Kategori: Blogg

Ja, jeg vet det, lenge siden siste blogg fra meg. Har egentlig ingen gode eller dårlige unnskyldninger på det, har hatt mange anledninger å skrive om hva som rører seg i hodet mitt, eller kanskje jeg ikke har så mye igjen i hjernebarken!

Siden forrige blogg så har vi klart å gjennomføre ferien, og med en bråstart med jobb. Ferien i år ble delt mellom nydelige Trysil og VARME Tyrkia. Hytta er vel det stedet på denne kloden jeg klarer mest å både slappe av, samt også å tømme hodet. Er det noe jeg virkelig kan anbefale, er å finne deres eget sted der dere virkelig har hodetømming. Både hjernen og kroppen har virkelig godt av denne "servicen" en gang i mellom. Dagene ellers fylles fort nok opp av jobb og andre aktiviteter. Har skrevet det tidligere, men herre min hatt jeg virkelig er glad at REMA 1000 ga meg muligheten til å jobbe igjen, bygge meg opp igjen over tid, slik at jeg skal komme tilbake i god gammel form. Psykisk ikke noe problem, men sliter fortsatt mye med smerter og mye væske i beina. Løsningen på å "redde" beina, er å dra fra jobb, komme hjem i sofaen for å hvile litt, deretter ta en jobbeøkt mens beina sakte og sikkert blir kvitt væsken.

Tidligere etter at jeg ble ryggmargskadet, har jeg reist mye med fly, dog da aldri alene. Men på grunn av et møte i Paris jeg skulle bli med på, så ble ilddåpen med å reise helt alene med rullestol, dagen jeg skulle avslutte ferien. I stede for å reise hjem fra Tyrkia med resten av gjengen, så ble jomfruturen fir meg slik, Alanya-Antalya i bil, Antalya-Istanbul med fly, bytte fra innenriks terminal til utenlands terminal, for å fly Istanbul-Paris. 13 timer og 40 minutter fra dør til dør, har vel aldri hatt så store smerter i beina før, men utenom det så var det ingen problemer å reise alene. Så dette blir nok ikke siste tur for meg alene med fly, men da viktig å pakke fornuftig.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

12 dager igjen til Birken, eller rettere sagt HalvBirken. Alt bra med dette, helt til en av mine kollegaer sa at deler av ruta er endret. Fra å bare sykle på vei (grus og asfalt) har de nå flyttet løypa over et digert myrområde. Ikke dette jeg forespeilet meg ved påmelding, da sa arrangøren at jeg skulle kun sykle på vei. Så dette blir spennende hvordan jeg takler myr med sykkelen m/støttehjul. Satser på jeg klarer det, hvis ikke får Morten Asmyhr en noe større utfordring med å få meg gjennom dette partiet, og sikkert også noen andre steder!

Resultatet med å bruke støttestrømper fra Alanya til Paris. Usikker om støttestrømper fungerer godt nok for meg eller ikke, gjorde i hvertfall særdeles vondt det øvre del av strømpene var på leggene😩.

Fruen og meg med selfie fra en restaurant med nydelig oversikt over østre strand i Alanya❤

Ivrig GIF-tilhenger! I øs pøs over to omganger, så vant A-laget over Skedsmo, og fortsatt på topp i 4. divisjon!

På sånne bilder ser jeg virkelig ut som jeg er 100% forflytningshemmed (er det vi kalles nå), men bryr meg ikke, mye mere behagelig å sitte i stolen for å se kamp, med poncho over meg og stolen, så jeg var helt tørr når jeg kom hjem😄

Neste lørdag, 20.08.16 er det nøyaktig to år siden jeg ble ryggmargskadet. Lover det kommer en jubileumsblogg, selv om Riksmøtet til REMA 1000 avholdes, og jeg sitter stille og pent i salen!

Rykter om sommeren er på vei tilbake hele meste uke, så gi dere selv muligheten å nyte, for plutselig kan livet bli forvandlet!

En ting er sikkert som banken, når man er i arbeide så går tiden alt for fort. Litt over en uke igjen, så er det start på sommerferien.

