“Endelig” hjemme en helg fra Trysil og jakt. Er nok feil å skrive endelig, men etter mange turer til Trysil i det siste, er det ganske så deilig å være hjemme i Nittedal en helg. Årsak var kjøpmannsmøte med region Oslo med julebord etter møtet. Veldig gøy å treffe mange av mine gamle kjøpmannskollegaer, og ikke bare på møte men også fest 🙂 Men merker at sitte en hel dag på Ullevaal stadio, og rett til vorspiel på Årvoll og så Lorry’s etterpå, det gjør meg både sliten men også litt ekstra vondt i beina. Men man kan jo ikke bare bure seg finne, så da overser jeg smertene, det er det verdt 🙂
Ellers så løper ukene av gårde med jobb og jakt. Nå skal jeg også ta fatt i nye arbeidsoppgaver hos REMA 1000, og det gleder jeg meg til. Skal sammen med gode kollegaer jobbe med praktisk butikkdrift, og etter mange år har jeg fått opparbeidet meg erfaring rundt dette. For de som ikke kjenner meg så godt, så har jeg jobbet i REMA 1000 systemet siden 1992, med et lite avbrekk på litt under tre år, da jeg var i Møller-gruppen eller mer spesifisert Møller US Import AS. Har ikke tenkt å bytte arbeidsgiver da jeg trives og får jobbe med mange interessante oppgaver. Så her skal jeg bli, helt til den dagen jeg går av som pensjonist! Når det blir vet jeg ikke, men kan hvis jeg vil og helsa holder, jobbe til jeg blir 70 år. Tiden får vise, og nå har mini kjære fetter Bjørn gått av, så da kan jeg få gode innspill fra han om hvordan pensjonisttilværelsen vil være👴 Etter ryggmmargskaden så satte jeg meg noen hovedmål som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg, og to av de var å komme tilbake i jobb + ikke være alt for mye belastende for familien. Vil påstå jeg har klart begge disse målene, selv om det er noen gamle arbeidsoppgaver som jeg ikke klarer lengre hjemme. Men når man er gift med Superwoman, så har det ordnet seg, selv om jeg fortsatt får vondt av henne når hun klipper plen om sommeren og måker snø om vinteren. Skulle gitt mye for at jeg kunne bidra mere med disse oppgavene. Men sånn er livet, plutselig store endringer som utfordrer alle i familien, men når man legger viljen til så ordner det meste seg. Husker dagene rett etter skaden når jeg satt i rullestol etter operasjonen, hvor svart jeg så på fremtiden med ett liv i rullestol. Etter noen dager så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle falle ned i en dal full av selvmedlidenhet, men gjøre det jeg kunne for å komme på beina igjen. Status i dag er mer og mer bruk av krykkene, og mindre bruk av rullestol. Trener nå tre ganger i uka, og merker jeg har blitt sterkere i kroppen som hjelper meg mye i det daglige. Fått en ekstra utfordring med ene beinet, som gjør at våre lærde medisinmenn skal avgjøre om jeg må foreta en større kneoperasjon eller ikke. Får ikke rettet ut beinet helt lengre og med flere typer skader i kneet, gjør at jeg kanskje bør/må bytte deler av kneet. Hvis det blir operasjon, så må jeg innfinne meg med at jeg vil få en lengre periode med opptrening, lengre enn de som også må ta hensyn til andre skader på kroppen. Så vi får se hva det blir til, når Ahus har sjekket meg. Men den tid den sorg, vi får ta tak i det da. Så det får være det siste med skader og eventuelle operasjoner i denne runden!
Må bare ta med bilde av fader’n, over 84 år og blir fortsatt med på jakt. Lite glad i å stå opp så tidlig om morgenen, men overser det for å komme ut for å jakte. Håper virkelig at noen tar bilde av meg ute på jakt, hvis jeg når den alderen. Som broderen pleier å skrive, RESPEKT!
Måtte bare ta med dette bildet. Bildet viser og minner meg om at jeg ikke er alene i den store verden, med å kunne få den gleden med å spille golf, men da med hjelp av en paragolfer. Bildet forteller meg at det omtrent alltid finnes en løsning, hvis man ønsker å gjøre saker som man gjorde før man ble skadet. Så 2020 skal bli året da man ofte vil finne meg på golfbanen, der til mest på Hauger golfbane. Men fullt mulig å frakte paragolferen til andre baner, så det kan være at jeg plutselig spiller på en bane nær deg!
Tøft kar på jakt! Bildet forteller alt, så her er det ikke noe å legge til.
Da er det bare å ønske alle en god høst/vinter fremover, så snakkes vi plutselig igjen!