Kategori: Blogg

Endelig kom lysten, viljen og gleden av å skrive noen setninger på bloggen. Vet jeg har skrevet det flere ganger å bli flinkere med å skrive noen ord på bloggen, men siste måneder har mer eller mindre gått med på å hjelpe våre fine REMA 1000 butikker med å bruke vår nye digitale butikkdata😄 Endelig har vi begynt å rulle ut til butikkene i nesten full skala hver helg, og nå noen velfortjente feriedager for alle som er med i prosjektet, før vi fyrer løs igjen i august måned😄

Ser forrige blogginnlegg var 16. april i år, og satt da i senga på Sunnaas sykehus. Kontroll-uka gikk bra, testene viste jeg ikke var blitt svakere, klarte å gjennomføre alle testene, men de påviste jeg hadde fått diabetes😩Så da ble det tilførsel av flere tabletter til dosetten og måling av blodsukker 2xdaglig, og omlegging av kosten i fokus. Så nå blir det å finne oppskrifter i diabetesboka fastlegen var så «snill» å gi meg…….

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hvis noen er i tvil om fruen og jeg er løsningsorienterte eller ikke, bare se på bildet! Fikk tak i de veldig godt voksne sin Rolls Royce for to år siden her i Alanya, fra en nordmann som ikke kunne bruke den lengre. Den frakter meg fra A til B uten jeg skal bruke alle kreftene jeg har. Det å gå litt lengre strekninger på krykker når temperaturen ligger på 36-45 varmegrader, er noe helt annet enn å gå hjemme i Norge. Så selv om mange titter når jeg kommer kjørende, gjør meg ikke noe, de er sikkert bare misunnelige😂

Ellers har Anton, Madelen og Ingar kjøpt seg leilighet, og flyttet ut av leiligheten før ferien. Ble plutselig veldig stille og lite besøk tidlig om morgenen eller ettermiddagen, så det er fortsatt uvant. Men, de bor ikke lengre unna, så jeg kjører elektriske rullestolen over Gjelleråsen, hekter Anton i bæreselen, så kjører vi en lang runde i Liaskogen og rundt på Stovner og Vestli. Da har bestefar og Anton kvalitetstid sammen😍

Golfsesongen er i full gang, og her er bilde av Markus og Didrik under lag-NM for juniorer i Kragerø, og de fleste helgene har gått til kjøring med Markus til en eller annen turnering. Fortsatt veldig gøy å følge med på turneringene, selv om det går utover turer til Trysil. Men når vi kommer hjem nå etterhvert, tar vi siste ferieuka for sommeren i Trysil. Etter det er det ikke lenge igjen til jakta begynner, så da økes frekvensen drastisk for Trysil-turer🐇

Hadde Asettaa hos oss i 2 uker i mai, da Bjørn og Anne-Grethe var på ferie, og en uke uten at Ann Kristin og Markus hjemme, da fikk jeg testet ut å lufte/trimme Asettaa med rullestolen. Gikk så det suste, fikk kjørt noen skikkelige intervalltreninger med Asettaa. Hadde med Anton noen lufteturer, og god trening med han på magen, jeg med krykker for å plukke opp møkka, som bikkja alltid skulle legge fra seg i det som kalles ulendt terreng. Men det gikk bra hver gang, Anton fortsatt sittende i bæreselen, og møkka i hundeposen. Fikk bedre og bedre teknikk, så det kommer ikke til å være problemer ved senere tilfeller💪

Ser jeg bare har tatt et bilde av fruen her i Alanya første uken, så her må jeg skjerpe meg!

Men vi stortrives på ferie, og har taklet til 100% i stil, med å ikke ha med noen av barna på ferietur. Er jo tross alt 30 år siden sist vi var på ferietur alene, og da var ferien på Sørlandet hos Terje og Rita!

Markus er i Spania sammen med en skolekompis og foreldrene, og der går det nå i bading og golf annenhver dag.

Ønsker alle en riktig god sommer videre, uansett hvor dere befinner dere☀Nyt ferien når den er eller kommer, ta godt vare på hverandre, så snakkes vi plutselig igjen😄

Som jeg skriver hver gang, lenge siden sist! Ja, lenge siden sist, kunne lett skylde på at jobben tok all min tid, eller finne på andre dårlige unnskyldninger. Men jeg har egentlig ingen, så lenge siden sist, ferdig snakka som min svoger Per pleier å skrive.

I dag sitter jeg pent og pyntelig i sykesenga på Sunnaas sykehus😱Ingen dramatikk, skal være inne på det de kaller kontroll-uke. Skulle/burde siden de er tre år siden sist jeg var inne, men har ikke hatt behov for å mase, da jeg egentlig er ganske ferdig med å ligge på sykehus. Men bedre å komme med egen bil istedenfor å komme med ambulanse sent en kveld i september 2014. Vil si 10. september 2014, for jeg snakket mye med Bjørn, min kjære fetter og jaktkompis, da jakta startet den dagen. Kan late som jeg ikke husket det, men dette ligger limt i hjernen til evig tid.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hva har skjedd siden forrige blogg? Ja si det, siste innlegg var julaften 2017.

