Våknet opp av blogg-dvalen!

Etter en særdeles lang pause, så har skrivelysten kommet sakte og sikkert tilbake. Fant ut at siste blogginnlegg var i november 2019, kun noen få måneder før den berømte pandemien kom og berørte oss alle.

Mye har skjedd siden siste blogg, vi er blitt besteforeldre til lille Odin. Han ble født 11.1.21, så nå er han 1,5 år gammel 🙂 Både Ann Kristin jeg har mye kos med barnebarna, og noe av det beste de vet, er å kjøre tur med meg i rullestolen. Siden det har blitt mye hjemmekontor, så har jeg også hatt gleden av å få hente de i barnehagen. Anton, som nå er 5 år gammel, sitter på fanget og lille Odin i bæresele hengende foran. Vi koser oss da, og innimellom vi tar vi noen lengre kjøreturer i området eller i skogen.

Ellers har de to siste årene vært veldig lik situasjon som for de fleste av oss, nemlig hjemmekontor og en haug med restriksjoner å følge. Det har fungert for min del forbausende godt, kort vei til jobb, opp av sengen og inn på stua. Det kan vel kalles for kort reisevei til og fra jobb.

Hobby-snekkere!

Så er det tid for litt selvskryt av Ann Kristin og meg. Rett etter påske i år begynte vi å skru gulv på garasjetaket og terrassen. Vi har skrudd til sammen litt over 84 m2 med gulv. Har vært heldig å ha med verdens beste kollega. Ann Kristin har bært, løftet omtrent alt av terrassebord, samt vært pressesjef på de bordene som lignet mer som en banan. I april og mai, blåste del vel fra nord sammenhengende i to måneder, og vi kan vel si at det er ikke mye som tar av vinden på garasjetaket. Men vi overlevde begge to, og koser oss nå med vårt nye drivhus og uteområder. Rekkverk på terrassen tas neste år. Motivasjonen for mere skruing og kapping er akkurat nå totalt fraværende! Bildene nedenfor viser litt av det vi har skrudd sammen. Hadde aldri klart dette uten alt Ann Kristin bidro med. Det merkes forresten også at man har sittet på baken og skrudd alt dette sammen. Hoppende att og frem, gjorde at baken var ganske så øm etter veldig mange meter hoppende att og frem. Men som fruen sa, husk dette er god trening for deg!

Drivhus på plass på garasjetaket med meget god hjelp fra barna, med Stine Marie i spissen.
Endelig er nytt gulv ferdig skrudd på terrassen. Nytt rekkverk kommer våren 2023

Ferie

Leiligheten vår i Alanya, Tyrkia, ble dessverre lite besøkt under pandemien, men heldigvis fikk vi oss en uke i september i fjor. Vi har nå akkurat kommet tilbake fra Alanya, to første ukene i ferien ble tilbragt der. I skrivende stund så er vi nå på hytta i Trysil. Var ute og trente Arja på morgenen i dag, og da viste gradestokken i bilen +1 grad klokken 06.40. Heldigvis kom sola, og varmen utover dagen. Så nå nyter vi dagene i Trysil, før vi skal hjem til bryllup kommende helg. Endelig skal min niese, Lena, få giftet seg med Morten. Alle gode ting er tre, så etter to avlysninger pga pandemi, skal gifteringene på til helgen. Dagen feires på Kongsvinger festning, og vi gleder oss til å feire Lena og Morten.

Solnedgang Oba i Alanya, Tyrkia. Bildet er tatt av Stine Marie Berg

Fisketurer i Femundsmarka 2021 og 2022

I fjor ble min første fisketur siden skaden gjennomført. Takket vær en meget god innsats fra Kent Ove Bovold, så dro 5 stk pluss hund på tur. Med to kanoer og 5 tunge ryggsekker + lavvo og annet utstyr, fikk vi padlet og gått til der vi skulle ha basecamp. Er veldig glad at jeg klarte å gjennomføre gåingen mellom vannene, men krykker. Merker fortsatt at staheten er til stede, så dette skulle jeg gjennomføre. Så min bursdag i 2021 ble feiret med selvfisket ørret og mye humor. Legger ved noen bilder fra turen i fjor, og også turen i år. Sammen gjengen dro avgårde, Lars, Kent Ove og Harry Bovold + Bjørn og jeg var reisefølget. Hvis det er noe som er balsam for sjela utenom jakt, så er det fisketurer i Femundsmarka. Anbefales på det sterkeste 🙂

To som nyter stillheten i Femundsmarka juli 2021
Nydelig utsikt fra basecamp i Femundsmarka 2021
Supergjengen som orker å dra med seg meg på fisketur. Bildet er fra turen i Femundsmarka 2022
Litt skryt av meg selv, var heldig (dyktig) med å få størst ørret på turen 2022. Med god hjelp av Lars, så fikk vi denne opp i kanoen

Sikkert masse jeg burde tatt med som har skjedd de siste årene, men dette for holde for denne gang. Skal være litt flinkere fremover med å skrive, skal skrive mer om trening og kosthold under pandemi-perioden neste gang.

