hits

Høsten begynner å ta over dagene nå.

Tenkte det ikke var så lang tid siden forrige innlegg, men jo da, det var det! Litt over to måneder siden kom det, så da har jeg sikkert mye å skrive om, håper jeg da.

En vel etterlengtet sommerferie ble i år veldig enkel, 3 uker i Oba, Alanya og 1 uke i Trysil. Hadde aldri trodd når vi kom til Trysil, at utetemperatur på 31-33 grader ute, skulle bli slått av innetemperaturen som lå på 35 grader. Siden forrige runde med så lang varmeperiode var i ‘49, så er mulighetene vel små for at vi opplever slik en lang tørr periode liten.

Nok med ferie og varme, jobben ventet og nå er vi endelig i gang med full utrulling av Ny Butikkdata. Mange nydelige kollegaer som gjør alt de kan for at butikkene skal fungere som de skal. Ære være dere alle for innsatsen🏆

Akkurat nå sitter jeg og koser meg på sofaen til min fetter Bjørn i Trysil. For nå har endelig den viktigste satt i gang, nemlig JAKT-sesongen! Vi kan rapportere at det er bra med vilt, men utfordring med alle små harer vi kommer over. Det betyr ingen skyting, men bikkja får trent seg🐇 Har fundert mye på hvorfor jakt er så viktig for meg. Egentlig tror jeg det ligger i kroppen+arv, som er det som gjør at man står opp 04.15 for å komme ut i skogen.

Men det å være ute når det begynner å lysne, stillheten i skogen er å ta og føle på, og plutselig begynner losen. Spenningen om hvor går losen, hvordan vil bikkja klare seg, og er du heldig så ser du pus både en og flere ganger, så man rekker å nåde filme samt ta bilder. Praten rundt et bål eller bare sitte rolig å lytte på skogen, har masse mer jeg kunne tilføye, men ikke lett å beskrive alt, det vare er der. Men forstår folk kan lure om vettet er der det skal være, med å stå opp når andre er på vei hjem fra en bytur eller fest.

Bossen sjøl, fader’n. Passert 83 år men fortsatt med på jakt. Sprek som få, går langt for å ha plassen sin, og hører bedre enn de fleste. Ett ord, respekt!

Ny doning jeg skal søke på, paragolf. Med denne kan jeg frem igjen mine gamle køller, og starte opp igjen med golf. Golf er noe man kan spille, frem til det ikke er fornuftig, men da er det nok fornuftig å slutte. Så blir spennende å se om Hjelpemiddelsentralen er enig med meg, at jeg fortjener en sånn. Vi krysser fingrene for et ja.

Får avslutte med et ferskt bilde fra i går, meg på post mens jeg lytter til losen. Så travelt er det vel ikke, når jeg har tid til en selfie🐇😬

Nå som vi går mot kaldere tide, så er det på tide å flytte seg litt nærmere hverandre, slik at man kan gi hverandre litt varme.

Pass på å gjøre det du vil, man vet ikke hva dagen kan gi av endringer.

Vi prækas😄

Høsten begynner å ta over dagene nå.

Tenkte det ikke var så lang tid siden forrige innlegg, men jo da, det var det! Litt over to måneder siden kom det, så da har jeg sikkert mye å skrive om, håper jeg da.

En vel etterlengtet sommerferie ble i år veldig enkel, 3 uker i Oba, Alanya og 1 uke i Trysil. Hadde aldri trodd når vi kom til Trysil, at utetemperatur på 31-33 grader ute, skulle bli slått av innetemperaturen som lå på 35 grader. Siden forrige runde med så lang periode var i ‘49, så er mulighetene vel små for at vi opplever slik en lang tørr periode liten.

Nok med ferie og varme, jobben ventet og nå er vi endelig i gang med full utrulling av Ny Butikkdata. Mange nydelige kollegaer som gjør alt de kan for at butikkene skal fungere som de skal. Ære være dere alle for innsatsen🏆

Akkurat nå sitter jeg og koser meg på sofaen til min fetter Bjørn i Trysil. Får nå har endelig den viktigste satt i gang, nemlig JAKT-sesongen! Vi kan rapportere at det er bra med vilt, men utfordring med alle små harer vi kommer over. Det betyr ingen skyting, men bikkja får trent seg🐇 Har fundert mye på hvorfor jakt er så viktig for meg. Egentlig tror jeg det ligger i kroppen+arv, som er det som gjør at man står opp 04.15 for å komme ut i skogen.

Men det å være ute når det begynner å lysne, stillheten i skogen er å ta og føle på, og plutselig begynner losen. Spenningen om hvor går losen, hvordan vil bikkja klare seg, og er du heldig så ser du pus både en og flere ganger, så man rekker å nåde filme samt ta bilder. Praten rundt et bål eller bare sitte rolig å lytte på skogen, har masse mer jeg kunne tilføye, men ikke lett å beskrive alt, det vare er der. Men forstår folk kan lure om vettet er der det skal være, med å stå opp når andre er på vei hjem fra en bytur eller fest.

Bossen sjøl, fader’n. Passert 83 år men fortsatt med på jakt. Sprek som få, går langt for å ha plassen sin, og hører bedre enn de fleste. Ett ord, respekt!

Ny doning jeg skal søke på, paragolf. Med denne kan jeg frem igjen mine gamle køller, og starte opp igjen med golf. Golf er noe man kan spille, frem til det ikke er fornuftig, men da er det nok fornuftig å slutte. Så blir spennende å se om Hjelpemiddelsentralen er enig med meg, at jeg fortjener en sånn. Vi krysser fingrene for et ja.

Får avslutte med et ferskt bilde fra i går, meg på post mens jeg lytter til losen. Så travelt er det vel ikke, når jeg har tid til en selfie🐇😬

Nå som vi går mot kaldere tide, så er det på tide å flytte seg litt nærmere hverandre, slik at man kan gi hverandre litt varme.

Pass på å gjøre det du vil, man vet ikke hva dagen kan gi av endringer.

Vi prækas😄

Sommer, sol og varme anno året 2018

Endelig kom lysten, viljen og gleden av å skrive noen setninger på bloggen. Vet jeg har skrevet det flere ganger å bli flinkere med å skrive noen ord på bloggen, men siste måneder har mer eller mindre gått med på å hjelpe våre fine REMA 1000 butikker med å bruke vår nye digitale butikkdata😄 Endelig har vi begynt å rulle ut til butikkene i nesten full skala hver helg, og nå noen velfortjente feriedager for alle som er med i prosjektet, før vi fyrer løs igjen i august måned😄

Ser forrige blogginnlegg var 16. april i år, og satt da i senga på Sunnaas sykehus. Kontroll-uka gikk bra, testene viste jeg ikke var blitt svakere, klarte å gjennomføre alle testene, men de påviste jeg hadde fått diabetes😩Så da ble det tilførsel av flere tabletter til dosetten og måling av blodsukker 2xdaglig, og omlegging av kosten i fokus. Så nå blir det å finne oppskrifter i diabetesboka fastlegen var så «snill» å gi meg.......

Hvis noen er i tvil om fruen og jeg er løsningsorienterte eller ikke, bare se på bildet! Fikk tak i de veldig godt voksne sin Rolls Royce for to år siden her i Alanya, fra en nordmann som ikke kunne bruke den lengre. Den frakter meg fra A til B uten jeg skal bruke alle kreftene jeg har. Det å gå litt lengre strekninger på krykker når temperaturen ligger på 36-45 varmegrader, er noe helt annet enn å gå hjemme i Norge. Så selv om mange titter når jeg kommer kjørende, gjør meg ikke noe, de er sikkert bare misunnelige😂

Ellers har Anton, Madelen og Ingar kjøpt seg leilighet, og flyttet ut av leiligheten før ferien. Ble plutselig veldig stille og lite besøk tidlig om morgenen eller ettermiddagen, så det er fortsatt uvant. Men, de bor ikke lengre unna, så jeg kjører elektriske rullestolen over Gjelleråsen, hekter Anton i bæreselen, så kjører vi en lang runde i Liaskogen og rundt på Stovner og Vestli. Da har bestefar og Anton kvalitetstid sammen😍

Golfsesongen er i full gang, og her er bilde av Markus og Didrik under lag-NM for juniorer i Kragerø, og de fleste helgene har gått til kjøring med Markus til en eller annen turnering. Fortsatt veldig gøy å følge med på turneringene, selv om det går utover turer til Trysil. Men når vi kommer hjem nå etterhvert, tar vi siste ferieuka for sommeren i Trysil. Etter det er det ikke lenge igjen til jakta begynner, så da økes frekvensen drastisk for Trysil-turer🐇

Hadde Asettaa hos oss i 2 uker i mai, da Bjørn og Anne-Grethe var på ferie, og en uke uten at Ann Kristin og Markus hjemme, da fikk jeg testet ut å lufte/trimme Asettaa med rullestolen. Gikk så det suste, fikk kjørt noen skikkelige intervalltreninger med Asettaa. Hadde med Anton noen lufteturer, og god trening med han på magen, jeg med krykker for å plukke opp møkka, som bikkja alltid skulle legge fra seg i det som kalles ulendt terreng. Men det gikk bra hver gang, Anton fortsatt sittende i bæreselen, og møkka i hundeposen. Fikk bedre og bedre teknikk, så det kommer ikke til å være problemer ved senere tilfeller💪

Ser jeg bare har tatt et bilde av fruen her i Alanya første uken, så her må jeg skjerpe meg!

Men vi stortrives på ferie, og har taklet til 100% i stil, med å ikke ha med noen av barna på ferietur. Er jo tross alt 30 år siden sist vi var på ferietur alene, og da var ferien på Sørlandet hos Terje og Rita!

Markus er i Spania sammen med en skolekompis og foreldrene, og der går det nå i bading og golf annenhver dag.

Ønsker alle en riktig god sommer videre, uansett hvor dere befinner dere☀Nyt ferien når den er eller kommer, ta godt vare på hverandre, så snakkes vi plutselig igjen😄

Tilbake til start (nesten da)!

Som jeg skriver hver gang, lenge siden sist! Ja, lenge siden sist, kunne lett skylde på at jobben tok all min tid, eller finne på andre dårlige unnskyldninger. Men jeg har egentlig ingen, så lenge siden sist, ferdig snakka som min svoger Per pleier å skrive.

I dag sitter jeg pent og pyntelig i sykesenga på Sunnaas sykehus😱Ingen dramatikk, skal være inne på det de kaller kontroll-uke. Skulle/burde siden de er tre år siden sist jeg var inne, men har ikke hatt behov for å mase, da jeg egentlig er ganske ferdig med å ligge på sykehus. Men bedre å komme med egen bil istedenfor å komme med ambulanse sent en kveld i september 2014. Vil si 10. september 2014, for jeg snakket mye med Bjørn, min kjære fetter og jaktkompis, da jakta startet den dagen. Kan late som jeg ikke husket det, men dette ligger limt i hjernen til evig tid.

Hva har skjedd siden forrige blogg? Ja si det, siste innlegg var julaften 2017.

Jo, vårt kjære barnebarn Anton, var 10 måneder sist fredag. Merker godt forandringene på han, jo større han blir. Men en ting som ikke endrer seg, det er å se øynene hans lyse opp når han kommer opp til bestemor og bestefar. Smelter jo helt, og vi er så heldig han ofte kommer opp på besøk, klokka kan være 06.30 eller senere. Bestefar er alltid oppe når han kommer tidlig, da lar vi bestemor sove litt til, egentlig best for hele nabolaget. Bestemor sier søvn er viktig! Men når Anton vil inn til bestemor, da er det ei som også smelter helt, så er de i senga og leker litt😄

Jobben tar mye av dagen og kvelden, men det er både kjempegøy samt hvor heldig jeg er som får være med på denne digitaliserte reisen vi har startet i REMA 1000. Som jeg pleier å si, om jeg spiller Candy Crush eller kjører en test, samme det vel når jeg er plantet godt nede i sofaen.

Ellers så var Markus en uke i Portugal får å spille golf. Sist lørdag startet endelig sesongen, så da var det Gamle Fredrikstad golfbane som vi vandret rundt i 4,5 timer. Får bare håpe på at snøen forsvinner fort hjemme, så Hauger åpner for spill og trening.

Vinteren i år har gitt fruen mange gode og gratis trening med snømåking. Ser det hjelper med plussgrader, ikke mere enn 30-35 cm snø igjen i hagen. Flaks at veien hjemme er snøfritt, og snart er også fortauet snøfritt!

Måtte bli en selfie fra sykesenga, ser jeg er litt mere positiv på bilde nå, enn første gang jeg ble trillet inn. Så noen forandringer har skjedd de siste 3,5 år etter ryggmargskaden.

Dagen i dag har vært mye kartlegging og spørsmål. Overlegen lurte fælt på om jeg balanserte på kniveggen når det gjaldt smertene. Nei da sa jeg, det går bra og jeg er flink til å fokusere bort smertene med You-Tube. Seriøst kunne jeg tenke meg mindre smerter, men egentlig lite mer jeg kan gjøre med det. Så bare å akseptere litt (eller mye) smerter i det daglige💪

Gutta på tur!

Blitt en tradisjon å ta en lengre kjøretur for å bli kjent i de mange områdene i Trysil. I år ble vi veldig internasjonale, da vi kjørte rundt Fulufjellet nasjonalpark, noe som gjorde at vi krysset grensen mot Sverige. Bra vi gjorde det, fant noen veier som viste oss mange naturperler. Så fruen har fått beskjed om at det blir en dagstur i mai-juni, må gjøre det før mygg og knott dukker opp. På bildet er det pappa, Morten, Per og meg. Per bare venter til neste påske og hvor turen blir da!

Viktig å slappe av!

Godt jeg fortsatt kan kunsten å slappe av når det trengs. For å overleve en hel dag på katteutstilling, da var det viktig å hvile øynene litt. Vitner kan fortelle at det var stille fra kattene sin mjauing, når undertegnede dro i gang noen sagbruk. Kjærligheten må være sterk mellom fruen og meg, siden jeg fortsatt etter dette får dele senga med henne❤

Meksikansk aften på jobb!