Jo, vårt kjære barnebarn Anton, var 10 måneder sist fredag. Merker godt forandringene på han, jo større han blir. Men en ting som ikke endrer seg, det er å se øynene hans lyse opp når han kommer opp til bestemor og bestefar. Smelter jo helt, og vi er så heldig han ofte kommer opp på besøk, klokka kan være 06.30 eller senere. Bestefar er alltid oppe når han kommer tidlig, da lar vi bestemor sove litt til, egentlig best for hele nabolaget. Bestemor sier søvn er viktig! Men når Anton vil inn til bestemor, da er det ei som også smelter helt, så er de i senga og leker litt😄

Jobben tar mye av dagen og kvelden, men det er både kjempegøy samt hvor heldig jeg er som får være med på denne digitaliserte reisen vi har startet i REMA 1000. Som jeg pleier å si, om jeg spiller Candy Crush eller kjører en test, samme det vel når jeg er plantet godt nede i sofaen.

Ellers så var Markus en uke i Portugal får å spille golf. Sist lørdag startet endelig sesongen, så da var det Gamle Fredrikstad golfbane som vi vandret rundt i 4,5 timer. Får bare håpe på at snøen forsvinner fort hjemme, så Hauger åpner for spill og trening.

Vinteren i år har gitt fruen mange gode og gratis trening med snømåking. Ser det hjelper med plussgrader, ikke mere enn 30-35 cm snø igjen i hagen. Flaks at veien hjemme er snøfritt, og snart er også fortauet snøfritt!

Måtte bli en selfie fra sykesenga, ser jeg er litt mere positiv på bilde nå, enn første gang jeg ble trillet inn. Så noen forandringer har skjedd de siste 3,5 år etter ryggmargskaden.

Dagen i dag har vært mye kartlegging og spørsmål. Overlegen lurte fælt på om jeg balanserte på kniveggen når det gjaldt smertene. Nei da sa jeg, det går bra og jeg er flink til å fokusere bort smertene med You-Tube. Seriøst kunne jeg tenke meg mindre smerter, men egentlig lite mer jeg kan gjøre med det. Så bare å akseptere litt (eller mye) smerter i det daglige💪

Gutta på tur!

Blitt en tradisjon å ta en lengre kjøretur for å bli kjent i de mange områdene i Trysil. I år ble vi veldig internasjonale, da vi kjørte rundt Fulufjellet nasjonalpark, noe som gjorde at vi krysset grensen mot Sverige. Bra vi gjorde det, fant noen veier som viste oss mange naturperler. Så fruen har fått beskjed om at det blir en dagstur i mai-juni, må gjøre det før mygg og knott dukker opp. På bildet er det pappa, Morten, Per og meg. Per bare venter til neste påske og hvor turen blir da!

Viktig å slappe av!

Godt jeg fortsatt kan kunsten å slappe av når det trengs. For å overleve en hel dag på katteutstilling, da var det viktig å hvile øynene litt. Vitner kan fortelle at det var stille fra kattene sin mjauing, når undertegnede dro i gang noen sagbruk. Kjærligheten må være sterk mellom fruen og meg, siden jeg fortsatt etter dette får dele senga med henne❤

Meksikansk aften på jobb!

Forrige uke arrangerte Nancy og jeg kick-off for avdelingene våre, mest for å bli bedre kjent med hverandre. For å ivareta mitt rykte som party-kongen, så holdt jeg ut helt til klokken 18.30! Klarte nesten å hylle innpå 2 bokser øl, så dette sier sitt. Partykongen har trukket seg tilbake, for å nyte alderdommen😇

Da får det være nok i denne runden, men frykt ikke, plutselig kommer det et nytt innlegg før du aner det🤔

#ryggmargskadet #familie #helse #jobb #trening (noe som ikke ble nevnt i det hele tatt)

I dag skrives det 5. Desember 2017, og julen nærmer seg med stormskritt! Hvor blir egentlig tiden av? Synes som sikkert mange at tiden flyr alt for fort avgårde, og hva gjør man egentlig? Vært mye fokus på jobb og prosjektet etter sommeren, jakt i helgene, så da flyr ukene avgårde. Skal ikke klage, et av mine hovedmål var å komme tilbake i jobb, og jeg er virkelig stolt at jeg klarte det. Utrolig deilig å ha kollegaer som du kan jobbe tett med, ved siden av å kunne jobbe hjemmefra. Rett og slett ha noe å holde på med daglig, er kanskje den beste medisinen jeg kan få😄 Har hatt nok trening i å ha helg hver dag, Ok de første dagene, så ikke Ok videre. Tror mange undervurderer det å ha noe fast å gå til, kunne bruke hodet og kropp til noe fornuftig, da forstår jeg ikke hvorfor så mange prøver på det motsatte. Ja, vet at mange ikke har helse og mulighet, men tror mange kunne kommet seg ut igjen, hvis man legger godviljen til. Leser flere og flere blir uføretrygdet, og det i ung alder. Jeg forstår ikke hvorfor, kan bare se det fra mitt ståsted, men noe må være riv ruskende galt når så mange unge blir uføretrygdet.