Vi snakkes plutselig igjen 🙂

 

Livet tusler videre

“Endelig” hjemme en helg fra Trysil og jakt. Er nok feil å skrive endelig, men etter mange turer til Trysil i det siste, er det ganske så deilig å være hjemme i Nittedal en helg. Årsak var kjøpmannsmøte med region Oslo med julebord etter møtet. Veldig gøy å treffe mange av mine gamle kjøpmannskollegaer, og ikke bare på møte men også fest 🙂 Men merker at sitte en hel dag på Ullevaal stadio, og rett til vorspiel på Årvoll og så Lorry’s etterpå, det gjør meg både sliten men også litt ekstra vondt i beina. Men man kan jo ikke bare bure seg finne, så da overser jeg smertene, det er det verdt 🙂

Ellers så løper ukene av gårde med jobb og jakt. Nå skal jeg også ta fatt i nye arbeidsoppgaver hos REMA 1000, og det gleder jeg meg til. Skal sammen med gode kollegaer jobbe med praktisk butikkdrift, og etter mange år har jeg fått opparbeidet meg erfaring rundt dette. For de som ikke kjenner meg så godt, så har jeg jobbet i REMA 1000 systemet siden 1992, med et lite avbrekk på litt under tre år, da jeg var i Møller-gruppen eller mer spesifisert Møller US Import AS. Har ikke tenkt å bytte arbeidsgiver da jeg trives og får jobbe med mange interessante oppgaver. Så her skal jeg bli, helt til den dagen jeg går av som pensjonist! Når det blir vet jeg ikke, men kan hvis jeg vil og helsa holder, jobbe til jeg blir 70 år. Tiden får vise, og nå har mini kjære fetter Bjørn gått av, så da kan jeg få gode innspill fra han om hvordan pensjonisttilværelsen vil være👴 Etter ryggmmargskaden så satte jeg meg noen hovedmål som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg, og to av de var å komme tilbake i jobb + ikke være alt for mye belastende for familien. Vil påstå jeg har klart begge disse målene, selv om det er noen gamle arbeidsoppgaver som jeg ikke klarer lengre hjemme. Men når man er gift med Superwoman, så har det ordnet seg, selv om jeg fortsatt får vondt av henne når hun klipper plen om sommeren og måker snø om vinteren. Skulle gitt mye for at jeg kunne bidra mere med disse oppgavene. Men sånn er livet, plutselig store endringer som utfordrer alle i familien, men når man legger viljen til så ordner det meste seg. Husker dagene rett etter skaden når jeg satt i rullestol etter operasjonen, hvor svart jeg så på fremtiden med ett liv i rullestol. Etter noen dager så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle falle ned i en dal full av selvmedlidenhet, men gjøre det jeg kunne for å komme på beina igjen. Status i dag er mer og mer bruk av krykkene, og mindre bruk av rullestol. Trener nå tre ganger i uka, og merker jeg har blitt sterkere i kroppen som hjelper meg mye i det daglige. Fått en ekstra utfordring med ene beinet, som gjør at våre lærde medisinmenn skal avgjøre om jeg må foreta en større kneoperasjon eller ikke. Får ikke rettet ut beinet helt lengre og med flere typer skader i kneet, gjør at jeg kanskje bør/må bytte deler av kneet. Hvis det blir operasjon, så må jeg innfinne meg med at jeg vil få en lengre periode med opptrening, lengre enn de som også må ta hensyn til andre skader på kroppen. Så vi får se hva det blir til, når Ahus har sjekket meg. Men den tid den sorg, vi får ta tak i det da. Så det får være det siste med skader og eventuelle operasjoner i denne runden!

Må bare ta med bilde av fader’n, over 84 år og blir fortsatt med på jakt. Lite glad i å stå opp så tidlig om morgenen, men overser det for å komme ut for å jakte. Håper virkelig at noen tar bilde av meg ute på jakt, hvis jeg når den alderen. Som broderen pleier å skrive, RESPEKT!

Måtte bare ta med dette bildet. Bildet viser og minner meg om at jeg ikke er alene i den store verden, med å kunne få den gleden med å spille golf, men da med hjelp av en paragolfer. Bildet forteller meg at det omtrent alltid finnes en løsning, hvis man ønsker å gjøre saker som man gjorde før man ble skadet. Så 2020 skal bli året da man ofte vil finne meg på golfbanen, der til mest på Hauger golfbane. Men fullt mulig å frakte paragolferen til andre baner, så det kan være at jeg plutselig spiller på en bane nær deg!

Tøft kar på jakt! Bildet forteller alt, så her er det ikke noe å legge til.

Da er det bare å ønske alle en god høst/vinter fremover, så snakkes vi plutselig igjen!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top