Ja, hva er planene for sommeren 2016? Endelig skal det bli litt lengre opphold på hytta i Trysil, lenge siden vi har gjort det. Så blir det en tur til, gjett hva? Leiligheten vår i Oba Alanya i Tyrkia. Fruen reiser nedover 17.7, så kommer junior og jeg etter 24.7. Etter 5 laaaaaange uker i fjor, så fikk vi dealet oss frem til en kortere periode i år. Ikke det at junior og jeg misliker oss, men stranda nesten hver eneste dag blir litt vel mye for oss. Fruen elsker det, ære være henne, mens vi andre dødelige liker nok noe mere variasjon i ferien. Selv om jeg er knyttet til krykker og rullestol, så er det mye man kan finne på, må bare bruke fantasien litt.

Mest spennende i år er at jeg ikke reiser hjem til Norge når ferien avsluttes. Ble bestemt at i forbindelse med de prosjektene vi jobber med nå, må ha et møte i Paris før vi starter for fullt igjen med testing. Så når jeg først skulle ut å fly alene sammen med rullestolen, så blir ilddåpen følgende: kjøre til Antalya, fly derfra til Istanbul, bytte fra innenlandsterminalen til utenlandsterminalen, deretter fly til Paris. Så finne meg en taxi, som kjører meg til hotellet, som ligger blant de bratteste partier i Paris. Så går dette greit, da ville jeg tro det meste her i verden går greit. Så da er vel gjennomgang ferie 2016 godt teoretisk forklart.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Endelig etter mange runder, så har rullestolrampen kommet på plass! Etter mye mas og kjas samt flere purringer, så fikk jeg beskjed den skulle monteres 30.7. Da var det en som sendte en mail og forklarte rikets tilstand, rampa ble bestilt midten av april, og fikk beskjed om ca 14 dager leveringstid. Skal ikke referere innholdet i mailen, men tipper mor og far hadde vært litt flaue over sønnen. Men det hjalp, og for en uke siden så plutselig kom rampe og montører. Endelig kan jeg både dra eller komme, uten å være avhengig av at noen er hjemme, får å få meg ut terrassedøren. Men fælt en må bruke så mye krefter på slikt. Tenker på andre som ikke orker eller er i stand til å stå på, så selv om mye er bra, så fortsatt mye å hente i Helse-Norge.

Ikke feriepenger på arbeidsavklaringspenger! Nedtur når jeg fant ut at det ikke er feriepenger på aap. Så jeg som ikke hadde noe inntekt i fjor, og ingen feriepenger å få for året 2015, så fikk jeg plutselig en meget slank lommebok. I og med jeg kun har 40% aap, så ble ikke utbetaling så veldig mye å skryte av. Så nå har vi snudd opp og ned på det vi har, slik at lån og regninger har blitt betalt. Blir helt oppgitt over reglene angående dette. Først får man kun 66% av 6G, deretter da ingen feriepenger. Anbefaler sterkt at dere holder dere friske og på jobb, alternativet ikke bra i det hele tatt!

Det var dagens klaging på livets realiteter, i hvertfall min realitet.

Ellers så har juni vært en veldig aktiv måned, og merker jeg bruker tid på å hente meg inn. En jobbtur til Paris (selvfølgelig den dagen det var pause i fotball-EM), feiret to 50-åringer godt, Sankt Hans feiring i Stavern og innspurt på jobb før ferietid. Så ikke noe aktivitetsproblemer her i gården!

En riktig god sommerferie ønskes dere alle, og upps, bare to måneder igjen til Birken😱😱

Stund siden sist (sagt de noen ganger i siste innleggene), og overskriften sier litt om hvordan hverdagen er noen ganger. Våkne tidlig gjør jeg nesten hver dag, og årsaken er smertene! Vel lei å våkne og eneste lyst man har, er å gnage av seg armen på grunn av smerter i armen. Merkelig at dette ikke kan gi seg, men virker som uansett hvordan jeg ligger, så kommer smertene. Jeg takler smerter, men hadde jo vært gøy å kunne få sove lenge innimellom. Men får se det positive, får mye ut av dagen, til og med tid å skrive i bloggen.

