Ferie med startende motivasjonsproblemer!

Ja, nå er fire uker av turen vår til Alanya passert, og vi har igjen en uke før vi skal hjem til vårt elskede Norge. Som overskriften sier så har motivasjonen dalt litt. Litt lei varmen ( fælt å si det når jeg hører om været hjemme!), varmen gjør jeg mister energi. Nesten alt jeg gjør blir et ork. Til og med treninga har jeg skoftet noen ganger nå, orker bare rett og slett ikke. Skal skjerpe meg siste uka, så fortsatt står 1 km gange som mål før jeg reiser hjem!

Ellers en gladnyhet, jeg har fått igjen følelsen under begge føttene, kun noe av hælen jeg ikke kjenner noe! Før skaden kunne ingen nærme seg føttene, er så kilen at jeg ble rabiat hvis noen tok på meg under beina. Etter skaden ble alt av følelse borte og fysio kunne gjøre hva de ville med føttene. Var på medisinsk massasje her da jeg merket fra ene dagen til andre at her var det liv igjen i føttene. Stakkars massøsen, ble vel vettskremt da jeg skreik til og nesten sparket hun ut av rommet. He, he, måtte pent forklare den glade årsaken, så hun ble litt mer forståelsesfull igjen. Men de siste rundene med massasje, så ble føttene pent forbigått. Så håp er det virkelig for at flere nerver våkner til live igjen, så det blir å stå på videre med trening og alt jeg kan finne på utover høsten.

I går kveld var Markus og jeg på fisketur. Vår gode venn Aksel inviterte oss ut på tur, og gud hvor deilig det var å komme seg ut på havet! Ble ikke mange fisk, men med litt god drikke og snacks, så storkoste vi oss.

Aksel øverst til venstre, vår tyrkiske kaptein øverst til høyre, Markus drar opp fisk og jeg nyter solnedgangen ute i Middelhavet. Det blir ikke vår siste fisketur her 🙂

Her er noen blinkskudd ved leiligheten vår, må innrømme jeg er både litt stolt og også glad for vi har dette, men pass på å ikke si det til Ann Kristin!