Det får være dagens alvorsprat.

Ellers så prøver jeg å bruke krykkene så mye som mulig. På bildet er fra en senere jakttur i oktober. Det går å bruke krykkene i skogen, må bare overse krykkene henger igjen, plutselig en krykke ned i et hull, terrenget ujevnt, så tåler man det, så kommer man frem. Blir bare å ikke gi seg, og heldigvis har jeg trening i å være sta, slik at jeg ikke gir opp selv om jeg møter hindringer. Alt (nesten) kan løses og overvinnes, man må bare innprente det i skallen. Fungerer for meg og har ikke tenkt å endre på det✊

Lille Anton vokser og synes det er gøy å komme til bestemor og bestefar. Så her er det bare å skjemme han mest mulig bort, det er vel jobben og rettighet til besteforeldre å få lov å gjøre det❤

Fått oss ny bil også, endelig med automat. Selv om det gikk greit (stort sett da), så veldig behagelig å spare venstre beinet med clutching, så med masse moderne sikkerhetsduppeditter er det en fryd å kjøre for tiden.

Bildet er fra dagen jeg hentet nybilen😬

Jobbe en uke til, så blir det ferie noen dager. Hadde håpet å kunne ta en tur til leiligheten i Alanya, men mye som skjer de dagene, så da blir det noen dager i Trysil. Kjenner på kroppen det skal være greit å komme bort noen dager, slappe av med litt jakt og masse hvil i ro og mak på hytta. Skal prøve å senke pulsen, fokusere hodet med noe annet enn jobb. I hvertfall prøve det så godt jeg kan. Begynner å bli litt snø nå, så vet aldri når snømengden blir for stor, til at det går å jakte, derfor greit å få noen dager til det nå. Markus drar snart avgårde på golftrening i Spania med skolen, og kommer hjem rett før julaften. Så noen som får litt sol og varme i familien!

Ellers har fruen og jeg vært på vår første katteutstilling! Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være med på slike utstillinger.Men det gikk da veldig bra, pus fikk to CAP (cert) og masse godord fra dommerne, og ble lørdag 3. beste katt i Best in Show, så ingen dårlig debut. Så katta er da ikke så gærn’t utseendemessig. Men 12 timer lørdag og 10 timer søndag, det er veldig lang tid å holde på. Så i dag gikk mesteparten av kvelden til å sove.

Mitt beste kjøp noensinne! Fjellduken gjør at jeg kan være ute lenge, uten fryse kav ihjel. Beina som er den største utfordringen, er kalde selv med masse plussgrader. Men når jeg får kroppen inn i fjellduken, da har jeg en temperatur mellom 21-25 grader. Blir så godt og varmt at jeg lett sovner på post. Men viktigst er at jeg er varm også på føttene, slik at jeg konsentrere meg på jakta og ikke noe annet.

Vet det er en stund siden forrige blogginnlegg, men lover det kommer en til før julaften. Ønsker alle en fortreffelig førjulstid, ta vare på både deg selv og andre, fort kan ting endre seg.

Hei på dere,

Endelig er det sommer, eller rettere sagt, en våt sommer. Mye nedbør i mai og juni, setter dessverre sommeren slik jeg ønsker den skal være, til side på grunn av all det dårlige været som har vært! Hvis jeg ser bort i fra september (jaktstart), så er juni den beste måneden i året. Det har blitt grønt, engene blomstrer, lite med veps, myggen har ikke klekket i Trysil og det pleier å være passe varmt. Men juni året 2017 kan man si ikke har innfridd "kravene" mine for en bra juni. Rart, men jeg merker etter jeg ble ryggmargskadet, at jeg har blitt mye mere glad i sol og varme, men ikke for varmt. Har nok mye med at beina som har mistet nesten all sirkulasjon, er mer eller mindre to store ispinner. Har kalde bein, selv med sola fremme og det er 20 grader pluss, og de blir ei heller varme, når vi har regn og 8-10 grader.

Jeg blir stort sett med og ser på Markus spille golfturneringer, bruker da golfbil rundt banen. Sitte 4-5 timer rolig i bilen, gjør at jeg føler beina blir kuldeskadet! Hvorfor må det regne? Aksepterer det er overskyet, bare det ikke regner. Med også en kald vind fra nord eller nordvest, føler jeg det er høst istedenfor årets beste måned. Men vi bor jo i Norge, landet langt mot nord, så man får gjøre sist beste ut av det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Endelig ble Ann Kristin og jeg besteforeldre❤

Lille gode, kjekke Anton kom til verden 13. juni! Holdt kurs når telefonen kom fra Madelen, at nå hadde jeg blitt bestefar. Full jubel i rommet, og jeg hadde problemer med å holde noen stolte tårer tilbake. Tøffe menn gråter som sagt ikke. Vel, tøff og tøff, ble der og da en myk og stolt bestefar.