Forrige uke arrangerte Nancy og jeg kick-off for avdelingene våre, mest for å bli bedre kjent med hverandre. For å ivareta mitt rykte som party-kongen, så holdt jeg ut helt til klokken 18.30! Klarte nesten å hylle innpå 2 bokser øl, så dette sier sitt. Partykongen har trukket seg tilbake, for å nyte alderdommen😇

Da får det være nok i denne runden, men frykt ikke, plutselig kommer det et nytt innlegg før du aner det🤔

#ryggmargskadet #familie #helse #jobb #trening (noe som ikke ble nevnt i det hele tatt)

Julen 2017 er endelig her

Endelig er dagen kommet, dagen da klokken går alt for sakte for barna (og mange voksne), mens for andre alt for fort. Dagen da de aller fleste kirker er stappfulle, dagen da magen også blir stappfulle for mange. For de yngste er ventetiden før pakker kan åpnes veeeldig lang!

For Ann Kristin og meg, første julen som besteforeldre, og vi er så heldige å få feire julaften med lille, gode, blide og beste Anton❤ Stine, Markus, Madelen og Ingar blir også å finne rundt juletreet, så bedre feiring kan det jo ikke bli❤

Nå har klokken passert 7 om morgenen, ser aktiviteten på sosiale medier har startet tidligere enn vanlig, nok mange som skal mye i dag, være med på julegudstjeneste, tenne lys på en eller flere gravplasser, lage julemiddag, levere de siste gavene og sikkert mange andre ting. Julaften er også dagen for ettertanke, sette seg ned å tenke over hva har skjedd det siste året, endringer i nær og fjern slekt, tenke på alt som foregår ute i verden og i Norge. Høre på nyhetene om Vestlandet om regnet som ødelegger mye for mange, høre om alle de som ikke har mulighet å feire med familien eller slekt, eller de 140.000 som jobber julaften, for at vi andre skal ha det trygt og godt, og sørge for at alle som ligger på et sykehus eller sykehjem også får en verdig julefeiring samtidig de får det pass og stell som de trenger.

Jeg er HELDIG! 3 deilige unger, fabelaktig kone og ett barnebarn som virkelig smelter mitt hjerte. Alle hjelper meg når jeg trenger det, Anton lyser opp en travel hverdag når han spreller og smiler hver gang han skal kose hos bestefar. Han synes sikkert etterhvert det er rart jeg sitter så mye i sofakroken med Macen liggende på fanget, så regner med spørsmålene kommer etterhvert som han kan prate mer. Har sikkert sagt det og skrevet det tidligere, men de å bli besteforelder, var så mye mye mye mere gøy og positivt enn jeg hadde forestilt meg! En ny tid da fokus ikke bare på barna men også barnebarn for fruen og meg, ny epoke i livet vårt, gjør noe med oss. Fokus på ting som var viktig før, har flyttet seg, og nye ting (les Anton) blir mer viktig for oss. Merker tankene og prioriteringene endrer seg, som heller være hjemme eller på hytta å få besøk av barnebarn, enn å være på fest. Skjønner jeg begynner å bli eldre, selv om å akseptere det fortsatt ikke helt er der. Fortsatt synes jeg at jeg er ung, men spørs om andre rundt meg er helt enig i det! Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes, viktigst er hva jeg selv føler meg.

Tok dette bildet sist helg jeg var på hytta. Tidlig morgen da dagen begynte å våkne opp, uten noe som helst filter, knipset med mobiltelefonen uten filter. Tenk hvor heldige vi er som kan oppleve en slik morgenstund, tenk hvor heldige vi er som kan oppleve fire årstider, selv om været har endret seg og de enkelte årstider endrer seg.

Selvpyntet juletre på hytta. Ikke lett å se, men på alle de blå kulene står det REMA 1000. Mange som synes det er langt å gå, når man pynter juletreet med mange kuler som arbeidsgiveren din står på. Ja, i starten gjorde jeg det for å skøye litt, men nå gjør jeg det av respekt for min arbeidsplass. Kommer til å være evig takknemlig på hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg etter jeg ble skadet, da snakker jeg ikke om fra 2014 da ryggmargskaden kom, men fra 2012 da jeg stupte på jobb og et fire års langt løp med operasjoner og opptrening. Ga meg støtte og mulighet til å nå et av mine hovedmål, det å kunne jobbe igjen. De kunne avsluttet samarbeidet hvis de ville, men istedenfor å gjøre det, så fikk vi både backup og støtte, noe som gjør at jeg for alltid vil fremme min arbeidsgiver, og det må dere bare leve med!

Avslutter med et bilde som egentlig sier mere enn tusen ord.

I høst bestemte jeg meg for nok er nok, nå skulle ikke bare sitte på vei under jakta, jeg skulle være med ut i skogen. Var og er ikke lett, gå med krykker og med to vaklende bein inn i skogen, men det går. Du må bare ha viljen og staheten til at det er mulig og ikke umulig. Ja, sliten blir jeg, og enkelte områder som for eksempel myr bør jeg holde meg unna, men det går, sørg bare for viljen er til stede. Takk til jaktkompisene, som fortsatt vil ha meg med, og hjelper til der jeg trenger hjelp. Takk spesielt til min kjære fetter Bjørn, som alltid bidrar med å hjelpe meg, når vi enten er sammen i Trysil for jakt eller bare for hygge og avslapning. Uten han hadde ikke jeg kunne vært med på jakt, eller være alene på hytta. Så jeg håper vi fortsatt vil få mange uforglemmelige opplevelser sammen, enten i Trysil eller andre steder.

Sist men ikke minst må jeg gi alle gode måter å takke for til fruen. Hun som hver dag sørger for at jeg får alt jeg trenger, støtter meg i det jeg gjør, og ikke minst, fortsatt gjør at jeg gleder meg å kunne sove inntil henne hver natt❤

En riktig God Jul ønskes familie, slekt og venner🎄Ta vare på hverandre, ingen vet hva de neste dager kan bringe 🎄❄☃

Det nærmer seg jul 🎅

I dag skrives det 5. Desember 2017, og julen nærmer seg med stormskritt! Hvor blir egentlig tiden av? Synes som sikkert mange at tiden flyr alt for fort avgårde, og hva gjør man egentlig? Vært mye fokus på jobb og prosjektet etter sommeren, jakt i helgene, så da flyr ukene avgårde. Skal ikke klage, et av mine hovedmål var å komme tilbake i jobb, og jeg er virkelig stolt at jeg klarte det. Utrolig deilig å ha kollegaer som du kan jobbe tett med, ved siden av å kunne jobbe hjemmefra. Rett og slett ha noe å holde på med daglig, er kanskje den beste medisinen jeg kan få😄 Har hatt nok trening i å ha helg hver dag, Ok de første dagene, så ikke Ok videre. Tror mange undervurderer det å ha noe fast å gå til, kunne bruke hodet og kropp til noe fornuftig, da forstår jeg ikke hvorfor så mange prøver på det motsatte. Ja, vet at mange ikke har helse og mulighet, men tror mange kunne kommet seg ut igjen, hvis man legger godviljen til. Leser flere og flere blir uføretrygdet, og det i ung alder. Jeg forstår ikke hvorfor, kan bare se det fra mitt ståsted, men noe må være riv ruskende galt når så mange unge blir uføretrygdet.

Det får være dagens alvorsprat.

Ellers så prøver jeg å bruke krykkene så mye som mulig. På bildet er fra en senere jakttur i oktober. Det går å bruke krykkene i skogen, må bare overse krykkene henger igjen, plutselig en krykke ned i et hull, terrenget ujevnt, så tåler man det, så kommer man frem. Blir bare å ikke gi seg, og heldigvis har jeg trening i å være sta, slik at jeg ikke gir opp selv om jeg møter hindringer. Alt (nesten) kan løses og overvinnes, man må bare innprente det i skallen. Fungerer for meg og har ikke tenkt å endre på det✊

Lille Anton vokser og synes det er gøy å komme til bestemor og bestefar. Så her er det bare å skjemme han mest mulig bort, det er vel jobben og rettighet til besteforeldre å få lov å gjøre det❤

Fått oss ny bil også, endelig med automat. Selv om det gikk greit (stort sett da), så veldig behagelig å spare venstre beinet med clutching, så med masse moderne sikkerhetsduppeditter er det en fryd å kjøre for tiden.

Bildet er fra dagen jeg hentet nybilen😬

Jobbe en uke til, så blir det ferie noen dager. Hadde håpet å kunne ta en tur til leiligheten i Alanya, men mye som skjer de dagene, så da blir det noen dager i Trysil. Kjenner på kroppen det skal være greit å komme bort noen dager, slappe av med litt jakt og masse hvil i ro og mak på hytta. Skal prøve å senke pulsen, fokusere hodet med noe annet enn jobb. I hvertfall prøve det så godt jeg kan. Begynner å bli litt snø nå, så vet aldri når snømengden blir for stor, til at det går å jakte, derfor greit å få noen dager til det nå. Markus drar snart avgårde på golftrening i Spania med skolen, og kommer hjem rett før julaften. Så noen som får litt sol og varme i familien!

Ellers har fruen og jeg vært på vår første katteutstilling! Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være med på slike utstillinger.Men det gikk da veldig bra, pus fikk to CAP (cert) og masse godord fra dommerne, og ble lørdag 3. beste katt i Best in Show, så ingen dårlig debut. Så katta er da ikke så gærn’t utseendemessig. Men 12 timer lørdag og 10 timer søndag, det er veldig lang tid å holde på. Så i dag gikk mesteparten av kvelden til å sove.

Mitt beste kjøp noensinne! Fjellduken gjør at jeg kan være ute lenge, uten fryse kav ihjel. Beina som er den største utfordringen, er kalde selv med masse plussgrader. Men når jeg får kroppen inn i fjellduken, da har jeg en temperatur mellom 21-25 grader. Blir så godt og varmt at jeg lett sovner på post. Men viktigst er at jeg er varm også på føttene, slik at jeg konsentrere meg på jakta og ikke noe annet.

Vet det er en stund siden forrige blogginnlegg, men lover det kommer en til før julaften. Ønsker alle en fortreffelig førjulstid, ta vare på både deg selv og andre, fort kan ting endre seg.

Høsten 2017 godt i gang🍂

Nå godt inn i september måned, merkes det godt at mørket både er lengre om morgenen og starter tidligere om kvelden. Ubønnhørlig nærmer vinteren seg, og med det også flere utfordringer. Jeg har falt i trapp, falt på bakken, sklidd under taxi etter fall (godt sjåføren så jeg ble borte), og ingen av gangene har vært uten mye smerte. Før jeg ble skadet, hendte det seg at godt voksne brukte lang tid når man skulle gå ute om vinteren. Hendte også jeg kunne bli litt irritert, for at de ikke passerte fortere. Men, nå er jeg der selv. Tror ingen liker å falle, og med de skader det kan oppstå. Så tenk på det, neste gang du blir irritert for at noen bruker litt lengre tid med å gå.

Ellers går dagene veldig fort, allerede over 1,5 måned siden ferien var ferdig. Mye moro og arbeid i jobben, krever litt ekstrainnsats, men gleden med det er å gi butikkene et nytt godt verktøy, som skal hjelpe de i de daglige oppgaver. Så kjære kjøpmannsvenner i REMA 1000, bare å glede seg!

Kom hjem i går etter å ha hatt den årlige jaktuka i Trysil. Rart det med å stå opp 04.15 ikke er problem, da man skal gjøre noe man gleder seg til. Har sagt det før, dette er balsam for både kropp og sjel. I år måtte jeg ta med litt jobb ut i skogen. Var litt rart når man satt på post med ladet hagle, losen går for fullt, og samtidig sitte i telefonmøte med propp i øret. Kan være jeg var noe ukonsentrert, men lett er det ikke når losen nærmer seg, og samtidig lytte og prate! Men da har jeg fått testet det også.

Bildet av meg er tatt på en høyde som heter Bovold, her bodde det folk for lenge siden. Må bare skryte litt, min gamle rekord å gå er 600 m på tredemølle. Men på lørdag klarte jeg å gå i skogen nesten 2,5 km med krykker! Kan si at siste 4-500 meterne kun gikk med stahet og viljestyrke. Krykkene hang seg fast, plutselig en krykke i et hull og den andre oppe på en tue, gjorde ikke det lett for meg, men jeg KLARTE det💪Takk til broder'n som bar både sekk og gevær, og takk til resten av laget for å være heiagjeng. Men beviser at jeg har blitt sterkere i beina. Så med hjelp av sykling og gåing, da ser jeg positivt på hva jeg kan klare fremover.

Her ser vi REMA 1000 Rock City bli kåret til årets butikk på Riksmøtet 2017. Gratulerer til Arne og hans medarbeidere🍾

På 3-årsdagen da jeg ble ryggmargskadet, klarte jeg kunststykke å havne på sykehuset! Etter en heftig swingdans, klarte rullestolen vippe seg bakover, og bakhodet smalt rett ned i betongen. Resultat ble hjernerystelse og forbud med TV og PC i en uke, og selvfølgelig dansenekt med rullestol i all fremtid av fruen. Men rakk da flyet, så jeg kom meg hjem. Må bare få si tusen takk til Vidar Brenden, som har tatt på seg rollen som frivillig Brukerassistent. Uten deg vet jeg ikke hvordan helgen hadde gått. Helt fra kontoret, gjennom helgen og trygt fikk levert meg hjem til fruen. Er vel som de sier, festen var bra når man kommer hjem med en sykemelding♿

Ha en god høst alle, og selv om det kan være mørkt og trist ute, så er det lyst og fint inne😄

Sommerferie 2017, litt annerledes i år!

Da er den første del av ferien passert, og med regn og blåst ute er det greit å sitte i sofahjørnet, høre på nyheter og få nedskrevet litt om smått og stort i livet til familien Berg.

Starten på ferien i år, var å reise til min kjære slekt i Austevoll. Min gode, snille tante Dagmar skulle feire sin 80-årsdag, og når invitasjonen kom så bestemte vi oss å være noen dager. Alltid hatt et ekstra godt forhold til mine kjære søskenbarn og tante, og mange ferier har jeg tilbrakt på øya langt ut mot Nordsjøen. Da Markus skulle være på golfleir 2017, så ble det kun fruen og jeg som dro. Som alltid mye som skjer, tante ble feiret, vår kusine Inger Ann kom overraskende fra Målselv, og feiret tante flere ganger 😇. Så en stor takk for at vi igjen følte vi kom hjem, og ikke bare kom på besøk.

