År: 2015

Endelig, 7 måneder etter skaden er jeg nå ferdig med å bo borte, og med et glad og lettet hjerte dro jeg fra Catosenteret. Jeg har totalt vært borte i ca 6 mnd eller 183 dager eller 4.392 timer eller 263.520 minutter eller for å ta i skikkelig 15.811.200 sekunder. I hvertfall ha det uansett hvordan man leser det, vært forb…. lenge borte. Merket det de to siste ukene, med at jeg var særdeles lite fornøyd med å være borte fra Ann Kristin og ungene. Rart med det, men savnet å ligge inntil baken til frua! Blir vel sånn når man har vært sammen i en mannsalder.

Rart å tenke på dette bildet ble tatt for to dager siden, når man ser ut nå. Nærmer seg 40 cm snø ute, så våren ble plutselig avlyst igjen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Utrolig gøy å sykle ute med sykkelen på bildet. Trehjuling med hjelpemotor, gjorde at veien til topps gikk lekende lett. Var ute og syklet rundt omkring en times tid, gleden av den frihetsfølelsen er ikke lett å beskrive, må nok oppleves. Tiden på Catosenteret har når jeg summerer oppholdet vært både lærerikt og samtidig mer fremgang med muskulatur, styrke og balanse. Merker det ikke så mye når man holder på daglig, men når de samme testene gjøres på nytt, så viser det fremgang.

Ellers vil mye trening fremover være å jobbe sammen med fysio for å bedre bevegelse og styrke, og da spesielt i venstre fot. Den henger fortsatt godt rett ned med lite bevegelse, men fysion sier det er kontakt med leggen. Så da blir vel mottoet, så lenge det er kontakt da er det håp!

Nytter ikke hvile på laubærne lenge, så nå er det bare å fokusere på neste steg, hvordan ivareta familie, jobb og trening. Dette kommer jeg til å fokusere på fremover, for som de lærde har sagt til meg, så vil også trening være en jobb for meg som jeg må utføre flere ganger pr. uke, både for vedlikehold, men også for fremgang. Dette her er det vi skal sy sammen til en fornuftig “matrett”. Sørge for å jobbe, sørge for å trene og sørge for å være med familien.

Har sagt det før, jeg vil ikke, skal ikke, bli en trygdet grinete gubbe, som skal kun gå hjemme for å klage og sutre på alt. Mye bedre jeg kan gjøre det ute blant folk i stedenfor??

Noe som for meg er verdt å tenke på, er at hvis jeg er i butikken og rydder, så er det meget bra trening for meg. Da bruker jeg mange muskelgrupper, trener balanse og sikkert masse annet. Så greit for dere “friske”, husk det som er enkelt og lett for dere, blir for meg en god og hard treningsøkt. Var som ei veninne av oss som er på Sunnaas nå skrev i dag, er man klar over hvor mye muskler man aktiverer for å gå på to bein? Og hvordan kroppen henger sammen for å flytte beina normalt? Tenk over det dere, skal love det koster jæ…. mye å flytte bein nå for tiden! Frøydis, takk for de kloke ord.

Cato Zahl Pedersen var innom på senteret på mandag. Utrolig å høre på han og hvordan han tenker på å få til ting som egentlig han ikke skulle få til. En inspirasjonskilde, det er det han er.

Ellers skulle jeg på Ahus i dag for kontroll. Merket for første gang store utfordringer med å komme meg ut av huset og inn på sykehuset. Først krangle seg til bilen med krykker og med en bil og bakke full av snø. Heldigvis var naboen ute å måkte, så det var bare å sette seg i bilen, så feide han bort snøen. Kom meg avgårde, mye kø og frem til p-plassen på Ahus. Ei heller måkt! Heldigvis kom en snill eldre herremann som trillet/dro meg gjennom snøen og inn. Når jeg skulle dra, måtte jeg be om hjelp til å bli trillet tilbake til bilen. Da gikk det opp for meg at jeg fortsatt ikke har nådd målet med å kunne klare alt selv, at jeg var HANDICAPPET! Så, fortsatt har jeg en lang kranglete vei å gå, slik at jeg kan nå mitt mål med å være selvstendig.

Da nærmer påsken seg, så ikke bli skremt om det plutselig kommer noen ord i løpet av påsken. God påske til alle??

