Endelig er dagen kommet, dagen da klokken går alt for sakte for barna (og mange voksne), mens for andre alt for fort. Dagen da de aller fleste kirker er stappfulle, dagen da magen også blir stappfulle for mange. For de yngste er ventetiden før pakker kan åpnes veeeldig lang!
For Ann Kristin og meg, første julen som besteforeldre, og vi er så heldige å få feire julaften med lille, gode, blide og beste Anton❤ Stine, Markus, Madelen og Ingar blir også å finne rundt juletreet, så bedre feiring kan det jo ikke bli❤
Nå har klokken passert 7 om morgenen, ser aktiviteten på sosiale medier har startet tidligere enn vanlig, nok mange som skal mye i dag, være med på julegudstjeneste, tenne lys på en eller flere gravplasser, lage julemiddag, levere de siste gavene og sikkert mange andre ting. Julaften er også dagen for ettertanke, sette seg ned å tenke over hva har skjedd det siste året, endringer i nær og fjern slekt, tenke på alt som foregår ute i verden og i Norge. Høre på nyhetene om Vestlandet om regnet som ødelegger mye for mange, høre om alle de som ikke har mulighet å feire med familien eller slekt, eller de 140.000 som jobber julaften, for at vi andre skal ha det trygt og godt, og sørge for at alle som ligger på et sykehus eller sykehjem også får en verdig julefeiring samtidig de får det pass og stell som de trenger.
Jeg er HELDIG! 3 deilige unger, fabelaktig kone og ett barnebarn som virkelig smelter mitt hjerte. Alle hjelper meg når jeg trenger det, Anton lyser opp en travel hverdag når han spreller og smiler hver gang han skal kose hos bestefar. Han synes sikkert etterhvert det er rart jeg sitter så mye i sofakroken med Macen liggende på fanget, så regner med spørsmålene kommer etterhvert som han kan prate mer. Har sikkert sagt det og skrevet det tidligere, men de å bli besteforelder, var så mye mye mye mere gøy og positivt enn jeg hadde forestilt meg! En ny tid da fokus ikke bare på barna men også barnebarn for fruen og meg, ny epoke i livet vårt, gjør noe med oss. Fokus på ting som var viktig før, har flyttet seg, og nye ting (les Anton) blir mer viktig for oss. Merker tankene og prioriteringene endrer seg, som heller være hjemme eller på hytta å få besøk av barnebarn, enn å være på fest. Skjønner jeg begynner å bli eldre, selv om å akseptere det fortsatt ikke helt er der. Fortsatt synes jeg at jeg er ung, men spørs om andre rundt meg er helt enig i det! Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes, viktigst er hva jeg selv føler meg.
Tok dette bildet sist helg jeg var på hytta. Tidlig morgen da dagen begynte å våkne opp, uten noe som helst filter, knipset med mobiltelefonen uten filter. Tenk hvor heldige vi er som kan oppleve en slik morgenstund, tenk hvor heldige vi er som kan oppleve fire årstider, selv om været har endret seg og de enkelte årstider endrer seg.
Selvpyntet juletre på hytta. Ikke lett å se, men på alle de blå kulene står det REMA 1000. Mange som synes det er langt å gå, når man pynter juletreet med mange kuler som arbeidsgiveren din står på. Ja, i starten gjorde jeg det for å skøye litt, men nå gjør jeg det av respekt for min arbeidsplass. Kommer til å være evig takknemlig på hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg etter jeg ble skadet, da snakker jeg ikke om fra 2014 da ryggmargskaden kom, men fra 2012 da jeg stupte på jobb og et fire års langt løp med operasjoner og opptrening. Ga meg støtte og mulighet til å nå et av mine hovedmål, det å kunne jobbe igjen. De kunne avsluttet samarbeidet hvis de ville, men istedenfor å gjøre det, så fikk vi både backup og støtte, noe som gjør at jeg for alltid vil fremme min arbeidsgiver, og det må dere bare leve med!
Avslutter med et bilde som egentlig sier mere enn tusen ord.
I høst bestemte jeg meg for nok er nok, nå skulle ikke bare sitte på vei under jakta, jeg skulle være med ut i skogen. Var og er ikke lett, gå med krykker og med to vaklende bein inn i skogen, men det går. Du må bare ha viljen og staheten til at det er mulig og ikke umulig. Ja, sliten blir jeg, og enkelte områder som for eksempel myr bør jeg holde meg unna, men det går, sørg bare for viljen er til stede. Takk til jaktkompisene, som fortsatt vil ha meg med, og hjelper til der jeg trenger hjelp. Takk spesielt til min kjære fetter Bjørn, som alltid bidrar med å hjelpe meg, når vi enten er sammen i Trysil for jakt eller bare for hygge og avslapning. Uten han hadde ikke jeg kunne vært med på jakt, eller være alene på hytta. Så jeg håper vi fortsatt vil få mange uforglemmelige opplevelser sammen, enten i Trysil eller andre steder.
Sist men ikke minst må jeg gi alle gode måter å takke for til fruen. Hun som hver dag sørger for at jeg får alt jeg trenger, støtter meg i det jeg gjør, og ikke minst, fortsatt gjør at jeg gleder meg å kunne sove inntil henne hver natt❤
En riktig God Jul ønskes familie, slekt og venner🎄Ta vare på hverandre, ingen vet hva de neste dager kan bringe 🎄❄☃
