Kategori: Ryggmargskade

Hei igjen alle sammen,
nå har jeg endelig fått min ligge/sittesykkel, etter å ha ventet lenge på at den skulle bli først godkjent av NAV Hjelpemiddelsentral, så skulle den bestilles og produseres. Men den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves. Hvorfor jeg er så glad for denne type sykkel, er at prosjektet mitt med å bruke vanlig sykkel med skikkelig voksne støttehjul, gikk egentlig rett vest. Selv om jeg prøvde og prøvde, med min gode heiagjeng i familien, gikk det ikke. Så etter noe lengre tid med å erkjenne at om jeg skulle sykle igjen, da måtte jeg bare innse at jeg er og kommer til å være forflytningshemmed, handicappet, ryggmargskadet osv. Kjært barn har mange navn, og det offentlige endrer diagnosen sånn ca. hvert 10 år!
Men sykkelen må en liten tur til leverandør for tilpasning av beinlengde, men DA begynner moroa! Så nå har jeg absolutt ingen unnskyldninger til å komme meg ut å trene. Har funnet ut at å sykle er den beste måten for meg å igjen få fyra opp forbrenningen min igjen. Den har mer eller mindre vært fraværende siden jeg fikk ryggmargskaden 20. august 2014.

Så ikke bli overrasket eller skremt, når dere ser meg komme rullende i min nye Scorpion.

Siden jeg ble skadet, så har vel alle lagt merket til at kroppen min har vært i en “endringsfase”, eller som jeg selv sier, blitt direkte feit. Hvis man ser fra skaden oppstod og til februar 2017, så gikk jeg fort opp med vekta. Jeg har gått opp med 41,5 kg, noe jeg ikke kan si jeg er stolt av. Selv med gode unnskyldninger som jeg sitter mye rolig, kan ikke løpe og fått medisiner som har hjulpet til med vektøkningen, så er det ikke bra! Men noe har skjedd etter jeg var på sykehuset for kontroll 8. mars i år. For når jeg var på ny kontroll 7. april så var vekta redusert med 13 kg! Med hånda på hjertet så vet jeg ikke hvorfor denne reduksjonen på kort tid skyldes. Men uansett grunn, så ga dette meg blod på tann, så der og da bestemte jeg meg for å endre spise- og drikkevanene mine. Omtrent all snop og øldrikking ble stoppet, spiser knekkebrød på de fleste måltider, startet med å spise ofte men lite, drikke mye vann, og det har gjort at pr i dag har jeg klart å fjerne 17,5 kg. Så nå har jeg bare bestemt meg for å komme meg ned til 89,5 kg. Dette var det jeg veide når jeg ble skadet. Så med fortsatt strengt regime på kosthold, sykkelen ut på veien, stahet i svære mengder, så har jeg fått troen på jeg skal få det til 🙂 Da mine kollegaer, da vet dere hvorfor jeg har blitt knekkbrødkongen 🙂 Innrømmer gladelig at jeg blir glad, når folk sier jeg ser tynnere og mer fresh ut. Merker det også på buksene, der jeg sleit med å få kneppet igjen, er det nå plutselig god plass, så beltet må inn på innerste hullet. Tror jeg også må lage et par hull til 🙂 Så gjerne heie på meg videre, fortsatt langt igjen til målet er nådd!

Når dere ser ansiktet mitt omtrent slik, da vet dere jeg har nådd målet!

Ellers går dagene med å være tilskuer når Markus spiller golf, jobber fortsatt med prosjekt som når nærmer seg utrulling pilotbutikker, fått fruen tilbake fra sin årlige jentetur til leiligheten i Tyrkia, og nå veldig klar for oppstart sykling.
Etter en god uke med sol og varme, så fikk vi over natten ny værtype, først regn så kald vind samtidig, nå sol og kald vind. La oss håpe varmen fort kommer tilbake, så vi alle kan få nyte gledene utendørs.

Godt inn i påsken, så var det tid og lyst med noen ord på bloggen.

Som vanlig feires påsken på hytta i Trysil, og som alltid mange tilstede. I år er vi 11 stk, med fortsatt plass til flere 😄Merker med lite sol, liten bevegelse i massene inne, meldt rundt 15 cm snø i kveld/natt, men sol i morgen utpå formiddagen.

