Ryggmargskadet

Ryggmargskade09.05.2016

Resultat WfLWorldRun: nr 44.118 av 130.732!

Da er man ferdig med årets begivenhet, Wings for Life World Run, 34 destinasjoner i 33 land.

Mottoet er "Vi løper for de som ikke kan".

Som overskriften sier så ble jeg resultatet mitt sånn cirka midt i grøten av antall påmeldte. Her alle inkludert, der 850 i rullestol og resten løpende på beina.

For meg er ikke resultatet noe som betyr noe, men det å delta i et løp der 100% av inntektene går til forskning på ryggmargskader. I år ble det samlet inn 6,6 millioner EURO!

Men må jo skryte litt, vi løp til 8 km i år, mot 3 km i fjor. Enda løypa i år var tyngre enn i fjor. Hadde aldri klart dette sammen med Linn Therese, var det ikke for Anne og Wenche Grønning. Med en utrettelig styrke og pågangsmot, hjalp de oss frem mot målet. Tusen takk jenter, så nå et det bare for alle oss å legge seg i trening, påmelding 2017 er i boks!

Ellers er gangveien og uteområdet ferdig, bare venter på rampa. Så utrolig deilig å kunne kjøre rullestolen opp og ned til garasjen, endelig slippe kampen med trappene ned til garasjen. Må bare si det har vært et helvete i vinter, daglig kamp å gå opp og ned trappene med snø og is. Nå kan jeg heller få brukt det lille jeg har av krefter i beina på mer trygge steder.

Ellers har jeg hatt en dialog med NAV gående, og vi er blitt enige om at jeg kun inntil videre skal jobbe 60%. Har fra april jobbet 70%, men NAV synes jeg har gått litt fort frem med å øke prosenten å jobbe, så derfor et lite skritt tilbake.

Er noen rare regler i vårt vakre land. Skal jeg søke uføretrygd, så vil det ikke bli noe uføretrygd å utbetale, hvis man ikke minst er 40% ufør. Så hvis jeg og legene hadde funnet ut at jeg bør være 70% arbeidsfør, så null utbetaling. Så dette viser jo at nan nesten blir tvunget å kun jobbe 60% maks, hvis man skal få utbetalt trygd! Ikke rart det går ut enorme summer til helse-Norge.

Har sikkert masse i hodet som gjerne skulle blitt med på bloggen nå, men merker godt helgen i dag, så merker senga kaller til hvil!

Ønsker alle masse gode dager fremover, vet aldri om endringer i livet plutselig kommer!

2 kommentarer

Ryggmargskade10.04.2016

Søndag morgen til litt ettertanke!

Som vanlig våkner jeg tidlig, er det søndag eller er det onsdag, akkurat det samme. Våkner stort sett mellom 05-06-tiden, samme når man legger seg.

Er jo ikke at man våkner tidlig som er den store utfordringen, men timer søvn. Jeg kommer meg i seng rundt 01.30-02.00. Klager ikke, snur det heller rundt til noe positivt, jeg får jo veldig mye av døgnet😄.

Når jeg sitter pent i sofakroken, min faste plass, så glir tankene igjennom hodet mens katta kurrer seg godt ned i fanget mitt. Tankene mine i dag er at vi alle har noe vi må sloss med. Det kan være en fysisk skade, alvorlige sykdommer eller andre mer eller større trivielle ting. Med vår økende bruk av sosiale medier, så kommer man nærmere andre sine utfordringer. Noen velger, sånn som meg, å være åpen, andre litt mer lukket men samtidig ønsker å informere andre om sin status. Det må være opp til hver enkel sin vilje om hva og hvordan de vil informere omverden.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg valgte å være åpen og ærlig om min ryggmargskade. Fant ut, eller helt riktig var at Ann Kristin fant ut, at blogg var det rette for meg å skrive. På den måten kunne jeg få informert på min måte, hva som hadde skjedd, og hva jeg gjorde av aktiviteter. For meg har dette udelt vært positivt, fra de første famlende ord i den første bloggen, frem til i dag, da jeg føler meg både sterkere og sikker. Men for å komme frem til en konklusjon, så er det at hver enkel må selv finne ut hva og hvordan man vil fortelle andre om sine utfordringer. Det må andre bare akseptere. Jeg er jo glad i å stå på scenen, samtidig som jeg får gitt informasjonen på min måte. Jeg selv bestemmer hva og hvordan. Nå er vel jeg typen som er åpen, har ikke stort behov for å hemmeligholde så mye, livet er for kort til det. Så da får den enkelte av dere andre selv velge om dere vil, eller ikke vil følge kampen min som ryggmargskadet.