Skal innrømme at jeg ikke skulle bli så mye stolt og kry, over at jeg hadde fått en ny rolle i livet mitt. En ting er jeg veldig sikker på, Anton skal skjemmes bort etter alle kunstner og regler. Ved siden av det, så har han en bestemor som bare elsker små babyer, pluss han bor jo kun 2,5 meter under oss. Vi bare gleder oss med å få sitte barnevakt, mens Madelen og Ingar er og støtter Enga på Ullevaal, men snart med egen stadio. Så bare advarer alle mine venner og bekjente, blir nok noen bilder fremover av gromgutten😄

Sliten kar etter en sykkeltur!

Jeg kan bare si det som det er, denne kroppen er gjennomtrent og kan vel nesten ikke bli bedre! Jug fra start til ende! Denne kroppen jeg har, er så utrolig dårlig svak og trent. Merkes veldig godt med sykkelturene mine. Fokuset på øktene nå, er å presse beina så mye som mulig, for det kan jo bare bli bedre med å bygge muskler på beina.

Ellers nevnes kjapt i en bisetning, passert -20 kg på fettvalkene mine, og fortsatt mye som skal fjernes. Kongen av knekkebrød, skal også bidra å få rydde på plass den kjekke staute bestefaren. Min påstand er vektreduksjon omfatter 2 ting, kosthold og trening. For meg nå så er kosthold 80% og trening 20%, med hva som bidrar til min vektreduksjon. Syklingen gir meg forbrenning, men fortsatt langt bak for hva trening gir dere "friske" menn og kvinner. Det jeg har gjort er, kuttet ut all snop (utenom is), alkoholinntak mer eller mindre borte, byttet Pepsi Max med vann og spiser oftere men mye mindre totalt sett. Funker for meg, og det er jeg fornøyd med.

Gode gamle utsikt fra hjørnet i sofaen!

Endelig har vi en frihelg fra golf og feiringer av 50-åringer. Det gjorde at vi kunne reise til vårt paradis i Trysil. Ser det godt at vi har "sviktet" hytta, gressplenen ser omtrent lik jordet ved siden av. Så endelig skal jeg gjøre det lille jeg jeg fortsatt kan, nemlig sette meg på traktorklipperen, og traktere den på plenen, eller det som skal bli plen igjen😬

Ønsker alle en riktig god sommerferie, både ferieturister i eget land, og de glade turister som reiser til det store utland. La oss håpe en sommerferie uten det skjer noe idiotiske handlinger. Vi sees snart igjen😍

#sommerferie #ferie #helse #trening #bestefar

Ja ja, endelig vilje igjen til å skrive litt på bloggen. Fatter ikke de som skriver flere innlegg med masse bilder hver dag, men sikkert korte innlegg og flere bilder er tingen. Sikkert ikke at man tjener noen millioner i året, for å blottlegge seg for alle og enhver. Hittil så har det ikke regnet inn kroner på min blogg, og stalltipset er nok samme status fremover også 😄 Aldri vært intensjonen min å ha dette som inntektskilde, kun å informere allmenheten om hvordan det er å leve som ryggmargskadet.

Som overskriften sier, snømåking og masse annet, så er det alt som jeg "slipper" å gjøre. Som nesten alltid, dette faller på fruen, og gi henne ros er noe jeg kan gjøre hele dagen. Jeg vet virkelig ikke hvordan det hadde vært å bo alene, og så blir ryggmargskadet. Klarer jo å gjøre enkelte oppgaver, men alle de større oppgavene faller på fruen. Måke snø, bære ved, storhandel i butikken, kjøpe kattesand og så videre, kunne holdt på lenge hva hun må gjøre. Alt dette gir meg dårlig samvittighet hver dag, men samtidig veldig lite jeg får gjort med det. Så jeg må bare etter beste evne skyve vekk dårlige tanker, og bare fortsette med å være kry av fruen😍

Ja, nå har fruen passert det gyldne tallet 50 år🎉Hun ble feiret på Markerud gård av familie, slekt og venner. Må få si at hun holder seg veldig bra til å passert de første femti, så vi får satse på hun beholder ungdomskilden sin i mange år fremover🌹

Da fikk vi akkurat nytt norsk gull, nå lagsprint damer, bare å oversende gratulasjoner 🥇👍

