År: 2015

Ja, nå er vi inne i vår tredje ferieuke i vårt ferieparadis i Alanya, Tyrkia.

Dagene her begynner rutinemessig med å stå opp rundt kl.7 (kl.6 i Norge), få kroppen i gang. Er ikke slik lengre at man spretter opp og er klar på noen få minutter. Jeg bruker lengre tid å komme i gang med kroppen. Dette har vel vært en av de nye utfordringer etter jeg stupte i 2012, og det hjalp vel ikke så mye med de siste nakke- og ryggoperasjonene. Men godt er det å starte dagene rolig, enten man er hjemme eller på ferie.

Bjørn og ungene har reist hjem, og vår eldstedatter Stine, har ankommet for å feriere sammen med oss “gamle”. Koselig det at unga fortsatt vil feriere sammen med oss.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Kl.9 er det å dra på trening. Merker fremgang på øvelsene, både styrke og gange. Veien til målet mitt med å gå 1.000 meter på tredemølle er fortsatt høyst levende. 600 meter er den ny persen nå, og i morgen satser jeg på å klare 700 meter. Vet det ikke høres langt ut, men for meg er vel dette å sammenligne å gå 10-15 km som frisk. Bak den store vommen så har jeg til og med noen muskler som fungerer, kjører 30 sit ups nå. Mye for meg, med tanke på alle kiloene som skal løftes 🙂

Bildene her er fra besøket vårt hos Morten og Jorun H. Asmyhr, i deres ferieparadis Camyuva like ved Belek. Vi måtte jo komme oss på toppen av Olympos, som rager 2.365 moh. Særdeles hyggelig å se de har tilpasset forholdene for forflytningshemmede, slik at jeg også fikk oppleve den fabelaktige utsikten. Så med ungene fikk vi oss en minnerik formiddag på vei til toppen. Ellers ble det tid også til bading, da jeg nå ikke lengre klarer å svømme, så er vår nye løsning å bruke “badepølse” når jeg er i sjøen. Da har jeg kontroll når jeg kommer meg ut på dypt vann.

Å kjøre i Tyrkia er en øvelse i både oppmerksomhet og tålmodighet. På vår tre timers tur passerte vi 79 lyskryss med snitt 30 sekunder å vente på grønt. På vei til Camyuva fikk vi gleden av å ha rødt lys på 77 stk gatelys! Tålmodigheten fikk en ny øvelse her 🙁 Når det gjelder kjøring og trafikkbildet her i Tyrkia, så er nok den laaaaangt unna det vi nordboere er vant med. På to kjørebaner var det ved lyskryss og rundkjøringer utvidet til å ha 6-8 biler i bredden. Så her var det bare å ha 100% oppmerksomhet hele tiden på veien. Turde nesten ikke å blunke når vi kjørte! Men turen gikk uten uhell, så vi fikk to minnerike dager på tur:-)

Endelig har jeg klart å få bukt med mye vann i kroppen og spesielt beina. Det har plaget meg vel mye, de kubber av bein jeg har hatt, og smerten i føttene har vært ugreie på det værste, pesielt kveldene. Men med vannet borte, så ble mye av smertene borte, takk og lov for det. Så mye lettere å fungere når det ikke gjør så vondt.

Måtte bare få avslutte med en selfie som viser at jeg har vært ute i solen! Kos dere alle videre på ferie eller jobb, og så håper jeg at snart sommeren også kommer til Norge med gode temperaturer langt ut i sommernatten.

Nå har det gått noe over en uke av ferien, og jøsses hva man har vært med på av aktiviteter. Får nok satse på noe roligere tempo dagene fremover, er visst ikke bare meg som merker nivået. Fruen synes det har vært vel mye vi har vært med på. Vi har vært på konsert, beach party, båttur, trening for meg og selvfølgelig mye sol og bading hver dag.

Vi har hatt søskebarnet mitt Bjørn og ungene her hos oss, og både gøy og bra har det vært. Marte og Martin har holdt på med Markus og jeg har fått lekt med Bjørn, pluss han har vært en støttende hånd for meg. Hjulpet meg ut og inn av sjøen, trillet meg ved behov og selvfølgelig mye sosialt til sammen.