Dette var litt av det som har vært i mine morgentanker i dag. Jeg er veldig imponert hva både den enkelte, men også de rundt seg, klarer å utrette med bakgrunn i sin(e) utfordringer.

Hva har skjedd siden sist?

-Vært en større artikkel i Varingen om meg. Jeg snakker jo mye, så artig å se Berg sine gullkorn på trykk. Som for eksempel det om treningsapparater: "Jeg blir ikke akkurat opphisset når jeg ser treningsapparater!" Ja, mye rart sier jeg!

-Fått meg rullator som jeg bruke på jobb. Bort med rullestol og inn med rullator. Det betyr mere gåing hver dag, som er lik mer trening!

-Har nå økt og fra april skal jeg jobbe 70%. Hittil går det veldig bra å jobbe, og kan ikke si nok at jeg er takknemlig for å få lov/mulighet å jobbe.

-Min gode og nære barndomsvenn Morten Asmyhr, blir med meg og sykler Halvbirken, veldig takknemlig han vil være med å støtte meg, for at jeg skal nå et av mine hovedmål.

-Arbeidet med å få gangvei og uteområde samt få rullestolrampe på plass er i full gang. Betegnet ferdig til fredag i uka som kommer, bare rampa som tar litt tid å få mangler da.

-Begynt å trene, etter noen måneder med å finne alle de gode unnskyldninger, så hadde jeg plutselig ingen igjen. Så da måtte jeg bare begynne, helt sikkert greit at jeg gjør, med tanke på Halvbirken.

Da har jeg fått med de viktigste tingene. Husk det er du selv som bestemmer hva du vil lese og følge! Men jeg blir jo veldig glad, hvis du følger med på hva jeg gjør og skriver❤

Ha en fortreffelig våruke som kommer😄

2 kommentarer

Blogg18.03.2016

Jobb, reiser, påske og selvfølgelig Birken!

Stund siden sist, men lover jeg ikke har ligget på latsiden siden siste blogg. Planen med tilbake i jobb overholdes med glans om jeg selv får si det. Fra mars så økte jeg arbeidstid opp fra 20% til 50%, går veldig bra, bare man ser bort fra to elefantlegger og litt smerte. Men det løses enkelt, kommer hjem, av med bukse og sokker, smelle i seg litt (mye) smertestillende og sette seg i sofaen med beina høyt. Noen ganger kommer Ole Lukkøye plutselig, og bare innrømme det er godt å sovne litt på sofaen. Så blir det i seng rundt kl.02 og våkner mellom klokken 05-06.45. Nakke og arm krangler fortsatt, så hoppe ut av senga, mat til katta, havregryn m/banan klargjøres, inn med neve smertestillende og blodtrykktabletter, så sette seg ned å få med seg nyheter og selvfølgelig God morgen Norge.

Så sånn går nå dagan! Men kan ikke få understreket det nok, er bare sååååååå deilig å jobbe igjen, og er det dager det er litt kranglete, så kan jeg heller dra hjem, så jobber man litt mere fra sofakroken.

Her er vidunderet av type sit-ski! Nå er det bare å håpe det er plass i bilen, så vi får den med til Trysil. Fruen lurer fælt på hvorfor jeg skal begynne med dette. Lurer jo litt på det selv også, men tror svaret er trangen til å klare nye ting er blitt så stor etter skaden, at da må man bare få lært seg det. Men innrømmer gladelig at jeg gruer meg å komme i fjellet med denne doningen, skal komme meg på stolheis eller andre typer heiser, så deretter ned fjellet, og da helst uten å ødelegge seg helt. Sett på videoer folk som kan dette, uhorvelig hvor fort det går, er jo ikke bare hoppe ut av stolen, er jo like mye reimer der som det er på enkelte lukkete avdelinger😜Men her blir det å lære å gå før man løper.

Vurderer sterkt om jeg skal gjøre noe som virkelig vil utfordre meg, hoppe tandemhopp fallskjerm. Har fått invitasjon på dette og også seilfly, men inntil videre så har min bedre halvdel satt foten bastant ned og sier nei! Så får se om hun kan overtales, deretter må jeg selv overtale meg også.

Da er det gjort! Påmelding Birken 2016 gjennomført og betalt. Stiller i klasse funksjonshemmede og sykler for REMA 1000.

Etter nøye vurdering og bruk av den fornuftige hjernedelen, så har jeg meldt meg på Halvbirken. Er "bare" 44 km, men slik jeg kjenner beina nå, så er det en riktig avgjørelse. For meg er det å nå målet og for meg mye bedre å vite jeg har gode muligheter å klare gjennomføringen, enn å kanskje måtte bryte hvis jeg skulle sykle 92 km. Så er det jo slikt at klarer jeg 44 km i år, så er det jo større sjanse å klare lengre strekninger senere. Tipper jeg synes 44 km er langt nok, men trening med sykkel ute settes i gang rett over påsken, da bør det være bart og isfritt. Men sier ikke nei takk til følge under løpet, så hyggelig hvis noen vil slå følge med meg.

Begynner å bli dreven på å fly, siste 2,5 måneder har det blitt tre turer Paris og en tur Alanya, Tyrkia. Etter en bra start i fjor, så begynner Gardermoen å falle raskt nedover på lista når det gjelder hjelp før og etter flyturen. Sist nå måtte jeg vente nesten 45 minutter før det kom personell for å hjelpe meg fra flyet. Utover det så fungerer det veldig greit å fly, men da med flere i reisefølge. Flere turer blir det fremover, så begynner å bli god på å passe på at flyselskapene gjør det de skal.

Etter kontroll i morgen kl.18.30!! så går turen til Trysil. Skal bli godt å få noen dager der og satser på at sola ikke gjemmer seg bort. Dagene skal nytes til det fulle, og som vanlig masse folk på hytta.

Ønsker alle en riktig god påske, og håper jeg ser mange påskebrune ansikter over ferien. Nyt dagene og ta godt vare på hverandre⛷☀

2 kommentarer

Ryggmargskade20.02.2016

Trenger litt hjelp!

Liggende godt henslengt på sofaen, ser på prøve-VM i Lahti, snøen laver ned og fruen flytter snøen vekk. En vanlig lørdag i heimen, skulle så gjerne hjulpet med snørydding, men utfallet hadde nok blitt mer fall og kaos, så sofaen er tryggest. Litt skit at mye snø nå, endelig har vi noen som skal lage til gangveien, rampa er bestilt, men må nok vente på vår nummer tre dukker opp. Er jo “bare” 13 måneder siden søknad ble sendt, så skal nok klare noen dager til. Har jo tross alt ikke falt så mange ganger i vinter, selv om hvert fall gjør ganske vondt.

I erkjennelsen navn så har jeg konkludert med at reise med fly gjør/kan jeg ikke alene. Har i hvertfall ikke funnet løsning med manuell rullestol + koffert. Har hatt noen turer i det siste, og takk for at jeg har hjelpsomme kollegaer som trår til. Enten det er å trille koffert, dytte rullestol og meg i bakker eller låne meg en støttende arm, så stiller de opp med et smil. Meget takknemlig for det, og når det inngår noen reiser for tiden i jobben, så ja til at jeg trenger litt hjelp.

Ellers så synes jeg det går bra med jobben, prosentsatsen øker på hvor mye jeg jobber, hodet blir litt sliten innimellom, men er bare så glad å komme i arbeid igjen, så litt sliten og vondt bryr jeg meg ikke om. To ting som er litt utfordrende, væskeansamling i beina og smerter i nakke/arm. Rart med dette, man venner seg til at slikt er det bare. Vet at beina ordner seg i løpet av kveld/natt, vet at søvnen er 2-4 timer, men fungerer gjør jeg. Kunne gjerne tenkt meg noe mere søvn, så overlegen på Smerteklinikken Ahus, har ordinert noe nytt dop. Dette er mer korttidsvirkende morfin, som skal ta å dempe smertene, han anbefalte å ikke være i møter tre neste timene etter inntak. Kunne virke at jeg var noe sløvende mente han, så er vel noe styrke i tablettene. Får teste og se, er ganske god på å tåle mye doser.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vårsola i Paris varmer en kald skrott!

Ellers er anken på avslaget på Action Trackchair (rullestol m/beltedrift) klar, og sendes Hjelpemiddelsentralen på mandag. Den skal jeg bare ha, så bedre å gi meg godkjenning, slik at de kan bruke tiden sin til noe mer fornuftig.

Hadde en samtale med journalisten i Varingen, der hun lurte på hvordan status var med sykkeltrening. Hun hadde ikke glemt overskriften hun lagde ved forrige reportasje, nemlig sykle Birken 2016. Hadde jeg vært litt praktisk i min målsetning, så hadde det sikkert vært bedre å si jeg skulle gjennomføre Grenserittet eller noe lignende. Men har man sagt A så får man si B, ja til Birken 2016. Så håper det raskt blir bart og isfritt, så jeg får begynt å tråkke Gjelleråsenbakkene. Juger hvis jeg sier jeg gleder meg til rittet, men gjennomføre skal jeg!

Ellers så reiser poden til Portugal en uke nå, treningsleir golf med Hauger juniors. Håper de får bra vær, her blir det golf og styrketrening hver dag. Så da får man jobbe litt i vinterferien, trene og slappe av litt.

God vinterferieuke til alle, om den brukes på jobb, snørike steder eller litt sol og varme.

0 kommentarer

Helse27.01.2016

Endelig i jobb igjen!

Liten stund siden forrige blogginnlegg, hverdagen begynner å fange. Nå har jeg endelig startet med å jobbe igjen, dog ikke full tid ennå. NAV er veldig på at jeg ikke skal starte med for mye, slik at jeg kan få noe tilbakeslag. Jeg vil jo så gjerne fungere mest mulig normalt i dagliglivet igjen, men samtidig forstår jeg at det er greit å “bygge” meg opp igjen i et rolig tempo. Hittil ser det ut til å fungere bra, merker jo at jeg blir sliten og trøtt etter noen timer, men det vil jeg si er normalt for meg etter å ha vært mer eller mindre borte i over tre år. Fordelen er at jeg selv styrer dette, og prøver etter beste evne å følge med på signalene kroppen sender. Men skal vel innrømme jeg enkelte ganger “glemmer” å kjenne etter signalene. Sånn er det vel når det er noe gøy og interessant man får lov å holde på med.

Når det gjelder trening og kosthold, så ligger jeg nok noe etter skjema. Merker godt de dagene jeg har holdt på lengre tid, så et det veldig lett å sette seg godt til rette i sofaen, og så forblir der utover kvelden. Men det er bare en dårlig unnskyldning til meg selv, så bare bryte vanen raskest mulig. Tror morgentrening er det beste for meg, mest opplagt da, så lettest å gi full pinne med trening. Kostholdet er det enklere å overholde, havregryn og banan om morgenen, salat til lunch og middag der jeg har til og med nå startet å spise både kylling og gris! De som kjenner meg, vet jeg er vanskelig i matveien, så dette er et kvantesprang for meg når det gjelder mat. Så mandag til fredag noenlunde full kontroll, helgene litt mere utskeielser. Så her blir det å holde kostholdet under kontroll videre pluss få en bedre organisering når det gjelder trening.

Merket veldig godt etter julen og Berlin-turen, at etter å stort var sittende i sofaen eller rullestol, så ble jeg ganske mye svakere i beina. Så derfor prøver jeg nå å bruke krykker mest mulig, for jeg har ikke råd til å miste noe styrke, da cirka 50% av musklene fortsatt er borte på grunn av lammelser. Det negative er at smerter, spesielt i hendene, er blitt veldig intensive. Venstre arm og hånd er værst, så nattesøvnen er det blitt mye forstyrret. Snitt sovetid er mellom 3-4 timer. Stort sett våkner jeg fem-sekstiden om morgenen. Står opp da og får tatt smertestillende. Positive er jo at jeg får mye ut av dagen. Merker jeg også bruker lengre tid å komme igang med kropp og sinn, så egentlig greit å våkne tidlig. Men skulle gjerne våknet opp normalt og ikke av smerter. Skal snart på smerteklinikken, så får høre om de har noen gode løsninger på smerteproblematikken.

Nå får det være slutt på survingen, skal jo bare være glad for hvor langt jeg har kommet siden august 2014, at jeg klarer mer eller mindre alt (med litt hjelp).

Endelig er vi gang med å tegne inn rampe og gangvei, entreprør på plass, så bare vi blir enig om pris, så er vi igang. Merket fort når snøen kom etter nyttår, så kom utfordringen å komme seg ut og ned trappene hjemme. Alt av muskelgrupper spennes godt, når trappene skal forseres, så gleder meg når vi blir ferdige, så jeg kan få brukt ny nedgang til garasjen.

Ungdommelig som jeg et, søkte jeg på aktivitetsstøtte til sitski, og på mandag kom brevet med tilsagn. Så nå blir det å lære seg å kjøre sittende, skal nok bli noen spennende turer i Trysilfjellet for noen og en hver. Har i hvertfall vår så fornuftig at jeg får med følgebøyle, slik at noen kan få lov å passe litt på meg i starten. Skal bli artig å komme seg opp i fjellet igjen.

Dessverre fikk jeg nei på min søknad til action trackchair (rullestol m/belte), så et alletede igang med å få ferdig anken, for den maskinen SKAL jeg ha!

Da er det bare å ønske alle en forhåpentligvis en knall senvinter, nyte dagene som blir lysere og lysere, og satse på temperaturen også stiger.

4 kommentarer

Blogg03.01.2016

Endelig jul og nyttår over!

