År: 2015

Liten stund siden jeg har fått skrevet et blogginnlegg, det blir slik at dagene fanger fort og tiden går.

Endelig har jeg hatt samtale med Nav etter jeg sendte mail om at jeg ønsket et møte der tema var “veien tilbake til arbeid”. Satt igjen etter møtet at jeg er mere ivrig å starte opp med å jobbe, enn Nav var. Jeg er klar i hodet med å stupe ut i det, med å jobbe mest mulig. Nav var veldig på at jeg ikke måtte forhaste meg, slik at jeg skulle unngå noe tilbakeslag. Ble da enige om at jeg kunne styre selv opp til å jobbe 70%, men kunne få avtale med Nav å jobbe 80%. I hodet mitt ligger det kun et tall, nemlig 100% arbeidsfør. Men tror det er viktig for meg nå, å ha en styrt opptrapping opp mot 100%, for nå skal det ikke smelle igjen med et eller annet (håper jeg da), kvoten min er forhåpentligvis nå full når det gjelder skader etc.

Ellers holder jeg på med prosjektet med strøm, som jeg skrev om i forrige innlegg. Ved siden av å kjenne prikker i leggen, kjenner jeg nå også litt i baken og bak lårene. Blir spennende med fortsettelsen. Bruker mest nå krykker hvis jeg kan, merker beina har blitt litt sterkere, eneste ulempen er at smerter i nakke, arm og spesielt høyre hånd har intensivert. Jeg våkner på natt/tidlig morgen pga smerter, så jeg står opp. Sånt tull blir det lite søvn av, men inntil videre må jeg bare leve med det, da viktigheten å bruke krykker er større enn søvn. Men greit å bruke rullestol ved festlige sammenkomster, ikke like god kontroll på beina bestandig da.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

La ut dette bilde av boka som jeg har skrevet, veldig moro med responsen jeg fikk. Må bare presisere at dette er mine blogginnlegg fra jeg startet frem til en liten tid tilbake. Så forfatter er jeg ikke blitt 🙂

Slutt på å fryse på jakt! Endelig fått fjellduken extreme. Så nå har jeg mellom 20-25 grader innenfor duken, så nå kan jeg nyte en god jaktdag.

Med brukerpass hos Nav Hjelpemiddelsentral så kan jeg nå søke selv på enkelte hjelpemidler. Så varmepose og regnponcho har jeg nå, utrolig deilig å kjøre med el.stolen når jeg sitter inne i varmeposen. Men, må innrømme jeg ser litt mer avhengig av stolen når jeg bruker varmeposen. Men skitt au, viktigst ikke å fryse.

Endelig har jeg fått tilbake sykkelen med monterte støttehjul bak. Har testet og sykkelen holder seg oppe med meg på, så når våren kommet, ingen unnskyldning å ikke få trent ute med sykkel, slik at jeg kan delta på Birkebeinerrittet.

Så nå har jeg vel fått med meg de viktigste tingene å dele med dere. Ønsker alle en fortsatt god adventstid. Ta godt vare på hverandre, plutselig kan livet endre seg.

Det kribler i ryggen, sier Dagfinn Enerly i siste utgave av ukesmagasinet Se&Hør. De aller fleste er jo kjent med skaden han fikk under en fotballkamp for 10 år siden. Han satte tidlig som sitt mål, de å komme seg på beina.

Nå lurer sikkert mange hvorfor jeg skriver om han, årsaken er det prosjektet han er med på, samt at nå har han fått følelser tilbake på kroppen og kan nå stå litt igjen. Leverandøren av Ultratone fikk nyss om min skade, gjennom noen venninner som Ann Kristin har. Han mener at bruk av denne maskinen, vil gjøre at jeg får mere muskler og følelser på områdene jeg har lammelser. Så nå har vi startet opp, og tre ganger i uka får jeg 60 minutter med strøm og ultralyd. Det er forskjellige program som skal gjennomføres. Jeg som egentlig er skeptisk til mye av det som finnes ute i den store verden, så sa jeg ja under tvil til dette.