Er så heldig at jeg har treningsstudio 20 meter fra porten vår, så dagene starter med en time treningsøkt. Har nå gått over fra å kun konsentrere meg om beina og musklene som nesten er borte, til å nå også trene hele meg. Må få bort fett og få tilbake mere muskler! Etter en uke med trening, erkjenner jeg at veien til målet er lang men skal nås. Fortsatt viktigst å prøve og vekke sovende nerver, slik at jeg får aktivitet i musklene. Litt artig og flaut å trene med de vektkiloene jeg legger på nå, når det kommer noen som er mye mindre enn meg og legger på mye vekt. Tenker da at jeg har et mye større forbedringspotensiale enn de, så æddabædda!!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her har dere på øverste bilde meg som jobber veeeeldig hardt med situps. Ser på grimasene jeg gir det jeg har. På bilde to noen av de andre øvelsene. Gledelig jeg klarte å gå 500 meter på tredemøllen, ny pers etter skaden. Målet mitt er at jeg klarer 1.000 meter før jeg reiser hjem. Må selvfølgelig støtte meg når jeg går, men å gå gjør jeg jo. Så med dette satser jeg påat noe er igangsatt for å både miste kiloer sammen med å bli bedre av skaden.

Når man er på båttur og ikke kan svømme, så er det ikke like enkelt å få badet. Så hva gjør man da? Jo, låner en redningsvest, bruker kreftene man har i armene så man kommer seg over båtripa og ned stigen, så vips er man i vannet. Helt tilfeldig at tre ukjente jenter omringet meg når bildet ble tatt, bare så det er sagt.

Øverste bilde viser tre ikke-tyrkere som skal på konsert. Vi var vel mest sansynlig de eneste som ikke kunne skjønne et ord av hva som ble sunget, men uansett en bra konsert av Sila, og gøy for oss å oppleve dette sammen med Lili og Farid.

Dagen etterpå var vi fem på beach party. Tipper nok vi dro opp snittalderen noe, men god plass hadde vi. Merker at kvelden kommer fortere på oss, så stille og rolig forlot vi partyet før det var ferdig. Men da fikk vi opplevd det også.

Viktig å være løsningsorientert, så for å slippe alle utfordringene med å bruke manuell rullestol slik jeg beskrev i forrige bloggen, så har jeg skaffet meg en liten og grei elektrisk rullestol. Så nå går alt så mye lettere når vi skal avgårde, om det er til stranda, spise middag ute eller bare se oss litt rundt. Denne får jeg helt sikkert mye glede av fremover. Som jeg har som motto: Se på løsninger og ikke hindringer når det dukker opp noe utfordrende!

Den største utfordringen jeg har nå er føttene mine. Som dere ser på bildet så sveller føttene opp og jeg får ikke væska bort. Ubehagelig er det, og ikke særlig pent å se på.

Da ønskes fortsatt god sommer til alle.

Da er endelig ferien vår startet og vi er i skrivende stund vel innstallert i vår leilighet i Oba, Alanya i Tyrkia. Begynner å få trening med å fly med rullestol, men var litt spent denne gang, siden vi skulle lande på en liten flyplass som heter Gazipaza. Lurte på hvordan jeg skulle komme ut av flyet, da jeg visste alle måtte gå på rullebanen og inn i ankomsthallen. Men ingen problem, her hadde de utstyr så jeg ble løftet ned fra flyet med rullestol, akkurat samme maskin de har på Gardermoen. Så da bar det til leiligheten, med koffertene våre. Ja, flere kofferter denne gang, da jeg hadde med ekstra koffert som kun inneholdt medisinsk utstyr. Alle koffertene var med overvekt, men vi slapp unna gebyrer, da SaS hadde forståelse at det var med så mye medisinsk utstyr 🙂

Glad å vite vi kjøpte en universiell utformet leilighet, så her kan jeg rulle rundt uten å tenke på terskler eller andre hindringer. Så med heis i blokka, null problem for meg å komme opp og inn i leiligheten.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Her har vi Ann Kristin og meg ute i Oba’s gater.

Her er vel et av de store utfordringer vi har møtt på, belegningstein og brostein uber alles! Oppe på dette så er det fortauskanter i alle fasonger med en fellesting, nemlig ei vannrenne som er veldig glad å sette fast fronthjulene. Men vi lar oss ikke stoppe på grunn av slike bagateller, så utenom ha fått senebetennelse i ene armen, så klarer vi oss fint med å komme oss frem. Markus og Ann Kristin bytter på å trille meg på de værste stedene, så ellers ruller jeg selv. Frem skal vi!

