Nå har det gått noe over en uke av ferien, og jøsses hva man har vært med på av aktiviteter. Får nok satse på noe roligere tempo dagene fremover, er visst ikke bare meg som merker nivået. Fruen synes det har vært vel mye vi har vært med på. Vi har vært på konsert, beach party, båttur, trening for meg og selvfølgelig mye sol og bading hver dag.
Vi har hatt søskebarnet mitt Bjørn og ungene her hos oss, og både gøy og bra har det vært. Marte og Martin har holdt på med Markus og jeg har fått lekt med Bjørn, pluss han har vært en støttende hånd for meg. Hjulpet meg ut og inn av sjøen, trillet meg ved behov og selvfølgelig mye sosialt til sammen.
Er så heldig at jeg har treningsstudio 20 meter fra porten vår, så dagene starter med en time treningsøkt. Har nå gått over fra å kun konsentrere meg om beina og musklene som nesten er borte, til å nå også trene hele meg. Må få bort fett og få tilbake mere muskler! Etter en uke med trening, erkjenner jeg at veien til målet er lang men skal nås. Fortsatt viktigst å prøve og vekke sovende nerver, slik at jeg får aktivitet i musklene. Litt artig og flaut å trene med de vektkiloene jeg legger på nå, når det kommer noen som er mye mindre enn meg og legger på mye vekt. Tenker da at jeg har et mye større forbedringspotensiale enn de, så æddabædda!!
Her har dere på øverste bilde meg som jobber veeeeldig hardt med situps. Ser på grimasene jeg gir det jeg har. På bilde to noen av de andre øvelsene. Gledelig jeg klarte å gå 500 meter på tredemøllen, ny pers etter skaden. Målet mitt er at jeg klarer 1.000 meter før jeg reiser hjem. Må selvfølgelig støtte meg når jeg går, men å gå gjør jeg jo. Så med dette satser jeg påat noe er igangsatt for å både miste kiloer sammen med å bli bedre av skaden.
Når man er på båttur og ikke kan svømme, så er det ikke like enkelt å få badet. Så hva gjør man da? Jo, låner en redningsvest, bruker kreftene man har i armene så man kommer seg over båtripa og ned stigen, så vips er man i vannet. Helt tilfeldig at tre ukjente jenter omringet meg når bildet ble tatt, bare så det er sagt.
Øverste bilde viser tre ikke-tyrkere som skal på konsert. Vi var vel mest sansynlig de eneste som ikke kunne skjønne et ord av hva som ble sunget, men uansett en bra konsert av Sila, og gøy for oss å oppleve dette sammen med Lili og Farid.
Dagen etterpå var vi fem på beach party. Tipper nok vi dro opp snittalderen noe, men god plass hadde vi. Merker at kvelden kommer fortere på oss, så stille og rolig forlot vi partyet før det var ferdig. Men da fikk vi opplevd det også.
Viktig å være løsningsorientert, så for å slippe alle utfordringene med å bruke manuell rullestol slik jeg beskrev i forrige bloggen, så har jeg skaffet meg en liten og grei elektrisk rullestol. Så nå går alt så mye lettere når vi skal avgårde, om det er til stranda, spise middag ute eller bare se oss litt rundt. Denne får jeg helt sikkert mye glede av fremover. Som jeg har som motto: Se på løsninger og ikke hindringer når det dukker opp noe utfordrende!
Den største utfordringen jeg har nå er føttene mine. Som dere ser på bildet så sveller føttene opp og jeg får ikke væska bort. Ubehagelig er det, og ikke særlig pent å se på.
Da ønskes fortsatt god sommer til alle.