Får da med meg TV-bilder her jeg sitter bom fast i sofakroken📺

Endelig har Markus også kommet hjem, etter først en uke på ski i Hemsedalen, og deretter 2 uker med skolen på treningsleir i det flotte anlegget på bildet ovenfor. 2 uker i Spania med masse shortsvær, frister både fruen og jeg til å ta en tur til varmen. Men denne gang blir det nok med tanken, da vi er inne i den siste periode med test av nye systemer, før det rulles ut i vårt store REMA 1000-land. Utrolig gøy og spennende å være med på reisen, selv om enkelte ganger føles det som man stopper litt opp. Men heldigvis, de øyeblikkene er veldig få, så snart er vi i drift med våre nye systemer, både på hovedkontor, regionskontorer og butikkene 🖥

Knoll og Tott sitter å tester butikkenes nye system, Mine Varer! To av flere som hver dag "leker" butikk, slik at det endelige produktet vil gi butikkene det mest heftige og effektive produkt å jobbe med, i mange år fremover😄

Lite skrevet om egentrening, riktig det, da det ikke er mye å skrive om!

Ønsker alle en god dag videre, her venter vi på vår og mere varme fra 🌞.

Hei på dere alle, denne gang skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke skulle skrive om i bloggen min, nemlig om folks negative oppførsel, og ikke bare om ryggmargskaden. Så denne gang er jeg litt "sinna-blogger". Men regner med dere overlever det😄

Først av alt vil jeg poengtere at jeg har full respekt for de valg den enkelte gjør, det kalles frihet, og heldigvis bor vi et land som har frihet til å velge, skrive, tenke og gjøre, så lenge man holder seg innenfor lovens rammer.

Det jeg reagerer på med alt jeg har lest og sett denne uken, er hvor lavt folk kan komme med sine kommentarer, og media som slenger ut artikler om det er med masse usannheter eller ikke. Til og med en statsråd og statsminister hiver seg på populismen, er virkelig til å bli skremt av.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Heldigvis roer ting seg fort her på berget, men er folk klar over hvordan man har såret, vært nedlatende og mye annet mot alle de flotte menneskene som jobber med stolthet i REMA 1000? Man burde på godt norsk skamme seg! Gjerne vær uenig, men vær det på en ordentlig måte. Mange som burde få et kurs i skikk og bruk, samt også bruk av sosiale medier.

Det som ikke bare er litt kult, men veldig kult, er den nye æppen Æ. På en uke nærmer man seg 600.000 nedlastninger av æppen. Ingen annen æpp har blitt så stor på så kort tid i Norge, så det kan da ikke være så gæli denne æppen😄

Her er bildet fra når æppen Æ ble lansert! Ble særdeles godt tatt imot av våre kjære kjøpmenn, og som jeg skrev tidligere, ikke så gæli mottatt av våre kunder😄

Her har dere meg på messe, med helgeperm fra Sunnaas sykehus.

Hvorfor vise et bilde fra 2014? Jo, for jeg vil fortelle hvordan REMA 1000 har tatt vare på meg, etter jeg ble skadet. Som kjent før ryggmargskaden i 2014, så startet mitt lille helv….. i 2012. Fra jeg falt om i butikken, så var REMA 1000 med Per Åge i spissen på plass, slik at driften av butikken gikk sin gang. Fra da hjalp de både meg og fruen videre. Når jeg da nesten var klar for å komme tilbake, så kom som kjent ryggmargskaden, og ting ble ikke lettere da. Da jeg ble spurt om å begynne som utviklingssjef i region Oslo, var det ikke tvil fra vår side på å takke ja. Enda de eller jeg visste og fortsatt ikke vet om jeg igjen kan jobbe for fullt. De lar meg styre dagene mine selv, og dager med større smerter, så jobber jeg hjemmefra, eller drar fra jobb når jeg selv mener jeg bør. Latt meg få bli med å utvikle og teste fremtidens verktøy for butikk og kjøpmenn. For meg er den historien gull! De kunne enkelt bare si at vi måtte avslutte samarbeidet på grunn av min langvarige skade. Men nei da, fulgt og støttet oss opp hele veien. Ikke rart man blir glad i sin arbeidsgiver, og da blir man lei og sint, når så grums dukker opp på nettet!

Kunne fortalt mange andre goder saker om arbeidsplassen min, men får spare til senere.

Ellers siden sist, julen ble feiret i Trysil og nyttårsaften i Edinburgh. Markus tar bilde av mor og far, ute på gatene der vi feiret for fullt nyttårsaften, både med skotter, men også mange andre turister. Anbefaler å planlegge en nyttårstur til Edinburgh, få delta og oppleve Hogmanay, er en positiv opplevelse. Ikke rart skottene trenger to dager fri, slik at de skal komme seg igjen😄

Ellers så hangler kroppen litt, holdt på fra jula, men den store Mannesyken blomstrer ikke fullt ut, men nok til at jeg er nok hanglete. Men får satse på snarlig bedring.

