Måned: juli 2015

Ja, nå er vi inne i vår tredje ferieuke i vårt ferieparadis i Alanya, Tyrkia.

Dagene her begynner rutinemessig med å stå opp rundt kl.7 (kl.6 i Norge), få kroppen i gang. Er ikke slik lengre at man spretter opp og er klar på noen få minutter. Jeg bruker lengre tid å komme i gang med kroppen. Dette har vel vært en av de nye utfordringer etter jeg stupte i 2012, og det hjalp vel ikke så mye med de siste nakke- og ryggoperasjonene. Men godt er det å starte dagene rolig, enten man er hjemme eller på ferie.

Bjørn og ungene har reist hjem, og vår eldstedatter Stine, har ankommet for å feriere sammen med oss “gamle”. Koselig det at unga fortsatt vil feriere sammen med oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kl.9 er det å dra på trening. Merker fremgang på øvelsene, både styrke og gange. Veien til målet mitt med å gå 1.000 meter på tredemølle er fortsatt høyst levende. 600 meter er den ny persen nå, og i morgen satser jeg på å klare 700 meter. Vet det ikke høres langt ut, men for meg er vel dette å sammenligne å gå 10-15 km som frisk. Bak den store vommen så har jeg til og med noen muskler som fungerer, kjører 30 sit ups nå. Mye for meg, med tanke på alle kiloene som skal løftes 🙂

Bildene her er fra besøket vårt hos Morten og Jorun H. Asmyhr, i deres ferieparadis Camyuva like ved Belek. Vi måtte jo komme oss på toppen av Olympos, som rager 2.365 moh. Særdeles hyggelig å se de har tilpasset forholdene for forflytningshemmede, slik at jeg også fikk oppleve den fabelaktige utsikten. Så med ungene fikk vi oss en minnerik formiddag på vei til toppen. Ellers ble det tid også til bading, da jeg nå ikke lengre klarer å svømme, så er vår nye løsning å bruke “badepølse” når jeg er i sjøen. Da har jeg kontroll når jeg kommer meg ut på dypt vann.

Å kjøre i Tyrkia er en øvelse i både oppmerksomhet og tålmodighet. På vår tre timers tur passerte vi 79 lyskryss med snitt 30 sekunder å vente på grønt. På vei til Camyuva fikk vi gleden av å ha rødt lys på 77 stk gatelys! Tålmodigheten fikk en ny øvelse her 🙁 Når det gjelder kjøring og trafikkbildet her i Tyrkia, så er nok den laaaaangt unna det vi nordboere er vant med. På to kjørebaner var det ved lyskryss og rundkjøringer utvidet til å ha 6-8 biler i bredden. Så her var det bare å ha 100% oppmerksomhet hele tiden på veien. Turde nesten ikke å blunke når vi kjørte! Men turen gikk uten uhell, så vi fikk to minnerike dager på tur:-)

Endelig har jeg klart å få bukt med mye vann i kroppen og spesielt beina. Det har plaget meg vel mye, de kubber av bein jeg har hatt, og smerten i føttene har vært ugreie på det værste, pesielt kveldene. Men med vannet borte, så ble mye av smertene borte, takk og lov for det. Så mye lettere å fungere når det ikke gjør så vondt.

Måtte bare få avslutte med en selfie som viser at jeg har vært ute i solen! Kos dere alle videre på ferie eller jobb, og så håper jeg at snart sommeren også kommer til Norge med gode temperaturer langt ut i sommernatten.

Nå har det gått noe over en uke av ferien, og jøsses hva man har vært med på av aktiviteter. Får nok satse på noe roligere tempo dagene fremover, er visst ikke bare meg som merker nivået. Fruen synes det har vært vel mye vi har vært med på. Vi har vært på konsert, beach party, båttur, trening for meg og selvfølgelig mye sol og bading hver dag.

Vi har hatt søskebarnet mitt Bjørn og ungene her hos oss, og både gøy og bra har det vært. Marte og Martin har holdt på med Markus og jeg har fått lekt med Bjørn, pluss han har vært en støttende hånd for meg. Hjulpet meg ut og inn av sjøen, trillet meg ved behov og selvfølgelig mye sosialt til sammen.