Men, nå de to siste gangene har jeg kjent prikking i begge leggene, så nå blir det spennende om det blir mer positiv utvikling på meg fremover.

Her har dere reportasjen med Enerly i Se&Hør.

Her er fra første gangen jeg fikk behandling, så 20 padder lyser pent opp når det står på og jobber. Skal love at det kjennes meget godt på områdene jeg har normal følelse.

Jeg har den siste tiden stort sett brukt krykkene når jeg forflytter meg og det går ganske bra. Noe utfordring med økt smerter i begge armene og hendene + venstre fot/legg. Men heldigvis så har jeg medisiner som må klarer å holde dette i sjakk, men merker det godt når virkningen ebber ut. Blir nok litt lite søvn for tiden på grunn av dette, men skal jeg bli sterkere og bedre, så får jeg akseptere at sånn er det bare.

Ellers ble jeg oppringt av Wings for Life World Run for de ønsket å gjøre et intervju med meg, på bakgrunn av min skade. Her har dere linken til artikkelen Wings for Life World Run

Gleder meg til søndag 8. mai 2016, da stiller jeg på start i Stavanger.

Nå som jeg har fått brukerpass hos Hjelpemiddelsentralen, så har jeg anledning til å sende søknader selv på diverse produkter. Så her er resultatet fra min første selvskrevne søknad, regnponcho og varmepose til bruk når jeg bruker el.stolen min ute.

Julen nærmer seg med raske skritt, på tirsdag er det en måned til julaften.

Ta vare på både deg selv og andre, ingen vet hva morgendagen bringer!

Ja, nå begynner det å komme på plass, kampen mot kiloene. Spiserytmen er der, planlegging av hva som skal fordøyes begynner nå å fungere. Plutselig sitter jeg og planlegger middager med fruen, skulle “bare” ta 30 år før det skjedde. Men som man sier, aldri for sent med endringer. Bruker en app til å hjelpe meg med å være strukturert, appen Lifesum fungerer perfekt til å få kontroll på hva jeg holder på med (dagens reklame). Her legger jeg inn frokost, lunch, middag, snacks (gulrot, banan etc) hvis jeg har noe kcal til overs) og trening. Også fokus på drikke nok vann i appen, sikkert for å få ut “skiten” i kroppen. Løpet er lagt opp til at jeg skal ha nådd målet om 85 kg i uke 18/2016. Viktig for meg å ikke stresse med dette, men bruke tid. Har klart ukesmålene hittil, men på en stor masse er det ikke lett å se endringer ennå 🙂 Merker da at jaktbuksa var lettere å få på seg i morges, så tyder på livvidden har krympet litt.

Egentlig skulle jeg vært i skogen nå på jakt, men pga masse regn så utsetter vi starten litt, så krysser vi fingrene at været letter fort, så vi får oss en tur ute i guds frie natur.

Trening går sin vante gang, men siden jeg er min egen personlige trener, så har jeg endret litt på ukeprogrammet. Sykling eller gå på tredemølle er fast hver gang når det er trening, dette for å få opp forbrenningen. Enig med meg selv at jeg trener tre ganger/uka, en med slyngetrening, en med beinøvelser og en med trening overkropp og armer. Samtidig har jeg en dag med strøm og nåler på kroppen. Sier til meg selv at med dette så mister jeg ikke gløden. Er bare å innse at etter å kun trent beina i over et år, merker jeg avsky når jeg nærmer meg apparater for beintrening, og slikt kan jeg jo ikke ha det. Var en som sa en gang at trening skal være gøy, jeg venter bare på det øyeblikket.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Her holder jeg på med utprøving av action trackchair. Den fungerte akkurat slikt jeg hadde håpet på. Her er det nok brukeren som kommer til å sette bremsen på fir hva den klarer, og ikke stolen. Så nå var siste oppgave utført før søknad nr. to sendes inn. Denne SKAL jeg ha, så hvis Hjelpemiddelsentralen avslår, så ankes det. Kommer jeg til å gjøre, helt til de sier ja, men satser på at jeg får ja i første omgang.