Have fun, så snakkes vi snart♿😄

#rema #rema1000 #ryggmargskade #hogmanay #familie #helse

Tja, hvor skal man begynne? Lenge siden sist, ofte skrevet, skulle ha trent, ofte skrevet, kjører kroppen litt hardt, ofte skrevet, og sånn kan listen helt sikkert fylles på med andre ting.

Rart dette med hverdagen fanger deg mer og mer, og da kommer valgene man tar, og oftest velges bort det som er viktig å gjøre! Jeg vet jo så inderlig godt at de to viktigste tingene jeg skal gjøre på grunn av ryggmargskaden, er å trene og hvile. Fortsatt blir hvile for lite gjennom døgnet, sove 3-5 timer er nok litt for lite, jeg vet det, men legger meg sent pga min tekniske tømming av blæra, og våkner tidlig pga smerter. Fortsatt har jeg utelatt trening, selv om jeg vet det er det viktigste jeg kan gjøre. Alltid en årsak jeg kan bruke, så trening uteblir, oftest på grunn av møter som starter tidlig, for vondt når jeg kommer hjem pluss jeg er sliten etter jeg har kommet hjem.

Unnskyldninger, unnskyldninger og atter unnskyldninger fra min side!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Smertene holder jeg tålig i sjakk med smertestillende tabletter (blitt dophue). Når kommet hjem så tar sofaen meg, og dørstokkmila virker nesten uoverkommelig. Blir jo flau over meg selv, burde ikke være vanskelig å ha en treningsrunde morgen eller kveld. Svaret for å få gjennomført dette, er nok å ha en som 'truer' meg avgårde. Jeg trives ikke med å trene sammen med mange andre, da øvelsene jeg klarer å gjennomføre, er ganske snevret i forhold til de 'skadefrie'. Føler rett og slett at folk ser litt rart på meg, enda jeg vet det bare er tull og tøys fra min side! Hadde aldri trodd jeg skulle tenke slikt, så her er det bare å få jage bort slike tanker.

Ellers så er jeg kjempeglad for at jeg får lov å komme meg på jobb, at jeg får delta på REMA 1000 sitt store prosjekt Digitalisering. Både gøy og utfordrende å jobbe med både gode dyktige kollegaer og representanter fra leverandørene. Lærer mye, ofte utfordret til å måtte tenke nytt, men vet at sluttresultatet vil bli meget bra😄 sikkert mye annet som kunne nevnes, av både positive og mindre positive ting, men som vanlig så vil og skal jeg fokusere på det positive!

Her er vi på jakt, litt kjølig så bøffen kommer til nytte. Siden jeg ikke akkurat får løpt rundt omkring, så blir det å ta i bruk en bedre stol og fjellduken. Utfordring at det blir så lunt og godt inne i fjellduken, at plutselig sitter jeg pent og sover på post😱

Ellers så er anken min på å få elektrisk rullestol med beltedrift, nå sendt til Trygderetten. Neste blir vel å anke til kongen, hvis ikke retten kommer med et positivt vedtak! Stolen skal jeg ha!

Ellers så har kattungen funnet seg godt til rette. Til og med gamlekatta freser mindre, men forstår henne når kattungen får sine raptuser, og bare må terge gamla😾

Blitt mer og mer glad i å ta bilder av hva jeg ser når vi er på jakt eller ute i det frie. Her fra en gammel løe med utstyr de brukte med hest.

Alltid gøy å ta selfie med bautaen i livet mitt❤Uten henne, vet jeg virkelig ikke hvordan det hadde vært med meg i dag. Stolt og imponert av henne blir jeg hver dag (nesten da)😄

Ellers blir jul feiret i Trysil og nyttårshelgen i Edinburgh, Skottland. Gleder meg til begge deler.

Ønsker alle en riktig god og fredfullt førjulstid, og så høres vi igjen snart😄❄😄

Nå som det er gått over to år siden jeg ble skadet. Mange tanker, mange endringer og mange opp- og nedturer har det blitt. Heldigvis har det vært få nedturer, men sikkert bare for at jeg ikke vet bedre!

Man får tid å tenke hva man har vært igjennom, og som jeg pleier å si, kvota jeg har fått av skader siden 2012, er vel noe større enn hos de fleste andre. Men, skjedd er skjedd, lite man får gjort med det. Vært mere viktig for meg å se fremover, og finne ut hva jeg kan gjøre for å lette hverdagen, både for meg og ikke minst familien. Har sagt det før, støtten og hvordan Ann Kristin har taklet vår nye situasjon, er bare så uvurderlig for meg. Hadde aldri vært der jeg er nå, uten henne og også ungene. Så tusen 🌹til både fruen og barna❤

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Noe jeg ikke har skrevet eller snakket så mye om, er hva er jeg? Har utenom når jeg har sendt noe søknader, ikke nevnt så mye ordet ryggmargsskade. Har vel egentlig ikke ville plassere meg i noe bestemt gruppe. Tror mest fordi jeg egentlig ikke ville tidligere, akseptere at jeg er og forblir ryggmargskadet. Siste biten for at jeg ville akseptere slik er jeg blitt, kom nok når Birken gikk fløyten. Sammen med Morten innså jeg at vanlig sykkel ikke lengre er noe for meg, fordi jeg er blitt RYGGMARGSKADET! Intet mer eller mindre, så fra nå et det ingen vei tilbake, jeg er og forblir ryggmargskadet resten av min levetid. Jeg kommer fortsatt å sette både store og små mål, men må i erkjennelsens tegn fikse at jeg må bruke ting som et spesialtilpasset meg.