På 1-2-3-4 så er jeg vips ute i sjøen! Godt å bruke krykkene når den gamle hvalrossen skal “skli” seg ut i sjøen. Var litt vaklende første runde ut, men teknikken kom fort på plass, slik at jeg på en noe mer elegant måte kom meg opp og ned fra sjøen, selvfølgelig med støtte fra Ann Kristin. Ble ganske anpusten når jeg kom i den våte sanden, og krykkene plutselig ble mye kortere! Hjelper sikkert ikke med min tunge kropp, hardt hengende over. Ventet egentlig bare å stupe fremover, slik at folk skulle få seg en god latter, men klarte å holde fast på krykkene, så jeg kom ut på dypere vann. Noe som heter, man lærer når man går, og ja det er det jeg gjør nå.

Her vises et godt eksempel på den forb… jæ……. vannrenna melllom fortau og vei pluss de tusener av belegningstein som jeg før skaden syntes var sjarmerende og fin.

Godt vi har basseng, som jeg nå får dratt nytte av min ekspertise med å trene i vann. Utrolig mye man husker fra Sunnaas og Cato-senteret når det gjelder øvelser. Så her har jeg daglig bassengtrening.

I dag hadde jeg også første treningsøkt på fitness-senter eller treningsstudio som jeg ville kalt det. Tror sjefen fikk noen aha opplevelser, når vi gjennomgikk øvelsene jeg skal trene på. Så sterk foran og så svak bak på beina, hadde han ikke sett før. Jeg har blitt god på å forklare skaden på engelsk nå, så han forstod utfordringene mine. Men nå skal også resten av kroppen trenes, slik at valpefettet mitt skal bort! Mer om dette i neste blogg.

Fortsatt god sommer i innland og utland.

Fredag var dagen jeg ble et år eldre, tenk 52 år! Huff, begynner godt å bli en middelaldrende gubbe, ihvertfall på papiret. Jeg klarer bare ikke godta det, for i skallen føler jeg meg fortsatt mye yngre. Voksen og med mye erfaringer på godt og ondt, men som gjør at jeg kanskje kan være til hjelp for andre. Jeg har jo fortalt mye, spesielt om siste året, men det har jo egentlig vært tre tøffe år for meg og familien. Som Ann Kristin så billedig sa det, jeg har jo vært hennes solide støttespiller, og plutselig ble rollene snudd om i 2012. Så derfor er det så viktig for meg at jeg igjen kan få være den solide støttespilleren, som jeg gjerne vil og skal være. Derfor er jeg så sta, ivrig, hard, myk og ydmyk ovenfor treningen min, slik at jeg så godt som mulig ikke er til ekstra “belastning” men heller ekstra “avlastning” for henne. Dette skal jeg klare, det er bare snakk om tid. Må bare passe på at det ikke tar for lang tid, derfor blir det daglig trening gjennom hele ferien vår.

Nå måtte jeg bare reise på hytta, plenen var mer blitt som en sommereng, så etter en viktig samtale på fredag, bar det rett opp på hytta. Heldigvis har vi en traktorklipper, noe som gjør at jeg fortsatt kan ha jobben som plenklipper.

Scooter-patruljen, det vil si Bjørn og meg, har hatt mange timer på scootersafari i de dype Trysilskoger i helgen. Et vakkert syn der vi kommer i rasende fart (45 km/t) for å se om vi klarer å fått sett noe av det rike dyrelivet som er. Summen ble to elger og en stakkars påkjørt og død hareunge. Men deilig å mestre scooteren, gjør at jeg kommer meg langt innover i skogene, selv om det “bare” er på skogsveiene. Jobben med å få min beltedrevne rullestol går sin gang, så må bare krysse fingrer og bein på at det går igjennom neste instans i NAV, så jeg kommer meg ut i skogen sammen med Bjørn og bikkja, og ikke bare må sitte ved veien.

I år tok jeg meg av innkjøp av bursdagsgave, så det ble ei ny hagle. Da min gamle hadde fått ei stor sprekk i kolben, var det ikke annet enn å kjøpe ei ny. Så får man bare håpe Berettaen er like treffsikker som min gamle Valmet.