I og med ferien i år var usikker på grunn av vår store digitaliserende prosjekt, så skal ferien i år være i Norge, og ikke til vår kjære leilighet i Oba, Alanya. Så ferden gikk videre til Trysil. Når man har to hus og leilighet, så er det alltid noe vedlikehold å ta fatt på. En av de få ting jeg kan bidra med av utearbeid, er å klippe plen. Så når jeg fyrer opp traktorklipperen, da koser jeg meg og føler jeg bidrar med noe praktisk virke. Beising med bytte av farge ble satt på dagsorden. Skulle jeg fått bidra her, måtte vi se etter løsning på hvordan jeg også kunne svinge kosten. Leie lift var løsningen👍Så nå har jeg sittet/stått i liften i 3 dager, høyt hengende, og følt jeg endelig kunne bidra og ikke bare sittet i en stol og bare sett på de jobbet. Imponert over arbeidsviljen til Ann Kristin og Markus, skikkelig ståpåvilje på begge. Så må vi også få rettet en stor takk til Inger og Lars, som hjalp oss med å beise. Så etter 3 dager har huset gått fra Røros-rødt til Svolvær-grå😄 I dag er det hviledag og takk for det, for kroppen verker noe så j...... mye, og det fra topp til bunn. Men igjen med planlegging og tankearbeid, så finner man løsninger slik at jeg også kan bidra.

Min kjære sykkel er med, så i dagene fremover vil det bli flere sykkelturer. Satser på å slippe møte bjørn, slik som ei hytte-eier rett ved oss gjorde for noen dager siden. Selv om det hadde vært spennende, så tror jeg det ville blitt vel spennende å sykle med en småhissig bjørn løpende etter! Trysilfjellet har jo satset på sykkel-løyper, så blir å prøve de også.

Høyt henger vi! Da jeg endelig skulle få bruke vår innkjøpte malesprøyte, så måtte fruen bli med opp i liften for p dekke til vinduene. Hun med høydeskrekk ble med opp i liften for å hjelpe med å dekke til vinduene, så bare å ta av seg hatten for at hun trosset skrekken. Imponert var jeg❤

Lunch hos verdensmester Ørjan Johannessen på Bekkjarvik Gjestgiveri, måtte vi jo prøve ut. Så da var det å flytte mesteparten av slekta lengre sør i kommunen. Veldig god mat, kan bare anbefale en tur dit. Dette var dagens reklameinnslag😄

Bilde tatt av Lisbeth Lund Andresen, Romerike Blad.

For noen uker fikk jeg forespørsel fra redaktøren i Romerike Blad, om de kunne få bli med å lage en liten reportasje med meg på sykkeltur. Synes bildet ovenfor ble veldig bra, så da måtte jeg ta med det her i bloggen. Linken til artikkelen finner dere herSykkeltur .

Tro det eller ei, men dette er meg stående i stigen! Igjen utfordre ting jeg egentlig ikke skal klare. Men med hjelp av armene, klarte jeg å komme meg opp i stigen. At jeg kom ned, var kun takke for at styrken å armene var der, beina var mer eller mindre fraværende. Men for meg har jeg bevist at det meste klarer jeg å gjennomføre, bare ha sterk nok tro på at jeg klarer "alt".

Ønsker alle en riktig fin sommer videre, og hvis Yr melder riktig, så blir kommende uke en solfylt uke. Nyt ferien, ta vare på deg selv og andre, og senk skuldrene. Hverdagen kommer fort tilbake 😄

Sommer, nybakt bestefar og hytta i Trysil

Hei på dere,

Endelig er det sommer, eller rettere sagt, en våt sommer. Mye nedbør i mai og juni, setter dessverre sommeren slik jeg ønsker den skal være, til side på grunn av all det dårlige været som har vært! Hvis jeg ser bort i fra september (jaktstart), så er juni den beste måneden i året. Det har blitt grønt, engene blomstrer, lite med veps, myggen har ikke klekket i Trysil og det pleier å være passe varmt. Men juni året 2017 kan man si ikke har innfridd "kravene" mine for en bra juni. Rart, men jeg merker etter jeg ble ryggmargskadet, at jeg har blitt mye mere glad i sol og varme, men ikke for varmt. Har nok mye med at beina som har mistet nesten all sirkulasjon, er mer eller mindre to store ispinner. Har kalde bein, selv med sola fremme og det er 20 grader pluss, og de blir ei heller varme, når vi har regn og 8-10 grader.

Jeg blir stort sett med og ser på Markus spille golfturneringer, bruker da golfbil rundt banen. Sitte 4-5 timer rolig i bilen, gjør at jeg føler beina blir kuldeskadet! Hvorfor må det regne? Aksepterer det er overskyet, bare det ikke regner. Med også en kald vind fra nord eller nordvest, føler jeg det er høst istedenfor årets beste måned. Men vi bor jo i Norge, landet langt mot nord, så man får gjøre sist beste ut av det.

Endelig ble Ann Kristin og jeg besteforeldre❤

Lille gode, kjekke Anton kom til verden 13. juni! Holdt kurs når telefonen kom fra Madelen, at nå hadde jeg blitt bestefar. Full jubel i rommet, og jeg hadde problemer med å holde noen stolte tårer tilbake. Tøffe menn gråter som sagt ikke. Vel, tøff og tøff, ble der og da en myk og stolt bestefar.

Skal innrømme at jeg ikke skulle bli så mye stolt og kry, over at jeg hadde fått en ny rolle i livet mitt. En ting er jeg veldig sikker på, Anton skal skjemmes bort etter alle kunstner og regler. Ved siden av det, så har han en bestemor som bare elsker små babyer, pluss han bor jo kun 2,5 meter under oss. Vi bare gleder oss med å få sitte barnevakt, mens Madelen og Ingar er og støtter Enga på Ullevaal, men snart med egen stadio. Så bare advarer alle mine venner og bekjente, blir nok noen bilder fremover av gromgutten😄

Sliten kar etter en sykkeltur!

Jeg kan bare si det som det er, denne kroppen er gjennomtrent og kan vel nesten ikke bli bedre! Jug fra start til ende! Denne kroppen jeg har, er så utrolig dårlig svak og trent. Merkes veldig godt med sykkelturene mine. Fokuset på øktene nå, er å presse beina så mye som mulig, for det kan jo bare bli bedre med å bygge muskler på beina.

Ellers nevnes kjapt i en bisetning, passert -20 kg på fettvalkene mine, og fortsatt mye som skal fjernes. Kongen av knekkebrød, skal også bidra å få rydde på plass den kjekke staute bestefaren. Min påstand er vektreduksjon omfatter 2 ting, kosthold og trening. For meg nå så er kosthold 80% og trening 20%, med hva som bidrar til min vektreduksjon. Syklingen gir meg forbrenning, men fortsatt langt bak for hva trening gir dere "friske" menn og kvinner. Det jeg har gjort er, kuttet ut all snop (utenom is), alkoholinntak mer eller mindre borte, byttet Pepsi Max med vann og spiser oftere men mye mindre totalt sett. Funker for meg, og det er jeg fornøyd med.

Gode gamle utsikt fra hjørnet i sofaen!

Endelig har vi en frihelg fra golf og feiringer av 50-åringer. Det gjorde at vi kunne reise til vårt paradis i Trysil. Ser det godt at vi har "sviktet" hytta, gressplenen ser omtrent lik jordet ved siden av. Så endelig skal jeg gjøre det lille jeg jeg fortsatt kan, nemlig sette meg på traktorklipperen, og traktere den på plenen, eller det som skal bli plen igjen😬

Ønsker alle en riktig god sommerferie, både ferieturister i eget land, og de glade turister som reiser til det store utland. La oss håpe en sommerferie uten det skjer noe idiotiske handlinger. Vi sees snart igjen😍

#sommerferie #ferie #helse #trening #bestefar

Sommermåneden juni

Endelig har vi tippet over til juni, sommeren har startet! Usikker på om det har vært nevnt tidligere, men denne kroppen har lært seg å sette mer og mer pris på varmen og sola. Kulde, snø og regn, ting jeg ikke brydde meg om før, det kjenner jeg godt at jeg kan være foruten. Merker kroppen er mere avslappet enn før, når sola varmer opp både lufta og meg. Leddene er ikke så vonde, beveger meg lettere, og nyter generelt livet mer.

Ellers er sykling blitt gøy igjen! Er bare så deilig og herlig å kunne sette seg på min nye sitte/liggesykkel, selv om min første og største erkjennelse er at jeg har to utrolig råtne bein. Har nå startet med å justere ned eller skru av hjelpemotoren når jeg sykler. Merker godt at beina jobber hardt, men det er vel meningen. Men må fortsatt ha hjelp i bratte bakker. I går ble sykkelturen på noe over 14 km, ikke langt for andre tipper jeg, men for meg som endelig klarte å sykle opp Gjelleråsenbakken, var dette en stor personlig seier. Opp bakken er rett over 3 km, med stigning hele veien! Planlegger en lengre tur i dag, så får vi håpe jeg ikke må ringe fruen for å hente meg. Tenker på det hver gang jeg er ute, at det ville blitt en sur affære, hvis jeg måtte bli hentet fordi jeg ikke orker mer. Men beina må jo bare bli sterkere og sterkere, for hvert tråkk jeg gjør🚴😄Lært meg nytt uttrykk #htfu . Harden the fuck opp! Brukes i sykkelmiljøet og betyr gjennomfør dine mål og planer uansett værforhold. Derfor ble gårsdagens sykling gjennomført i øs pøs regn😇

I dag var det å sprette opp 05.30, da Markus skal ha innspill på Miklagard golfbane. Her arrangeres årets lag-NM. Merker helgene blir reservert til golf, der jeg er med som både far, motivator, caddie og heiagjeng! Gøy er det, men dessverre går dette utover å reise på hytta i Trysil. Har jo ikke vært der siden påske, så lengselen vokser dag for dag. Men det er jo viktig å følge opp barna.

Heller ikke lenge til jeg blir bestefar! Både Ann Kristin og jeg gleder oss veldig til våre nye roller, så merker vi er utålmodig med å bli besteforeldre. Men er bare å smøre seg med tålmodighet, heldigvis er jeg kjent med min "lange" tålmodighet (he, he)

Må ta noen ord om hva som skjer ute i verden for tiden. Helt forferdelig hva som har skjedd i England i det siste. Hva er det som gjør folk sprenger seg selv i lufta, med et mål for øyet, det å drepe så mange uskyldige som mulig. Hva er det som gjør at folk kjører inn i menneskemasser, med kun et mål for øyet, drepe flest mulig.

Fanatismen disse viser, er bare så jæ...... farlig! Forstår bare ikke på hva som skjer i hodet for disse menneskene. Er det ikke mulig å få dette i balanse igjen, hvis ikke kun en ting å gjøre. Om man vil eller ikke liker det, vi må uansett måte, sørge for slikt ikke skjer igjen. Har egentlig satt som mål for bloggen, at den skal inneholde min opptrening og hverdag, men dette påvirker meg og mine valg, derfor kommenterer jeg dette nå. Mye jeg kunne skrevet om dette, men får holde i denne omgang.

Skarp sol og nysing, men tenk jeg sitter ute i shorts før klokken 07.00. Første gang på lenge, Men hyggelig å sitte ute når damene kommer lett joggende forbi😬

Store forventninger til 2. Pinsedag! Dagen, sola og varmen skal nytes.

Markus forrige helg på Bogstad golfbane. Litt selvskryt, klarer å knipse fine bilder med min IPhone, og må jo vise de også.

Bra stil på junior da! Så blir han jaggu meg litt bedre og bedre for hver uke som går. Men med golf nesten hver dag, to golf-proer til trenere både på skole og klubb, så er forutsetningene gode på å bli bedre. Gøy å følge med på utviklingen, både i hode og spill.

Meg og doningen! Godt man har en snill og god arbeidsgiver, som sørger for riktig bekledning. Vet sykkelshortsen er i andre farger. Men lover jeg ikke gjør "sponsoren" misfornøyd. Men skal si folk glaner når jeg kommer syklende i blått, så mye bra reklame her😬🚴

Da inn en tur for frokost, så for man komme ut i solen igjen.

Vi prækas senere!

Endelig har ligge/sitte-sykkelen kommet

Hei igjen alle sammen,
nå har jeg endelig fått min ligge/sittesykkel, etter å ha ventet lenge på at den skulle bli først godkjent av NAV Hjelpemiddelsentral, så skulle den bestilles og produseres. Men den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves. Hvorfor jeg er så glad for denne type sykkel, er at prosjektet mitt med å bruke vanlig sykkel med skikkelig voksne støttehjul, gikk egentlig rett vest. Selv om jeg prøvde og prøvde, med min gode heiagjeng i familien, gikk det ikke. Så etter noe lengre tid med å erkjenne at om jeg skulle sykle igjen, da måtte jeg bare innse at jeg er og kommer til å være forflytningshemmed, handicappet, ryggmargskadet osv. Kjært barn har mange navn, og det offentlige endrer diagnosen sånn ca. hvert 10 år!
Men sykkelen må en liten tur til leverandør for tilpasning av beinlengde, men DA begynner moroa! Så nå har jeg absolutt ingen unnskyldninger til å komme meg ut å trene. Har funnet ut at å sykle er den beste måten for meg å igjen få fyra opp forbrenningen min igjen. Den har mer eller mindre vært fraværende siden jeg fikk ryggmargskaden 20. august 2014.

Så ikke bli overrasket eller skremt, når dere ser meg komme rullende i min nye Scorpion.