Langfredag blir tradisjonelt feiret i fjellet, med påfølgende besøk av slekta, der stomp skal fortæres og godt drikke skal nytes😄Alltid hyggelig disse tradisjonene, og viktig for Ann Kristin og meg. Søndag blir hjemreisedag for oss, da Markus starter opp med turneringsspill mandag på Onsøy. Papsen har som vanlig vunnet trekningen med å kjøre og se på. Heldigvis har Markus vært på treningsleir første del av påsken i Sverige med Hauger golf junior, så han bør ha fått god oppvarming🏌

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lenge siden jeg har gledet meg til påskeferie, fått kjenne godt på at hodet måtte tømmes og kroppen satt på lading. Kjempespennende fase på jobben med prosjekt Digitalisering, da datoene for pilot nærmer seg fort. Gøy å få være med på fremtidens REMA 1000, gøy å klare å jobbe, men veldig greit å tømme hodet nå, så er man klar for nye runder etter påsken. Noe av det beste med å jobbe på en så fin arbeidsplass, er at det skjer så mye nytt, noe som gjør at man være våken og klar, pluss bli utfordret å tenke nye tanker!

Her koser fruen og jeg oss i solveggen på hytta. Med mye god trening de siste årene, er jeg blitt dølle flink til å sitte rolig over lengre tid! Tidligere hadde jeg maks klart 10-15 minutter, før jeg måtte reise meg opp for å finne på noe. Om det er til det bedre eller ikke, at jeg forholder meg rolig i et par timer kan nok diskuteres, men merker jeg har en helt annen ro i kroppen nå. Kan jo ikke klage på det, så da tolker jeg meg selv til at slike, sitt ned aksjoner, er til det bedre for meg.

På grunn av skaden så har forbrenner jeg en del mindre enn før, samt blodsirkulasjonen i beina er omtrent borte. Dette gir seg utslag i flere ting, som for eksempel elefantbein hver ettermiddag.

Men nå har jeg fått ja på å få sittesykkel. Prosjektet med støttehjul gikk ikke, så i vinter måtte jeg innse at skulle jeg klare å få sykle, da var det en spesialsykkel som må til. Så snart får jeg en Scorpion 2 sittesykkel.

Fine med dette, er nå har jeg ingen unnskyldning for ikke å komme meg ut for å sykle. Sykle er den treningsform som vil passe for meg, og da klare å trene beina samtidig som jeg får fart på både sirkulasjon og forbrenning.

Jepp, jeg gleder meg!

Når man har gode kamerater som vet hvor glad jeg er i å være ute i skog og natur, så klarer de å finne løsninger. Så med traktor og henger kom vi oss ut, og fikk satt oss til med grilling og gode historier. Rart egentlig hvor slike små ting kan gi meg så mye glede. Bare å takke gjengen for at de stiller opp! Dette betyr veldig mye for meg.

Vil ønske alle fortsatt en riktig god påske videre, så satser vi på at vi får en fin og varm vår🐣🐥

PS! Har forresten mistet 13 kg på kroppen på underkant av en måned! Ikke spør meg hvordan, har ikke peiling…….

I dag er endelig julaften her, noe som jeg har gledet meg til i lang tid. Selv om jeg er blitt 53 år, så gleder jeg meg til pakkeåpning. Artig å se hvor glad de yngste blir, og enda mer artig å pakke opp mine gaver! Innrømmer det gjerne, jo mere pakker som er til meg, jo mer ekstatisk blir jeg.

I år feires julen i Trysil, mitt paradis på jord. Kvelden blir feiret sammen med min fetter Bjørn og hans familie. Skår i gleden er at jentene ikke feirer sammen med oss. Men sånn blir det når man blir samboere, og flere skal være med i julekabalen. Uansett skal dagen i dag inneha julegudstjeneste i Østby kirke, masse god julemat (julepølse til meg) og pakkeutdeling. Vet allerede nå at jeg kommer til å spise alt for mye, får en direkte ubehagelig periode etter maten, før man igjen er klar med pakkeutdeling.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Litt gjemt i kuldedisen, men selv er jeg fornøyd med bildet av Ann Kristin og meg. Bildet tatt på vår sølvbryllupsgest.