Hjemme begynner endelig alt å komme på plass, så etter mange mnd med å leve blant bananesker, så kan vi ha en normalisert hverdag. Gud, så deilig det er, blir litt frynsete når ikke noe er der det skal være. Guds under det ikke har godt hardere for seg opp i alt dette galskap!

Ny farge på huset blir det også, så fra rødt hus, blir det nå askegrått. Forandring fryder heter det, men nå holder det vel nok forandringer for en stund, kan nesten bli for mange også.

En uke før avreise til vår ferieleilighet i Oba, Alanya. Så nå blir det å passe på at jeg får med meg alt av utstyr og tabletter. Har så mye nå som er av livsnødvendig utstyr, så tipper flyfolka kanskje blir litt oppgitt over alt jeg må ha med inn i flyet.

God ferie og sommer til alle, neste blogg kommer fra det store utland!

Sangen som er skrevet av Aslaug Låstad Lygre, passer veldig til min søvnrytme for tiden. For tiden ligger jeg på 3-4 timer nattesøvn, merker det er et par timer for lite. Flere årsaker til dette, men den viktigste er nok smertene jeg har i beina og spesielt venstre fot. Når jeg blir sittende rolig mange timer, virker det som om alt flytende i kroppen samles i venstre legg og fot. Da presses det skikkelig på, så da er det bare å glemme og få sove. Burde vel strengt tatt hatt ei tappekran montert, så fikk man geleidet ut vannet 🙂

Trøsten er at nå begynner venstre beinet å fungere igjen, så nå avsuttes ferien for trening og starter pent opp igjen til uka.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tirsdag til torsdag har jeg vært en rullende tilskuer på golfbanen. Markus har deltatt i lag-NM. Blitt mange timer i golfbilen, men fy for så mange flinke juniorer vi har. Men fikk jo også en runde med både teknisk delegert og golfforbundet. Dommerne hadde plutselig bestemt at jeg ikke kunne få kjøre. Så da måtte jo unge Berg sette i gang litt action! Så etter å ha fortalt med store ord om at jeg ikke fikk være med ut på banen slik alle andre har anldning til, så var plutselig en liten sjel som meg som er bevegelsehemmed ute på banen med bil. Igjen et eksempel på at man må være litt hard i hodet for å få ting på plass. Virket som mange ikke forstår utfordringene man har, så nå har forbundet forhåpentligvis lært, så man slipper slikt i senere turneringer.

Er medlem i en gruppe for mennesker rammet av CES (Cauda Equina-syndromet), som opprinnelig er fra USA, men har medlemmer world wide. Har funnet ut at selv om man har samme ryggmargskade, så er ingen tilfeller like! Noen er helt på beina igjen, noen klarer seg med krykker og noen er fortsatt avhengig av rullestol. Men fellesnevnere som går igjen, er nervesmerter, lammelser og humør/vije. Er for meg viktig å vite jeg ikke er alene om skaden og at man utveklse erfaringer og tips. Uansett hva og hvordan andre har det med sin skadesituasjon, så kommer jeg å fortsette med å nå mitt hovedmål, nemlig det å gå uten hjelpemidler! Gir meg ikke på tørre møkka, jeg SKAL bli så langt jeg klarer det, bedre enn det jeg er i dag. Det betyr å fortsette med trening og sette seg nye delmål. Mitt store delmål for 2016, er å delta på Birkebeinerrittet med sykkel. Håper bare støttehjulene kommer, så jeg får satt i gang med sykkeltrening. Håper det er noen som kunne tenke seg å sykle sammen med meg, trenger helt sikkert hjelp til å gjennomføre. Så nå er herved invitasjonen sendt til dere. Må jo allerede starte systematisk trening fra August i år til rittet starter.

Lørdag var dagen jeg kunne sitte ute, mens Ann Kristin, Madelen og Ingar (samboeren til Madelen) holdt på med å klippe gress, kanter og hekk. Det er i slike tilfeller jeg merker at jeg blir grinete for at jeg ikke kan hjelpe til. Så nå settes et nytt delmål, nemlig klare å klippe gresset. Kommer sikkert til å falle, men det for stå seg, kan jo ikke la meg stoppe av det!