#ryggmargskade #helse #trening #familie #sykehus #ahus #sunnaas #tanker

Endelig siste helg før mitt nomadeliv som rehabiliteringspasient er over for denne gang. Skulle ønske jeg kunne si aldri mer, men de tre siste årene har vel lært meg at endringer kan skje fort. Så derfor satser jeg heller på at det blir lenge til før jeg må inn på et sykehus eller rehabiliteringsinstutisjon igjen. Har ikke giddet å regne sammen hvor mye døgn jeg har vært på disse stedene tilsammen, men kan ihvertfall si at iløpet av de siste 7 mnd, er 6 av de tilbrakt på sykehus eller rehab.inst. Jeg er rett og slett drit lei av å være borte fra familie, venner og jobb, nå vil jeg bare få meg, et så mulig det gjør seg, normalt liv. Snakker ikke om det å trene, for det må/skal være en del av meg, så lenge jeg makter å gjøre det. Men fra å nå kun tenke 100% trening hver eneste dag, vil jeg nå sakte begynne å fokusere på familie, jobb og fritid. Fortsatt vil trening frem til midten av august være i førersete, men arbeide med å fordele trening med de andre tingene begynner nå. Både Sunnaas og Catosenteret er enig i tankegangen min om dette, så det gir jo ihvertfall en bekreftelse på jeg tenker og planlegger i riktig rekkefølge.

Skal overleve de siste kvelder/netter til uka, men fy f….. jeg er drit lei. Treningen går bra, men det er resten av døgnet som nesten “kveler” meg for tiden. Orker ikke være så sosial for tiden, så brakkesjuken tar meg nå.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Slutt på surving nå, måtte bare få det ut! Skrev i overskriften, det umulige er mulig. At jeg skulle komme meg opp på en hesterygg, var absolutt noe jeg aldri hadde sett for meg. Ikke er jeg særlig glad i disse digre beista, så trangen til å utfordre skjebnen har ikke vært der, bli kastet av hest i stor fart, eller sparket med bakbeina eller tråkket på av svære digre bein, faren for å bli bitt av 10 cm digre hestetenner, har aldri fristet meg. Så med blandede følelser så jeg på programmet jeg skulle ri på tirsdag. En gjeng av oss dro avgårde om morgenen til hestegården, og selvfølgelig hadde Nina fysio, satt meg som første mann. På med sikkerhetsutstyr, svett i panna og angsten slo gjennom kroppen, nærmet jeg meg dette digre svarte dyret som skulle frakte meg. Så her var det bare å manne seg opp, klarte gardintrappa med stokken, fikk ene beinet inn i bøyla, klemte til og vips, der satt jeg på hesteryggen. Turen gikk bra den, og må innrømme dette var god trening. Så nå kan jeg krysse av hesteridning som ryggmargskadet som utført.

Onsdag var det en tur først å besøke butikken, så gikk turen til Sunnaas. Hadde lovet å besøke Frøydis og Kristoffer, så var det jo gøy å hilse på folket som jobber der også. Ikke mye forandring der, eneste var vel at det var dørgende stille på avdelingen. Ingen gærninger som tura rundt på stoler, så på film og bestilte pizza. Men uansett kjempehyggelig ettermiddag før jeg reiste tilbake til Son.

Snart påske, blir nok ikke lett å komme seg opp i fjellet for å sole seg, slik på bildet fra i fjor. Rart å ikke kunne gå på langrenn eller stå på slalåm. Sitte på terrassen hele påsken høres ikke spennende ut, gå glipp av Seterrocken og masse gøy, men må bare akseptere at slik blue det i år. Skal nok lære meg å bruke sitski neste vinter, så jeg kommer meg i fjellet igjen. Kan jo håpe at noen kunne ordne snøscooter til meg, så jeg kom meg på Knettsetra, er jo tradisjon å ha en rocka dag der, så fritt frem å fikse dette for meg.

Nå skal jeg nyte helgen hjemme, ingen store planer for helgen, så er det bare å forberede seg til siste uka på Catosenteret.

#ryggmarg #skade #trening #helse #familie #tanker #frustrasjoner #gleder

Som headingen sier så begynner jeg virkelig å bli lei av å bo på instutisjon. Siden 21. august i fjor har jeg opphold meg enten på Riksen, Ahus, Sunnaas og nå Catosenteret, med helgeopphold hjemme pluss noen få uker nå på nyåret. Merker jeg sliter mer nå med å være positiv og offensiv. Selve treningen går greit, skal komme tilbake til det senere, men det å bo borte fra Ann Kristin og Markus er nå bare så pyton! Men nå er det kun to uker til, så skal man forhåpentligvis ikke bort mer dette året. Sluttet med å si: Nå er jeg ferdig med å pådra meg noe mer, har jo erfart det motsatte de siste tre år. Så nå krysser vi alt vi har her hjemme for at ikke noe mer skjer av skader.