Er så heldig at jeg har treningsstudio 20 meter fra porten vår, så dagene starter med en time treningsøkt. Har nå gått over fra å kun konsentrere meg om beina og musklene som nesten er borte, til å nå også trene hele meg. Må få bort fett og få tilbake mere muskler! Etter en uke med trening, erkjenner jeg at veien til målet er lang men skal nås. Fortsatt viktigst å prøve og vekke sovende nerver, slik at jeg får aktivitet i musklene. Litt artig og flaut å trene med de vektkiloene jeg legger på nå, når det kommer noen som er mye mindre enn meg og legger på mye vekt. Tenker da at jeg har et mye større forbedringspotensiale enn de, så æddabædda!!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her har dere på øverste bilde meg som jobber veeeeldig hardt med situps. Ser på grimasene jeg gir det jeg har. På bilde to noen av de andre øvelsene. Gledelig jeg klarte å gå 500 meter på tredemøllen, ny pers etter skaden. Målet mitt er at jeg klarer 1.000 meter før jeg reiser hjem. Må selvfølgelig støtte meg når jeg går, men å gå gjør jeg jo. Så med dette satser jeg påat noe er igangsatt for å både miste kiloer sammen med å bli bedre av skaden.

Når man er på båttur og ikke kan svømme, så er det ikke like enkelt å få badet. Så hva gjør man da? Jo, låner en redningsvest, bruker kreftene man har i armene så man kommer seg over båtripa og ned stigen, så vips er man i vannet. Helt tilfeldig at tre ukjente jenter omringet meg når bildet ble tatt, bare så det er sagt.

Øverste bilde viser tre ikke-tyrkere som skal på konsert. Vi var vel mest sansynlig de eneste som ikke kunne skjønne et ord av hva som ble sunget, men uansett en bra konsert av Sila, og gøy for oss å oppleve dette sammen med Lili og Farid.

Dagen etterpå var vi fem på beach party. Tipper nok vi dro opp snittalderen noe, men god plass hadde vi. Merker at kvelden kommer fortere på oss, så stille og rolig forlot vi partyet før det var ferdig. Men da fikk vi opplevd det også.

Viktig å være løsningsorientert, så for å slippe alle utfordringene med å bruke manuell rullestol slik jeg beskrev i forrige bloggen, så har jeg skaffet meg en liten og grei elektrisk rullestol. Så nå går alt så mye lettere når vi skal avgårde, om det er til stranda, spise middag ute eller bare se oss litt rundt. Denne får jeg helt sikkert mye glede av fremover. Som jeg har som motto: Se på løsninger og ikke hindringer når det dukker opp noe utfordrende!

Den største utfordringen jeg har nå er føttene mine. Som dere ser på bildet så sveller føttene opp og jeg får ikke væska bort. Ubehagelig er det, og ikke særlig pent å se på.

Da ønskes fortsatt god sommer til alle.

Da er endelig ferien vår startet og vi er i skrivende stund vel innstallert i vår leilighet i Oba, Alanya i Tyrkia. Begynner å få trening med å fly med rullestol, men var litt spent denne gang, siden vi skulle lande på en liten flyplass som heter Gazipaza. Lurte på hvordan jeg skulle komme ut av flyet, da jeg visste alle måtte gå på rullebanen og inn i ankomsthallen. Men ingen problem, her hadde de utstyr så jeg ble løftet ned fra flyet med rullestol, akkurat samme maskin de har på Gardermoen. Så da bar det til leiligheten, med koffertene våre. Ja, flere kofferter denne gang, da jeg hadde med ekstra koffert som kun inneholdt medisinsk utstyr. Alle koffertene var med overvekt, men vi slapp unna gebyrer, da SaS hadde forståelse at det var med så mye medisinsk utstyr 🙂

Glad å vite vi kjøpte en universiell utformet leilighet, så her kan jeg rulle rundt uten å tenke på terskler eller andre hindringer. Så med heis i blokka, null problem for meg å komme opp og inn i leiligheten.

Her har vi Ann Kristin og meg ute i Oba’s gater.

Her er vel et av de store utfordringer vi har møtt på, belegningstein og brostein uber alles! Oppe på dette så er det fortauskanter i alle fasonger med en fellesting, nemlig ei vannrenne som er veldig glad å sette fast fronthjulene. Men vi lar oss ikke stoppe på grunn av slike bagateller, så utenom ha fått senebetennelse i ene armen, så klarer vi oss fint med å komme oss frem. Markus og Ann Kristin bytter på å trille meg på de værste stedene, så ellers ruller jeg selv. Frem skal vi!

På 1-2-3-4 så er jeg vips ute i sjøen! Godt å bruke krykkene når den gamle hvalrossen skal “skli” seg ut i sjøen. Var litt vaklende første runde ut, men teknikken kom fort på plass, slik at jeg på en noe mer elegant måte kom meg opp og ned fra sjøen, selvfølgelig med støtte fra Ann Kristin. Ble ganske anpusten når jeg kom i den våte sanden, og krykkene plutselig ble mye kortere! Hjelper sikkert ikke med min tunge kropp, hardt hengende over. Ventet egentlig bare å stupe fremover, slik at folk skulle få seg en god latter, men klarte å holde fast på krykkene, så jeg kom ut på dypere vann. Noe som heter, man lærer når man går, og ja det er det jeg gjør nå.