Dagen i dag er jo også en dag for ettertanker, mye har skjedd i verden, både positive og negative hendelser. Siste er jo tragedien i Berlin, klarer ikke å se for meg hvorfor enkelte mennesker, utfører slike handlinger. I fjor var vi flere ganger på julemarkedet ved Breitscheiplarz, og tidligere har vi også vært der og feiret October/fest med tyskerne. Vi trivdes og en kjempefin atmosfære på markedet, gjør det så rart å tenke på hva en enkel person så fort kan spre frykt og fortvilelse. Men dette skal/kan ikke skremme oss fra å reise for å få nye opplevelser vi kan dele. Nyttårshelgen feires i år i Edinburgh, Skottland. Aldri har vi vært der ennå, så først et par rolige 'shoppingsdager', før vi skal være med på den kjente nyttårsfeiringen som kalles Edinburgh's Hogmanay! Tror dette vil bli en opplevelse vi sent glemmer😄

Her har vi bilde av Lise og meg, glade for at vi nok en gang har godkjent en test👍 2016 er året som plutselig snart er over! Et år som jobbmessig har inneholdt 7 eller 8 turer til Paris, et år med masse testing, vært en del nedturer, men heldigvis mange oppturer. Men med mange gode kollegaer og leverandører, har det vært mye moro.

2016 er også året jeg ga meg selv treningsnekt. Orket rett og slett ikke gå inn på et treningsrom for å trene. Men har brukt krykker eller rullator på jobb, det har da gitt meg noe sterkere muskulatur i beina. Fortsatt bruk av rullestol på lengre strekninger, eller når jeg er på reise.

I 2017 vil det komme noen forandringer for meg. Sier ikke ennå hva det er, men lover det er positivt!

Så da vil det komme oppdateringer også i 2017👍

Her har dere bilde av en som hver dag blir sur og grinete når jeg ser meg i speilet! Etter siste kontroll på sykehuset er det bekreftet og kontrollert at undertegnede har rykket opp i dobbel tungvektsklasse!! Opp flere størrelser på klær! Så jeg har allerede startet kanskje min tøffeste kamp hittil, få vekta tilbake dit den var 20.8.2014. Så fokus 2017 er å avsette tid til trening, ikke la jobben ta overhånd, selv om det er kjempeartig det jeg holder på med. Akkurat nå trenger jeg trene alene, føler meg utilpass å trene med andre, der treningstøyet sitter 'fit' på kroppen.

Nok om meg nå, som sagt julaften i dag, så jeg ønsker alle mine venner en riktig god jul og et godt nyttår🎄❄🎅Kos dere, ta vare på hverandre og nyt juledagene fullt ut hver eneste dag🎅🎅

Da er man ferdig med årets begivenhet, Wings for Life World Run, 34 destinasjoner i 33 land.

Mottoet er "Vi løper for de som ikke kan".

Som overskriften sier så ble jeg resultatet mitt sånn cirka midt i grøten av antall påmeldte. Her alle inkludert, der 850 i rullestol og resten løpende på beina.

For meg er ikke resultatet noe som betyr noe, men det å delta i et løp der 100% av inntektene går til forskning på ryggmargskader. I år ble det samlet inn 6,6 millioner EURO!

Men må jo skryte litt, vi løp til 8 km i år, mot 3 km i fjor. Enda løypa i år var tyngre enn i fjor. Hadde aldri klart dette sammen med Linn Therese, var det ikke for Anne og Wenche Grønning. Med en utrettelig styrke og pågangsmot, hjalp de oss frem mot målet. Tusen takk jenter, så nå et det bare for alle oss å legge seg i trening, påmelding 2017 er i boks!

Ellers er gangveien og uteområdet ferdig, bare venter på rampa. Så utrolig deilig å kunne kjøre rullestolen opp og ned til garasjen, endelig slippe kampen med trappene ned til garasjen. Må bare si det har vært et helvete i vinter, daglig kamp å gå opp og ned trappene med snø og is. Nå kan jeg heller få brukt det lille jeg har av krefter i beina på mer trygge steder.