Nina, min nye fysioterapaut, er ei dreven og dyktig dame som vet hva hun gjør, og har klare målsetninger på fokusområder vi jobber med, med godt håp for bedringer. Eneste “lille” problem er at dama er knallhard når vi kjører øvelsene. Nytter ikke å pipe om at man er sliten og ikke orker mer, da smeller hun til med flere runder. Men bra er det, merker ting skjer.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Som jeg sa sist, så er mitt nye delmål å gå med stokk. Dette fordi jeg tror nakke og skuldre blir mindre belastet enn når jeg bruker krykker pluss mindre å dra med seg rundt. Etter at Nina var litt tvilende på dette i starten, så fikk jeg overtalt henne til at jeg fikk prøve. Både hun og jeg ble positivt overrasket hvor bra det gikk, selv om jeg fortsatt må trene MYE fremover for å bli enda mer trygg på å gå med stokk. Så da var det bare for fruen å dra på Enklere Liv for innkjøp av stokk. Planlegger allerede å få meg stokk med sølvhåndtak. Vil jo kle lorden ypperlig med en slik stokk.

Tirsdag var jeg invitert ut på middag med noen kollegaer fra Østre Østland, hyggelig masse god REMA prat som vanlig. Onsdag ringte Bjørn Vegard og sa han henter meg, så drar vi på Bjerke travbane med Fredrik og Pål, så spise god middag med hvit duk samt spille litt på hest. Gikk som vanlig, mye gøy men lite inntekt. Deltok på kjøpmannsmøte torsdag, tok perm denne dagen istedenfor onsdag, meget bra og offensivt møte. Deilig å være sammen med hele gjengen, balsam for sjela, så turen til Son gikk mye lettere.

Til slutt skal jeg slå et slag for bassengtrening. For meg med ryggmargskade gjør det mye enklere å bevege meg i bassenget pluss gjøre øvelsene. Utgangspunket virker det mye lettere, men gud jeg merker det når jeg er ferdig. Uansett hva du gjør, så møter kroppen motstand, og det merkes hvor kjørt man er etter en time i bassenget. Anbefales også til “friske” å prøve dette, sikker på dere også blir overrasket i positiv retning.

Nok for denne gang, er vel bare starte jobben med å motivere meg for reisen tilbake på søndag kveld. Men før det, så skal jeg ihvertfall kose meg hjemme med familien.

God helg till alle, hvor dere måtte oppholde dere.

#ryggmarg #skade #trening #rullestol #tanker #sykehus #følelser

Første uka på Cato-senteret i Son er ferdig, og nå helgeperm i heimen. Frua er på jentetur (heter vel fortsatt det) til Trysil, så nå er det gutta boys som regjerer hjemme. Nytt sted, nye ansikter gjør at første dagene blir brukt til å bli kjent med både ansatte, brukere og ikke minst treningsfasilitetene. Desverre var min nye fysioterapeut syk de tre første dagene, så da ble det egentrening for meg, både i treningsalen og bassenget. Glad jeg har fått erfaring i dette og har mange øvelser jeg kan bruke, både til land og til vann. Torsdag og fredag var det tid for mye test, slik at Nina fysioterapeuten, fikk dannet seg et bilde av hvor skoen trykker og hva vi skal i fokusere på i ukene fremover. Virker ihvertfall som teamet mitt har stor erfaring med å gjøre de rette tingene med meg. Blir spennende fremover om det blir mer positiv utvikling på kroppen.

Sendte denne selfien til fruen for moro skyld, og tilbakemeldingen var kjapp, du har hengelokk på øya! Takk for den, tipper det kanskje nevnes på sølvbryllupfesten i mai! Hadde håpet en noe mer positiv melding, nydusjet og blid som jeg var, men den gang ei. Er vel bare å innse at premieoksen har stille og rolig trukket seg tilbake, for å nyte alderdommens gode dager.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Ingen tvil blant de andre at jeg har sterk tilknytning til REMA 1000. Tok ikke lang tid før de andre begynte å titulere meg som Kjøpmannen. Er i hvertfall ingen tittel jeg er flau over, men bærer det stolt med meg. Så siste kolleksjonen av treningstøy fra REMA 1000 ble kjøpt inn. Regner med å bruke slike kvalitetstøy, må da gjøre jeg blir bedre trent. Ingen reklame dette, brukes kun internt 🙂 så shortsen fikk være modell nå, så da kunne jeg presentere den på flere måter.