Godt nyttår alle sammen,

Rart å skrive en slik overskrift som jeg har gjort, men det er med fullt overlegg den kom. For et latmannsliv det har vært! Mat, mat og mat i lange baner, julegodt, julesnacks, julesjokolade, riskrem i bøtter og spann, og oppe på alt dette har vi juledrikke i forskjellige utgaver. Trene har vært et ukjent ord fra lille julaften til nå, skulle, ville, måtte, vente litt bare. Gud, så mange fine unnskyldninger jeg har klart å bruke nå i julen. Tilnærmet brukt rullestolen overalt, merker nå at kreftene i beina ikke er på det nivået det var før jul, bedre å vente i bilen eller bruke rullestol.

Dårlige valg fra min side!

Skulle tro jeg var skikkelig forbannet nå, men den gang ei. Vi har jo hatt en koselig jul, alle ungene og samboer hjemme, foreldrene mine her på julaften. Dro til Berlin for å feire nyttårsaften samme med “gamle”naboene vår, May-Liz og Arild. En kjempetur med masse “hygge” på Mall of Berlin og KaDeWe, ihvertfall for damene, men må vel innrømme litt for oss mannfolka også. Madelen og Ingar ville også være med, kun Stine som hadde lovet seg bort til København som ikke ble med.

En nyttårsfeiring eller på tysk Die Silvesterparty am Brandenburger Tor, var en ny skikkelig erfaring å ha med seg. Blant flere hundretusener skulle vi prøve å manøvrere rullestolen. Folk stod som sild i tønne, mens Arild i front og damene bak, så prøvde vi å komme oss frem. Men etter kjørt over en del tær, bedt om unnskyldning, så fikk vi parkert oss rett ved en av salgsbodene. Så kort vei til gluhwein og Berliner, fikk se storskjermen (de andre, ikke jeg😩) men fikk skimtet en storskjerm klarte jeg. Markus plutselig på RTL-tv og ble intervjuet på tysk, var jo også artig opplevelse.

Berlin er også en fin by å komme seg frem med rullestol. Tyskere meget hjelpsomme og høflige, så vi kom oss frem dit vi ville. På hotellet fikk vi et stort rom, så det var danseplass både i rommet og på badet med rullestolen. Konklusjonen er at det blir flere turer til Berlin, og da når det er mange gode varmegrader i lufta.

Tilbake til det med mat og trening, fasit er at jeg nå nesten er tilbake til startvekta jeg hadde, når operasjon bli mindre og sterkere satte i gang. Kun 1,5 kg fra, så nå intensiveres prosjektet. Besøk på XXL for innkjøp av rulle, sykkel inn i stua, og to ganger trening hos fysio pluss en egentrening, skal sette meg tilbake på rett spor. Opprydding av skjorter og dresser, gjorde underverker for kleskapet. Var ikke akkurat i flertall det som passet meg nå. Så UFF containerne får nå en anselig mengde skjorter og dresser.

Føler meg jo ganske liten ved siden av nissefar. Satser på jeg ser litt mindre ut ved neste anledning😜

Endelig skal jeg nå ut i arbeidslivet igjen. Fått ja fra NAV etter masing, men har lovet å starte pent, bygge på med arbeidstimer, så får vi se hvor mye jeg til slutt klarer. Fortsatt 100% tilbake til arbeid står som hovedmål, så da jobber jeg ut fra at jeg klarer det. Så jæv……. gøy er det ikke å sitte hjemme.

Herr og fru Berg julaften. Har da ei søt kone! Veldig fornøyd med henne, hun støtter og hjelper meg 110%, så evig takknemlig vi er gift.

Ikke lett å se når jeg fikk de to lengste tyskerne rett foran meg, men etter et lite søtt spark i leggen på de, så flyttet de seg til siden😄

Så da ble det lettere å se hva som foregikk på scenen. Brandenburger Tor skimtes i bakgrunnen.

Vi hadde jo litt i tankene på hvor fornuftig det var å reise, med tanke på det som skjedde i Paris og andre steder, men vi vil ikke la terrorisme stoppe oss med å få oppleve nye steder og begivenheter. Så vi vil også fremover dra på turer i inn- og utland. Har jo fått ganske god erfaring med å reise som rullestolbruker. Men reise alene med fly, tror jeg blir lenge til. Bagasje pluss medisinsk utstyr gjør at jeg må ha bærehjelp, men også hjelp på badet med enkelte utfordringer jeg fortsatt har.

Det var det jeg hadde i tankene denne gang, ønsker alle en riktig god og innholdsrik 2016. Her i heimen satser vi på mere bedringer, slik at jeg kan fungere enda mer selvstendig!

0 kommentarer

Helse24.12.2015

Juleblogg🎅

Tenk, i dag er det et år og to dager siden jeg noe famlende begynte å blogge. Mye har skjedd når jeg går tilbake og leser på det jeg tidligere har skrevet. Ser også at jeg har nesten klart å holde meg til det jeg skulle skrive om, nemlig trening og hvordan hverdagen for en fersk ryggmargskadet er. Håper også at alle dere som har fulgt meg på ferden, føler dere har fått oppleve gjennom det jeg har skrevet, hvordan hverdagene mine har vært. Hvilke utfordringer jeg har møtt, mine mål jeg har satt meg selv, og også hvilken utvikling jeg har hatt med å bli bedre av skaden.

Uansett hva andre mener og synes, så selv mener jeg at på 1 år og 4 måneder, fra i være lam fra livet og ned, til hvordan situasjonen er i dag, så har jeg gjort et kvantesprang! I dag klarer jeg meg i hvert fall 80% selv, fortsatt er det enkelte ting jeg har behov for hjelp. Den som dag fortsatt er min viktigste støttespiller, er min kone Ann Kristin. Hun og Markus har og er enestående til å hjelpe når det er behov, men også unike på å sørge for at jeg selv må utføre gjøremål, ikke bare “sy puter” under armene mine. Sikker på at mye av fregangen jeg har hatt skyldes de. Må passe på å nevne mine to døtre, Stine Marie og Madelen, selv om de ikke bor hjemme lengre, så har de også bidratt når de har anledning. Både hjulpet meg og fruen. Så alt i alt, mine viktigste ressurser er min familie. Men jeg glemmer heller ikke all hjelp jeg har fått fra mine kollegaer og REMA 1000.

Neste 6 måneder har jeg opphold meg på sykehus eller rehabilitering. Så glad for tiden på Sunnaas, både med tiden sammen med de beste fagfolk, men også alle nye vennskap jeg har fått. Er helt sikker på at den beste “medisin” er alle små og store stunder sammen med mine medpasienter, det som har hjulpet meg med å akseptere skaden og gitt meg nye perspektiver på livet. Det å aldri gi opp, fortsatt sette seg nye mål, og det å komme dit at det enkelte mål blir oppnådd, har gjort mye med meg som type. Ikke bare enkelt å hele tiden ha den gutsen som man må ha for å nå målene sine. Men med den heiagjengen jeg har hatt hele tiden, sammen med å ha en “hard” skalle, så klarer man det utroligste!

Fått mange positive meldinger, både fra kjente og ukjente. Kan bare rette en megastor takk til alle som følger med på hva jeg skriver og gjør. Dette har gitt meg bensin på bålet for å holde på. Har ikke noe oversikt på hvor mange timer jeg har med trening, både organisert og på egenhånd.

Bilde over er fra Fredpriskonserten 2015, med fruen og meg, sammen med mange andre kollegaer, koser oss med mange khente artister. Bildet sier også mye, med hjelp fra fruen, så klarer jeg å fly opp trapper og balansere meg frem til setet med krykker. Viser veldig hvor bedre jeg har blitt.

For å liste opp noe jeg har gjort eller vært tiden etter skaden, så viser totalbildet at intet er umulig, man bare må tilpasse seg samt godta å få hjelp. Konfirmasjon i Austevoll (første flyturen), deltatt i WingsforLifeRun i Stavanger, tur til Barcelona, ferie i Oba, Alanya, tur til København, vært mye på jakt, fått igjen førerkort, mange turer til hytta i Trysil (både alene og med følge) og masse mer jeg kunne nevnt. Listen viser at man nesten kan gjøre alt, bare man legger viljen til pluss noe tilpasninger. Så jeg kan trygt si st har man vilje av stål, så når man sine mål.

Håpet det fortsatt er mange som fortsatt vil heie på meg, mye jeg også har satt mål på i 2016, for eksempel gjennomføre Birkerbeinløpet på sykkel. Når man er så “dum” å si det avisa, da er det bare å gjennomføre. Men med det støtteapparatet heg har, så er jeg sikker på at jeg vil klare den “lille” sykkelturen fra Rena til Lillehammer.

Med dette ønskes det en skikkelig GOD JUL til alle venner og følgere. Håper dere fortsetter å vil være heiagjeng. Det må jeg ha, hvis jeg fortsatt skal klare og gjennomføre mine målsetninger!

Julenissen og alle hans medhjelpere.

2 kommentarer

Blogg09.12.2015

Julen snart her!

Liten stund siden jeg har fått skrevet et blogginnlegg, det blir slik at dagene fanger fort og tiden går.

Endelig har jeg hatt samtale med Nav etter jeg sendte mail om at jeg ønsket et møte der tema var “veien tilbake til arbeid”. Satt igjen etter møtet at jeg er mere ivrig å starte opp med å jobbe, enn Nav var. Jeg er klar i hodet med å stupe ut i det, med å jobbe mest mulig. Nav var veldig på at jeg ikke måtte forhaste meg, slik at jeg skulle unngå noe tilbakeslag. Ble da enige om at jeg kunne styre selv opp til å jobbe 70%, men kunne få avtale med Nav å jobbe 80%. I hodet mitt ligger det kun et tall, nemlig 100% arbeidsfør. Men tror det er viktig for meg nå, å ha en styrt opptrapping opp mot 100%, for nå skal det ikke smelle igjen med et eller annet (håper jeg da), kvoten min er forhåpentligvis nå full når det gjelder skader etc.

Ellers holder jeg på med prosjektet med strøm, som jeg skrev om i forrige innlegg. Ved siden av å kjenne prikker i leggen, kjenner jeg nå også litt i baken og bak lårene. Blir spennende med fortsettelsen. Bruker mest nå krykker hvis jeg kan, merker beina har blitt litt sterkere, eneste ulempen er at smerter i nakke, arm og spesielt høyre hånd har intensivert. Jeg våkner på natt/tidlig morgen pga smerter, så jeg står opp. Sånt tull blir det lite søvn av, men inntil videre må jeg bare leve med det, da viktigheten å bruke krykker er større enn søvn. Men greit å bruke rullestol ved festlige sammenkomster, ikke like god kontroll på beina bestandig da.

La ut dette bilde av boka som jeg har skrevet, veldig moro med responsen jeg fikk. Må bare presisere at dette er mine blogginnlegg fra jeg startet frem til en liten tid tilbake. Så forfatter er jeg ikke blitt 🙂

Slutt på å fryse på jakt! Endelig fått fjellduken extreme. Så nå har jeg mellom 20-25 grader innenfor duken, så nå kan jeg nyte en god jaktdag.

Med brukerpass hos Nav Hjelpemiddelsentral så kan jeg nå søke selv på enkelte hjelpemidler. Så varmepose og regnponcho har jeg nå, utrolig deilig å kjøre med el.stolen når jeg sitter inne i varmeposen. Men, må innrømme jeg ser litt mer avhengig av stolen når jeg bruker varmeposen. Men skitt au, viktigst ikke å fryse.

Endelig har jeg fått tilbake sykkelen med monterte støttehjul bak. Har testet og sykkelen holder seg oppe med meg på, så når våren kommet, ingen unnskyldning å ikke få trent ute med sykkel, slik at jeg kan delta på Birkebeinerrittet.

Så nå har jeg vel fått med meg de viktigste tingene å dele med dere. Ønsker alle en fortsatt god adventstid. Ta godt vare på hverandre, plutselig kan livet endre seg.

0 kommentarer

Blogg22.11.2015

Det kribler i ryggen!

Det kribler i ryggen, sier Dagfinn Enerly i siste utgave av ukesmagasinet Se&Hør. De aller fleste er jo kjent med skaden han fikk under en fotballkamp for 10 år siden. Han satte tidlig som sitt mål, de å komme seg på beina.

Nå lurer sikkert mange hvorfor jeg skriver om han, årsaken er det prosjektet han er med på, samt at nå har han fått følelser tilbake på kroppen og kan nå stå litt igjen. Leverandøren av Ultratone fikk nyss om min skade, gjennom noen venninner som Ann Kristin har. Han mener at bruk av denne maskinen, vil gjøre at jeg får mere muskler og følelser på områdene jeg har lammelser. Så nå har vi startet opp, og tre ganger i uka får jeg 60 minutter med strøm og ultralyd. Det er forskjellige program som skal gjennomføres. Jeg som egentlig er skeptisk til mye av det som finnes ute i den store verden, så sa jeg ja under tvil til dette.

Men, nå de to siste gangene har jeg kjent prikking i begge leggene, så nå blir det spennende om det blir mer positiv utvikling på meg fremover.

Her har dere reportasjen med Enerly i Se&Hør.

Her er fra første gangen jeg fikk behandling, så 20 padder lyser pent opp når det står på og jobber. Skal love at det kjennes meget godt på områdene jeg har normal følelse.

Jeg har den siste tiden stort sett brukt krykkene når jeg forflytter meg og det går ganske bra. Noe utfordring med økt smerter i begge armene og hendene + venstre fot/legg. Men heldigvis så har jeg medisiner som må klarer å holde dette i sjakk, men merker det godt når virkningen ebber ut. Blir nok litt lite søvn for tiden på grunn av dette, men skal jeg bli sterkere og bedre, så får jeg akseptere at sånn er det bare.

Ellers ble jeg oppringt av Wings for Life World Run for de ønsket å gjøre et intervju med meg, på bakgrunn av min skade. Her har dere linken til artikkelen Wings for Life World Run

Gleder meg til søndag 8. mai 2016, da stiller jeg på start i Stavanger.

Nå som jeg har fått brukerpass hos Hjelpemiddelsentralen, så har jeg anledning til å sende søknader selv på diverse produkter. Så her er resultatet fra min første selvskrevne søknad, regnponcho og varmepose til bruk når jeg bruker el.stolen min ute.

Julen nærmer seg med raske skritt, på tirsdag er det en måned til julaften.

Ta vare på både deg selv og andre, ingen vet hva morgendagen bringer!

12 kommentarer

Blogg07.11.2015

Sakte men sikkert blir massen mindre!

Ja, nå begynner det å komme på plass, kampen mot kiloene. Spiserytmen er der, planlegging av hva som skal fordøyes begynner nå å fungere. Plutselig sitter jeg og planlegger middager med fruen, skulle “bare” ta 30 år før det skjedde. Men som man sier, aldri for sent med endringer. Bruker en app til å hjelpe meg med å være strukturert, appen Lifesum fungerer perfekt til å få kontroll på hva jeg holder på med (dagens reklame). Her legger jeg inn frokost, lunch, middag, snacks (gulrot, banan etc) hvis jeg har noe kcal til overs) og trening. Også fokus på drikke nok vann i appen, sikkert for å få ut “skiten” i kroppen. Løpet er lagt opp til at jeg skal ha nådd målet om 85 kg i uke 18/2016. Viktig for meg å ikke stresse med dette, men bruke tid. Har klart ukesmålene hittil, men på en stor masse er det ikke lett å se endringer ennå 🙂 Merker da at jaktbuksa var lettere å få på seg i morges, så tyder på livvidden har krympet litt.

Egentlig skulle jeg vært i skogen nå på jakt, men pga masse regn så utsetter vi starten litt, så krysser vi fingrene at været letter fort, så vi får oss en tur ute i guds frie natur.

Trening går sin vante gang, men siden jeg er min egen personlige trener, så har jeg endret litt på ukeprogrammet. Sykling eller gå på tredemølle er fast hver gang når det er trening, dette for å få opp forbrenningen. Enig med meg selv at jeg trener tre ganger/uka, en med slyngetrening, en med beinøvelser og en med trening overkropp og armer. Samtidig har jeg en dag med strøm og nåler på kroppen. Sier til meg selv at med dette så mister jeg ikke gløden. Er bare å innse at etter å kun trent beina i over et år, merker jeg avsky når jeg nærmer meg apparater for beintrening, og slikt kan jeg jo ikke ha det. Var en som sa en gang at trening skal være gøy, jeg venter bare på det øyeblikket.

Her holder jeg på med utprøving av action trackchair. Den fungerte akkurat slikt jeg hadde håpet på. Her er det nok brukeren som kommer til å sette bremsen på fir hva den klarer, og ikke stolen. Så nå var siste oppgave utført før søknad nr. to sendes inn. Denne SKAL jeg ha, så hvis Hjelpemiddelsentralen avslår, så ankes det. Kommer jeg til å gjøre, helt til de sier ja, men satser på at jeg får ja i første omgang.

Her ser dere utdrag fra gårsdagens planlegging og gjennomført i Lifesum. Jeg har valgt å ikke følge en diett, men sette opp all mat selv. Med dette så er inntaket på ca 1.600 kcal/dagen. Skulle jeg merke at ukesmålene ikke nås, så trappes antall kcal kjapt. Jeg både vil og skal ned i vekt!

Rakk å være med på cowboyfest forrige fredag, kjempeartig kveld, men ikke like artig lørdag. På bildet ser dere jeg går med krykker, prøver nå å bruke krykker mest mulig og overalt. Mitt motto er hvert skritt=trening=sterkere bein, selv om smertene i nakke og arm innimellom skriker til meg. Men såpass må jeg tåle hvis jeg skal bli bedre.

Hyggelig at så mange leser bloggen, merket det godt etter forrige blogg. Veldig mange har kommentert at jeg har satt i gang kampen mot kiloene. Jeg gjorde det helt bevisst å skrive om dette i bloggen, da jeg ville forplikte meg offentlig. Ikke så lett å lure seg unna da 🙂

Ha en fortreffelig helg, og nå må regnet gi seg, slik at vi kommer oss ut på jakt!

4 kommentarer