Ellers har jeg hatt en dialog med NAV gående, og vi er blitt enige om at jeg kun inntil videre skal jobbe 60%. Har fra april jobbet 70%, men NAV synes jeg har gått litt fort frem med å øke prosenten å jobbe, så derfor et lite skritt tilbake.

Er noen rare regler i vårt vakre land. Skal jeg søke uføretrygd, så vil det ikke bli noe uføretrygd å utbetale, hvis man ikke minst er 40% ufør. Så hvis jeg og legene hadde funnet ut at jeg bør være 70% arbeidsfør, så null utbetaling. Så dette viser jo at nan nesten blir tvunget å kun jobbe 60% maks, hvis man skal få utbetalt trygd! Ikke rart det går ut enorme summer til helse-Norge.

Har sikkert masse i hodet som gjerne skulle blitt med på bloggen nå, men merker godt helgen i dag, så merker senga kaller til hvil!

Ønsker alle masse gode dager fremover, vet aldri om endringer i livet plutselig kommer!

Som vanlig våkner jeg tidlig, er det søndag eller er det onsdag, akkurat det samme. Våkner stort sett mellom 05-06-tiden, samme når man legger seg.

Er jo ikke at man våkner tidlig som er den store utfordringen, men timer søvn. Jeg kommer meg i seng rundt 01.30-02.00. Klager ikke, snur det heller rundt til noe positivt, jeg får jo veldig mye av døgnet😄.

Når jeg sitter pent i sofakroken, min faste plass, så glir tankene igjennom hodet mens katta kurrer seg godt ned i fanget mitt. Tankene mine i dag er at vi alle har noe vi må sloss med. Det kan være en fysisk skade, alvorlige sykdommer eller andre mer eller større trivielle ting. Med vår økende bruk av sosiale medier, så kommer man nærmere andre sine utfordringer. Noen velger, sånn som meg, å være åpen, andre litt mer lukket men samtidig ønsker å informere andre om sin status. Det må være opp til hver enkel sin vilje om hva og hvordan de vil informere omverden.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg valgte å være åpen og ærlig om min ryggmargskade. Fant ut, eller helt riktig var at Ann Kristin fant ut, at blogg var det rette for meg å skrive. På den måten kunne jeg få informert på min måte, hva som hadde skjedd, og hva jeg gjorde av aktiviteter. For meg har dette udelt vært positivt, fra de første famlende ord i den første bloggen, frem til i dag, da jeg føler meg både sterkere og sikker. Men for å komme frem til en konklusjon, så er det at hver enkel må selv finne ut hva og hvordan man vil fortelle andre om sine utfordringer. Det må andre bare akseptere. Jeg er jo glad i å stå på scenen, samtidig som jeg får gitt informasjonen på min måte. Jeg selv bestemmer hva og hvordan. Nå er vel jeg typen som er åpen, har ikke stort behov for å hemmeligholde så mye, livet er for kort til det. Så da får den enkelte av dere andre selv velge om dere vil, eller ikke vil følge kampen min som ryggmargskadet.

Dette var litt av det som har vært i mine morgentanker i dag. Jeg er veldig imponert hva både den enkelte, men også de rundt seg, klarer å utrette med bakgrunn i sin(e) utfordringer.

Hva har skjedd siden sist?

-Vært en større artikkel i Varingen om meg. Jeg snakker jo mye, så artig å se Berg sine gullkorn på trykk. Som for eksempel det om treningsapparater: "Jeg blir ikke akkurat opphisset når jeg ser treningsapparater!" Ja, mye rart sier jeg!

-Fått meg rullator som jeg bruke på jobb. Bort med rullestol og inn med rullator. Det betyr mere gåing hver dag, som er lik mer trening!

-Har nå økt og fra april skal jeg jobbe 70%. Hittil går det veldig bra å jobbe, og kan ikke si nok at jeg er takknemlig for å få lov/mulighet å jobbe.

-Min gode og nære barndomsvenn Morten Asmyhr, blir med meg og sykler Halvbirken, veldig takknemlig han vil være med å støtte meg, for at jeg skal nå et av mine hovedmål.