Cato-senteret i Son ligger pent oppe på en topp, og utsikten ikke noe å klage over. Merker våren er ankommet, og deilig ute når solen varmer. Den store treningsalen er også velutstyrt med apparater, så ingen unnskyldning for å ikke få trent godt nok.

Da er det på tide med far-sønn tid, så god helg ønskes alle.

#ryggmargskade #trening #sykehus #catosenteret #rullestol #helse

Som overskriften sier så er jeg ferdig med Sunnaas for denne gang, og skal ikke tilbake dit før starten på 2016. Etter en uke hjemme nå, går reisen videre til Cato-senteret i Son for videre intensiv behandling/trening. Siste ukes runde på Sunnaas gikk til masse tester og trening. Testresultatene viste fremgang på flere områder, men desverre der det trengs mest fremgang, var det status que. Får ta med meg overlegens ord, hadde jeg ikke trent så mye som jeg har gjort, så hadde jeg ikke klart å gå i det hele tatt. Så videre blir det fortsatt full fokus på trening av setemuskler og bakside beina, med litt ispedd trening foran pluss overkropp. Blir spennende å arbeide med mitt nye team på Cato-senteret.

Et av hovedmålene mine når jeg kom på Sunnaas, var at jeg skulle gå ut av dørene uten rullestol eller krykker. Sier bare en ting: JEG KLARTE DET!! Var bare så herlig å nå dette målet.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nytt mål på veien nå blir at jeg skal klare å gå med kun en krykke eller stokk. Dette blir mye av fokuseringen min nå i neste runde. Vet jeg nok alltid må ha rullestol som avlastning, men jeg gir meg f….. ikke med å prøve og få til å gå mer enn det jeg har klart hittil. Dette også på grunn av nakken fortsatt krongler til når jeg går med krykker. Fått beskjed at nakken ikke kan opereres mer, så da er det bare å få til ting som ikke belaster nakke/skuldre for mye. Men må ikke glemme å takke alle som har hjulpet meg på Sunnaas, både teamet, sykepleiere og ikke minst mine mange nye venner blant medpasientene.

Som bilde viser, så er det i følge overlegen viktig med mye hvile. Fikk jo beholde førerkortet, så da var det plutselig min jobb å kjøre til Trysil. Turen gikk glimrende og uten noe form for trafikkfarlige episoder. Så etter en uke med masse trening, besøk på jobb og langkjøring, ikke rart man dupper av litt på sofaen. Hyggelig gjort av frua å ta bilde av meg i en slik avslappende positur 🙂

Da kommer neste bloggrapport fra Son, så imens ønskes alle en god helg.

#sunnaas #trening #helse #ryggmargskade #bilkjøring #tanker

Dagene flyr fort og på søndag er oppholdet på Sunnaas over for denne gang. En uke med tester, trening og samtaler har gått fort, og ikke minst flyr tiden fort med gode venner og medpasienter. Litt rart men også godt å tenke på at nå blir det et år til neste gang jeg skal på Sunnaas. Neste uke blir hjemme med mitt faste treningsprogram gjennom uken, så blir det tur til Catosenteret i fire uker. Blir spennende med nytt tverrfaglig team, men det ordner seg helt sikkert med de også.

Som nevnt har uken bestått av mye tester, har jeg gjort positiv fremgang siden 16. desember? Ja, kan jeg heldigvis si. Forbedring av alle tester, gikk lengre på seks minutter gangtest med krykker. Raskere å reise meg opp og ned på stol uten hjelpemidler. Styrke og fleksibilitet i begge beina økt, med mest økning foran men ihvertfall klart å holde det lille jeg har av styrke bak. Mere kilo i bruk på alle vektøvelser. Og til sist men ikke minst, før jul hadde jeg rekord å gå 12 skritt uten hjelpemidler, i dag klarte jeg 35 skritt! Så nå er målet før jeg reiser søndag, minimum 40 skritt.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Sikkert mange som har fått det med seg, men kjøretesten med manuelt gir gikk 100% toppers! Ingen anmerkninger så nå kan jeg igjen kjøre bil og det med førerkortet jeg har hatt i alle år.