Her ser dere utdrag fra gårsdagens planlegging og gjennomført i Lifesum. Jeg har valgt å ikke følge en diett, men sette opp all mat selv. Med dette så er inntaket på ca 1.600 kcal/dagen. Skulle jeg merke at ukesmålene ikke nås, så trappes antall kcal kjapt. Jeg både vil og skal ned i vekt!

Rakk å være med på cowboyfest forrige fredag, kjempeartig kveld, men ikke like artig lørdag. På bildet ser dere jeg går med krykker, prøver nå å bruke krykker mest mulig og overalt. Mitt motto er hvert skritt=trening=sterkere bein, selv om smertene i nakke og arm innimellom skriker til meg. Men såpass må jeg tåle hvis jeg skal bli bedre.

Hyggelig at så mange leser bloggen, merket det godt etter forrige blogg. Veldig mange har kommentert at jeg har satt i gang kampen mot kiloene. Jeg gjorde det helt bevisst å skrive om dette i bloggen, da jeg ville forplikte meg offentlig. Ikke så lett å lure seg unna da 🙂

Ha en fortreffelig helg, og nå må regnet gi seg, slik at vi kommer oss ut på jakt!

Ikke nok med å prøve å få muskler og nerver i gang igjen, så har det siste halvåret rullet på seg noe mere, nemlig ekstra kiloer på kroppen. Nok er nok! Fra nå skal jeg for første gang systematisere og måle det som gjennomføres.

Det skal nå lages nøye oversikt over vekta fremover, mål er nå å komme under 85 kg. Har tidligere ikke satt noe eksakt mål, bare vært litt rund med målene, men ikke nå lenger. Skal veies en gang/uke og grafer skal lages for internt bruk inntil videre, men lover å legge ut med jevne mellomrom på bloggen.

Har tenkt å bruke tid på dette, så klarer jeg mellom 0,5-1,0 kg/uka skal jeg være fornøyd. Vet dette krever disiplin, så jeg har pekt ut frua til å være hoveddommer (må bare fortelle henne det først). Kan ikke ljuge, så jeg gleder meg ikke til å stå på vekta første gang, men nå er det bare å hoppe i det. Merker også at det er mest allright å trene alene, slik at jeg ikke mister motivasjonen når det er andre “topptrente” som holder på samtidig. Vet jeg kan gjemme meg bak at jeg er skadet i rygg og beina og bla bla bla nakkeoperasjoner og andre unnskyldninger, men NEI, ikke tenkt å gjøre det. Gledelig er at nå kan jeg igjen sykle, så Per Åge, kollega og en habil syklist er allerede i gang med å finne forskjellige treningsalternativer til meg på sykkel, så tipper jeg får nok treningsmetoder å gjennomføre. Det beste av alt er at jeg gleder meg til alt dette, er ganske sikker på at beina mine vil takke meg hvis de slipper noen kilo å bære.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Poengtere dette ikke er bilde av meg, men samtidig kunne det likevel vært meg. Så ille har det blitt, så det kan jo bare bli bedre 🙂

Oppe i all denne nye fokuseringen, må jeg ikke glemme trening av beina og de muskler som “slapper” av for tiden. Sikkert nevnt det mange ganger før, men selv om ikke disse muskelgruppene vokser så mye i størrelse og styrke, så er det særdeles viktig at jeg gjør det jeg kan med å trene, slik at jeg klarer å gå mer og mer med eller uten krykker. Gåstaver blir nok kjøpt inn nå, slik at jeg “tvinges” til å bruke beina mer, og ikke avlaste for mye med krykker. Håper og regner med dette også vil styrke beina, noe som igjen gjør meg mer stødig. I dag ser jeg ut som om jeg har vært på fest noen timer når jeg står, hele tiden korrigere meg slik at jeg ikke sjangler avgårde og faller!