Siden jeg ble skadet, så har vel alle lagt merket til at kroppen min har vært i en "endringsfase", eller som jeg selv sier, blitt direkte feit. Hvis man ser fra skaden oppstod og til februar 2017, så gikk jeg fort opp med vekta. Jeg har gått opp med 41,5 kg, noe jeg ikke kan si jeg er stolt av. Selv med gode unnskyldninger som jeg sitter mye rolig, kan ikke løpe og fått medisiner som har hjulpet til med vektøkningen, så er det ikke bra! Men noe har skjedd etter jeg var på sykehuset for kontroll 8. mars i år. For når jeg var på ny kontroll 7. april så var vekta redusert med 13 kg! Med hånda på hjertet så vet jeg ikke hvorfor denne reduksjonen på kort tid skyldes. Men uansett grunn, så ga dette meg blod på tann, så der og da bestemte jeg meg for å endre spise- og drikkevanene mine. Omtrent all snop og øldrikking ble stoppet, spiser knekkebrød på de fleste måltider, startet med å spise ofte men lite, drikke mye vann, og det har gjort at pr i dag har jeg klart å fjerne 17,5 kg. Så nå har jeg bare bestemt meg for å komme meg ned til 89,5 kg. Dette var det jeg veide når jeg ble skadet. Så med fortsatt strengt regime på kosthold, sykkelen ut på veien, stahet i svære mengder, så har jeg fått troen på jeg skal få det til :-) Da mine kollegaer, da vet dere hvorfor jeg har blitt knekkbrødkongen :-) Innrømmer gladelig at jeg blir glad, når folk sier jeg ser tynnere og mer fresh ut. Merker det også på buksene, der jeg sleit med å få kneppet igjen, er det nå plutselig god plass, så beltet må inn på innerste hullet. Tror jeg også må lage et par hull til :-) Så gjerne heie på meg videre, fortsatt langt igjen til målet er nådd!

Når dere ser ansiktet mitt omtrent slik, da vet dere jeg har nådd målet!

Ellers går dagene med å være tilskuer når Markus spiller golf, jobber fortsatt med prosjekt som når nærmer seg utrulling pilotbutikker, fått fruen tilbake fra sin årlige jentetur til leiligheten i Tyrkia, og nå veldig klar for oppstart sykling.
Etter en god uke med sol og varme, så fikk vi over natten ny værtype, først regn så kald vind samtidig, nå sol og kald vind. La oss håpe varmen fort kommer tilbake, så vi alle kan få nyte gledene utendørs.

 

Påsken 2017, tredje med ryggmargskade🐣

Godt inn i påsken, så var det tid og lyst med noen ord på bloggen.

Som vanlig feires påsken på hytta i Trysil, og som alltid mange tilstede. I år er vi 11 stk, med fortsatt plass til flere 😄Merker med lite sol, liten bevegelse i massene inne, meldt rundt 15 cm snø i kveld/natt, men sol i morgen utpå formiddagen.

Langfredag blir tradisjonelt feiret i fjellet, med påfølgende besøk av slekta, der stomp skal fortæres og godt drikke skal nytes😄Alltid hyggelig disse tradisjonene, og viktig for Ann Kristin og meg. Søndag blir hjemreisedag for oss, da Markus starter opp med turneringsspill mandag på Onsøy. Papsen har som vanlig vunnet trekningen med å kjøre og se på. Heldigvis har Markus vært på treningsleir første del av påsken i Sverige med Hauger golf junior, så han bør ha fått god oppvarming🏌

Lenge siden jeg har gledet meg til påskeferie, fått kjenne godt på at hodet måtte tømmes og kroppen satt på lading. Kjempespennende fase på jobben med prosjekt Digitalisering, da datoene for pilot nærmer seg fort. Gøy å få være med på fremtidens REMA 1000, gøy å klare å jobbe, men veldig greit å tømme hodet nå, så er man klar for nye runder etter påsken. Noe av det beste med å jobbe på en så fin arbeidsplass, er at det skjer så mye nytt, noe som gjør at man være våken og klar, pluss bli utfordret å tenke nye tanker!

Her koser fruen og jeg oss i solveggen på hytta. Med mye god trening de siste årene, er jeg blitt dølle flink til å sitte rolig over lengre tid! Tidligere hadde jeg maks klart 10-15 minutter, før jeg måtte reise meg opp for å finne på noe. Om det er til det bedre eller ikke, at jeg forholder meg rolig i et par timer kan nok diskuteres, men merker jeg har en helt annen ro i kroppen nå. Kan jo ikke klage på det, så da tolker jeg meg selv til at slike, sitt ned aksjoner, er til det bedre for meg.

På grunn av skaden så har forbrenner jeg en del mindre enn før, samt blodsirkulasjonen i beina er omtrent borte. Dette gir seg utslag i flere ting, som for eksempel elefantbein hver ettermiddag.

Men nå har jeg fått ja på å få sittesykkel. Prosjektet med støttehjul gikk ikke, så i vinter måtte jeg innse at skulle jeg klare å få sykle, da var det en spesialsykkel som må til. Så snart får jeg en Scorpion 2 sittesykkel.

Fine med dette, er nå har jeg ingen unnskyldning for ikke å komme meg ut for å sykle. Sykle er den treningsform som vil passe for meg, og da klare å trene beina samtidig som jeg får fart på både sirkulasjon og forbrenning.

Jepp, jeg gleder meg!

Når man har gode kamerater som vet hvor glad jeg er i å være ute i skog og natur, så klarer de å finne løsninger. Så med traktor og henger kom vi oss ut, og fikk satt oss til med grilling og gode historier. Rart egentlig hvor slike små ting kan gi meg så mye glede. Bare å takke gjengen for at de stiller opp! Dette betyr veldig mye for meg.

Vil ønske alle fortsatt en riktig god påske videre, så satser vi på at vi får en fin og varm vår🐣🐥

PS! Har forresten mistet 13 kg på kroppen på underkant av en måned! Ikke spør meg hvordan, har ikke peiling.......

Snømåking og mye annet!

Ja ja, endelig vilje igjen til å skrive litt på bloggen. Fatter ikke de som skriver flere innlegg med masse bilder hver dag, men sikkert korte innlegg og flere bilder er tingen. Sikkert ikke at man tjener noen millioner i året, for å blottlegge seg for alle og enhver. Hittil så har det ikke regnet inn kroner på min blogg, og stalltipset er nok samme status fremover også 😄 Aldri vært intensjonen min å ha dette som inntektskilde, kun å informere allmenheten om hvordan det er å leve som ryggmargskadet.

Som overskriften sier, snømåking og masse annet, så er det alt som jeg "slipper" å gjøre. Som nesten alltid, dette faller på fruen, og gi henne ros er noe jeg kan gjøre hele dagen. Jeg vet virkelig ikke hvordan det hadde vært å bo alene, og så blir ryggmargskadet. Klarer jo å gjøre enkelte oppgaver, men alle de større oppgavene faller på fruen. Måke snø, bære ved, storhandel i butikken, kjøpe kattesand og så videre, kunne holdt på lenge hva hun må gjøre. Alt dette gir meg dårlig samvittighet hver dag, men samtidig veldig lite jeg får gjort med det. Så jeg må bare etter beste evne skyve vekk dårlige tanker, og bare fortsette med å være kry av fruen😍

Ja, nå har fruen passert det gyldne tallet 50 år🎉Hun ble feiret på Markerud gård av familie, slekt og venner. Må få si at hun holder seg veldig bra til å passert de første femti, så vi får satse på hun beholder ungdomskilden sin i mange år fremover🌹

Da fikk vi akkurat nytt norsk gull, nå lagsprint damer, bare å oversende gratulasjoner 🥇👍

Får da med meg TV-bilder her jeg sitter bom fast i sofakroken📺

Endelig har Markus også kommet hjem, etter først en uke på ski i Hemsedalen, og deretter 2 uker med skolen på treningsleir i det flotte anlegget på bildet ovenfor. 2 uker i Spania med masse shortsvær, frister både fruen og jeg til å ta en tur til varmen. Men denne gang blir det nok med tanken, da vi er inne i den siste periode med test av nye systemer, før det rulles ut i vårt store REMA 1000-land. Utrolig gøy og spennende å være med på reisen, selv om enkelte ganger føles det som man stopper litt opp. Men heldigvis, de øyeblikkene er veldig få, så snart er vi i drift med våre nye systemer, både på hovedkontor, regionskontorer og butikkene 🖥

Knoll og Tott sitter å tester butikkenes nye system, Mine Varer! To av flere som hver dag "leker" butikk, slik at det endelige produktet vil gi butikkene det mest heftige og effektive produkt å jobbe med, i mange år fremover😄

Lite skrevet om egentrening, riktig det, da det ikke er mye å skrive om!

Ønsker alle en god dag videre, her venter vi på vår og mere varme fra 🌞.

Hvem er Æ?

Hei på dere alle, denne gang skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke skulle skrive om i bloggen min, nemlig om folks negative oppførsel, og ikke bare om ryggmargskaden. Så denne gang er jeg litt "sinna-blogger". Men regner med dere overlever det😄

Først av alt vil jeg poengtere at jeg har full respekt for de valg den enkelte gjør, det kalles frihet, og heldigvis bor vi et land som har frihet til å velge, skrive, tenke og gjøre, så lenge man holder seg innenfor lovens rammer.

Det jeg reagerer på med alt jeg har lest og sett denne uken, er hvor lavt folk kan komme med sine kommentarer, og media som slenger ut artikler om det er med masse usannheter eller ikke. Til og med en statsråd og statsminister hiver seg på populismen, er virkelig til å bli skremt av.

Heldigvis roer ting seg fort her på berget, men er folk klar over hvordan man har såret, vært nedlatende og mye annet mot alle de flotte menneskene som jobber med stolthet i REMA 1000? Man burde på godt norsk skamme seg! Gjerne vær uenig, men vær det på en ordentlig måte. Mange som burde få et kurs i skikk og bruk, samt også bruk av sosiale medier.

Det som ikke bare er litt kult, men veldig kult, er den nye æppen Æ. På en uke nærmer man seg 600.000 nedlastninger av æppen. Ingen annen æpp har blitt så stor på så kort tid i Norge, så det kan da ikke være så gæli denne æppen😄

Her er bildet fra når æppen Æ ble lansert! Ble særdeles godt tatt imot av våre kjære kjøpmenn, og som jeg skrev tidligere, ikke så gæli mottatt av våre kunder😄

Her har dere meg på messe, med helgeperm fra Sunnaas sykehus.

Hvorfor vise et bilde fra 2014? Jo, for jeg vil fortelle hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg, etter jeg ble skadet. Som kjent før ryggmargskaden i 2014, så startet mitt lille helv..... i 2012. Fra jeg falt om i butikken, så var REMA 1000 med Per Åge i spissen på plass, slik at driften av butikken gikk sin gang. Fra da hjalp de både meg og fruen videre. Når jeg da nesten var klar for å komme tilbake, så kom som kjent ryggmargskaden, og ting ble ikke lettere da. Da jeg ble spurt om å begynne som utviklingssjef i region Oslo, var det ikke tvil fra vår side på å takke ja. Enda de eller jeg visste og fortsatt ikke vet om jeg igjen kan jobbe for fullt. De lar meg styre dagene mine selv, og dager med større smerter, så jobber jeg hjemmefra, eller drar fra jobb når jeg selv mener jeg bør. Latt meg få bli med å utvikle og teste fremtidens verktøy for butikk og kjøpmenn. For meg er den historien gull! De kunne enkelt bare si at vi måtte avslutte samarbeidet på grunn av min langvarige skade. Men nei da, fulgt og støttet oss opp hele veien. Ikke rart man blir glad i sin arbeidsgiver, og da blir man lei og sint, når så grums dukker opp på nettet!

Kunne fortalt mange andre goder saker om arbeidsplassen min, men får spare til senere.

Ellers siden sist, julen ble feiret i Trysil og nyttårsaften i Edinburgh. Markus tar bilde av mor og far, ute på gatene der vi feiret for fullt nyttårsaften, både med skotter, men også mange andre turister. Anbefaler å planlegge en nyttårstur til Edinburgh, få delta og oppleve Hogmanay, er en positiv opplevelse. Ikke rart skottene trenger to dager fri, slik at de skal komme seg igjen😄

Ellers så hangler kroppen litt, holdt på fra jula, men den store Mannesyken blomstrer ikke fullt ut, men nok til at jeg er nok hanglete. Men får satse på snarlig bedring.

Have fun, så snakkes vi snart♿😄

#rema #rema1000 #ryggmargskade #hogmanay #familie #helse

Dagens tanker, på selveste #julaften

I dag er endelig julaften her, noe som jeg har gledet meg til i lang tid. Selv om jeg er blitt 53 år, så gleder jeg meg til pakkeåpning. Artig å se hvor glad de yngste blir, og enda mer artig å pakke opp mine gaver! Innrømmer det gjerne, jo mere pakker som er til meg, jo mer ekstatisk blir jeg.

I år feires julen i Trysil, mitt paradis på jord. Kvelden blir feiret sammen med min fetter Bjørn og hans familie. Skår i gleden er at jentene ikke feirer sammen med oss. Men sånn blir det når man blir samboere, og flere skal være med i julekabalen. Uansett skal dagen i dag inneha julegudstjeneste i Østby kirke, masse god julemat (julepølse til meg) og pakkeutdeling. Vet allerede nå at jeg kommer til å spise alt for mye, får en direkte ubehagelig periode etter maten, før man igjen er klar med pakkeutdeling.

Litt gjemt i kuldedisen, men selv er jeg fornøyd med bildet av Ann Kristin og meg. Bildet tatt på vår sølvbryllupsgest.

Dagen i dag er jo også en dag for ettertanker, mye har skjedd i verden, både positive og negative hendelser. Siste er jo tragedien i Berlin, klarer ikke å se for meg hvorfor enkelte mennesker, utfører slike handlinger. I fjor var vi flere ganger på julemarkedet ved Breitscheiplarz, og tidligere har vi også vært der og feiret October/fest med tyskerne. Vi trivdes og en kjempefin atmosfære på markedet, gjør det så rart å tenke på hva en enkel person så fort kan spre frykt og fortvilelse. Men dette skal/kan ikke skremme oss fra å reise for å få nye opplevelser vi kan dele. Nyttårshelgen feires i år i Edinburgh, Skottland. Aldri har vi vært der ennå, så først et par rolige 'shoppingsdager', før vi skal være med på den kjente nyttårsfeiringen som kalles Edinburgh's Hogmanay! Tror dette vil bli en opplevelse vi sent glemmer😄

Her har vi bilde av Lise og meg, glade for at vi nok en gang har godkjent en test👍 2016 er året som plutselig snart er over! Et år som jobbmessig har inneholdt 7 eller 8 turer til Paris, et år med masse testing, vært en del nedturer, men heldigvis mange oppturer. Men med mange gode kollegaer og leverandører, har det vært mye moro.