En jeg har blitt veldig godt kjent med under oppholdet, er Kristoffer Olaussen fra Kristiansand. Han hadde et fatalt stup sist sommer, som gjorde han 100% lenket til rullestol. Fra første gang jeg traff han i september i fjor til nå, så har gutten gjort kvantesprang på hva han selv klarer nå i forhold til da. På bildet går han med robot, samme som noen sikkert så på serien Liv og Død på TV-Norge. Vi holder sammen mye av dagen, trener sammen, kjører rullestolteknikk sammen og ikke minst, finner på mye artig på kveldstid. Var som Nina, ene sykepleieren sa i dag, er så godt når dere er her, blir så mye mere liv på avdelingen. Kristoffer og jeg prater mye sammen om skader, smerter, trening og masse annet. Kan bare bøye meg i respekt for han, med det han viser av utvikling, stå på vilje og ikke minst, så målrettet han er for å kunne fungere bedre samt bli mer selvstendig i det daglige. Forteller dette da det er masse skjebner her på Sunnaas, og ingen er like. Men det å følge med på utvikling og viljen man har samt den ekspertise som er på Sunnaas, gjør at mange vil få et godt liv, selv om man må leve med en ryggmargskade eller annen skade resten av livet sitt.

Artig når det er rullestolteknikk på programmet. Lærer å komme seg frem med rullestol også der det er forhindringer i veien. Det å komme seg opp på et fortauskant krever trening ig riktig teknikk. For å si det sånn, mange høye smell når vi smeller inn i objektene som skal forestille fortauskant, men gud så artig det er når vi klarer det.

Da var vi vel kommet oss gjennom ukens hendelser, kommer med mer snart.

#rullestol #Sunnaas #ryggmargskade #sykehus #trening #helse #vennskap

Ny helg nærmer seg pluss det er starten på vinterferien for skoleunga. Uka har vært mer innholdsrik og aktiv for min egen del også, og deilig er det! Så mye bedre å ha dagene litt mer variert enn det har vært de siste månedene. Selv om fokus nr. 1 fortsatt er trening så er det deilig å kunne fokusere på annet også, gjør noe positivt for kropp og sjel det også ??

Som overskriften sier, så er vi nå i full gang med å rehabilitere huset også. Hybelen er som sagt ferdig og her bor vi nå, så nå er det hovedetasjen og kjeller som står for tur. Onsdag og i dag var det full rulle med å rive ned alt innvendig. Tak, gulv, inventar, dører, listverk og vegger ble raskt revet ned og fått ut av hus. Full container første kveld, ny container snart full, og j….. mye igjen liggende ute. Så det blir nok flere containere som fylles opp av gammel moro. Takk til alle dere som har vært med. Er så glad jeg har slike venner og slekt, som virkelig tar i et tak når vi har behov. Enkelt for meg som bare kunne sitte i sofaen og kose meg, mens resten rev ned og kastet vekk materialer. NOT! Får så dårlig samvittighet av å ikke kunne bidra, så det gjør vondt langt inn i sjela.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vinterferien for meg blir å tilbringe på Sunnaas. Innlegges da jeg skal ha en haug med tester. Spennende å se hvilke fremgang jeg forhåpentligvis har hatt. Skal også gjennomføre kjøretest, så da kommer nok avgjørelsen om jeg får lov å kjøre bil igjen. Blir det anmerking at jeg kun får kjøre med automat eller får jeg lov til både automat og manuell, eller worst case, førekortet inndras! Satser på at førerkort blir å beholde, hvis ikke blir det tungvint fremover å være selvstendig. Meningen jeg skal være der i tre dager, men i dag ringte de å sa jeg kunne bli lengre. Vanskelig valg, tre dager Sunnaas og så til Trysil, eller tilbringe hele uka på Sunnaas. Får vel bruke helgen sammen med frua til å finne ut av det.

I morgen reiser Markus til Portugal sammen med Hauger juniors, for å ha treningsuke med golf. Første gang han reiser på tur i utlandet uten oss, men tipper han klarer seg godt uten at vi er med. Blir spennende å følge utviklingen hans på golfen, var med på Fornebu på tirsdag for å se på treningen, og han imponerte ihvertfall meg med hvordan han slår nå.