Noe som ikke er så artig, er påfyll av dossetten. 10 stk ymse tabletter om dagen, noen for blodtrykk, kolestrol, nervesmerter og smerter i føttene, men dette hjelper meg mye slik tilstanden er i dag, men håper jo å bruke færre tabletter etterhvert.

Ellers så er dette min blogg nr. 48 siden jeg startet å skrive 22.12.14. Blitt noen setninger og bilder, men aller mest mange gode og fabelaktige tilbakemeldinger fra mange, både kjente og ukjente. Disse tilbakemeldinger har vært en av hovedårsakene til staheten min, men også at jeg fortsetter å blogge. Men håper noen gir meg beskjed hvis jeg er på ville veier med bloggen 🙂 Tåler ærlige tilbakemeldinger.

Da er startskuddet gått (igjen)!

Et av mine hovedmål er å komme tilbake i arbeid. Det har stått og lyst på pallen sammen med det å bli så bra, at man ikke er til belastning for andre. Selvstendighet tror jeg må være noe av det viktigste for oss alle, og med selvstendighet følger frihet. Friheten til å gjøre det man vil, reise dit man vil og jobbe med det man vil. Friheten å velge, selv om man enkelte ganger velger feil, og feile er jo lov, bare man lærer av feilene sine. Vært mye tanker den siste tiden om hvordan ting ville vært, hvis jeg ikke hadde blitt skadet. Er helt sikkert naturlig at slike tanker kommer innimellom, men det gjør at man stopper opp, gjør en revurdering, så staker man kursen videre. Dette har jeg gjort mange ganger og kommer helt sikkert til å gjøre det flere ganger.

Gjennom mitt tankespinn har jeg satt meg mål, mange delmål og noen hovedmål. Resultatet hittil er at de fleste mål har jeg klart å nå, noen har jeg måtte justere og nye har kommet til. Tror bestemt at disse målene jeg selv har satt, har gjort jeg har kommet dit jeg er nå. Det er langt igjen før jeg kan si at nå er alle mål nådd, kanskje jeg aldri kommer til å si det, men da skal det i hvert fall ikke ha stått på viljen til å prøve å nå målet. Så er jeg så “dum” at jeg hele tiden putter på nye mål, så jeg har nok å hige etter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden det er oktober, så er det jo et must å ha riktig antrekk til oktober-fest. Her i lett vaklende posedur, vises årets antrekk. Så med føttene ut til siden, lett bøyde knær, så klarer jeg å stå lenge nok til å bli tatt bilde av uten krykker.

En av tingene jeg har måtte endre for å få jakte igjen, er å bli sittende på post og da stort sett langs en skogsvei. Kan jo ikke klage, da jeg for første gang på mange år, klarte å treffe to harepuser på en dag. Så selv med kroppen full av influensa, ble denne vakre solfylte høstdag meget bra.

Ved siden av den vanlige treningen hos fysio, enten med apparater eller med slynge, er at jeg også har startet his en annen fysio, men med hovedvekt akupunktur og strømbehandling. Som sagt, intet skal være uprøvd for å bli bedre. Har også fått med meg et tensapparat hjem, så nå er det daglige runder med strøm i heimen også. Merkelig at de små nålene skal gjøre så j…. vondt når han stikker meg. Best er det når nålene settes bak, for der kjenner jeg jo ikke noe ennå 🙂

Stay on, jeg jobber videre i kampen om å bli bedre!

