År: 2018

Ja, nå skriver vi 31.12.2018 i kalenderen, og nok et år er snart over. Et år med masse inntrykk og hendelser, heldigvis mest positive hendelser👍

Facebook minner meg på hver dag, hendelser som har skjedd tidligere år. Veldig gøy å trykke seg igjennom dette, frisker opp hendelser jeg nesten hadde glemt. Ser mye av minnene går på forskjellige situasjoner på grunn av ryggmargskaden. Som for noen dager siden, da linken til intervju med meg i forbindelse med løpet Wings for Life run. To forskjellige reportasjer om og med meg, og gøy å lese innstillingen min til skaden.

Her er linkene hvis dere vil lese:

https://www.redbull.com/no-no/deltar-med-to-forskjellige-utgangspunkt

https://www.redbull.com/no-no/jan-tore-berg-wings-for-life-world-run

Men det som jeg setter mest pris på når jeg leser minnene på FB, er alle meldinger jeg har fått av alle dere på grunn av skaden. Varmer virkelig hjertet når jeg leser meldingene, og føler virkelig at dere bryr dere om meg, og virkelig følger med i «kampen» jeg har hver dag med skaden.

Jeg bestemte meg noen få dager etter jeg ble operert, at jeg skulle gjøre det jeg kunne for å gå igjen, og jeg skulle ikke dette ned «stakkars meg»-syndromet. Tror bestemt jeg har klart det, selv med de dagene smertene merkes godt. Jeg er ikke Supermann, men tror måten jeg takler smertene på fungerer godt, og det er å bruke musikk/musikkvideo til å fokusere vekk smertene. Tror hver enkel som har noe man sliter med eller må takle, må finne sin måte å gjøre det på. Det som fungerer for meg, er ikke sikkert fungerer for andre. Men fortsatt er jeg vel nesten et levende leksikon på X-Factor, The Voice eller ……..got Talent verden rundt. Mye tid med øretelefoner for å høre på alle de talentfulle rundt omkring i verden. Men som sagt, en bevisst handling fra meg, for å fokusere bort nervesmertene.

Innrømmer jeg ikke er fornøyd med å fortsatt måtte bruke sterke smertestillende tabletter, for å kunne fungere i det daglige. Så målet er fortsatt å kunne redusere bruk av smertestillende!

Tar med et bilde i dag, og det er september 2914, noen dager etter jeg fikk ryggmargskaden og ble operert. Skal minne meg om at den kroppen der, er mye bedre enn kroppen jeg har i dag! Får skrive som svoger Per pleier å skrive, «ferdig snakka!»

Ellers kjapt kan nevnes, mest snørike vinter i år, varmeste sommer hittil i vår levetid, vårt kjære barnebarn Anton vokser og vokser, beste jaktsesong noensinne i 2018, vært på reise til India og sist men ikke minst, fortsatt veldig glad i kvinnen på bilde under❤Bildet er tatt i Berlin, nyttårsaften 2015

Så med dette ønsker jeg alle et riktig GODT NYTTÅR, og la oss håpe 2019 bringer oss alle masse godt🎇🎆

Ikke lett med julestemning når man har 29 grader, ingen snø og 12 timer med fly hjemmefra🎅Har snart sammen med 5 av mine gode kolleger vært borte fra gode gamle Norge i over en uke, og skal ikke kjede dere med all jobbprat, da ville innlegget bli veldig langt!

Vi dro avgårde med masse forventninger til er stort land med mange innbyggere, spent på hvordan den indiske kultur ville være, spent på om vi ble tatt vel i mot, og ikke minst spent på hvordan maten ville være. Alle som kjenner meg, vet at spisevanene mine er noe innsnevret, selv om jeg har blitt litt bedre på mine gamle dager😇

Var også nysgjerrig på hvordan jeg sittende i rullestol, ville klare meg disse dagene. Vel, kun en ting å skrive, en konge ville ikke ha hatt bedre oppvartning enn det jeg har fått! Har vel disse 10 dager kanskje fått rullet alene 10 meter. På hotellet blir jeg trillet overalt med en gang de ser meg (de ser meg veldig fort), til bil vi skal kjøre med, trillet omtrent i og ut av bilsete, på kontoret har jeg omtrent hatt egen mann til å dytte meg overalt, og da mener jeg overalt! Måtte pent be om at jeg fikk være alene på toalettet, han var klar for hjelpe der også, men der kom vi til et punkt jeg måtte si stopp, på toan er jeg alene. Ellers de siste meterne der stilte gjengen opp. Flyturen på 12,5 timer gikk forbausende bra, hjelper sikkert jeg snorket meg gjennom halve flyturen, til sikkert stor fortvilelse til Ruth som satt ved siden av meg😴Vil bare nevne damene fikk meg med på trening klokken 7.00 om morgenen også, så ja, jeg fant ut det var en stund siden sist. Så det blir «kriseråd» med fruen når jeg kommer hjem, min nye drakt skal sitte løsere på meg, neste gang jeg skal bruke den!