Jobberullestolen har kommet, og er allerede kjørt inn på jobben. Besøkt jobben to dager denne uka. Trener nå hos fysio mandag (slynge), tirsdag (vekter) og fredag (slynge). Treningsfri onsdag og trening på jobben torsdag. Fått fikset hjemmekontorløsning også, så nå føler jeg mer levende og tilgjengelig igjen, yippi!

Noe goder følger jo med skaden, en av dem er p-tillatelse på plasser for forflytningshemmede. Deilig med stor plass for bil og rullestol.

Ble litt lengre innlegg i dag, men mye som måtte komme med. Hyggelig å høre at folk leser bloggen, og synes det er interessant å følge. God helg og vinterferie til alle.

#ryggmargskade #sunnaas #trening #rullestol #oppussing #helse #sykehus

Endelig helg er det sikkert veldig mange som sier når fredag kveld nærmer seg, men for meg er det nesten helg hver dag selv om jeg trener uka igjennom. Skulle gjerne ønske meg til min gamle hverdag, å kunne gå på jobb og så glede seg til helg. Merker ofte at jeg ikke blir så j….. positiv når jeg tenker på dette, men har ihvertfall blitt enig med fysioterapauten at besøke butikken hver uke er fornuftig. Uka som har vært nå har bestått som vanlig trening fire dager og en dag på jobb. Gjennomførte ledermøte i butikken med fokus på hva som skal følges opp i 2015. Deilig å sitte over 9 timer på tirsdag med å lage presentasjon til møtet, følte meg levende igjen! Merker viktigheten av å ha kontakt med jobb og kollegaer, så at man ikke helt går inn i bobla med kun fokus på trening og skade.

Rullestolen må være med på bildet, et av mine store øyeblikk da jeg mottok kulturprisen i Nittedal og endelig er kjøkkenet i hovedetasjen tegnet og bestilt.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Denne uka kommer kompiser og slekt for prosjekt RIV MEST MULIG! Hovedetasje og kjeller skal tømmes og fjerne bort mest mulig før håndverkere slippes til. Skal bli godt å endelig få startet med dette, så vi etterhvert får flyttet opp igjen. Selv om hybelen ble fin, så greit for oss alle at vi har noe mere kvadratmetere å boltre oss på. Omgjøring oppe har også fokus på store åpne områder, slik at det er enkelt for meg å rulle rundt. Har også bestilt meg hjemmekontorløsning, så jeg kan følge mere med jobben hjemmefra.

Noe som har vært en stor del av livet mitt er Nittedal barne- og ungdomskor. Etter nesten to tiår, takket jeg av som leder i 2014. Korets mange medlemmer, foresatte, de som har sittet i styre med meg og ikke minst det tette samarbeidet med dirigenten vår, Anne-Britt, har gitt meg så uendelig mange gode minner. Bildet over viser artikkelen om meg etter jeg ble tildelt kulturprisen, de tre andre bildene er fra korturer i Riva de Garda i Nord-Italia, York i England og Praha i Tsjekkia. Dette er bare noen av de turene jeg har fått sammen med koret. De kommer alltid til å være en del av meg, selvmom jeg nå er blitt “bare” en menigmann.

Fant ut at det ikke er bare å reise til utlandet når man er under NAV sine “englevinger”, så har allerede søkt om å få reise ned til leiligheten vår i Oba/Alanya somm ligger i Tyrkia. Bildene over er fra området, og jeg har lært meg å trives når jeg er der. Fant ut at det går ann å være andre steder en Trysil også, selv om det tok litt tid å tilvenne meg dette. Vi har fått mange nye venner og vi lærer nye ting om landet og menneskene hver gang vi er der. Så nå er det bare å håpe på at NAV sier ja, da familien har behov å komme seg bort. Alle har jo på sin måte erfart og følt på hvordan det har vært etter jeg ble skadet. Så med to nakke- og to ryggoperasjoner satser jeg p et positivt svar. Hvis ikke, skal jeg nok klare å lage huskestue for dem 🙂

Får avslutte nå, så jeg får hjelpe til med flytt og kast sammen med Ann Kristin.

God helg alle, sees snart igjen.