I skrivende stund er jeg nå på jakt i Trysil. To år siden jeg var på jakt, skal love jeg var både spent og begeistret når Bjørn og jeg ankom Trysil, vårt paradis på jord. Desverre har jeg fortsatt ikke fått min Action TrackChair som jeg har søkt om, så da har det blitt stort sett å være på skogsveiene. Men sta som jeg er, så har jeg beveget meg litt utenfor allfarvei, se bildene lengre ned. Men det er nok bare å innse at å gå med krykker i skogen, blir for utfordrende og vanskelig. Krykkene setter seg fast, sklir unna, henger igjen og plutselig synker i jorda. Brukte vel over 10 minutter på rundt 100 meter da jeg skulle sette meg på post oppe på ei lita kolle. Var mere utslitt av den lille turen enn å gå på tredemølle eller sykle ergometersykkel i en time. Tror jeg brukte alle muskler jeg har i gang og helt sikkert de som også ikke virker.

Har kun med meg krykker til Trysil, og merker godt det på kroppen. Merker nå hvor godt det er å ha rullestol som avlastning, mange muskler og sener som “skriker” litt. Men skal jeg bli bedre, så må jeg bare presse meg, så får jeg heller tåle å ha det vondt. Dauer jo ikke av det og kan jo ikke bli dårligere i beina tenker jeg, så her er det bare å tenke positivt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Blid og fornøyd har jeg karret meg ca. 300 meter inn i skogen på en våt og glatt sykkelsti.

Noe som jeg ikke har fortalt tidligere, er at jeg for å bli bedre har prøvd andre metoder for å få bort lammelsene og få trigget nerver og muskler til å fungere igjen. Så i Tyrkia i sommer var jeg hos en som bruker blodigler i behandlingen. En gammel tradisjon i den asiatiske delen av Tyrkia. Skepsis som jeg er på slike ting, så hadde jeg to runder med iglene, nederst i korsryggen og på føttene. Fy hvor vondt det gjorde der jeg lå i over en time hver gang, men tapper måtte jeg være,så jeg beit tenna sammen. Kan ikke si om dette fungerer eller ikke, da “heksedoktoren” sa jeg måtte ha flere behandlinger. Er jeg ikke bedre til neste hang jeg reiser til Tyrkia, så får jeg prøve mer. Mine venner som kjenner “heksedoktoren” (mitt kallenavn på han), har sett han har klart å få folk som ikke kunne gå, til å klare å gå igjen. Intet skal være uprøvd, for at jeg skal bli bedre.

Her koser blodiglene seg med ryggen min. Som sagt, noe behagelig var det ikke. Men den som intet prøver, intet vinner.

Noen bilder fra ukens jakt, og vår flinke snille jakthund, Asettaa, som vet å slappe av i alle stillinger.

Avslutningsvis så til alle dere som tror harepus er så liten, fant jeg et bilde på nettet som viser hvor stor haren kan være.

Til uken er det tilbake til fysiotrening, egentrening og strøm- og nålebehandling.

Livet er herlig, dere!

Liten stund siden siste blogg, men har ikke ligget på latsiden her. Mye aktiviteter utenom treninger, riksmøte til REMA 1000, konfirmasjon til Markus og endelig fått kommet meg til Trysil en tur for trening av hunden.

På riksmøtet fikk jeg virkelig merke hvor mange som følger meg i kampen å bli så bra igjen, at jeg skal klare å gå på egne bein igjen. Er bare så takknemlig for all støtte jeg får, og noen ganger blir jeg rørt til tårer for all omtanke. Det gir meg virkelig krefter til å stå på videre.

Som overskriften sier, å lære å gå på nytt, er fokuset mitt om dagene nå. Hjemme prøver jeg så mye som mulig, å gå uten støtte. Synes selv gangen min er blitt noe bedre, men kjenner jo selvfølgelig at jeg mangler mye muskler ennå. Føler meg nesten som en 1-åring som lærer seg å gå. Det er jo selvfølgelig lettere å gå på flatt gulv, enn det å gå ute, men tanken er jeg skal starte med å prøve meg på det nå. Er klar over at muligheten for fall er sterkt til stede, men her blir det å brette opp ermene, så får man heller tåle litt vondt hvis jeg skulle falle. Skal holde dere oppdatert fremover.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mye kjærlighet i lufta på riksmøtet. Kan vel være enig i at jeg ikke helt kler den blonde hårfargen. Får nok heller fortsette med min naturlige farge, ispedd noen få grå striper!