Så konklusjonen er at tur til India går bra, men ikke helt alene. Så tipper Ann Kristin sørger for at hun må være med på neste tur✈

Ble mange lange dager med møter og presentasjoner, men viktig var det å få gjennomført dette. Må innrømme at jeg har vært veldig sliten på kvelden, så godt å komme på rommet for å hente seg inn igjen.

Her med min «egen» hjelper gjennom hele uken på kontoret vi var. Utrolig hjelpsom og oppmerksom når jeg skulle forflytte meg.

For en gjeng å reise med! Fredag hadde vi «Traditional Day» på kontoret til Harman Group, så da måtte vi jo kjøpe oss full bekledning. Så i får oss gutta ble det en bryllupsdrakt, mens jentene kjøpte seg en sari. Ble jo egentlig veldig bra, og mange fine komplimenter den dagen, så mye at guttene fant ut de måtte ha på seg også på hotellet’s bar😬Alltid gøy med positive tilbakemeldinger.

Her med flere av våre samarbeidspartnere, dette synes de var moro. Selv om Renate og jeg holdt på å svette bort all væske i kroppen, mens vi holdt foredrag i våre nye drakter😓

I følge Ådne som tok bildet, her satt høvdingen og hadde full kontroll på flokken sin. Hørt på makan! Jeg bare ventet pent på at resten skulle komme etter en liten kaffepause😇

Alltid hatt ønske om å se en hvit tiger, og endelig ble ønsket oppfylt. Så på søndag fikk vi reist til Bannerghatta National Park, og traff på både hvit tiger, Bengal tiger, løve, elefanter og masse andre dyr. En opplevelse man aldri vil glemme😄

For oss var det nesten å komme til Mowgli’s jungel, men heldigvis satt vi i bil som var rustet for å møte dyrene på en sikker måte. Gikk ikke ut for å håndmate en tiger, løve eller elefant, tror nok det ville være dumt.

Glemte jo helt bading av elefantene, viktig å holde seg ren og pen, når det kommer halvgale nordmenn på besøk.

Tja, hva ellers har man gjort hjemme i Norge de siste månedene? Jobb og jakt kan man si har vært det man har holdt på med. Må ikke glemme besøkene til vårt kjære barnebarn Anton, gleder meg masse til å se han igjen. Han er jo bestefar sin lille gullklump❤Gleder meg jo også å se igjen resten av familien, dere er alle savnet❤

Så med et siste bilde Ådne tok av meg, så ønsker jeg alle en riktig god førjul, og husk at stress ikke gjør julen bedre, men samvær med familie og venner, det er fasiten på en god førjul😄

PS! Glemte helt å skrive om trafikken her i byen. Kan bare si en ting, her kommer jeg ALDRI å kjøre bil. SLT stemmer med det man ser på TV eller filmer, nesten total anarki, kjør hvor du vil og hvilken retning du vil, ikke bry deg om retning på filer eller andre hindre. Så legger med en liten snutt, der filmen ikke helt viser kaoset/galskapen, men er sikker på at reisefølget mitt er enig i konklusjonen. Skulle gjerne lagt til en liten videosnutt, men det fikk jeg ikke til. Så dere får bare tro på mine skrevne ord👍

Tenkte det ikke var så lang tid siden forrige innlegg, men jo da, det var det! Litt over to måneder siden kom det, så da har jeg sikkert mye å skrive om, håper jeg da.

En vel etterlengtet sommerferie ble i år veldig enkel, 3 uker i Oba, Alanya og 1 uke i Trysil. Hadde aldri trodd når vi kom til Trysil, at utetemperatur på 31-33 grader ute, skulle bli slått av innetemperaturen som lå på 35 grader. Siden forrige runde med så lang varmeperiode var i ‘49, så er mulighetene vel små for at vi opplever slik en lang tørr periode liten.

Nok med ferie og varme, jobben ventet og nå er vi endelig i gang med full utrulling av Ny Butikkdata. Mange nydelige kollegaer som gjør alt de kan for at butikkene skal fungere som de skal. Ære være dere alle for innsatsen🏆

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Akkurat nå sitter jeg og koser meg på sofaen til min fetter Bjørn i Trysil. For nå har endelig den viktigste satt i gang, nemlig JAKT-sesongen! Vi kan rapportere at det er bra med vilt, men utfordring med alle små harer vi kommer over. Det betyr ingen skyting, men bikkja får trent seg🐇 Har fundert mye på hvorfor jakt er så viktig for meg. Egentlig tror jeg det ligger i kroppen+arv, som er det som gjør at man står opp 04.15 for å komme ut i skogen.

