I dag er det 25 år siden jeg giftet meg med min kjære, Ann Kristin.
I Nittedal kirke med praktfull blå himmelramme, ga vi hverandre vårt ja.
Det at jeg skriver dette i bloggen handler egentlig ikke mye om ryggmargskaden, men handler om samhold og støtte vi gir hverandre hver dag.
Hun lever like mye med skaden som jeg gjør, og jeg hadde ikke nådd så langt i styrke hadde det ikke vært for henne.
Vi satser på nye 25 år, om det er med eller uten rullestol, med eller uten smerter, med eller uten gode og vonde dager.
Hun gir meg styrke til å gjennomføre det løpet jeg er midt i nå.
Takk min kjære, elsker deg 🙂
Gratulere så mye! Og masse lykke tid videre på ferden.
Sunniva: Tusen takk, vi har fortsatt en lang ferd videre ennå.
Gratulerer så mye 😀
Natalie: Tusen takk 🙂