Godt å få dyttehjelp i de tyngste bakkene av Pål og Fredrik. Som jeg snakket med ei venninne som også bruker rullestol, er ikke lengre så viktig å må gjøre alt alene, bedre å ta i mot den hjelp som blir tilbudt.

Stolte foreldre med konfirmanten. Forresten litt kry av meg selv, at jeg klarte å stå oppreist under hele talen jeg holdt til Markus. Veldig sliten på slutten, men en god økt for musklene mine.

I gpr hadde jeg gleden av å høre på Thor Hushovd. Mye han snakket om angående sette seg mål og hvilke ambisjoner han hadde som syklist, kan jeg overføre i jobben min med å bli medt mulig bra igjen.

Så veldig enkelt å avslutte bliggen for denne gang med følgende: GIR MEG ALDRI, SKAL IKKE MISTE FOKUS OG HÅP MED Å BLI SÅ BRA SOM MULIG IGJEN! Igjen tusen takk for all støtte dere alle gir meg, det gjør så mye lettere for meg å fortsette jobben min.

Ja, nå er fire uker av turen vår til Alanya passert, og vi har igjen en uke før vi skal hjem til vårt elskede Norge. Som overskriften sier så har motivasjonen dalt litt. Litt lei varmen ( fælt å si det når jeg hører om været hjemme!), varmen gjør jeg mister energi. Nesten alt jeg gjør blir et ork. Til og med treninga har jeg skoftet noen ganger nå, orker bare rett og slett ikke. Skal skjerpe meg siste uka, så fortsatt står 1 km gange som mål før jeg reiser hjem!

Ellers en gladnyhet, jeg har fått igjen følelsen under begge føttene, kun noe av hælen jeg ikke kjenner noe! Før skaden kunne ingen nærme seg føttene, er så kilen at jeg ble rabiat hvis noen tok på meg under beina. Etter skaden ble alt av følelse borte og fysio kunne gjøre hva de ville med føttene. Var på medisinsk massasje her da jeg merket fra ene dagen til andre at her var det liv igjen i føttene. Stakkars massøsen, ble vel vettskremt da jeg skreik til og nesten sparket hun ut av rommet. He, he, måtte pent forklare den glade årsaken, så hun ble litt mer forståelsesfull igjen. Men de siste rundene med massasje, så ble føttene pent forbigått. Så håp er det virkelig for at flere nerver våkner til live igjen, så det blir å stå på videre med trening og alt jeg kan finne på utover høsten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går kveld var Markus og jeg på fisketur. Vår gode venn Aksel inviterte oss ut på tur, og gud hvor deilig det var å komme seg ut på havet! Ble ikke mange fisk, men med litt god drikke og snacks, så storkoste vi oss.

Aksel øverst til venstre, vår tyrkiske kaptein øverst til høyre, Markus drar opp fisk og jeg nyter solnedgangen ute i Middelhavet. Det blir ikke vår siste fisketur her 🙂

Her er noen blinkskudd ved leiligheten vår, må innrømme jeg er både litt stolt og også glad for vi har dette, men pass på å ikke si det til Ann Kristin!

Her er vi strandleie gutta. Venter bare på at VIF-Real Madrid skal starte.

Leier bil i morgen, skal kjøre på måfå opp i Taurusfjellkjeden, finne det virkelige tyrkiske liv.

Så fortsatt god sommer og håper virkelig været hjemme holder seg bra, så rekker Madelen å klippe plenen før vi kommer hjem 🙂