Men det å være ute når det begynner å lysne, stillheten i skogen er å ta og føle på, og plutselig begynner losen. Spenningen om hvor går losen, hvordan vil bikkja klare seg, og er du heldig så ser du pus både en og flere ganger, så man rekker å nåde filme samt ta bilder. Praten rundt et bål eller bare sitte rolig å lytte på skogen, har masse mer jeg kunne tilføye, men ikke lett å beskrive alt, det vare er der. Men forstår folk kan lure om vettet er der det skal være, med å stå opp når andre er på vei hjem fra en bytur eller fest.

Bossen sjøl, fader’n. Passert 83 år men fortsatt med på jakt. Sprek som få, går langt for å ha plassen sin, og hører bedre enn de fleste. Ett ord, respekt!

Ny doning jeg skal søke på, paragolf. Med denne kan jeg frem igjen mine gamle køller, og starte opp igjen med golf. Golf er noe man kan spille, frem til det ikke er fornuftig, men da er det nok fornuftig å slutte. Så blir spennende å se om Hjelpemiddelsentralen er enig med meg, at jeg fortjener en sånn. Vi krysser fingrene for et ja.

Får avslutte med et ferskt bilde fra i går, meg på post mens jeg lytter til losen. Så travelt er det vel ikke, når jeg har tid til en selfie🐇😬

Nå som vi går mot kaldere tide, så er det på tide å flytte seg litt nærmere hverandre, slik at man kan gi hverandre litt varme.

Pass på å gjøre det du vil, man vet ikke hva dagen kan gi av endringer.

Vi prækas😄

Endelig kom lysten, viljen og gleden av å skrive noen setninger på bloggen. Vet jeg har skrevet det flere ganger å bli flinkere med å skrive noen ord på bloggen, men siste måneder har mer eller mindre gått med på å hjelpe våre fine REMA 1000 butikker med å bruke vår nye digitale butikkdata😄 Endelig har vi begynt å rulle ut til butikkene i nesten full skala hver helg, og nå noen velfortjente feriedager for alle som er med i prosjektet, før vi fyrer løs igjen i august måned😄

Ser forrige blogginnlegg var 16. april i år, og satt da i senga på Sunnaas sykehus. Kontroll-uka gikk bra, testene viste jeg ikke var blitt svakere, klarte å gjennomføre alle testene, men de påviste jeg hadde fått diabetes😩Så da ble det tilførsel av flere tabletter til dosetten og måling av blodsukker 2xdaglig, og omlegging av kosten i fokus. Så nå blir det å finne oppskrifter i diabetesboka fastlegen var så «snill» å gi meg…….

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hvis noen er i tvil om fruen og jeg er løsningsorienterte eller ikke, bare se på bildet! Fikk tak i de veldig godt voksne sin Rolls Royce for to år siden her i Alanya, fra en nordmann som ikke kunne bruke den lengre. Den frakter meg fra A til B uten jeg skal bruke alle kreftene jeg har. Det å gå litt lengre strekninger på krykker når temperaturen ligger på 36-45 varmegrader, er noe helt annet enn å gå hjemme i Norge. Så selv om mange titter når jeg kommer kjørende, gjør meg ikke noe, de er sikkert bare misunnelige😂

Ellers har Anton, Madelen og Ingar kjøpt seg leilighet, og flyttet ut av leiligheten før ferien. Ble plutselig veldig stille og lite besøk tidlig om morgenen eller ettermiddagen, så det er fortsatt uvant. Men, de bor ikke lengre unna, så jeg kjører elektriske rullestolen over Gjelleråsen, hekter Anton i bæreselen, så kjører vi en lang runde i Liaskogen og rundt på Stovner og Vestli. Da har bestefar og Anton kvalitetstid sammen😍

Golfsesongen er i full gang, og her er bilde av Markus og Didrik under lag-NM for juniorer i Kragerø, og de fleste helgene har gått til kjøring med Markus til en eller annen turnering. Fortsatt veldig gøy å følge med på turneringene, selv om det går utover turer til Trysil. Men når vi kommer hjem nå etterhvert, tar vi siste ferieuka for sommeren i Trysil. Etter det er det ikke lenge igjen til jakta begynner, så da økes frekvensen drastisk for Trysil-turer🐇