Men nok av dette nå, mye annet mere spennende er det å fortelle om, både jobb og fritid. På jobben et det 100% fokus på noe vi kaller prosjekt Digitalisering. Jeg jobber nå mye med ny butikkdata, og også i det er det flere del-prosjekter, som jeg får ta del i. Jeg får jobbe med masse dyktige mennesker, både internt og eksternt, som hele tiden utfordrer meg med å tenke nytt og annerledes. Å få muligheten å være med å utforme REMA 1000 og butikkenes nye arbeidsverktøy er bare så gøy. Merker det til tider kan være vanskelig å holde igjen, men vet det er viktig jeg bygger sten for sten, slik at nye smeller ikke skjer. Må få skryte av de rundt meg på jobb, de stiller opp hele tiden med å hjelpe til ved behov. Jeg er jo fortsatt der at jeg ønsker å gjøre det aller meste selv, men har nok firet på mitt eget krav til meg selv, det at jeg skal gjøre alt selv. Bare hyggelig og avlastende å få hjelp. Har de siste månedene ofte reist til Paris, i forbindelse med utvikling ny butikkdata. Ser på disse turene, hvor mere enklere alt blir når man får hjelp. Forstår mere nå, behovet for assistent for de som har behov. Jeg kunne nok ikke klart disse reisene uten hjelp. Må bare igjen få takke, Geir, Petter og Anders for all hjelp, selv om det noen ganger jeg lurer på om dere har intern konkurranse med å få meg til å stupe ut av rullestolen!

Her en smilende Berg før klokken 5 om morgenen. Enkelt å få bilde til å juge, er nok ikke så blid som bildet viser, heller et smil som er takknemlig for at smertestillende begynner å virke. Kanskje overskriften burde vært "Dophuet" istedenfor.

Min kollega Egil sa jeg måtte skrive at vi har vært på båttur. Han mente jeg måtte "skryte" av at jeg kom inn og ut av båten på egenhånd, der trapper var bratte og dekket glatt og bevegelig. Og etter videre et besøk på Aker brygge, merket jeg godt at det var ikke mye krefter igjen når Ann Kristin hentet meg. Hadde da også gått en del med krykkene. Helt sikkert korte avstander for de andre, men nesten 100% av hva jeg orker.

Må jo ikke glemme at min kjære Ann Kristin og jeg feiret 26 år som gift og sammen nå i nesten 31 år. Uten henne, ingen meg❤

Kos dere alle videre, minner om at nye utfordringer i livet fort kan komme. Så nyt og lev alle dager dere har sammen med familie og venner.

PS! Ny helg med Markus og golf, lurer på når jeg får kommet meg på hytta igjen……

Stund siden sist, men lover jeg ikke har ligget på latsiden siden siste blogg. Planen med tilbake i jobb overholdes med glans om jeg selv får si det. Fra mars så økte jeg arbeidstid opp fra 20% til 50%, går veldig bra, bare man ser bort fra to elefantlegger og litt smerte. Men det løses enkelt, kommer hjem, av med bukse og sokker, smelle i seg litt (mye) smertestillende og sette seg i sofaen med beina høyt. Noen ganger kommer Ole Lukkøye plutselig, og bare innrømme det er godt å sovne litt på sofaen. Så blir det i seng rundt kl.02 og våkner mellom klokken 05-06.45. Nakke og arm krangler fortsatt, så hoppe ut av senga, mat til katta, havregryn m/banan klargjøres, inn med neve smertestillende og blodtrykktabletter, så sette seg ned å få med seg nyheter og selvfølgelig God morgen Norge.

Så sånn går nå dagan! Men kan ikke få understreket det nok, er bare sååååååå deilig å jobbe igjen, og er det dager det er litt kranglete, så kan jeg heller dra hjem, så jobber man litt mere fra sofakroken.

Her er vidunderet av type sit-ski! Nå er det bare å håpe det er plass i bilen, så vi får den med til Trysil. Fruen lurer fælt på hvorfor jeg skal begynne med dette. Lurer jo litt på det selv også, men tror svaret er trangen til å klare nye ting er blitt så stor etter skaden, at da må man bare få lært seg det. Men innrømmer gladelig at jeg gruer meg å komme i fjellet med denne doningen, skal komme meg på stolheis eller andre typer heiser, så deretter ned fjellet, og da helst uten å ødelegge seg helt. Sett på videoer folk som kan dette, uhorvelig hvor fort det går, er jo ikke bare hoppe ut av stolen, er jo like mye reimer der som det er på enkelte lukkete avdelinger😜Men her blir det å lære å gå før man løper.

Vurderer sterkt om jeg skal gjøre noe som virkelig vil utfordre meg, hoppe tandemhopp fallskjerm. Har fått invitasjon på dette og også seilfly, men inntil videre så har min bedre halvdel satt foten bastant ned og sier nei! Så får se om hun kan overtales, deretter må jeg selv overtale meg også.