Kun to uker igjen før vi reiser til fruens ferieparadis, Oba i Alanya. I år skal vi være der i 5 uker, blir spennende å se hvordan jeg takler det. Mye man må huske på skal være med, hvordan reagerer kroppen på varmen, hvordan fungerer det med rullestol, hvordan komme seg ut og inn fra havet o.s.v. Mange spørsmål er det, men er ganske sikker på at vi fikser de utfordringene som eventuelt kommer.

I dag blir Madelen 21 år, så det skal feires i heimen. Gleder meg bløtkakefest 🙂

Ønsker alle en kjempeuke, enten på jobb eller ferie 🙂

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #psyke #rehabilitering

Ny uke snart forbi, og vært både skit og gøy. Er ikke alltid ting går rett vei og for meg har det buttet litt. Venstre bein har sviktet meg, enten et muskelfeste eller senestreng som har funnet på å strekke seg radikalt. Uansett så har det gjort at jeg henger tungt på krykkene og kan nesten ikke bruke venstre bein med noe tyngde. Så fysio har bråbestemt at jeg skal ha ferie fra trening og vi nå heller konsentrerer oss om å få beinet i orden. Egentlig ganske allright med en pause, fysio mistenker at den intensive treningen har skyld i dette tullet! Har jo ordnet så jeg trener for fullt når vi er i Tyrkia, så helt greit med fri fra treninga nå.

Har jo bevisst utfordret meg hele tiden på at jeg skal klare alt mulig på kortest mulig tid. Dette for å bevise at selv om man blir skadet, så går det ann å få til det meste. Får jo tid til å reflektere over ting og tang når jeg er ute å kjører med el.stolen, og har vel kommet frem til at jeg kanskje burde skynde meg litt langsommere. Tror kroppen og hodet har godt av et noe roligere tempo, nyte litt hvor langt jeg er kommet, men samtidig fortsette jobben med å bli bedre men i et noe roligere tempo. Er jo nå 10 mnd siden skaden, så personlig synes jeg at det jeg hittil har oppnådd er formidabelt, så får heller andre synes hva f…. de vil.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Kjørt en lang tur i dag i vakre Nittedal og litt inne i Skedsmo også. Vakre stille Nitelva i sin prakt, nydelig oversikt over Hauger golfbane og Hagan med huset vårt høyt oppe i lia. Mye detaljer man får med seg når man ruller i 9,9 km/t, ting man ikke ser når man haster avgårde i bilen.

I går var jeg på Bygderock og kjørte miljøvennlig opp til Rotnes. Utrolig artig å treffe masse kjentfolk, så gøy å møte Frøydis på bestemorscooteren hun har lånt mens hun har permisjon fra Sunnaas. Ei jente med masse tæl og vilje! Anniken som maser om hvordan hun bruker bloggen min som inspirasjonskilde, men som har hatt sitt å stri med, så det er jeg som bøyer meg i hatten for henne. Så mange som burde lære av hva hun klarer!! Jenta er bare imponerende som person 🙂 Sikkert flere som burde vært nevnt, men må få bruke min rett til å fremheve disse jentene 🙂

Mye som ikke rosenrødt heller, skulle besøke kusinen min på et hotell og hva møter oss med meg i rullestol? Jo da, fire digre trinn, ikke bra. Frua og jeg på Ikea, jeg får ikke hjulpet til mens hun må bære og løfte alt alene. Foten etter en lang dag i stolen på fredag, selv med støttestrømpe. Eller i dag når jeg var på Skjetten. 10 cm høy kant opp til fortauet ved gangfelt, hva tenker de? Man møter masse mindre hyggelige ting når man bruker rullestol og har en skade, ikke alt er like enkelt å løse der og da. Eller syklister som kommer i en fart på gang/sykkelvei , skulle tro de hadde ranet Norges Bank. Greit og fint de bruker denne veien, men tenk over at man ruller rundt i et tung fremkomstmiddel som fort kan komme ut av styring når man skvetter til. Ta hensyn, eneste jeg ber om 🙂 Dette får være ukens tordentale.

Endelig første natt oppe i hovedetasjen. Tatt tid men nå er vi nærme sluttmålet. Ann Kristin jobber som en heltinne med å tømme bananesker og bære opp alt slags småting fra hybelen. I morgen kommer det en gjeng med muskler, som skal få opp alle tunge ting. Glad man har venner, når man selv ikke får gjort en skit med å avhjelpe. Får være sjåfør og heiagjeng!