-Arbeidet med å få gangvei og uteområde samt få rullestolrampe på plass er i full gang. Betegnet ferdig til fredag i uka som kommer, bare rampa som tar litt tid å få mangler da.

-Begynt å trene, etter noen måneder med å finne alle de gode unnskyldninger, så hadde jeg plutselig ingen igjen. Så da måtte jeg bare begynne, helt sikkert greit at jeg gjør, med tanke på Halvbirken.

Da har jeg fått med de viktigste tingene. Husk det er du selv som bestemmer hva du vil lese og følge! Men jeg blir jo veldig glad, hvis du følger med på hva jeg gjør og skriver❤

Ha en fortreffelig våruke som kommer😄

Liggende godt henslengt på sofaen, ser på prøve-VM i Lahti, snøen laver ned og fruen flytter snøen vekk. En vanlig lørdag i heimen, skulle så gjerne hjulpet med snørydding, men utfallet hadde nok blitt mer fall og kaos, så sofaen er tryggest. Litt skit at mye snø nå, endelig har vi noen som skal lage til gangveien, rampa er bestilt, men må nok vente på vår nummer tre dukker opp. Er jo “bare” 13 måneder siden søknad ble sendt, så skal nok klare noen dager til. Har jo tross alt ikke falt så mange ganger i vinter, selv om hvert fall gjør ganske vondt.

I erkjennelsen navn så har jeg konkludert med at reise med fly gjør/kan jeg ikke alene. Har i hvertfall ikke funnet løsning med manuell rullestol + koffert. Har hatt noen turer i det siste, og takk for at jeg har hjelpsomme kollegaer som trår til. Enten det er å trille koffert, dytte rullestol og meg i bakker eller låne meg en støttende arm, så stiller de opp med et smil. Meget takknemlig for det, og når det inngår noen reiser for tiden i jobben, så ja til at jeg trenger litt hjelp.

Ellers så synes jeg det går bra med jobben, prosentsatsen øker på hvor mye jeg jobber, hodet blir litt sliten innimellom, men er bare så glad å komme i arbeid igjen, så litt sliten og vondt bryr jeg meg ikke om. To ting som er litt utfordrende, væskeansamling i beina og smerter i nakke/arm. Rart med dette, man venner seg til at slikt er det bare. Vet at beina ordner seg i løpet av kveld/natt, vet at søvnen er 2-4 timer, men fungerer gjør jeg. Kunne gjerne tenkt meg noe mere søvn, så overlegen på Smerteklinikken Ahus, har ordinert noe nytt dop. Dette er mer korttidsvirkende morfin, som skal ta å dempe smertene, han anbefalte å ikke være i møter tre neste timene etter inntak. Kunne virke at jeg var noe sløvende mente han, så er vel noe styrke i tablettene. Får teste og se, er ganske god på å tåle mye doser.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vårsola i Paris varmer en kald skrott!

Ellers er anken på avslaget på Action Trackchair (rullestol m/beltedrift) klar, og sendes Hjelpemiddelsentralen på mandag. Den skal jeg bare ha, så bedre å gi meg godkjenning, slik at de kan bruke tiden sin til noe mer fornuftig.

Hadde en samtale med journalisten i Varingen, der hun lurte på hvordan status var med sykkeltrening. Hun hadde ikke glemt overskriften hun lagde ved forrige reportasje, nemlig sykle Birken 2016. Hadde jeg vært litt praktisk i min målsetning, så hadde det sikkert vært bedre å si jeg skulle gjennomføre Grenserittet eller noe lignende. Men har man sagt A så får man si B, ja til Birken 2016. Så håper det raskt blir bart og isfritt, så jeg får begynt å tråkke Gjelleråsenbakkene. Juger hvis jeg sier jeg gleder meg til rittet, men gjennomføre skal jeg!

Ellers så reiser poden til Portugal en uke nå, treningsleir golf med Hauger juniors. Håper de får bra vær, her blir det golf og styrketrening hver dag. Så da får man jobbe litt i vinterferien, trene og slappe av litt.

God vinterferieuke til alle, om den brukes på jobb, snørike steder eller litt sol og varme.