Da er det gjort! Påmelding Birken 2016 gjennomført og betalt. Stiller i klasse funksjonshemmede og sykler for REMA 1000.

Etter nøye vurdering og bruk av den fornuftige hjernedelen, så har jeg meldt meg på Halvbirken. Er "bare" 44 km, men slik jeg kjenner beina nå, så er det en riktig avgjørelse. For meg er det å nå målet og for meg mye bedre å vite jeg har gode muligheter å klare gjennomføringen, enn å kanskje måtte bryte hvis jeg skulle sykle 92 km. Så er det jo slikt at klarer jeg 44 km i år, så er det jo større sjanse å klare lengre strekninger senere. Tipper jeg synes 44 km er langt nok, men trening med sykkel ute settes i gang rett over påsken, da bør det være bart og isfritt. Men sier ikke nei takk til følge under løpet, så hyggelig hvis noen vil slå følge med meg.

Begynner å bli dreven på å fly, siste 2,5 måneder har det blitt tre turer Paris og en tur Alanya, Tyrkia. Etter en bra start i fjor, så begynner Gardermoen å falle raskt nedover på lista når det gjelder hjelp før og etter flyturen. Sist nå måtte jeg vente nesten 45 minutter før det kom personell for å hjelpe meg fra flyet. Utover det så fungerer det veldig greit å fly, men da med flere i reisefølge. Flere turer blir det fremover, så begynner å bli god på å passe på at flyselskapene gjør det de skal.

Etter kontroll i morgen kl.18.30!! så går turen til Trysil. Skal bli godt å få noen dager der og satser på at sola ikke gjemmer seg bort. Dagene skal nytes til det fulle, og som vanlig masse folk på hytta.

Ønsker alle en riktig god påske, og håper jeg ser mange påskebrune ansikter over ferien. Nyt dagene og ta godt vare på hverandre⛷☀

Godt nyttår alle sammen,

Rart å skrive en slik overskrift som jeg har gjort, men det er med fullt overlegg den kom. For et latmannsliv det har vært! Mat, mat og mat i lange baner, julegodt, julesnacks, julesjokolade, riskrem i bøtter og spann, og oppe på alt dette har vi juledrikke i forskjellige utgaver. Trene har vært et ukjent ord fra lille julaften til nå, skulle, ville, måtte, vente litt bare. Gud, så mange fine unnskyldninger jeg har klart å bruke nå i julen. Tilnærmet brukt rullestolen overalt, merker nå at kreftene i beina ikke er på det nivået det var før jul, bedre å vente i bilen eller bruke rullestol.

Dårlige valg fra min side!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skulle tro jeg var skikkelig forbannet nå, men den gang ei. Vi har jo hatt en koselig jul, alle ungene og samboer hjemme, foreldrene mine her på julaften. Dro til Berlin for å feire nyttårsaften samme med “gamle”naboene vår, May-Liz og Arild. En kjempetur med masse “hygge” på Mall of Berlin og KaDeWe, ihvertfall for damene, men må vel innrømme litt for oss mannfolka også. Madelen og Ingar ville også være med, kun Stine som hadde lovet seg bort til København som ikke ble med.

En nyttårsfeiring eller på tysk Die Silvesterparty am Brandenburger Tor, var en ny skikkelig erfaring å ha med seg. Blant flere hundretusener skulle vi prøve å manøvrere rullestolen. Folk stod som sild i tønne, mens Arild i front og damene bak, så prøvde vi å komme oss frem. Men etter kjørt over en del tær, bedt om unnskyldning, så fikk vi parkert oss rett ved en av salgsbodene. Så kort vei til gluhwein og Berliner, fikk se storskjermen (de andre, ikke jeg😩) men fikk skimtet en storskjerm klarte jeg. Markus plutselig på RTL-tv og ble intervjuet på tysk, var jo også artig opplevelse.

Berlin er også en fin by å komme seg frem med rullestol. Tyskere meget hjelpsomme og høflige, så vi kom oss frem dit vi ville. På hotellet fikk vi et stort rom, så det var danseplass både i rommet og på badet med rullestolen. Konklusjonen er at det blir flere turer til Berlin, og da når det er mange gode varmegrader i lufta.