En god sommer og skolefri uke til alle!

Enda en uke nærmer seg slutten, rart egentlig hvor fort tiden går. Syntes alltid tiden gikk fra meg når jeg var funksjonsfrisk, men kan ikke si det har endret seg etter skaden heller. Hver dag startes med å få i gang kroppen, lese mailer og omsetning, så på med tøyet for å dra avgårde til trening. Gjennomfører trening, hjem igjen for litt mat og hvile. Så er det å sette seg i bilen, må jo besøke butikken samt jeg også legger inn en økt trening en gang i uka. Så hjem for litt ny hvile, før jeg stort sett alltid blir med Markus på golftrening eller spill. To ganger fast trening med spill i etterkant, gjør at vi ikke er hjemme før rundt kl.22, så vi gjør som i USA, kjører sen middag. Er så heldig at Hauger golfklubb lar meg låne bil, slik at jeg kan komme meg ut og rundt banen. Noen av de andre fedrene er jo også ihuga golfspillere, så greit å henge seg på de. Vi løser mye problemer på disse rundene!

I går kom ordtaket hastverk er lastverk til sin rett. Skulle avgårde med el.rullestolen, rygget litt raskt uten å se meg for, så ene hjulet kjørte opp på en stubbe, med det utfallet stolen veltet med beinet mitt i klem som resultat. Der lå jeg og ikke kunne flytte meg eller stolen, ropte høyt på frua uten hell. Heldigvis kom det ei dame forbi som hørte meg, hun fikk tak i frua og de fikk løftet opp stolen så jeg fikk løs beinet. Rart å få stolen som veier 184 kg over uten at jeg kjente noe eller fikk vondt bak leggen. Ble da merke, men heldigvis gikk det bra. Dette skjer ikke en gang til! Man lærer mens man “ruller” 🙂

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Var så heldig at Jeg fikk tre billetter til landskampen på fredag. Første gang for frua å bli med på kamp m/middag, så uten å si så mye om kampen, så var ihvertfall maten og rammen rundt dette bra! Takk til Pål som ga oss billettene 🙂

I helgen er det Oslo Grand Prix på Bjerke travbane. Vi gutta dro avgårde for å gjøre det mest sikre som er, det er å ikke vinne på trav. Men moro hadde vi det lell, så det blir nok ikke siste gangen.

Senere på kvelden var det tid for feiring av Gjelleråsen IF sine 80 år. Hyggelig å treffe kjente og ukjente. Ble mange spørsmål om hvordan det går og så hyggelig å se meg igjen. Jeg syntes det var like hyggelig å se de igjen også. Hører ofte den at jeg ser så frisk ut. Ja, jeg ER frisk, bare litt skadet eller forflytingshemmet. Stor forskjell på dette synes jeg, men skjønner jo vel egentlig folk mener dette i positiv fortegn. Blir jo glad når jeg får tilbakemeldinger på at folk følger det jeg skriver på bloggen, synes jeg er en inspirasjonskilde, tøff i hodet og viser at selv med skade så får man til ting. Hyggelig dette, men som jeg sikkert har skrevet før, jeg er fortsatt bare meg! Så dere får ta meg for den jeg er 🙂

Dagen i dag blir i Kongsvinger der vi skal feire pappa sine 80 år. Blir hyggelig å treffe mine nærmeste slekt igjen.

Ha en fortreffelig søndag alle sammen!

Endelig var turen til Barcelona kommet. Kjøpmannsturer i REMA 1000 region Oslo er noe man alltid gleder seg til. Men klart jeg var litt spent denne gang, første tur utenlands med rullestol. Ikke mye å bekymre seg over, her hadde telegrafen gått i forkant, så allerede på Gardermoen fant jeg ut at å bekymre seg, det trengte jeg ikke. Flyselskapet var varslet og stod klare, så flytur og mottakelse på flyplassen i Barcelona var som jeg hadde håpet, null problem.

Det var rett på tur for å lære om Cava, Spania sitt svar på champagne. Mens resten av gjengen gikk samlet, så hadde de ordnet med eget følge for meg. Det gjorde at jeg fikk med meg alt, vi bare gikk vår egen vei der rullestolen trillet så pent avgårde. Mye lærdom om cava fikk vi, både i snakkende og flytende form 🙂

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hotell Arts skulle være vårt tilholdsted, og for et hotell det var. Her var hjelpen nær over alt og rommet var stort og rullestolvennlig. Personalet sørget for jeg kom frem over alt, følte meg nesten som en kjendis. Så konklusjonen ble raskt satt at her kunne vi reise til igjen!

Dag to ble formiddagen brukt til kjøpmannsmøte på hotellet, og når vi var ferdige var det klart for en tur på stranden. Med en god lunch og god prat så skulle vi ned på stranden. Rullestol så langt det gikk, deretter god hjelp av gutta, så kom vi oss ned til stranda, der vi fikk etterlengtet sol på kroppen. Hold meg unna strandvolleyball, tror det ville bli vel komisk med meg på laget 🙂

Noe jeg fikk erfare, er å ikke reise fra støttestrømpene. Med så mye rolig sitting, så vokste beina noen størrelser. Fikk erfare at legg og fot ble steinhard, så jeg måtte få løftet opp beina. Ble litt stressa på dette, men heldigvis roet det seg ned etterhvert.

Lørdag måtte vi jo teste frokost med et glass cava. Blir nok ingen vane for meg dette, ferskpresset apoelsinjuice smakte bedre til frokosten 🙂

Lørdag hadde vi litt egentid, så den ble brukt til å se på det yrende liv på La Rambla. Veldig behagelig å sitte rolig og bare se på det yrende liv. Taxi brukte fruen og jeg flittig. Ikke noe problem med å ha manuell rullestol. Bare å nappe av hjulene, så gikk rullestolen inn i bagasjen. Sjåfører og også fremmede folk hjalp til, ingen sure miner. Så for meg var det ihvertfall ingen problemer å klare meg alene med å ordne taxi. Siste kvelden ble vi servert knall middag på en av restaurantene langs stranden. Ble tidlig kveld, da vi hadde avreise tidlig søndag morgen.

Må få takke gjengen på regionskontoret for en knall tur, og takk for at det ble lagt til rette for at jeg fikk være med hele tiden. Dere er best!

Til andre med rullestol, ikke vær redd for å reise. Med planlegging så får man en god og positiv opplevelse når man er på tur!

#ryggmargskadet #trening #helse #reise #familie #jobb #sykehus

Denne uka startet med treningsfri. Må innrømme det er litt deilig, da jeg ellers har en eller to økter om dagene. Vi hadde feiring av sølvbryllupsfest i helgen. Over 50 gjester feiret sammen med oss, og de gjorde det til en minnesrik kveld/natt. I slike tilfeller merker jeg at jeg ikke er i god form, men holdt ut gjorde jeg. Nevner ikke at jeg hadde en liten nap i rullestolen utpå kveldinga!

Søndag trengte jeg litt frisk luft, så jeg bestemte meg for å ta el.stolen ut i marka. Dette ga meg noen utfordringer i og med jeg kjørte meg fast, kom til bru som var 30 cm gap, noe som gjorde jeg måtte snu. Glad jeg kan reise meg, så jeg klarte å dytte X850 opp av gjørmebakken eller en glatt bakke bestående av stein. Men å løfte 182 kg blir litt vel mye for meg også, så konklusjonen er st jeg desverre må holde meg til de vanlige skogsveiene. Så fin måte å finne ut at det kun er rullestol med beltedrift som gjelder!

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

En annen utfordring er blodsirkulasjonen i beina. Hver dag så har jeg to ispinner av bein, Sunnaas sier det er på grunn av at jeg ikke har muskler som får pumpet blodet rundt i legg og føtter. Problemet løses ved at jeg nå får elektriske sokker, NAV Hj.m.sentral er enige om at forfrysninger i mai ikke er fornuftig 🙂

Ellers har jeg nå også begynt med aerobic i rullestol. Hver tirsdag møtes vi på Aker sykehus, og jeg kan love dette er hardt. En time intensivt med øvelser gjorde meg helt utpumpet, men utrolig deilig når det var ferdig. Etterpå samles vi til sosialt lag, lært mye allerede av “veteranene”. Kjempeartig gjeng, som har et glimt i øyet når de forteller om utfordringene sine. Ellers gårturen til Barcelona på torsdag. Kun gleder meg og er helt sikker på at alt går bra. Har hørt at Barcelona er det beste byen i Europa for å komme seg frem med rullestol. Satser på sol og varme, vi trenger det nå!