Jeg er medlem av Personskadeforbundet, Landsforeningen for ryggmargskade og gjennom den Norges handicapforbund. Dette for at jeg skal kunne finne mest mulig opplysninger om leve som ryggmargskadet, samt få hjelp hvis jeg har behov.

Herr og fru Berg jobber sammen i garasjen! Selv om jeg er skadet, så er jeg ikke totalt lam i hele kroppen. Har sagt jeg vil være med på det jeg klarer, har mye å si for min egen stolthet. Dette gjelder også jobb, betyr alt at jeg kom tilbake i arbeid, og takk REMA 1000, som fortsatt har tro på meg, og at jeg klarer å bidra tilbake.

Ikke så mye denne gang, men nå ingen tvil hos meg og også dere, aldrende herr Berg er ryggmargskadet pga skaden Cauda Equina-syndromet.

Ellers fikk jeg beskjed at første lille snøfall ankom Trysil i dag, så det er da bare å forberede seg på den kalde mørke årstid er i anmarsj.

Kle dere godt, så hører dere plutselig i fra meg. Hadde dårlig med bilder nå, stort sett jakt, katter og golf, derfor få bilder å vise.

#rema1000 #ryggmargskade #familie #handicap #trening

Begynner å bli vane første setningen min, lenge siden sist. Er jo ikke slikt at det ikke skjer noe, skjer vel nesten for mye. Nesten ikke en dag som kan nytes i ro og mak. Litt fælt å si, men merker jeg er litt glad at den offisielle golfsesongen til Markus nærmer seg slutten. Vært mange mil i bil og timer på banen, sittende i en golfbil og etter beste evne korrigert slag og posisjoner. Minstemann er ganske bestemt han også, må være etter moren, men hører på når han mener jeg har noe fornuftig å komme med.

Fortsatt litt uvant å ha junior boende på internat, men han kommer hjem til helgene pluss jeg eller fruen har hentet han til en eller begge treningene i uka med Hauger junior elite, og fått han på internatet igjen. Han trives meget godt, nye venner og uendelig mye golf etter skoletid. Må få skryte litt av han ringte i går, for å fortelle meg om karakteren han hadde fått i spanskprøven. En 6 er jo lov å være fornøyd over! Så det blir noe tid til lekser og øving til prøver. Han blir med til Trysil i helgen, men kravet var å gå en runde på golfbanen lørdag. Så han har bestilt tid pluss bil til meg, så da vet jeg hva lørdags formiddag går til.

Søndag er det start med småviltjakta igjen, vi hadde en bra jaktuke både med været og uttellingen. Bikkja viser mestertakter igjen, så på tide å melde henne opp på prøve igjen. For meg er det en stor seier jeg er med på jakt igjen, selv om jeg blir sittende mye ved bilen. Fortsatt ikke fått ja på rullestol med beltedrift, men anken min på anken er under behandling, og får jeg nei igjen, så står Trygderetten for tur. Viktig å ikke gi seg, når man er i diskusjon med staten! Har erfart at når det gjelder det offentlige, så må man være fremoverlent. Ikke noe kommer av seg selv, så glad jeg/fruen er så på, slik at jeg får tak i det jeg har behov for å funke i det daglige.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hit men ikke lengre på Birken! Med styrtregn, tåke og storm i vindkastene, og etter jeg ble bedt om å holde igjen, så ble valget at jeg avlyste starten. Takk igjen til våre kjære venner Jorunn og Morten, som kom helt fra Sveio og Morten skulle være min motivator på turen. Egentlig glad jeg ikke startet, blir nok på en mer tilpasset sykkel for ryggmargskader og mer grunntrening til neste år. Har jeg sagt jeg skal gjennomføre, ja da må jeg bare få gjort det!

Ikke mye klemmer å få av fruen når jaktuka gjennomføres. Høvelen får pause, så ingen klem fra fruen før alt av skjeggstubber er borte vekk! Men etter en lengre renselsesprosess søndag kveld, så er ansiktet glatt igjen og fruen også glad igjen.

Ellers holder fruens nye "baby" liv i huset. Enten går det i hundre, eller liggende rett ut og henter krefter. Kattungen er av rasen Somali, forventer det blir championat på katta, så nå forbereder fruen seg til sin første utstilling månedsskiftet november/desember.