2016 er også året jeg ga meg selv treningsnekt. Orket rett og slett ikke gå inn på et treningsrom for å trene. Men har brukt krykker eller rullator på jobb, det har da gitt meg noe sterkere muskulatur i beina. Fortsatt bruk av rullestol på lengre strekninger, eller når jeg er på reise.

I 2017 vil det komme noen forandringer for meg. Sier ikke ennå hva det er, men lover det er positivt!

Så da vil det komme oppdateringer også i 2017👍

Her har dere bilde av en som hver dag blir sur og grinete når jeg ser meg i speilet! Etter siste kontroll på sykehuset er det bekreftet og kontrollert at undertegnede har rykket opp i dobbel tungvektsklasse!! Opp flere størrelser på klær! Så jeg har allerede startet kanskje min tøffeste kamp hittil, få vekta tilbake dit den var 20.8.2014. Så fokus 2017 er å avsette tid til trening, ikke la jobben ta overhånd, selv om det er kjempeartig det jeg holder på med. Akkurat nå trenger jeg trene alene, føler meg utilpass å trene med andre, der treningstøyet sitter 'fit' på kroppen.

Nok om meg nå, som sagt julaften i dag, så jeg ønsker alle mine venner en riktig god jul og et godt nyttår🎄❄🎅Kos dere, ta vare på hverandre og nyt juledagene fullt ut hver eneste dag🎅🎅

Mannen med dårlig samvittighet!

Tja, hvor skal man begynne? Lenge siden sist, ofte skrevet, skulle ha trent, ofte skrevet, kjører kroppen litt hardt, ofte skrevet, og sånn kan listen helt sikkert fylles på med andre ting.

Rart dette med hverdagen fanger deg mer og mer, og da kommer valgene man tar, og oftest velges bort det som er viktig å gjøre! Jeg vet jo så inderlig godt at de to viktigste tingene jeg skal gjøre på grunn av ryggmargskaden, er å trene og hvile. Fortsatt blir hvile for lite gjennom døgnet, sove 3-5 timer er nok litt for lite, jeg vet det, men legger meg sent pga min tekniske tømming av blæra, og våkner tidlig pga smerter. Fortsatt har jeg utelatt trening, selv om jeg vet det er det viktigste jeg kan gjøre. Alltid en årsak jeg kan bruke, så trening uteblir, oftest på grunn av møter som starter tidlig, for vondt når jeg kommer hjem pluss jeg er sliten etter jeg har kommet hjem.

Unnskyldninger, unnskyldninger og atter unnskyldninger fra min side!

Smertene holder jeg tålig i sjakk med smertestillende tabletter (blitt dophue). Når kommet hjem så tar sofaen meg, og dørstokkmila virker nesten uoverkommelig. Blir jo flau over meg selv, burde ikke være vanskelig å ha en treningsrunde morgen eller kveld. Svaret for å få gjennomført dette, er nok å ha en som 'truer' meg avgårde. Jeg trives ikke med å trene sammen med mange andre, da øvelsene jeg klarer å gjennomføre, er ganske snevret i forhold til de 'skadefrie'. Føler rett og slett at folk ser litt rart på meg, enda jeg vet det bare er tull og tøys fra min side! Hadde aldri trodd jeg skulle tenke slikt, så her er det bare å få jage bort slike tanker.

Ellers så er jeg kjempeglad for at jeg får lov å komme meg på jobb, at jeg får delta på REMA 1000 sitt store prosjekt Digitalisering. Både gøy og utfordrende å jobbe med både gode dyktige kollegaer og representanter fra leverandørene. Lærer mye, ofte utfordret til å måtte tenke nytt, men vet at sluttresultatet vil bli meget bra😄 sikkert mye annet som kunne nevnes, av både positive og mindre positive ting, men som vanlig så vil og skal jeg fokusere på det positive!

Her er vi på jakt, litt kjølig så bøffen kommer til nytte. Siden jeg ikke akkurat får løpt rundt omkring, så blir det å ta i bruk en bedre stol og fjellduken. Utfordring at det blir så lunt og godt inne i fjellduken, at plutselig sitter jeg pent og sover på post😱

Ellers så er anken min på å få elektrisk rullestol med beltedrift, nå sendt til Trygderetten. Neste blir vel å anke til kongen, hvis ikke retten kommer med et positivt vedtak! Stolen skal jeg ha!

Ellers så har kattungen funnet seg godt til rette. Til og med gamlekatta freser mindre, men forstår henne når kattungen får sine raptuser, og bare må terge gamla😾

Blitt mer og mer glad i å ta bilder av hva jeg ser når vi er på jakt eller ute i det frie. Her fra en gammel løe med utstyr de brukte med hest.

Alltid gøy å ta selfie med bautaen i livet mitt❤Uten henne, vet jeg virkelig ikke hvordan det hadde vært med meg i dag. Stolt og imponert av henne blir jeg hver dag (nesten da)😄

Ellers blir jul feiret i Trysil og nyttårshelgen i Edinburgh, Skottland. Gleder meg til begge deler.

Ønsker alle en riktig god og fredfullt førjulstid, og så høres vi igjen snart😄❄😄

Hva er jeg, hvor hører jeg til?

Nå som det er gått over to år siden jeg ble skadet. Mange tanker, mange endringer og mange opp- og nedturer har det blitt. Heldigvis har det vært få nedturer, men sikkert bare for at jeg ikke vet bedre!

Man får tid å tenke hva man har vært igjennom, og som jeg pleier å si, kvota jeg har fått av skader siden 2012, er vel noe større enn hos de fleste andre. Men, skjedd er skjedd, lite man får gjort med det. Vært mere viktig for meg å se fremover, og finne ut hva jeg kan gjøre for å lette hverdagen, både for meg og ikke minst familien. Har sagt det før, støtten og hvordan Ann Kristin har taklet vår nye situasjon, er bare så uvurderlig for meg. Hadde aldri vært der jeg er nå, uten henne og også ungene. Så tusen 🌹til både fruen og barna❤

Noe jeg ikke har skrevet eller snakket så mye om, er hva er jeg? Har utenom når jeg har sendt noe søknader, ikke nevnt så mye ordet ryggmargsskade. Har vel egentlig ikke ville plassere meg i noe bestemt gruppe. Tror mest fordi jeg egentlig ikke ville tidligere, akseptere at jeg er og forblir ryggmargskadet. Siste biten for at jeg ville akseptere slik er jeg blitt, kom nok når Birken gikk fløyten. Sammen med Morten innså jeg at vanlig sykkel ikke lengre er noe for meg, fordi jeg er blitt RYGGMARGSKADET! Intet mer eller mindre, så fra nå et det ingen vei tilbake, jeg er og forblir ryggmargskadet resten av min levetid. Jeg kommer fortsatt å sette både store og små mål, men må i erkjennelsens tegn fikse at jeg må bruke ting som et spesialtilpasset meg.

Jeg er medlem av Personskadeforbundet, Landsforeningen for ryggmargskade og gjennom den Norges handicapforbund. Dette for at jeg skal kunne finne mest mulig opplysninger om leve som ryggmargskadet, samt få hjelp hvis jeg har behov.

Herr og fru Berg jobber sammen i garasjen! Selv om jeg er skadet, så er jeg ikke totalt lam i hele kroppen. Har sagt jeg vil være med på det jeg klarer, har mye å si for min egen stolthet. Dette gjelder også jobb, betyr alt at jeg kom tilbake i arbeid, og takk REMA 1000, som fortsatt har tro på meg, og at jeg klarer å bidra tilbake.

Ikke så mye denne gang, men nå ingen tvil hos meg og også dere, aldrende herr Berg er ryggmargskadet pga skaden Cauda Equina-syndromet.

Ellers fikk jeg beskjed at første lille snøfall ankom Trysil i dag, så det er da bare å forberede seg på den kalde mørke årstid er i anmarsj.

Kle dere godt, så hører dere plutselig i fra meg. Hadde dårlig med bilder nå, stort sett jakt, katter og golf, derfor få bilder å vise.

#rema1000 #ryggmargskade #familie #handicap #trening

Dagene løper avgårde!

Begynner å bli vane første setningen min, lenge siden sist. Er jo ikke slikt at det ikke skjer noe, skjer vel nesten for mye. Nesten ikke en dag som kan nytes i ro og mak. Litt fælt å si, men merker jeg er litt glad at den offisielle golfsesongen til Markus nærmer seg slutten. Vært mange mil i bil og timer på banen, sittende i en golfbil og etter beste evne korrigert slag og posisjoner. Minstemann er ganske bestemt han også, må være etter moren, men hører på når han mener jeg har noe fornuftig å komme med.

Fortsatt litt uvant å ha junior boende på internat, men han kommer hjem til helgene pluss jeg eller fruen har hentet han til en eller begge treningene i uka med Hauger junior elite, og fått han på internatet igjen. Han trives meget godt, nye venner og uendelig mye golf etter skoletid. Må få skryte litt av han ringte i går, for å fortelle meg om karakteren han hadde fått i spanskprøven. En 6 er jo lov å være fornøyd over! Så det blir noe tid til lekser og øving til prøver. Han blir med til Trysil i helgen, men kravet var å gå en runde på golfbanen lørdag. Så han har bestilt tid pluss bil til meg, så da vet jeg hva lørdags formiddag går til.

Søndag er det start med småviltjakta igjen, vi hadde en bra jaktuke både med været og uttellingen. Bikkja viser mestertakter igjen, så på tide å melde henne opp på prøve igjen. For meg er det en stor seier jeg er med på jakt igjen, selv om jeg blir sittende mye ved bilen. Fortsatt ikke fått ja på rullestol med beltedrift, men anken min på anken er under behandling, og får jeg nei igjen, så står Trygderetten for tur. Viktig å ikke gi seg, når man er i diskusjon med staten! Har erfart at når det gjelder det offentlige, så må man være fremoverlent. Ikke noe kommer av seg selv, så glad jeg/fruen er så på, slik at jeg får tak i det jeg har behov for å funke i det daglige.

Hit men ikke lengre på Birken! Med styrtregn, tåke og storm i vindkastene, og etter jeg ble bedt om å holde igjen, så ble valget at jeg avlyste starten. Takk igjen til våre kjære venner Jorunn og Morten, som kom helt fra Sveio og Morten skulle være min motivator på turen. Egentlig glad jeg ikke startet, blir nok på en mer tilpasset sykkel for ryggmargskader og mer grunntrening til neste år. Har jeg sagt jeg skal gjennomføre, ja da må jeg bare få gjort det!

Ikke mye klemmer å få av fruen når jaktuka gjennomføres. Høvelen får pause, så ingen klem fra fruen før alt av skjeggstubber er borte vekk! Men etter en lengre renselsesprosess søndag kveld, så er ansiktet glatt igjen og fruen også glad igjen.

Ellers holder fruens nye "baby" liv i huset. Enten går det i hundre, eller liggende rett ut og henter krefter. Kattungen er av rasen Somali, forventer det blir championat på katta, så nå forbereder fruen seg til sin første utstilling månedsskiftet november/desember.

Ellers mye gøy på jobb fortsatt, prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig tempo. Men rart hva man orker, når det er både gøy og interessant det man får lov å bli med på. Men skal snart ha en prat med NAV om hvordan fremtiden blir.

Skal holde dere oppdatert, og skal prøve at det ikke tar så lang tid til neste blogginnlegg.

Men til da, nyt øyeblikkene, ting kan fort endre seg!

Have fun😎

2 år i dag som ryggmargskadet!

I dag, 20. august 2016, er det to år siden det fatale smellet i trappa hjemme skjedde. Lite visste jeg og familien om hvilken endringer som brått kom, og hvordan dette ville endre hverdagen vår.

Da det smalt i trappa, var det noe uhorvelig strålesmerter ned i begge beina, men som menn flest regnet jeg med det var noe som trykte på nervene, og snart ville gå over. Jo da, nesten et døgn etterpå slapp smertene, men resultatet var ikke akkurat slikt vi hadde sett for oss. Plutselig kunne jeg ikke løfte eller kjenne beina, så jeg tror ikke den vekkingen fruen fikk sånn rundt klokken 05.30, er noe hun vil glemme. Telefon kjapt til legen som igjen ringte ambulanse, og deretter slag i slag, før jeg ble operert litt før klokken 14.

Da kirurgen på Riksen skulle forklare meg at jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom, så kunne han ha sagt hva som helst, for jeg hadde ingen snøring hva det var for noe. Men etter jeg kom tilbake på Ahus, fikk mere forklaringer og sjekket nettet, forstod jeg dette ville gi endringer i det daglige liv. Skal innrømme det var noen dager tankene var på bånn, et liv i rullestol var slik jeg så det da, et møkkaliv der jeg ville gå glipp av det aller meste.

Men etter mye prat med fruen, så bestemte jeg/vi for at her skulle det kjempes for hver centimeter forbedring. Satte meg tre hovedmål, kunne gå igjen, komme tilbake i arbeid og være så lite til belastning for familien. Lite visste jeg hvor mye trening som skulle til, og takk for det, for da hadde jeg kanskje ikke orket å gå igjennom alt som måtte til.

Så etter ca 6 mnd på Sunnaas, en mnd på Cato-senteret, og deretter 3-4 treninger hos fysio, ble målene mer eller mindre nådd. Jeg bruker i dag krykkene eller rullator på jobb, krykkene ved ikke alt for lange forflytninger, er tilbake i arbeid og forhåpentligvis så blir ikke familien så mye belastet. Når jeg fikk tilbake førerkortet, åpnet en ny hverdag for meg, fra å måtte alltid bli kjørt, kom plutselig friheten tilbake. Så nå er nok mitt største bidrag i familien å være sjåfør. Januar i år var mål nr. 2 nådd, da begynte jeg å jobbe igjen. Etter å ha vært hjemme så lenge, så var det en drøm å kunne få lov å jobbe. Utrolig fint fra REMA 1000 sin side, at de har latt meg tilpasse hverdagen, slik at jeg sakte og sikkert kunne få bygge meg opp igjen.