Her vises et godt eksempel på den forb… jæ……. vannrenna melllom fortau og vei pluss de tusener av belegningstein som jeg før skaden syntes var sjarmerende og fin.

Godt vi har basseng, som jeg nå får dratt nytte av min ekspertise med å trene i vann. Utrolig mye man husker fra Sunnaas og Cato-senteret når det gjelder øvelser. Så her har jeg daglig bassengtrening.

I dag hadde jeg også første treningsøkt på fitness-senter eller treningsstudio som jeg ville kalt det. Tror sjefen fikk noen aha opplevelser, når vi gjennomgikk øvelsene jeg skal trene på. Så sterk foran og så svak bak på beina, hadde han ikke sett før. Jeg har blitt god på å forklare skaden på engelsk nå, så han forstod utfordringene mine. Men nå skal også resten av kroppen trenes, slik at valpefettet mitt skal bort! Mer om dette i neste blogg.

Fortsatt god sommer i innland og utland.

Fredag var dagen jeg ble et år eldre, tenk 52 år! Huff, begynner godt å bli en middelaldrende gubbe, ihvertfall på papiret. Jeg klarer bare ikke godta det, for i skallen føler jeg meg fortsatt mye yngre. Voksen og med mye erfaringer på godt og ondt, men som gjør at jeg kanskje kan være til hjelp for andre. Jeg har jo fortalt mye, spesielt om siste året, men det har jo egentlig vært tre tøffe år for meg og familien. Som Ann Kristin så billedig sa det, jeg har jo vært hennes solide støttespiller, og plutselig ble rollene snudd om i 2012. Så derfor er det så viktig for meg at jeg igjen kan få være den solide støttespilleren, som jeg gjerne vil og skal være. Derfor er jeg så sta, ivrig, hard, myk og ydmyk ovenfor treningen min, slik at jeg så godt som mulig ikke er til ekstra “belastning” men heller ekstra “avlastning” for henne. Dette skal jeg klare, det er bare snakk om tid. Må bare passe på at det ikke tar for lang tid, derfor blir det daglig trening gjennom hele ferien vår.

Nå måtte jeg bare reise på hytta, plenen var mer blitt som en sommereng, så etter en viktig samtale på fredag, bar det rett opp på hytta. Heldigvis har vi en traktorklipper, noe som gjør at jeg fortsatt kan ha jobben som plenklipper.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Scooter-patruljen, det vil si Bjørn og meg, har hatt mange timer på scootersafari i de dype Trysilskoger i helgen. Et vakkert syn der vi kommer i rasende fart (45 km/t) for å se om vi klarer å fått sett noe av det rike dyrelivet som er. Summen ble to elger og en stakkars påkjørt og død hareunge. Men deilig å mestre scooteren, gjør at jeg kommer meg langt innover i skogene, selv om det “bare” er på skogsveiene. Jobben med å få min beltedrevne rullestol går sin gang, så må bare krysse fingrer og bein på at det går igjennom neste instans i NAV, så jeg kommer meg ut i skogen sammen med Bjørn og bikkja, og ikke bare må sitte ved veien.

I år tok jeg meg av innkjøp av bursdagsgave, så det ble ei ny hagle. Da min gamle hadde fått ei stor sprekk i kolben, var det ikke annet enn å kjøpe ei ny. Så får man bare håpe Berettaen er like treffsikker som min gamle Valmet.

Hjemme begynner endelig alt å komme på plass, så etter mange mnd med å leve blant bananesker, så kan vi ha en normalisert hverdag. Gud, så deilig det er, blir litt frynsete når ikke noe er der det skal være. Guds under det ikke har godt hardere for seg opp i alt dette galskap!

Ny farge på huset blir det også, så fra rødt hus, blir det nå askegrått. Forandring fryder heter det, men nå holder det vel nok forandringer for en stund, kan nesten bli for mange også.

En uke før avreise til vår ferieleilighet i Oba, Alanya. Så nå blir det å passe på at jeg får med meg alt av utstyr og tabletter. Har så mye nå som er av livsnødvendig utstyr, så tipper flyfolka kanskje blir litt oppgitt over alt jeg må ha med inn i flyet.

God ferie og sommer til alle, neste blogg kommer fra det store utland!