Ellers mye gøy på jobb fortsatt, prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig tempo. Men rart hva man orker, når det er både gøy og interessant det man får lov å bli med på. Men skal snart ha en prat med NAV om hvordan fremtiden blir.

Skal holde dere oppdatert, og skal prøve at det ikke tar så lang tid til neste blogginnlegg.

Men til da, nyt øyeblikkene, ting kan fort endre seg!

Have fun😎

I dag, 20. august 2016, er det to år siden det fatale smellet i trappa hjemme skjedde. Lite visste jeg og familien om hvilken endringer som brått kom, og hvordan dette ville endre hverdagen vår.

Da det smalt i trappa, var det noe uhorvelig strålesmerter ned i begge beina, men som menn flest regnet jeg med det var noe som trykte på nervene, og snart ville gå over. Jo da, nesten et døgn etterpå slapp smertene, men resultatet var ikke akkurat slikt vi hadde sett for oss. Plutselig kunne jeg ikke løfte eller kjenne beina, så jeg tror ikke den vekkingen fruen fikk sånn rundt klokken 05.30, er noe hun vil glemme. Telefon kjapt til legen som igjen ringte ambulanse, og deretter slag i slag, før jeg ble operert litt før klokken 14.

Da kirurgen på Riksen skulle forklare meg at jeg hadde fått Cauda Equina-syndrom, så kunne han ha sagt hva som helst, for jeg hadde ingen snøring hva det var for noe. Men etter jeg kom tilbake på Ahus, fikk mere forklaringer og sjekket nettet, forstod jeg dette ville gi endringer i det daglige liv. Skal innrømme det var noen dager tankene var på bånn, et liv i rullestol var slik jeg så det da, et møkkaliv der jeg ville gå glipp av det aller meste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men etter mye prat med fruen, så bestemte jeg/vi for at her skulle det kjempes for hver centimeter forbedring. Satte meg tre hovedmål, kunne gå igjen, komme tilbake i arbeid og være så lite til belastning for familien. Lite visste jeg hvor mye trening som skulle til, og takk for det, for da hadde jeg kanskje ikke orket å gå igjennom alt som måtte til.

Så etter ca 6 mnd på Sunnaas, en mnd på Cato-senteret, og deretter 3-4 treninger hos fysio, ble målene mer eller mindre nådd. Jeg bruker i dag krykkene eller rullator på jobb, krykkene ved ikke alt for lange forflytninger, er tilbake i arbeid og forhåpentligvis så blir ikke familien så mye belastet. Når jeg fikk tilbake førerkortet, åpnet en ny hverdag for meg, fra å måtte alltid bli kjørt, kom plutselig friheten tilbake. Så nå er nok mitt største bidrag i familien å være sjåfør. Januar i år var mål nr. 2 nådd, da begynte jeg å jobbe igjen. Etter å ha vært hjemme så lenge, så var det en drøm å kunne få lov å jobbe. Utrolig fint fra REMA 1000 sin side, at de har latt meg tilpasse hverdagen, slik at jeg sakte og sikkert kunne få bygge meg opp igjen.

Her er et av de siste bilder av meg før ryggmargskaden kom. En ting er sikkert, med lite forbrenning samt masse medisiner, så har virkelig ekstra kiloene funnet meg. Er vel kanskje den største utfordringen min, og noe som irriterer meg grenseløst hver dag. Samt i tillegg så hjelper det ikke mot smertene at beina hovner opp, og presser både legger og føtter.

Her er jeg avbildet utenfor Ahus, noen dager etter operasjonen. Påpeke at jeg er ikke sur, selv om ikke smilet var tilstede på bildet.

Her noen bilder fra Ahus og Sunnaas. Mye å fortelle om fra tiden på Sunnaas, men dette er nevnt i tidligere blogginnlegg. Heldig som jeg var, ble jeg godt kjent med mange fine mennesker på Sunnaas, og sammen klarte vi å gjøre oppholdet på Sunnaas til noe positivt, som jeg vil ta med meg resten av livet.

Avslutter med bilde av Ann Kristin og meg. Uten henne så ser jeg ikke hvordan jeg jeg skulle klart å komme meg dit jeg er nå i dag. Hennes hverdag ble også brått forandret dagen jeg ble skadet. Men hun imponerer meg med måten hun har både hjulpet meg, passet på ungenes ve og vel, og ikke minst taklet vår nye hverdag. I mai feiret vi 26 år som gift, og jeg krysser fingrene for at vi får minst 26 år til sammen.

Etter å ha vært på utvidet ledermøte på vakre Ladevollen i Oppdal, ankom vi Trondheim fredag for å delta på Riksmøtet til REMA 1000. For første gang måtte jeg gi tapt for smertene, så etter en time, så trakk jeg meg tilbake på rommet. Men kroppen trengte det, og jeg kommer sterkt tilbake i dag lørdag, selv om det blir mange timer i stol.

Lev livet, ingen vet hva som venter bak neste hjørne😄