Her er et av de siste bilder av meg før ryggmargskaden kom. En ting er sikkert, med lite forbrenning samt masse medisiner, så har virkelig ekstra kiloene funnet meg. Er vel kanskje den største utfordringen min, og noe som irriterer meg grenseløst hver dag. Samt i tillegg så hjelper det ikke mot smertene at beina hovner opp, og presser både legger og føtter.

Her er jeg avbildet utenfor Ahus, noen dager etter operasjonen. Påpeke at jeg er ikke sur, selv om ikke smilet var tilstede på bildet.

Her noen bilder fra Ahus og Sunnaas. Mye å fortelle om fra tiden på Sunnaas, men dette er nevnt i tidligere blogginnlegg. Heldig som jeg var, ble jeg godt kjent med mange fine mennesker på Sunnaas, og sammen klarte vi å gjøre oppholdet på Sunnaas til noe positivt, som jeg vil ta med meg resten av livet.

Avslutter med bilde av Ann Kristin og meg. Uten henne så ser jeg ikke hvordan jeg jeg skulle klart å komme meg dit jeg er nå i dag. Hennes hverdag ble også brått forandret dagen jeg ble skadet. Men hun imponerer meg med måten hun har både hjulpet meg, passet på ungenes ve og vel, og ikke minst taklet vår nye hverdag. I mai feiret vi 26 år som gift, og jeg krysser fingrene for at vi får minst 26 år til sammen.

Etter å ha vært på utvidet ledermøte på vakre Ladevollen i Oppdal, ankom vi Trondheim fredag for å delta på Riksmøtet til REMA 1000. For første gang måtte jeg gi tapt for smertene, så etter en time, så trakk jeg meg tilbake på rommet. Men kroppen trengte det, og jeg kommer sterkt tilbake i dag lørdag, selv om det blir mange timer i stol.

Lev livet, ingen vet hva som venter bak neste hjørne😄

Søndagstanker!

Ja, jeg vet det, lenge siden siste blogg fra meg. Har egentlig ingen gode eller dårlige unnskyldninger på det, har hatt mange anledninger å skrive om hva som rører seg i hodet mitt, eller kanskje jeg ikke har så mye igjen i hjernebarken!

Siden forrige blogg så har vi klart å gjennomføre ferien, og med en bråstart med jobb. Ferien i år ble delt mellom nydelige Trysil og VARME Tyrkia. Hytta er vel det stedet på denne kloden jeg klarer mest å både slappe av, samt også å tømme hodet. Er det noe jeg virkelig kan anbefale, er å finne deres eget sted der dere virkelig har hodetømming. Både hjernen og kroppen har virkelig godt av denne "servicen" en gang i mellom. Dagene ellers fylles fort nok opp av jobb og andre aktiviteter. Har skrevet det tidligere, men herre min hatt jeg virkelig er glad at REMA 1000 ga meg muligheten til å jobbe igjen, bygge meg opp igjen over tid, slik at jeg skal komme tilbake i god gammel form. Psykisk ikke noe problem, men sliter fortsatt mye med smerter og mye væske i beina. Løsningen på å "redde" beina, er å dra fra jobb, komme hjem i sofaen for å hvile litt, deretter ta en jobbeøkt mens beina sakte og sikkert blir kvitt væsken.

Tidligere etter at jeg ble ryggmargskadet, har jeg reist mye med fly, dog da aldri alene. Men på grunn av et møte i Paris jeg skulle bli med på, så ble ilddåpen med å reise helt alene med rullestol, dagen jeg skulle avslutte ferien. I stede for å reise hjem fra Tyrkia med resten av gjengen, så ble jomfruturen fir meg slik, Alanya-Antalya i bil, Antalya-Istanbul med fly, bytte fra innenriks terminal til utenlands terminal, for å fly Istanbul-Paris. 13 timer og 40 minutter fra dør til dør, har vel aldri hatt så store smerter i beina før, men utenom det så var det ingen problemer å reise alene. Så dette blir nok ikke siste tur for meg alene med fly, men da viktig å pakke fornuftig.

12 dager igjen til Birken, eller rettere sagt HalvBirken. Alt bra med dette, helt til en av mine kollegaer sa at deler av ruta er endret. Fra å bare sykle på vei (grus og asfalt) har de nå flyttet løypa over et digert myrområde. Ikke dette jeg forespeilet meg ved påmelding, da sa arrangøren at jeg skulle kun sykle på vei. Så dette blir spennende hvordan jeg takler myr med sykkelen m/støttehjul. Satser på jeg klarer det, hvis ikke får Morten Asmyhr en noe større utfordring med å få meg gjennom dette partiet, og sikkert også noen andre steder!

Resultatet med å bruke støttestrømper fra Alanya til Paris. Usikker om støttestrømper fungerer godt nok for meg eller ikke, gjorde i hvertfall særdeles vondt det øvre del av strømpene var på leggene😩.

Fruen og meg med selfie fra en restaurant med nydelig oversikt over østre strand i Alanya❤

Ivrig GIF-tilhenger! I øs pøs over to omganger, så vant A-laget over Skedsmo, og fortsatt på topp i 4. divisjon!

På sånne bilder ser jeg virkelig ut som jeg er 100% forflytningshemmed (er det vi kalles nå), men bryr meg ikke, mye mere behagelig å sitte i stolen for å se kamp, med poncho over meg og stolen, så jeg var helt tørr når jeg kom hjem😄

Neste lørdag, 20.08.16 er det nøyaktig to år siden jeg ble ryggmargskadet. Lover det kommer en jubileumsblogg, selv om Riksmøtet til REMA 1000 avholdes, og jeg sitter stille og pent i salen!

Rykter om sommeren er på vei tilbake hele meste uke, så gi dere selv muligheten å nyte, for plutselig kan livet bli forvandlet!

Sommerferien nærmer seg!

En ting er sikkert som banken, når man er i arbeide så går tiden alt for fort. Litt over en uke igjen, så er det start på sommerferien.

Ja, hva er planene for sommeren 2016? Endelig skal det bli litt lengre opphold på hytta i Trysil, lenge siden vi har gjort det. Så blir det en tur til, gjett hva? Leiligheten vår i Oba Alanya i Tyrkia. Fruen reiser nedover 17.7, så kommer junior og jeg etter 24.7. Etter 5 laaaaaange uker i fjor, så fikk vi dealet oss frem til en kortere periode i år. Ikke det at junior og jeg misliker oss, men stranda nesten hver eneste dag blir litt vel mye for oss. Fruen elsker det, ære være henne, mens vi andre dødelige liker nok noe mere variasjon i ferien. Selv om jeg er knyttet til krykker og rullestol, så er det mye man kan finne på, må bare bruke fantasien litt.

Mest spennende i år er at jeg ikke reiser hjem til Norge når ferien avsluttes. Ble bestemt at i forbindelse med de prosjektene vi jobber med nå, må ha et møte i Paris før vi starter for fullt igjen med testing. Så når jeg først skulle ut å fly alene sammen med rullestolen, så blir ilddåpen følgende: kjøre til Antalya, fly derfra til Istanbul, bytte fra innenlandsterminalen til utenlandsterminalen, deretter fly til Paris. Så finne meg en taxi, som kjører meg til hotellet, som ligger blant de bratteste partier i Paris. Så går dette greit, da ville jeg tro det meste her i verden går greit. Så da er vel gjennomgang ferie 2016 godt teoretisk forklart.

Endelig etter mange runder, så har rullestolrampen kommet på plass! Etter mye mas og kjas samt flere purringer, så fikk jeg beskjed den skulle monteres 30.7. Da var det en som sendte en mail og forklarte rikets tilstand, rampa ble bestilt midten av april, og fikk beskjed om ca 14 dager leveringstid. Skal ikke referere innholdet i mailen, men tipper mor og far hadde vært litt flaue over sønnen. Men det hjalp, og for en uke siden så plutselig kom rampe og montører. Endelig kan jeg både dra eller komme, uten å være avhengig av at noen er hjemme, får å få meg ut terrassedøren. Men fælt en må bruke så mye krefter på slikt. Tenker på andre som ikke orker eller er i stand til å stå på, så selv om mye er bra, så fortsatt mye å hente i Helse-Norge.

Ikke feriepenger på arbeidsavklaringspenger! Nedtur når jeg fant ut at det ikke er feriepenger på aap. Så jeg som ikke hadde noe inntekt i fjor, og ingen feriepenger å få for året 2015, så fikk jeg plutselig en meget slank lommebok. I og med jeg kun har 40% aap, så ble ikke utbetaling så veldig mye å skryte av. Så nå har vi snudd opp og ned på det vi har, slik at lån og regninger har blitt betalt. Blir helt oppgitt over reglene angående dette. Først får man kun 66% av 6G, deretter da ingen feriepenger. Anbefaler sterkt at dere holder dere friske og på jobb, alternativet ikke bra i det hele tatt!

Det var dagens klaging på livets realiteter, i hvertfall min realitet.

Ellers så har juni vært en veldig aktiv måned, og merker jeg bruker tid på å hente meg inn. En jobbtur til Paris (selvfølgelig den dagen det var pause i fotball-EM), feiret to 50-åringer godt, Sankt Hans feiring i Stavern og innspurt på jobb før ferietid. Så ikke noe aktivitetsproblemer her i gården!

En riktig god sommerferie ønskes dere alle, og upps, bare to måneder igjen til Birken😱😱

Lørdag kl. 04.45, og her sitter jeg......

Stund siden sist (sagt de noen ganger i siste innleggene), og overskriften sier litt om hvordan hverdagen er noen ganger. Våkne tidlig gjør jeg nesten hver dag, og årsaken er smertene! Vel lei å våkne og eneste lyst man har, er å gnage av seg armen på grunn av smerter i armen. Merkelig at dette ikke kan gi seg, men virker som uansett hvordan jeg ligger, så kommer smertene. Jeg takler smerter, men hadde jo vært gøy å kunne få sove lenge innimellom. Men får se det positive, får mye ut av dagen, til og med tid å skrive i bloggen.

Men nok av dette nå, mye annet mere spennende er det å fortelle om, både jobb og fritid. På jobben et det 100% fokus på noe vi kaller prosjekt Digitalisering. Jeg jobber nå mye med ny butikkdata, og også i det er det flere del-prosjekter, som jeg får ta del i. Jeg får jobbe med masse dyktige mennesker, både internt og eksternt, som hele tiden utfordrer meg med å tenke nytt og annerledes. Å få muligheten å være med å utforme REMA 1000 og butikkenes nye arbeidsverktøy er bare så gøy. Merker det til tider kan være vanskelig å holde igjen, men vet det er viktig jeg bygger sten for sten, slik at nye smeller ikke skjer. Må få skryte av de rundt meg på jobb, de stiller opp hele tiden med å hjelpe til ved behov. Jeg er jo fortsatt der at jeg ønsker å gjøre det aller meste selv, men har nok firet på mitt eget krav til meg selv, det at jeg skal gjøre alt selv. Bare hyggelig og avlastende å få hjelp. Har de siste månedene ofte reist til Paris, i forbindelse med utvikling ny butikkdata. Ser på disse turene, hvor mere enklere alt blir når man får hjelp. Forstår mere nå, behovet for assistent for de som har behov. Jeg kunne nok ikke klart disse reisene uten hjelp. Må bare igjen få takke, Geir, Petter og Anders for all hjelp, selv om det noen ganger jeg lurer på om dere har intern konkurranse med å få meg til å stupe ut av rullestolen!

Her en smilende Berg før klokken 5 om morgenen. Enkelt å få bilde til å juge, er nok ikke så blid som bildet viser, heller et smil som er takknemlig for at smertestillende begynner å virke. Kanskje overskriften burde vært "Dophuet" istedenfor.

Min kollega Egil sa jeg måtte skrive at vi har vært på båttur. Han mente jeg måtte "skryte" av at jeg kom inn og ut av båten på egenhånd, der trapper var bratte og dekket glatt og bevegelig. Og etter videre et besøk på Aker brygge, merket jeg godt at det var ikke mye krefter igjen når Ann Kristin hentet meg. Hadde da også gått en del med krykkene. Helt sikkert korte avstander for de andre, men nesten 100% av hva jeg orker.

Må jo ikke glemme at min kjære Ann Kristin og jeg feiret 26 år som gift og sammen nå i nesten 31 år. Uten henne, ingen meg❤

Kos dere alle videre, minner om at nye utfordringer i livet fort kan komme. Så nyt og lev alle dager dere har sammen med familie og venner.

PS! Ny helg med Markus og golf, lurer på når jeg får kommet meg på hytta igjen......

Resultat WfLWorldRun: nr 44.118 av 130.732!

Da er man ferdig med årets begivenhet, Wings for Life World Run, 34 destinasjoner i 33 land.

Mottoet er "Vi løper for de som ikke kan".

Som overskriften sier så ble jeg resultatet mitt sånn cirka midt i grøten av antall påmeldte. Her alle inkludert, der 850 i rullestol og resten løpende på beina.

For meg er ikke resultatet noe som betyr noe, men det å delta i et løp der 100% av inntektene går til forskning på ryggmargskader. I år ble det samlet inn 6,6 millioner EURO!

Men må jo skryte litt, vi løp til 8 km i år, mot 3 km i fjor. Enda løypa i år var tyngre enn i fjor. Hadde aldri klart dette sammen med Linn Therese, var det ikke for Anne og Wenche Grønning. Med en utrettelig styrke og pågangsmot, hjalp de oss frem mot målet. Tusen takk jenter, så nå et det bare for alle oss å legge seg i trening, påmelding 2017 er i boks!

Ellers er gangveien og uteområdet ferdig, bare venter på rampa. Så utrolig deilig å kunne kjøre rullestolen opp og ned til garasjen, endelig slippe kampen med trappene ned til garasjen. Må bare si det har vært et helvete i vinter, daglig kamp å gå opp og ned trappene med snø og is. Nå kan jeg heller få brukt det lille jeg har av krefter i beina på mer trygge steder.