#skade #ryggmarg #oppussing #ferie #trening #familie #jobb #kor

Overskriften i dag sier mye om hvordan livet mitt er blitt etter ryggmargskaden. Dagen begynner med å stå opp mellom kl. 7 og 7.30, få kroppen i gang med å gjøre noen tøyninger, deretter sjekke omsetning og mailer. God Morgen settes på tv og vinker avgårde fruen og minstepoden til jobb og skole. Blir hentet av taxi kl. 11 for trening (har fortsatt kjøreforbud), setter i gang med følgende program: 20 minutter ergometersykling, trene bakside lår og sete i ca 30 minutter, trene nakke/skuldre i ca 15 minutter, trene fremside bein i ca 15 minutter og avslutter med å gå på tredemølle i 10 minutter. Dette tar rundt 1,5 time og gjøres tirsdag, torsdag og fredag, mens mandag brukes til slyngetrening. Onsdager er jeg på besøk i butikken, så vips er det helg, og jeg blir like glad hver gang vi drar på hytta i Trysil. Slik er ukene hjemme for tiden.

Ikke lett å ta bilder samtidig som man trener! Ta bilde mens man prøver å gå på tredemølle er en utfordring!!!

Nå er det siste dag i januar og denne rytmen kjøres i februar også, før man skal tilbringe 4 uker på Catosenteret, så ja, rutinene for det daglige er absolutt kommet. Å bo i vinterlandet Norge gir utfordringer med forflytning ute, så piggene på krykkene og pigger under støvlene er et must.

Katta og jeg har fyringsvakt mens NM på ski ruller på tv. Vi har blitt vant med våres selskap om dagene, de tilbringes med mye kos i hverandres selskap.

Byggemøte for oppussing hovedetasjen hadde vi i uka nå, så nå er det snart fullt i gang oppe, blir bra, selv om hybelen ble bra, så skal det bli godt å komme opp igjen. Har heldigvis god hjelp fra personskadeforbundet med skadesaken mot Gjensidige, orker ikke bruke tiden min mot arrogante saksbehandlere. Tiden skal brukes til trening og oppfølgning av butikken og ikke annet. Alke søknader til NAV og hjelpemiddelsentralen er sendt, så bare å håpe det finnes en snev av effektivitet hos de.

Ønsker alle en god snørik helg og snart tilbake med noen flere betraktninger.

#trening #ryggmarg #funksjonshemmed #sykehus #rullestol #tanker

Denne uka kan jeg ikke skryte av at vært min beste så langt. Snøen laver ned, gjør det til et sjansespill å gå ut til taxi. Stakkars fruen og minstemann måker snø, både morgen og kveld. Får dårlig samvittighet at jeg ikke kan hjelpe til 🙁

Trente greit mandag og tirsdag, så var planen å besøke jobben onsdag. Men den gang ei, fikk kastet på meg omgangssyke, så dagen ble mer eller mindre et opphold på toalettet. Ingen mat på to døgn, men heldigvis klart å tilbringe dagen i stua istedenfor på toalettet.

Så fikk jeg i morges en trist melding, onkel Ingjald sovnet inn i natt. Mitt favorittsted utenom Trysil er Austevoll. En øykommune sør for Bergen. Mange gode minner derfra, og jeg skal alltid huske onkel for den gode mann har vært, lært mye av han gjennom årene.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nøye med å oppføre treningene mine, men desverre står onsdag og torsdag blank. Dette må jeg få tatt igjen, så i morgen skal jeg på trening igjen!

Ellers har man fått sendt avgårde alle papirer til de forskjellige instanser. Har ventet på min elektriske ute rullestol, men fikk brev i dag at det var noe feil med første søknad, så det er bare å få sendt avgårde ny i morgen.

Ellers på grunn av skaden må badet oppe i hovedetasjen utvides. Må jo få plass til rullestol og dusjstol. Har jo fått stang til å ha i dusjen, men ikke lett vaske overalt, når man holder i stanga ned en hånd, bare å prøve hvis dere vil.

Ellers håper jeg vi reiser på hytta i morgen, lenge siden sist. Rapportene sier mellom 1-1,5 meter snø, så det bør være nok. Minstemann må jo få stått på ski i fjellet. Må innrømme jeg savner turene i Trysilfjellet, men hvis jeg ikke klarer å stå på beina godt nok, blir det å investere i sitski. Herlug at det finnes løsninger på nesten alt, må bare legge ting mer til rette, så ordner det seg.

Da var det ikke mer å fortelle denne fang, men plutselig kommer det noe mer 🙂

#rullestol #sykehus #fysioterapaut #trening #tanker #vinter #sykdom