Tilbake til det med mat og trening, fasit er at jeg nå nesten er tilbake til startvekta jeg hadde, når operasjon bli mindre og sterkere satte i gang. Kun 1,5 kg fra, så nå intensiveres prosjektet. Besøk på XXL for innkjøp av rulle, sykkel inn i stua, og to ganger trening hos fysio pluss en egentrening, skal sette meg tilbake på rett spor. Opprydding av skjorter og dresser, gjorde underverker for kleskapet. Var ikke akkurat i flertall det som passet meg nå. Så UFF containerne får nå en anselig mengde skjorter og dresser.

Føler meg jo ganske liten ved siden av nissefar. Satser på jeg ser litt mindre ut ved neste anledning😜

Endelig skal jeg nå ut i arbeidslivet igjen. Fått ja fra NAV etter masing, men har lovet å starte pent, bygge på med arbeidstimer, så får vi se hvor mye jeg til slutt klarer. Fortsatt 100% tilbake til arbeid står som hovedmål, så da jobber jeg ut fra at jeg klarer det. Så jæv……. gøy er det ikke å sitte hjemme.

Herr og fru Berg julaften. Har da ei søt kone! Veldig fornøyd med henne, hun støtter og hjelper meg 110%, så evig takknemlig vi er gift.

Ikke lett å se når jeg fikk de to lengste tyskerne rett foran meg, men etter et lite søtt spark i leggen på de, så flyttet de seg til siden😄

Så da ble det lettere å se hva som foregikk på scenen. Brandenburger Tor skimtes i bakgrunnen.

Vi hadde jo litt i tankene på hvor fornuftig det var å reise, med tanke på det som skjedde i Paris og andre steder, men vi vil ikke la terrorisme stoppe oss med å få oppleve nye steder og begivenheter. Så vi vil også fremover dra på turer i inn- og utland. Har jo fått ganske god erfaring med å reise som rullestolbruker. Men reise alene med fly, tror jeg blir lenge til. Bagasje pluss medisinsk utstyr gjør at jeg må ha bærehjelp, men også hjelp på badet med enkelte utfordringer jeg fortsatt har.

Det var det jeg hadde i tankene denne gang, ønsker alle en riktig god og innholdsrik 2016. Her i heimen satser vi på mere bedringer, slik at jeg kan fungere enda mer selvstendig!

Liten stund siden jeg har fått skrevet et blogginnlegg, det blir slik at dagene fanger fort og tiden går.

Endelig har jeg hatt samtale med Nav etter jeg sendte mail om at jeg ønsket et møte der tema var “veien tilbake til arbeid”. Satt igjen etter møtet at jeg er mere ivrig å starte opp med å jobbe, enn Nav var. Jeg er klar i hodet med å stupe ut i det, med å jobbe mest mulig. Nav var veldig på at jeg ikke måtte forhaste meg, slik at jeg skulle unngå noe tilbakeslag. Ble da enige om at jeg kunne styre selv opp til å jobbe 70%, men kunne få avtale med Nav å jobbe 80%. I hodet mitt ligger det kun et tall, nemlig 100% arbeidsfør. Men tror det er viktig for meg nå, å ha en styrt opptrapping opp mot 100%, for nå skal det ikke smelle igjen med et eller annet (håper jeg da), kvoten min er forhåpentligvis nå full når det gjelder skader etc.

Ellers holder jeg på med prosjektet med strøm, som jeg skrev om i forrige innlegg. Ved siden av å kjenne prikker i leggen, kjenner jeg nå også litt i baken og bak lårene. Blir spennende med fortsettelsen. Bruker mest nå krykker hvis jeg kan, merker beina har blitt litt sterkere, eneste ulempen er at smerter i nakke, arm og spesielt høyre hånd har intensivert. Jeg våkner på natt/tidlig morgen pga smerter, så jeg står opp. Sånt tull blir det lite søvn av, men inntil videre må jeg bare leve med det, da viktigheten å bruke krykker er større enn søvn. Men greit å bruke rullestol ved festlige sammenkomster, ikke like god kontroll på beina bestandig da.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

La ut dette bilde av boka som jeg har skrevet, veldig moro med responsen jeg fikk. Må bare presisere at dette er mine blogginnlegg fra jeg startet frem til en liten tid tilbake. Så forfatter er jeg ikke blitt 🙂

Slutt på å fryse på jakt! Endelig fått fjellduken extreme. Så nå har jeg mellom 20-25 grader innenfor duken, så nå kan jeg nyte en god jaktdag.

Med brukerpass hos Nav Hjelpemiddelsentral så kan jeg nå søke selv på enkelte hjelpemidler. Så varmepose og regnponcho har jeg nå, utrolig deilig å kjøre med el.stolen når jeg sitter inne i varmeposen. Men, må innrømme jeg ser litt mer avhengig av stolen når jeg bruker varmeposen. Men skitt au, viktigst ikke å fryse.

Endelig har jeg fått tilbake sykkelen med monterte støttehjul bak. Har testet og sykkelen holder seg oppe med meg på, så når våren kommet, ingen unnskyldning å ikke få trent ute med sykkel, slik at jeg kan delta på Birkebeinerrittet.

Så nå har jeg vel fått med meg de viktigste tingene å dele med dere. Ønsker alle en fortsatt god adventstid. Ta godt vare på hverandre, plutselig kan livet endre seg.

Det kribler i ryggen, sier Dagfinn Enerly i siste utgave av ukesmagasinet Se&Hør. De aller fleste er jo kjent med skaden han fikk under en fotballkamp for 10 år siden. Han satte tidlig som sitt mål, de å komme seg på beina.

Nå lurer sikkert mange hvorfor jeg skriver om han, årsaken er det prosjektet han er med på, samt at nå har han fått følelser tilbake på kroppen og kan nå stå litt igjen. Leverandøren av Ultratone fikk nyss om min skade, gjennom noen venninner som Ann Kristin har. Han mener at bruk av denne maskinen, vil gjøre at jeg får mere muskler og følelser på områdene jeg har lammelser. Så nå har vi startet opp, og tre ganger i uka får jeg 60 minutter med strøm og ultralyd. Det er forskjellige program som skal gjennomføres. Jeg som egentlig er skeptisk til mye av det som finnes ute i den store verden, så sa jeg ja under tvil til dette.

Men, nå de to siste gangene har jeg kjent prikking i begge leggene, så nå blir det spennende om det blir mer positiv utvikling på meg fremover.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Her har dere reportasjen med Enerly i Se&Hør.

Her er fra første gangen jeg fikk behandling, så 20 padder lyser pent opp når det står på og jobber. Skal love at det kjennes meget godt på områdene jeg har normal følelse.

Jeg har den siste tiden stort sett brukt krykkene når jeg forflytter meg og det går ganske bra. Noe utfordring med økt smerter i begge armene og hendene + venstre fot/legg. Men heldigvis så har jeg medisiner som må klarer å holde dette i sjakk, men merker det godt når virkningen ebber ut. Blir nok litt lite søvn for tiden på grunn av dette, men skal jeg bli sterkere og bedre, så får jeg akseptere at sånn er det bare.

Ellers ble jeg oppringt av Wings for Life World Run for de ønsket å gjøre et intervju med meg, på bakgrunn av min skade. Her har dere linken til artikkelen Wings for Life World Run

Gleder meg til søndag 8. mai 2016, da stiller jeg på start i Stavanger.

Nå som jeg har fått brukerpass hos Hjelpemiddelsentralen, så har jeg anledning til å sende søknader selv på diverse produkter. Så her er resultatet fra min første selvskrevne søknad, regnponcho og varmepose til bruk når jeg bruker el.stolen min ute.

Julen nærmer seg med raske skritt, på tirsdag er det en måned til julaften.

Ta vare på både deg selv og andre, ingen vet hva morgendagen bringer!

Ja, nå begynner det å komme på plass, kampen mot kiloene. Spiserytmen er der, planlegging av hva som skal fordøyes begynner nå å fungere. Plutselig sitter jeg og planlegger middager med fruen, skulle “bare” ta 30 år før det skjedde. Men som man sier, aldri for sent med endringer. Bruker en app til å hjelpe meg med å være strukturert, appen Lifesum fungerer perfekt til å få kontroll på hva jeg holder på med (dagens reklame). Her legger jeg inn frokost, lunch, middag, snacks (gulrot, banan etc) hvis jeg har noe kcal til overs) og trening. Også fokus på drikke nok vann i appen, sikkert for å få ut “skiten” i kroppen. Løpet er lagt opp til at jeg skal ha nådd målet om 85 kg i uke 18/2016. Viktig for meg å ikke stresse med dette, men bruke tid. Har klart ukesmålene hittil, men på en stor masse er det ikke lett å se endringer ennå 🙂 Merker da at jaktbuksa var lettere å få på seg i morges, så tyder på livvidden har krympet litt.