Ellers har jeg hatt en dialog med NAV gående, og vi er blitt enige om at jeg kun inntil videre skal jobbe 60%. Har fra april jobbet 70%, men NAV synes jeg har gått litt fort frem med å øke prosenten å jobbe, så derfor et lite skritt tilbake.

Er noen rare regler i vårt vakre land. Skal jeg søke uføretrygd, så vil det ikke bli noe uføretrygd å utbetale, hvis man ikke minst er 40% ufør. Så hvis jeg og legene hadde funnet ut at jeg bør være 70% arbeidsfør, så null utbetaling. Så dette viser jo at nan nesten blir tvunget å kun jobbe 60% maks, hvis man skal få utbetalt trygd! Ikke rart det går ut enorme summer til helse-Norge.

Har sikkert masse i hodet som gjerne skulle blitt med på bloggen nå, men merker godt helgen i dag, så merker senga kaller til hvil!

Ønsker alle masse gode dager fremover, vet aldri om endringer i livet plutselig kommer!

Søndag morgen til litt ettertanke!

Som vanlig våkner jeg tidlig, er det søndag eller er det onsdag, akkurat det samme. Våkner stort sett mellom 05-06-tiden, samme når man legger seg.

Er jo ikke at man våkner tidlig som er den store utfordringen, men timer søvn. Jeg kommer meg i seng rundt 01.30-02.00. Klager ikke, snur det heller rundt til noe positivt, jeg får jo veldig mye av døgnet😄.

Når jeg sitter pent i sofakroken, min faste plass, så glir tankene igjennom hodet mens katta kurrer seg godt ned i fanget mitt. Tankene mine i dag er at vi alle har noe vi må sloss med. Det kan være en fysisk skade, alvorlige sykdommer eller andre mer eller større trivielle ting. Med vår økende bruk av sosiale medier, så kommer man nærmere andre sine utfordringer. Noen velger, sånn som meg, å være åpen, andre litt mer lukket men samtidig ønsker å informere andre om sin status. Det må være opp til hver enkel sin vilje om hva og hvordan de vil informere omverden.

Jeg valgte å være åpen og ærlig om min ryggmargskade. Fant ut, eller helt riktig var at Ann Kristin fant ut, at blogg var det rette for meg å skrive. På den måten kunne jeg få informert på min måte, hva som hadde skjedd, og hva jeg gjorde av aktiviteter. For meg har dette udelt vært positivt, fra de første famlende ord i den første bloggen, frem til i dag, da jeg føler meg både sterkere og sikker. Men for å komme frem til en konklusjon, så er det at hver enkel må selv finne ut hva og hvordan man vil fortelle andre om sine utfordringer. Det må andre bare akseptere. Jeg er jo glad i å stå på scenen, samtidig som jeg får gitt informasjonen på min måte. Jeg selv bestemmer hva og hvordan. Nå er vel jeg typen som er åpen, har ikke stort behov for å hemmeligholde så mye, livet er for kort til det. Så da får den enkelte av dere andre selv velge om dere vil, eller ikke vil følge kampen min som ryggmargskadet.

Dette var litt av det som har vært i mine morgentanker i dag. Jeg er veldig imponert hva både den enkelte, men også de rundt seg, klarer å utrette med bakgrunn i sin(e) utfordringer.

Hva har skjedd siden sist?

-Vært en større artikkel i Varingen om meg. Jeg snakker jo mye, så artig å se Berg sine gullkorn på trykk. Som for eksempel det om treningsapparater: "Jeg blir ikke akkurat opphisset når jeg ser treningsapparater!" Ja, mye rart sier jeg!

-Fått meg rullator som jeg bruke på jobb. Bort med rullestol og inn med rullator. Det betyr mere gåing hver dag, som er lik mer trening!

-Har nå økt og fra april skal jeg jobbe 70%. Hittil går det veldig bra å jobbe, og kan ikke si nok at jeg er takknemlig for å få lov/mulighet å jobbe.

-Min gode og nære barndomsvenn Morten Asmyhr, blir med meg og sykler Halvbirken, veldig takknemlig han vil være med å støtte meg, for at jeg skal nå et av mine hovedmål.

-Arbeidet med å få gangvei og uteområde samt få rullestolrampe på plass er i full gang. Betegnet ferdig til fredag i uka som kommer, bare rampa som tar litt tid å få mangler da.

-Begynt å trene, etter noen måneder med å finne alle de gode unnskyldninger, så hadde jeg plutselig ingen igjen. Så da måtte jeg bare begynne, helt sikkert greit at jeg gjør, med tanke på Halvbirken.

Da har jeg fått med de viktigste tingene. Husk det er du selv som bestemmer hva du vil lese og følge! Men jeg blir jo veldig glad, hvis du følger med på hva jeg gjør og skriver❤

Ha en fortreffelig våruke som kommer😄

Jobb, reiser, påske og selvfølgelig Birken!

Stund siden sist, men lover jeg ikke har ligget på latsiden siden siste blogg. Planen med tilbake i jobb overholdes med glans om jeg selv får si det. Fra mars så økte jeg arbeidstid opp fra 20% til 50%, går veldig bra, bare man ser bort fra to elefantlegger og litt smerte. Men det løses enkelt, kommer hjem, av med bukse og sokker, smelle i seg litt (mye) smertestillende og sette seg i sofaen med beina høyt. Noen ganger kommer Ole Lukkøye plutselig, og bare innrømme det er godt å sovne litt på sofaen. Så blir det i seng rundt kl.02 og våkner mellom klokken 05-06.45. Nakke og arm krangler fortsatt, så hoppe ut av senga, mat til katta, havregryn m/banan klargjøres, inn med neve smertestillende og blodtrykktabletter, så sette seg ned å få med seg nyheter og selvfølgelig God morgen Norge.

Så sånn går nå dagan! Men kan ikke få understreket det nok, er bare sååååååå deilig å jobbe igjen, og er det dager det er litt kranglete, så kan jeg heller dra hjem, så jobber man litt mere fra sofakroken.

Her er vidunderet av type sit-ski! Nå er det bare å håpe det er plass i bilen, så vi får den med til Trysil. Fruen lurer fælt på hvorfor jeg skal begynne med dette. Lurer jo litt på det selv også, men tror svaret er trangen til å klare nye ting er blitt så stor etter skaden, at da må man bare få lært seg det. Men innrømmer gladelig at jeg gruer meg å komme i fjellet med denne doningen, skal komme meg på stolheis eller andre typer heiser, så deretter ned fjellet, og da helst uten å ødelegge seg helt. Sett på videoer folk som kan dette, uhorvelig hvor fort det går, er jo ikke bare hoppe ut av stolen, er jo like mye reimer der som det er på enkelte lukkete avdelinger😜Men her blir det å lære å gå før man løper.

Vurderer sterkt om jeg skal gjøre noe som virkelig vil utfordre meg, hoppe tandemhopp fallskjerm. Har fått invitasjon på dette og også seilfly, men inntil videre så har min bedre halvdel satt foten bastant ned og sier nei! Så får se om hun kan overtales, deretter må jeg selv overtale meg også.

Da er det gjort! Påmelding Birken 2016 gjennomført og betalt. Stiller i klasse funksjonshemmede og sykler for REMA 1000.

Etter nøye vurdering og bruk av den fornuftige hjernedelen, så har jeg meldt meg på Halvbirken. Er "bare" 44 km, men slik jeg kjenner beina nå, så er det en riktig avgjørelse. For meg er det å nå målet og for meg mye bedre å vite jeg har gode muligheter å klare gjennomføringen, enn å kanskje måtte bryte hvis jeg skulle sykle 92 km. Så er det jo slikt at klarer jeg 44 km i år, så er det jo større sjanse å klare lengre strekninger senere. Tipper jeg synes 44 km er langt nok, men trening med sykkel ute settes i gang rett over påsken, da bør det være bart og isfritt. Men sier ikke nei takk til følge under løpet, så hyggelig hvis noen vil slå følge med meg.

Begynner å bli dreven på å fly, siste 2,5 måneder har det blitt tre turer Paris og en tur Alanya, Tyrkia. Etter en bra start i fjor, så begynner Gardermoen å falle raskt nedover på lista når det gjelder hjelp før og etter flyturen. Sist nå måtte jeg vente nesten 45 minutter før det kom personell for å hjelpe meg fra flyet. Utover det så fungerer det veldig greit å fly, men da med flere i reisefølge. Flere turer blir det fremover, så begynner å bli god på å passe på at flyselskapene gjør det de skal.

Etter kontroll i morgen kl.18.30!! så går turen til Trysil. Skal bli godt å få noen dager der og satser på at sola ikke gjemmer seg bort. Dagene skal nytes til det fulle, og som vanlig masse folk på hytta.

Ønsker alle en riktig god påske, og håper jeg ser mange påskebrune ansikter over ferien. Nyt dagene og ta godt vare på hverandre⛷☀

Trenger litt hjelp!

Liggende godt henslengt på sofaen, ser på prøve-VM i Lahti, snøen laver ned og fruen flytter snøen vekk. En vanlig lørdag i heimen, skulle så gjerne hjulpet med snørydding, men utfallet hadde nok blitt mer fall og kaos, så sofaen er tryggest. Litt skit at mye snø nå, endelig har vi noen som skal lage til gangveien, rampa er bestilt, men må nok vente på vår nummer tre dukker opp. Er jo "bare" 13 måneder siden søknad ble sendt, så skal nok klare noen dager til. Har jo tross alt ikke falt så mange ganger i vinter, selv om hvert fall gjør ganske vondt.

I erkjennelsen navn så har jeg konkludert med at reise med fly gjør/kan jeg ikke alene. Har i hvertfall ikke funnet løsning med manuell rullestol + koffert. Har hatt noen turer i det siste, og takk for at jeg har hjelpsomme kollegaer som trår til. Enten det er å trille koffert, dytte rullestol og meg i bakker eller låne meg en støttende arm, så stiller de opp med et smil. Meget takknemlig for det, og når det inngår noen reiser for tiden i jobben, så ja til at jeg trenger litt hjelp.

Ellers så synes jeg det går bra med jobben, prosentsatsen øker på hvor mye jeg jobber, hodet blir litt sliten innimellom, men er bare så glad å komme i arbeid igjen, så litt sliten og vondt bryr jeg meg ikke om. To ting som er litt utfordrende, væskeansamling i beina og smerter i nakke/arm. Rart med dette, man venner seg til at slikt er det bare. Vet at beina ordner seg i løpet av kveld/natt, vet at søvnen er 2-4 timer, men fungerer gjør jeg. Kunne gjerne tenkt meg noe mere søvn, så overlegen på Smerteklinikken Ahus, har ordinert noe nytt dop. Dette er mer korttidsvirkende morfin, som skal ta å dempe smertene, han anbefalte å ikke være i møter tre neste timene etter inntak. Kunne virke at jeg var noe sløvende mente han, så er vel noe styrke i tablettene. Får teste og se, er ganske god på å tåle mye doser.

Vårsola i Paris varmer en kald skrott!

Ellers er anken på avslaget på Action Trackchair (rullestol m/beltedrift) klar, og sendes Hjelpemiddelsentralen på mandag. Den skal jeg bare ha, så bedre å gi meg godkjenning, slik at de kan bruke tiden sin til noe mer fornuftig.

Hadde en samtale med journalisten i Varingen, der hun lurte på hvordan status var med sykkeltrening. Hun hadde ikke glemt overskriften hun lagde ved forrige reportasje, nemlig sykle Birken 2016. Hadde jeg vært litt praktisk i min målsetning, så hadde det sikkert vært bedre å si jeg skulle gjennomføre Grenserittet eller noe lignende. Men har man sagt A så får man si B, ja til Birken 2016. Så håper det raskt blir bart og isfritt, så jeg får begynt å tråkke Gjelleråsenbakkene. Juger hvis jeg sier jeg gleder meg til rittet, men gjennomføre skal jeg!

Ellers så reiser poden til Portugal en uke nå, treningsleir golf med Hauger juniors. Håper de får bra vær, her blir det golf og styrketrening hver dag. Så da får man jobbe litt i vinterferien, trene og slappe av litt.

God vinterferieuke til alle, om den brukes på jobb, snørike steder eller litt sol og varme.

Endelig i jobb igjen!

Liten stund siden forrige blogginnlegg, hverdagen begynner å fange. Nå har jeg endelig startet med å jobbe igjen, dog ikke full tid ennå. NAV er veldig på at jeg ikke skal starte med for mye, slik at jeg kan få noe tilbakeslag. Jeg vil jo så gjerne fungere mest mulig normalt i dagliglivet igjen, men samtidig forstår jeg at det er greit å "bygge" meg opp igjen i et rolig tempo. Hittil ser det ut til å fungere bra, merker jo at jeg blir sliten og trøtt etter noen timer, men det vil jeg si er normalt for meg etter å ha vært mer eller mindre borte i over tre år. Fordelen er at jeg selv styrer dette, og prøver etter beste evne å følge med på signalene kroppen sender. Men skal vel innrømme jeg enkelte ganger "glemmer" å kjenne etter signalene. Sånn er det vel når det er noe gøy og interessant man får lov å holde på med.

Når det gjelder trening og kosthold, så ligger jeg nok noe etter skjema. Merker godt de dagene jeg har holdt på lengre tid, så et det veldig lett å sette seg godt til rette i sofaen, og så forblir der utover kvelden. Men det er bare en dårlig unnskyldning til meg selv, så bare bryte vanen raskest mulig. Tror morgentrening er det beste for meg, mest opplagt da, så lettest å gi full pinne med trening. Kostholdet er det enklere å overholde, havregryn og banan om morgenen, salat til lunch og middag der jeg har til og med nå startet å spise både kylling og gris! De som kjenner meg, vet jeg er vanskelig i matveien, så dette er et kvantesprang for meg når det gjelder mat. Så mandag til fredag noenlunde full kontroll, helgene litt mere utskeielser. Så her blir det å holde kostholdet under kontroll videre pluss få en bedre organisering når det gjelder trening.

