El.rullestol uhell!

Enda en uke nærmer seg slutten, rart egentlig hvor fort tiden går. Syntes alltid tiden gikk fra meg når jeg var funksjonsfrisk, men kan ikke si det har endret seg etter skaden heller. Hver dag startes med å få i gang kroppen, lese mailer og omsetning, så på med tøyet for å dra avgårde til trening. Gjennomfører trening, hjem igjen for litt mat og hvile. Så er det å sette seg i bilen, må jo besøke butikken samt jeg også legger inn en økt trening en gang i uka. Så hjem for litt ny hvile, før jeg stort sett alltid blir med Markus på golftrening eller spill. To ganger fast trening med spill i etterkant, gjør at vi ikke er hjemme før rundt kl.22, så vi gjør som i USA, kjører sen middag. Er så heldig at Hauger golfklubb lar meg låne bil, slik at jeg kan komme meg ut og rundt banen. Noen av de andre fedrene er jo også ihuga golfspillere, så greit å henge seg på de. Vi løser mye problemer på disse rundene!

I går kom ordtaket hastverk er lastverk til sin rett. Skulle avgårde med el.rullestolen, rygget litt raskt uten å se meg for, så ene hjulet kjørte opp på en stubbe, med det utfallet stolen veltet med beinet mitt i klem som resultat. Der lå jeg og ikke kunne flytte meg eller stolen, ropte høyt på frua uten hell. Heldigvis kom det ei dame forbi som hørte meg, hun fikk tak i frua og de fikk løftet opp stolen så jeg fikk løs beinet. Rart å få stolen som veier 184 kg over uten at jeg kjente noe eller fikk vondt bak leggen. Ble da merke, men heldigvis gikk det bra. Dette skjer ikke en gang til! Man lærer mens man “ruller” 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Var så heldig at Jeg fikk tre billetter til landskampen på fredag. Første gang for frua å bli med på kamp m/middag, så uten å si så mye om kampen, så var ihvertfall maten og rammen rundt dette bra! Takk til Pål som ga oss billettene 🙂

I helgen er det Oslo Grand Prix på Bjerke travbane. Vi gutta dro avgårde for å gjøre det mest sikre som er, det er å ikke vinne på trav. Men moro hadde vi det lell, så det blir nok ikke siste gangen.

Senere på kvelden var det tid for feiring av Gjelleråsen IF sine 80 år. Hyggelig å treffe kjente og ukjente. Ble mange spørsmål om hvordan det går og så hyggelig å se meg igjen. Jeg syntes det var like hyggelig å se de igjen også. Hører ofte den at jeg ser så frisk ut. Ja, jeg ER frisk, bare litt skadet eller forflytingshemmet. Stor forskjell på dette synes jeg, men skjønner jo vel egentlig folk mener dette i positiv fortegn. Blir jo glad når jeg får tilbakemeldinger på at folk følger det jeg skriver på bloggen, synes jeg er en inspirasjonskilde, tøff i hodet og viser at selv med skade så får man til ting. Hyggelig dette, men som jeg sikkert har skrevet før, jeg er fortsatt bare meg! Så dere får ta meg for den jeg er 🙂

Dagen i dag blir i Kongsvinger der vi skal feire pappa sine 80 år. Blir hyggelig å treffe mine nærmeste slekt igjen.

Ha en fortreffelig søndag alle sammen!