Egentlig skulle jeg vært i skogen nå på jakt, men pga masse regn så utsetter vi starten litt, så krysser vi fingrene at været letter fort, så vi får oss en tur ute i guds frie natur.

Trening går sin vante gang, men siden jeg er min egen personlige trener, så har jeg endret litt på ukeprogrammet. Sykling eller gå på tredemølle er fast hver gang når det er trening, dette for å få opp forbrenningen. Enig med meg selv at jeg trener tre ganger/uka, en med slyngetrening, en med beinøvelser og en med trening overkropp og armer. Samtidig har jeg en dag med strøm og nåler på kroppen. Sier til meg selv at med dette så mister jeg ikke gløden. Er bare å innse at etter å kun trent beina i over et år, merker jeg avsky når jeg nærmer meg apparater for beintrening, og slikt kan jeg jo ikke ha det. Var en som sa en gang at trening skal være gøy, jeg venter bare på det øyeblikket.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Her holder jeg på med utprøving av action trackchair. Den fungerte akkurat slikt jeg hadde håpet på. Her er det nok brukeren som kommer til å sette bremsen på fir hva den klarer, og ikke stolen. Så nå var siste oppgave utført før søknad nr. to sendes inn. Denne SKAL jeg ha, så hvis Hjelpemiddelsentralen avslår, så ankes det. Kommer jeg til å gjøre, helt til de sier ja, men satser på at jeg får ja i første omgang.

Her ser dere utdrag fra gårsdagens planlegging og gjennomført i Lifesum. Jeg har valgt å ikke følge en diett, men sette opp all mat selv. Med dette så er inntaket på ca 1.600 kcal/dagen. Skulle jeg merke at ukesmålene ikke nås, så trappes antall kcal kjapt. Jeg både vil og skal ned i vekt!

Rakk å være med på cowboyfest forrige fredag, kjempeartig kveld, men ikke like artig lørdag. På bildet ser dere jeg går med krykker, prøver nå å bruke krykker mest mulig og overalt. Mitt motto er hvert skritt=trening=sterkere bein, selv om smertene i nakke og arm innimellom skriker til meg. Men såpass må jeg tåle hvis jeg skal bli bedre.

Hyggelig at så mange leser bloggen, merket det godt etter forrige blogg. Veldig mange har kommentert at jeg har satt i gang kampen mot kiloene. Jeg gjorde det helt bevisst å skrive om dette i bloggen, da jeg ville forplikte meg offentlig. Ikke så lett å lure seg unna da 🙂

Ha en fortreffelig helg, og nå må regnet gi seg, slik at vi kommer oss ut på jakt!

Ikke nok med å prøve å få muskler og nerver i gang igjen, så har det siste halvåret rullet på seg noe mere, nemlig ekstra kiloer på kroppen. Nok er nok! Fra nå skal jeg for første gang systematisere og måle det som gjennomføres.

Det skal nå lages nøye oversikt over vekta fremover, mål er nå å komme under 85 kg. Har tidligere ikke satt noe eksakt mål, bare vært litt rund med målene, men ikke nå lenger. Skal veies en gang/uke og grafer skal lages for internt bruk inntil videre, men lover å legge ut med jevne mellomrom på bloggen.

Har tenkt å bruke tid på dette, så klarer jeg mellom 0,5-1,0 kg/uka skal jeg være fornøyd. Vet dette krever disiplin, så jeg har pekt ut frua til å være hoveddommer (må bare fortelle henne det først). Kan ikke ljuge, så jeg gleder meg ikke til å stå på vekta første gang, men nå er det bare å hoppe i det. Merker også at det er mest allright å trene alene, slik at jeg ikke mister motivasjonen når det er andre “topptrente” som holder på samtidig. Vet jeg kan gjemme meg bak at jeg er skadet i rygg og beina og bla bla bla nakkeoperasjoner og andre unnskyldninger, men NEI, ikke tenkt å gjøre det. Gledelig er at nå kan jeg igjen sykle, så Per Åge, kollega og en habil syklist er allerede i gang med å finne forskjellige treningsalternativer til meg på sykkel, så tipper jeg får nok treningsmetoder å gjennomføre. Det beste av alt er at jeg gleder meg til alt dette, er ganske sikker på at beina mine vil takke meg hvis de slipper noen kilo å bære.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Poengtere dette ikke er bilde av meg, men samtidig kunne det likevel vært meg. Så ille har det blitt, så det kan jo bare bli bedre 🙂

