Sangen som er skrevet av Aslaug Låstad Lygre, passer veldig til min søvnrytme for tiden. For tiden ligger jeg på 3-4 timer nattesøvn, merker det er et par timer for lite. Flere årsaker til dette, men den viktigste er nok smertene jeg har i beina og spesielt venstre fot. Når jeg blir sittende rolig mange timer, virker det som om alt flytende i kroppen samles i venstre legg og fot. Da presses det skikkelig på, så da er det bare å glemme og få sove. Burde vel strengt tatt hatt ei tappekran montert, så fikk man geleidet ut vannet 🙂
Trøsten er at nå begynner venstre beinet å fungere igjen, så nå avsuttes ferien for trening og starter pent opp igjen til uka.
Tirsdag til torsdag har jeg vært en rullende tilskuer på golfbanen. Markus har deltatt i lag-NM. Blitt mange timer i golfbilen, men fy for så mange flinke juniorer vi har. Men fikk jo også en runde med både teknisk delegert og golfforbundet. Dommerne hadde plutselig bestemt at jeg ikke kunne få kjøre. Så da måtte jo unge Berg sette i gang litt action! Så etter å ha fortalt med store ord om at jeg ikke fikk være med ut på banen slik alle andre har anldning til, så var plutselig en liten sjel som meg som er bevegelsehemmed ute på banen med bil. Igjen et eksempel på at man må være litt hard i hodet for å få ting på plass. Virket som mange ikke forstår utfordringene man har, så nå har forbundet forhåpentligvis lært, så man slipper slikt i senere turneringer.
Er medlem i en gruppe for mennesker rammet av CES (Cauda Equina-syndromet), som opprinnelig er fra USA, men har medlemmer world wide. Har funnet ut at selv om man har samme ryggmargskade, så er ingen tilfeller like! Noen er helt på beina igjen, noen klarer seg med krykker og noen er fortsatt avhengig av rullestol. Men fellesnevnere som går igjen, er nervesmerter, lammelser og humør/vije. Er for meg viktig å vite jeg ikke er alene om skaden og at man utveklse erfaringer og tips. Uansett hva og hvordan andre har det med sin skadesituasjon, så kommer jeg å fortsette med å nå mitt hovedmål, nemlig det å gå uten hjelpemidler! Gir meg ikke på tørre møkka, jeg SKAL bli så langt jeg klarer det, bedre enn det jeg er i dag. Det betyr å fortsette med trening og sette seg nye delmål. Mitt store delmål for 2016, er å delta på Birkebeinerrittet med sykkel. Håper bare støttehjulene kommer, så jeg får satt i gang med sykkeltrening. Håper det er noen som kunne tenke seg å sykle sammen med meg, trenger helt sikkert hjelp til å gjennomføre. Så nå er herved invitasjonen sendt til dere. Må jo allerede starte systematisk trening fra August i år til rittet starter.
Lørdag var dagen jeg kunne sitte ute, mens Ann Kristin, Madelen og Ingar (samboeren til Madelen) holdt på med å klippe gress, kanter og hekk. Det er i slike tilfeller jeg merker at jeg blir grinete for at jeg ikke kan hjelpe til. Så nå settes et nytt delmål, nemlig klare å klippe gresset. Kommer sikkert til å falle, men det for stå seg, kan jo ikke la meg stoppe av det!
Kun to uker igjen før vi reiser til fruens ferieparadis, Oba i Alanya. I år skal vi være der i 5 uker, blir spennende å se hvordan jeg takler det. Mye man må huske på skal være med, hvordan reagerer kroppen på varmen, hvordan fungerer det med rullestol, hvordan komme seg ut og inn fra havet o.s.v. Mange spørsmål er det, men er ganske sikker på at vi fikser de utfordringene som eventuelt kommer.
I dag blir Madelen 21 år, så det skal feires i heimen. Gleder meg bløtkakefest 🙂
Ønsker alle en kjempeuke, enten på jobb eller ferie 🙂
#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #psyke #rehabilitering