Merket veldig godt etter julen og Berlin-turen, at etter å stort var sittende i sofaen eller rullestol, så ble jeg ganske mye svakere i beina. Så derfor prøver jeg nå å bruke krykker mest mulig, for jeg har ikke råd til å miste noe styrke, da cirka 50% av musklene fortsatt er borte på grunn av lammelser. Det negative er at smerter, spesielt i hendene, er blitt veldig intensive. Venstre arm og hånd er værst, så nattesøvnen er det blitt mye forstyrret. Snitt sovetid er mellom 3-4 timer. Stort sett våkner jeg fem-sekstiden om morgenen. Står opp da og får tatt smertestillende. Positive er jo at jeg får mye ut av dagen. Merker jeg også bruker lengre tid å komme igang med kropp og sinn, så egentlig greit å våkne tidlig. Men skulle gjerne våknet opp normalt og ikke av smerter. Skal snart på smerteklinikken, så får høre om de har noen gode løsninger på smerteproblematikken.

Nå får det være slutt på survingen, skal jo bare være glad for hvor langt jeg har kommet siden august 2014, at jeg klarer mer eller mindre alt (med litt hjelp).

Endelig er vi gang med å tegne inn rampe og gangvei, entreprør på plass, så bare vi blir enig om pris, så er vi igang. Merket fort når snøen kom etter nyttår, så kom utfordringen å komme seg ut og ned trappene hjemme. Alt av muskelgrupper spennes godt, når trappene skal forseres, så gleder meg når vi blir ferdige, så jeg kan få brukt ny nedgang til garasjen.

Ungdommelig som jeg et, søkte jeg på aktivitetsstøtte til sitski, og på mandag kom brevet med tilsagn. Så nå blir det å lære seg å kjøre sittende, skal nok bli noen spennende turer i Trysilfjellet for noen og en hver. Har i hvertfall vår så fornuftig at jeg får med følgebøyle, slik at noen kan få lov å passe litt på meg i starten. Skal bli artig å komme seg opp i fjellet igjen.

Dessverre fikk jeg nei på min søknad til action trackchair (rullestol m/belte), så et alletede igang med å få ferdig anken, for den maskinen SKAL jeg ha!

Da er det bare å ønske alle en forhåpentligvis en knall senvinter, nyte dagene som blir lysere og lysere, og satse på temperaturen også stiger.

Endelig jul og nyttår over!

Godt nyttår alle sammen,

Rart å skrive en slik overskrift som jeg har gjort, men det er med fullt overlegg den kom. For et latmannsliv det har vært! Mat, mat og mat i lange baner, julegodt, julesnacks, julesjokolade, riskrem i bøtter og spann, og oppe på alt dette har vi juledrikke i forskjellige utgaver. Trene har vært et ukjent ord fra lille julaften til nå, skulle, ville, måtte, vente litt bare. Gud, så mange fine unnskyldninger jeg har klart å bruke nå i julen. Tilnærmet brukt rullestolen overalt, merker nå at kreftene i beina ikke er på det nivået det var før jul, bedre å vente i bilen eller bruke rullestol.

Dårlige valg fra min side!

Skulle tro jeg var skikkelig forbannet nå, men den gang ei. Vi har jo hatt en koselig jul, alle ungene og samboer hjemme, foreldrene mine her på julaften. Dro til Berlin for å feire nyttårsaften samme med "gamle"naboene vår, May-Liz og Arild. En kjempetur med masse "hygge" på Mall of Berlin og KaDeWe, ihvertfall for damene, men må vel innrømme litt for oss mannfolka også. Madelen og Ingar ville også være med, kun Stine som hadde lovet seg bort til København som ikke ble med.

En nyttårsfeiring eller på tysk Die Silvesterparty am Brandenburger Tor, var en ny skikkelig erfaring å ha med seg. Blant flere hundretusener skulle vi prøve å manøvrere rullestolen. Folk stod som sild i tønne, mens Arild i front og damene bak, så prøvde vi å komme oss frem. Men etter kjørt over en del tær, bedt om unnskyldning, så fikk vi parkert oss rett ved en av salgsbodene. Så kort vei til gluhwein og Berliner, fikk se storskjermen (de andre, ikke jeg😩) men fikk skimtet en storskjerm klarte jeg. Markus plutselig på RTL-tv og ble intervjuet på tysk, var jo også artig opplevelse.

Berlin er også en fin by å komme seg frem med rullestol. Tyskere meget hjelpsomme og høflige, så vi kom oss frem dit vi ville. På hotellet fikk vi et stort rom, så det var danseplass både i rommet og på badet med rullestolen. Konklusjonen er at det blir flere turer til Berlin, og da når det er mange gode varmegrader i lufta.

Tilbake til det med mat og trening, fasit er at jeg nå nesten er tilbake til startvekta jeg hadde, når operasjon bli mindre og sterkere satte i gang. Kun 1,5 kg fra, så nå intensiveres prosjektet. Besøk på XXL for innkjøp av rulle, sykkel inn i stua, og to ganger trening hos fysio pluss en egentrening, skal sette meg tilbake på rett spor. Opprydding av skjorter og dresser, gjorde underverker for kleskapet. Var ikke akkurat i flertall det som passet meg nå. Så UFF containerne får nå en anselig mengde skjorter og dresser.

Føler meg jo ganske liten ved siden av nissefar. Satser på jeg ser litt mindre ut ved neste anledning😜

Endelig skal jeg nå ut i arbeidslivet igjen. Fått ja fra NAV etter masing, men har lovet å starte pent, bygge på med arbeidstimer, så får vi se hvor mye jeg til slutt klarer. Fortsatt 100% tilbake til arbeid står som hovedmål, så da jobber jeg ut fra at jeg klarer det. Så jæv....... gøy er det ikke å sitte hjemme.

Herr og fru Berg julaften. Har da ei søt kone! Veldig fornøyd med henne, hun støtter og hjelper meg 110%, så evig takknemlig vi er gift.

Ikke lett å se når jeg fikk de to lengste tyskerne rett foran meg, men etter et lite søtt spark i leggen på de, så flyttet de seg til siden😄

Så da ble det lettere å se hva som foregikk på scenen. Brandenburger Tor skimtes i bakgrunnen.

Vi hadde jo litt i tankene på hvor fornuftig det var å reise, med tanke på det som skjedde i Paris og andre steder, men vi vil ikke la terrorisme stoppe oss med å få oppleve nye steder og begivenheter. Så vi vil også fremover dra på turer i inn- og utland. Har jo fått ganske god erfaring med å reise som rullestolbruker. Men reise alene med fly, tror jeg blir lenge til. Bagasje pluss medisinsk utstyr gjør at jeg må ha bærehjelp, men også hjelp på badet med enkelte utfordringer jeg fortsatt har.

Det var det jeg hadde i tankene denne gang, ønsker alle en riktig god og innholdsrik 2016. Her i heimen satser vi på mere bedringer, slik at jeg kan fungere enda mer selvstendig!

Juleblogg🎅

Tenk, i dag er det et år og to dager siden jeg noe famlende begynte å blogge. Mye har skjedd når jeg går tilbake og leser på det jeg tidligere har skrevet. Ser også at jeg har nesten klart å holde meg til det jeg skulle skrive om, nemlig trening og hvordan hverdagen for en fersk ryggmargskadet er. Håper også at alle dere som har fulgt meg på ferden, føler dere har fått oppleve gjennom det jeg har skrevet, hvordan hverdagene mine har vært. Hvilke utfordringer jeg har møtt, mine mål jeg har satt meg selv, og også hvilken utvikling jeg har hatt med å bli bedre av skaden.

Uansett hva andre mener og synes, så selv mener jeg at på 1 år og 4 måneder, fra i være lam fra livet og ned, til hvordan situasjonen er i dag, så har jeg gjort et kvantesprang! I dag klarer jeg meg i hvert fall 80% selv, fortsatt er det enkelte ting jeg har behov for hjelp. Den som dag fortsatt er min viktigste støttespiller, er min kone Ann Kristin. Hun og Markus har og er enestående til å hjelpe når det er behov, men også unike på å sørge for at jeg selv må utføre gjøremål, ikke bare "sy puter" under armene mine. Sikker på at mye av fregangen jeg har hatt skyldes de. Må passe på å nevne mine to døtre, Stine Marie og Madelen, selv om de ikke bor hjemme lengre, så har de også bidratt når de har anledning. Både hjulpet meg og fruen. Så alt i alt, mine viktigste ressurser er min familie. Men jeg glemmer heller ikke all hjelp jeg har fått fra mine kollegaer og REMA 1000.

Neste 6 måneder har jeg opphold meg på sykehus eller rehabilitering. Så glad for tiden på Sunnaas, både med tiden sammen med de beste fagfolk, men også alle nye vennskap jeg har fått. Er helt sikker på at den beste "medisin" er alle små og store stunder sammen med mine medpasienter, det som har hjulpet meg med å akseptere skaden og gitt meg nye perspektiver på livet. Det å aldri gi opp, fortsatt sette seg nye mål, og det å komme dit at det enkelte mål blir oppnådd, har gjort mye med meg som type. Ikke bare enkelt å hele tiden ha den gutsen som man må ha for å nå målene sine. Men med den heiagjengen jeg har hatt hele tiden, sammen med å ha en "hard" skalle, så klarer man det utroligste!

Fått mange positive meldinger, både fra kjente og ukjente. Kan bare rette en megastor takk til alle som følger med på hva jeg skriver og gjør. Dette har gitt meg bensin på bålet for å holde på. Har ikke noe oversikt på hvor mange timer jeg har med trening, både organisert og på egenhånd.

Bilde over er fra Fredpriskonserten 2015, med fruen og meg, sammen med mange andre kollegaer, koser oss med mange khente artister. Bildet sier også mye, med hjelp fra fruen, så klarer jeg å fly opp trapper og balansere meg frem til setet med krykker. Viser veldig hvor bedre jeg har blitt.

For å liste opp noe jeg har gjort eller vært tiden etter skaden, så viser totalbildet at intet er umulig, man bare må tilpasse seg samt godta å få hjelp. Konfirmasjon i Austevoll (første flyturen), deltatt i WingsforLifeRun i Stavanger, tur til Barcelona, ferie i Oba, Alanya, tur til København, vært mye på jakt, fått igjen førerkort, mange turer til hytta i Trysil (både alene og med følge) og masse mer jeg kunne nevnt. Listen viser at man nesten kan gjøre alt, bare man legger viljen til pluss noe tilpasninger. Så jeg kan trygt si st har man vilje av stål, så når man sine mål.

Håpet det fortsatt er mange som fortsatt vil heie på meg, mye jeg også har satt mål på i 2016, for eksempel gjennomføre Birkerbeinløpet på sykkel. Når man er så "dum" å si det avisa, da er det bare å gjennomføre. Men med det støtteapparatet heg har, så er jeg sikker på at jeg vil klare den "lille" sykkelturen fra Rena til Lillehammer.

Med dette ønskes det en skikkelig GOD JUL til alle venner og følgere. Håper dere fortsetter å vil være heiagjeng. Det må jeg ha, hvis jeg fortsatt skal klare og gjennomføre mine målsetninger!

Julenissen og alle hans medhjelpere.

Julen snart her!

Liten stund siden jeg har fått skrevet et blogginnlegg, det blir slik at dagene fanger fort og tiden går.

Endelig har jeg hatt samtale med Nav etter jeg sendte mail om at jeg ønsket et møte der tema var "veien tilbake til arbeid". Satt igjen etter møtet at jeg er mere ivrig å starte opp med å jobbe, enn Nav var. Jeg er klar i hodet med å stupe ut i det, med å jobbe mest mulig. Nav var veldig på at jeg ikke måtte forhaste meg, slik at jeg skulle unngå noe tilbakeslag. Ble da enige om at jeg kunne styre selv opp til å jobbe 70%, men kunne få avtale med Nav å jobbe 80%. I hodet mitt ligger det kun et tall, nemlig 100% arbeidsfør. Men tror det er viktig for meg nå, å ha en styrt opptrapping opp mot 100%, for nå skal det ikke smelle igjen med et eller annet (håper jeg da), kvoten min er forhåpentligvis nå full når det gjelder skader etc.

Ellers holder jeg på med prosjektet med strøm, som jeg skrev om i forrige innlegg. Ved siden av å kjenne prikker i leggen, kjenner jeg nå også litt i baken og bak lårene. Blir spennende med fortsettelsen. Bruker mest nå krykker hvis jeg kan, merker beina har blitt litt sterkere, eneste ulempen er at smerter i nakke, arm og spesielt høyre hånd har intensivert. Jeg våkner på natt/tidlig morgen pga smerter, så jeg står opp. Sånt tull blir det lite søvn av, men inntil videre må jeg bare leve med det, da viktigheten å bruke krykker er større enn søvn. Men greit å bruke rullestol ved festlige sammenkomster, ikke like god kontroll på beina bestandig da.

La ut dette bilde av boka som jeg har skrevet, veldig moro med responsen jeg fikk. Må bare presisere at dette er mine blogginnlegg fra jeg startet frem til en liten tid tilbake. Så forfatter er jeg ikke blitt :-)

Slutt på å fryse på jakt! Endelig fått fjellduken extreme. Så nå har jeg mellom 20-25 grader innenfor duken, så nå kan jeg nyte en god jaktdag.

Med brukerpass hos Nav Hjelpemiddelsentral så kan jeg nå søke selv på enkelte hjelpemidler. Så varmepose og regnponcho har jeg nå, utrolig deilig å kjøre med el.stolen når jeg sitter inne i varmeposen. Men, må innrømme jeg ser litt mer avhengig av stolen når jeg bruker varmeposen. Men skitt au, viktigst ikke å fryse.

Endelig har jeg fått tilbake sykkelen med monterte støttehjul bak. Har testet og sykkelen holder seg oppe med meg på, så når våren kommet, ingen unnskyldning å ikke få trent ute med sykkel, slik at jeg kan delta på Birkebeinerrittet.

Så nå har jeg vel fått med meg de viktigste tingene å dele med dere. Ønsker alle en fortsatt god adventstid. Ta godt vare på hverandre, plutselig kan livet endre seg.

Les mer i arkivet » September 2018 » Juli 2018 » April 2018
Jan Tore Berg

Jan Tore Berg

55, Nittedal

Gift med Ann Kristin og tre barn, Stine, Madelen og Markus, og nå også lykkelig bestefar til Anton. Jobber nå som Digital prosjektansvarlig i REMA Franchise Norge AS Jakt er min store lidenskap og hobby.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker