regninger har blitt betalt. Blir helt oppgitt over reglene angående dette. Først får man kun 66% av 6G, deretter da ingen feriepenger. Anbefaler sterkt at dere holder dere friske og på jobb, alternativet ikke bra i det hele tatt!

Det var dagens klaging på livets realiteter, i hvertfall min realitet.

Ellers så har juni vært en veldig aktiv måned, og merker jeg bruker tid på å hente meg inn. En jobbtur til Paris (selvfølgelig den dagen det var pause i fotball-EM), feiret to 50-åringer godt, Sankt Hans feiring i Stavern og innspurt på jobb før ferietid. Så ikke noe aktivitetsproblemer her i gården!

En riktig god sommerferie ønskes dere alle, og upps, bare to måneder igjen til Birken😱😱

Stund siden sist (sagt de noen ganger i siste innleggene), og overskriften sier litt om hvordan hverdagen er noen ganger. Våkne tidlig gjør jeg nesten hver dag, og årsaken er smertene! Vel lei å våkne og eneste lyst man har, er å gnage av seg armen på grunn av smerter i armen. Merkelig at dette ikke kan gi seg, men virker som uansett hvordan jeg ligger, så kommer smertene. Jeg takler smerter, men hadde jo vært gøy å kunne få sove lenge innimellom. Men får se det positive, får mye ut av dagen, til og med tid å skrive i bloggen.

Men nok av dette nå, mye annet mere spennende er det å fortelle om, både jobb og fritid. På jobben et det 100% fokus på noe vi kaller prosjekt Digitalisering. Jeg jobber nå mye med ny butikkdata, og også i det er det flere del-prosjekter, som jeg får ta del i. Jeg får jobbe med masse dyktige mennesker, både internt og eksternt, som hele tiden utfordrer meg med å tenke nytt og annerledes. Å få muligheten å være med å utforme REMA 1000 og butikkenes nye arbeidsverktøy er bare så gøy. Merker det til tider kan være vanskelig å holde igjen, men vet det er viktig jeg bygger sten for sten, slik at nye smeller ikke skjer. Må få skryte av de rundt meg på jobb, de stiller opp hele tiden med å hjelpe til ved behov. Jeg er jo fortsatt der at jeg ønsker å gjøre det aller meste selv, men har nok firet på mitt eget krav til meg selv, det at jeg skal gjøre alt selv. Bare hyggelig og avlastende å få hjelp. Har de siste månedene ofte reist til Paris, i forbindelse med utvikling ny butikkdata. Ser på disse turene, hvor mere enklere alt blir når man får hjelp. Forstår mere nå, behovet for assistent for de som har behov. Jeg kunne nok ikke klart disse reisene uten hjelp. Må bare igjen få takke, Geir, Petter og Anders for all hjelp, selv om det noen ganger jeg lurer på om dere har intern konkurranse med å få meg til å stupe ut av rullestolen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her en smilende Berg før klokken 5 om morgenen. Enkelt å få bilde til å juge, er nok ikke så blid som bildet viser, heller et smil som er takknemlig for at smertestillende begynner å virke. Kanskje overskriften burde vært "Dophuet" istedenfor.

Min kollega Egil sa jeg måtte skrive at vi har vært på båttur. Han mente jeg måtte "skryte" av at jeg kom inn og ut av båten på egenhånd, der trapper var bratte og dekket glatt og bevegelig. Og etter videre et besøk på Aker brygge, merket jeg godt at det var ikke mye krefter igjen når Ann Kristin hentet meg. Hadde da også gått en del med krykkene. Helt sikkert korte avstander for de andre, men nesten 100% av hva jeg orker.

Må jo ikke glemme at min kjære Ann Kristin og jeg feiret 26 år som gift og sammen nå i nesten 31 år. Uten henne, ingen meg❤

Kos dere alle videre, minner om at nye utfordringer i livet fort kan komme. Så nyt og lev alle dager dere har sammen med familie og venner.

PS! Ny helg med Markus og golf, lurer på når jeg får kommet meg på hytta igjen……