Oppe i all denne nye fokuseringen, må jeg ikke glemme trening av beina og de muskler som “slapper” av for tiden. Sikkert nevnt det mange ganger før, men selv om ikke disse muskelgruppene vokser så mye i størrelse og styrke, så er det særdeles viktig at jeg gjør det jeg kan med å trene, slik at jeg klarer å gå mer og mer med eller uten krykker. Gåstaver blir nok kjøpt inn nå, slik at jeg “tvinges” til å bruke beina mer, og ikke avlaste for mye med krykker. Håper og regner med dette også vil styrke beina, noe som igjen gjør meg mer stødig. I dag ser jeg ut som om jeg har vært på fest noen timer når jeg står, hele tiden korrigere meg slik at jeg ikke sjangler avgårde og faller!

Noe som ikke er så artig, er påfyll av dossetten. 10 stk ymse tabletter om dagen, noen for blodtrykk, kolestrol, nervesmerter og smerter i føttene, men dette hjelper meg mye slik tilstanden er i dag, men håper jo å bruke færre tabletter etterhvert.

Ellers så er dette min blogg nr. 48 siden jeg startet å skrive 22.12.14. Blitt noen setninger og bilder, men aller mest mange gode og fabelaktige tilbakemeldinger fra mange, både kjente og ukjente. Disse tilbakemeldinger har vært en av hovedårsakene til staheten min, men også at jeg fortsetter å blogge. Men håper noen gir meg beskjed hvis jeg er på ville veier med bloggen 🙂 Tåler ærlige tilbakemeldinger.

Da er startskuddet gått (igjen)!

Et av mine hovedmål er å komme tilbake i arbeid. Det har stått og lyst på pallen sammen med det å bli så bra, at man ikke er til belastning for andre. Selvstendighet tror jeg må være noe av det viktigste for oss alle, og med selvstendighet følger frihet. Friheten til å gjøre det man vil, reise dit man vil og jobbe med det man vil. Friheten å velge, selv om man enkelte ganger velger feil, og feile er jo lov, bare man lærer av feilene sine. Vært mye tanker den siste tiden om hvordan ting ville vært, hvis jeg ikke hadde blitt skadet. Er helt sikkert naturlig at slike tanker kommer innimellom, men det gjør at man stopper opp, gjør en revurdering, så staker man kursen videre. Dette har jeg gjort mange ganger og kommer helt sikkert til å gjøre det flere ganger.

Gjennom mitt tankespinn har jeg satt meg mål, mange delmål og noen hovedmål. Resultatet hittil er at de fleste mål har jeg klart å nå, noen har jeg måtte justere og nye har kommet til. Tror bestemt at disse målene jeg selv har satt, har gjort jeg har kommet dit jeg er nå. Det er langt igjen før jeg kan si at nå er alle mål nådd, kanskje jeg aldri kommer til å si det, men da skal det i hvert fall ikke ha stått på viljen til å prøve å nå målet. Så er jeg så “dum” at jeg hele tiden putter på nye mål, så jeg har nok å hige etter.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Siden det er oktober, så er det jo et must å ha riktig antrekk til oktober-fest. Her i lett vaklende posedur, vises årets antrekk. Så med føttene ut til siden, lett bøyde knær, så klarer jeg å stå lenge nok til å bli tatt bilde av uten krykker.

En av tingene jeg har måtte endre for å få jakte igjen, er å bli sittende på post og da stort sett langs en skogsvei. Kan jo ikke klage, da jeg for første gang på mange år, klarte å treffe to harepuser på en dag. Så selv med kroppen full av influensa, ble denne vakre solfylte høstdag meget bra.

Ved siden av den vanlige treningen hos fysio, enten med apparater eller med slynge, er at jeg også har startet his en annen fysio, men med hovedvekt akupunktur og strømbehandling. Som sagt, intet skal være uprøvd for å bli bedre. Har også fått med meg et tensapparat hjem, så nå er det daglige runder med strøm i heimen også. Merkelig at de små nålene skal gjøre så j…. vondt når han stikker meg. Best er det når nålene settes bak, for der kjenner jeg jo ikke noe ennå 🙂

Stay on, jeg jobber videre i kampen om å bli bedre!