Avslutter med sangen jeg sang til min kjære kone, Ann Kristin. Teksten er laget av min gode venn Morten og meg.

Ha fortsatt en god uke der ute 🙂

FOR AT JEG ELSKER DEG!

Mel.: Bob Dylan, Make You Feel My Love

Fritt oversatt: M. Asmyhr/JT. Berg

Forspill………..

Når regnet slår i mot deg der du går,

Og du er en elsket mor til tre.

Jeg vil være med deg i tusen år,

for at jeg elsker deg!

Når nattens stjerner begynner å vise seg,

jeg ligger inntil og trøster deg.

Du vil alltid ha et hjem hos meg,

for at jeg elsker deg!

Vi har lært at ikke alt er bestemt,

Og du kan både bli trøtt og lei.

Men det du gjør for meg blir aldri glemt,

Det er for alltid du og jeg!

Jeg vil ofre alle ting som jeg har for deg,

kjempe kamper sammen med deg.

Ingenting kan noen gang hindre meg,

i å elske deg!

Mellomspill……..

Stormen kan herje over hav og land

Og stien har vært lei

Jeg vet at du og jeg skal finne fram

Alt vil ordne seg

Jeg vil se deg lykkelig, se deg glad,

gi deg ting som du vil ha.

Alt som du drømt om skal bli av en dag,

«for at jeg elsker deg!»

#ryggmarg #skade #trening #sykdom #familie #psyke #samhold #sunnaas #sykehus

Stille på hytta i Trysil og deilig er det. Godt å kunne slappe av innimellom, dagene haster fort nok avgårde. Rart å tenke på, da jeg egentlig har kun trening å forholde meg 100% til, men blir vel sånn i perioder at du føler dagene fanger deg. Prøver etter beste evne avlaste fruen med det jeg klarer å fikse (pluss litt til) hun fortjener virkelig det 🙂

Overskriften i dag var LARS og meg. LARS står for Landsforeningen for RyggmargSkadde. Tatt meg tid å akseptere at det er her jeg hører til, men for et par uker siden meldte jeg meg endelig inn. LARS jobber for å bedre hverdagen til ryggmargskadde samt iherdig fokuserer på forskning av ryggmarg. Tenk hvordan samfunnsøkonomien og ikke minst livet til en ryggmargskadet ville bli, hvis man fant ut hvordan man kunne få ryggmargen frisk igjen. Blir nesten som en våt drøm for meg og mange andre, å vite at muligheten for å bli frisk igjen er til stede. Men da må Bioteknologiloven i Norge endres, slik at forskning også her til lands blir enklere.

For som man sier, det heter ikke om, men når gjennombruddet kommer!

Men det får være trontalen denne gang. Hjemme har vi satt i gang sluttspurten på rehab av huset, på bildet ser dere vår nye superduper toalett som nesten gjør alt for deg, så får takke Hjelpemiddelsentralen for forståelse for hverdagslige utfordringer. Mer utfordring at søknaden vår for omlegging av vei pluss rampe, fortsatt ikke er ferdigbehandlet av NAV kommune/Husbanken. Har satt litt mer hardt mot hardt nå, da det er kort tid før vi flytter opp, så ergoen i kommunen kommer til uka, for å se på midlertidige løsninger. Blir nok spennende det, for jeg går ikke opp og ned trappene med krykker og rullestol. Utfallet sier seg selv der. Men får ikke ta sorgene på forskudd, blir nok en løsning.

Ikke bare kroppen min som har utfordringer. Tenk dere rulle inn på et fullt legekontor med el.stolen, er så tyst som det kan bli, så svinger du litt, og plutselig høres det ut som 10 hannkatter jager ei hunnkatte med løpetid! Så enkelt og lett hoppet jeg bukk over hj.middelsentralen og kjørte rett til leverandøren. Det jeg trodde var litt smurning ville gjøre susen, ble til over to timer operasjon og bytte av deler, for å bli kvitt ulyden. Så nå er vi lykkelige igjen, og stille kjører vi rundt i søndre Nittedal.

Med bilde av fetteren min og traktoren vår, så satser vi på at sommerværet kommer. Drit lei regn og nordavind, når jeg skal stikke nesa ut i det fri. Nå fortjener vi sommer og sol!

#ryggmargskade #helse #trening #sykehus #familie #hjem #lars