Hadde Asettaa hos oss i 2 uker i mai, da Bjørn og Anne-Grethe var på ferie, og en uke uten at Ann Kristin og Markus hjemme, da fikk jeg testet ut å lufte/trimme Asettaa med rullestolen. Gikk så det suste, fikk kjørt noen skikkelige intervalltreninger med Asettaa. Hadde med Anton noen lufteturer, og god trening med han på magen, jeg med krykker for å plukke opp møkka, som bikkja alltid skulle legge fra seg i det som kalles ulendt terreng. Men det gikk bra hver gang, Anton fortsatt sittende i bæreselen, og møkka i hundeposen. Fikk bedre og bedre teknikk, så det kommer ikke til å være problemer ved senere tilfeller💪

Ser jeg bare har tatt et bilde av fruen her i Alanya første uken, så her må jeg skjerpe meg!

Men vi stortrives på ferie, og har taklet til 100% i stil, med å ikke ha med noen av barna på ferietur. Er jo tross alt 30 år siden sist vi var på ferietur alene, og da var ferien på Sørlandet hos Terje og Rita!

Markus er i Spania sammen med en skolekompis og foreldrene, og der går det nå i bading og golf annenhver dag.

Ønsker alle en riktig god sommer videre, uansett hvor dere befinner dere☀Nyt ferien når den er eller kommer, ta godt vare på hverandre, så snakkes vi plutselig igjen😄

Som jeg skriver hver gang, lenge siden sist! Ja, lenge siden sist, kunne lett skylde på at jobben tok all min tid, eller finne på andre dårlige unnskyldninger. Men jeg har egentlig ingen, så lenge siden sist, ferdig snakka som min svoger Per pleier å skrive.

I dag sitter jeg pent og pyntelig i sykesenga på Sunnaas sykehus😱Ingen dramatikk, skal være inne på det de kaller kontroll-uke. Skulle/burde siden de er tre år siden sist jeg var inne, men har ikke hatt behov for å mase, da jeg egentlig er ganske ferdig med å ligge på sykehus. Men bedre å komme med egen bil istedenfor å komme med ambulanse sent en kveld i september 2014. Vil si 10. september 2014, for jeg snakket mye med Bjørn, min kjære fetter og jaktkompis, da jakta startet den dagen. Kan late som jeg ikke husket det, men dette ligger limt i hjernen til evig tid.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hva har skjedd siden forrige blogg? Ja si det, siste innlegg var julaften 2017.

Jo, vårt kjære barnebarn Anton, var 10 måneder sist fredag. Merker godt forandringene på han, jo større han blir. Men en ting som ikke endrer seg, det er å se øynene hans lyse opp når han kommer opp til bestemor og bestefar. Smelter jo helt, og vi er så heldig han ofte kommer opp på besøk, klokka kan være 06.30 eller senere. Bestefar er alltid oppe når han kommer tidlig, da lar vi bestemor sove litt til, egentlig best for hele nabolaget. Bestemor sier søvn er viktig! Men når Anton vil inn til bestemor, da er det ei som også smelter helt, så er de i senga og leker litt😄

Jobben tar mye av dagen og kvelden, men det er både kjempegøy samt hvor heldig jeg er som får være med på denne digitaliserte reisen vi har startet i REMA 1000. Som jeg pleier å si, om jeg spiller Candy Crush eller kjører en test, samme det vel når jeg er plantet godt nede i sofaen.

Ellers så var Markus en uke i Portugal får å spille golf. Sist lørdag startet endelig sesongen, så da var det Gamle Fredrikstad golfbane som vi vandret rundt i 4,5 timer. Får bare håpe på at snøen forsvinner fort hjemme, så Hauger åpner for spill og trening.

Vinteren i år har gitt fruen mange gode og gratis trening med snømåking. Ser det hjelper med plussgrader, ikke mere enn 30-35 cm snø igjen i hagen. Flaks at veien hjemme er snøfritt, og snart er også fortauet snøfritt!

Måtte bli en selfie fra sykesenga, ser jeg er litt mere positiv på bilde nå, enn første gang jeg ble trillet inn. Så noen forandringer har skjedd de siste 3,5 år etter ryggmargskaden.

Dagen i dag har vært mye kartlegging og spørsmål. Overlegen lurte fælt på om jeg balanserte på kniveggen når det gjaldt smertene. Nei da sa jeg, det går bra og jeg er flink til å fokusere bort smertene med You-Tube. Seriøst kunne jeg tenke meg mindre smerter, men egentlig lite mer jeg kan gjøre med det. Så bare å akseptere litt (eller mye) smerter i det daglige💪

Gutta på tur!

Blitt en tradisjon å ta en lengre kjøretur for å bli kjent i de mange områdene i Trysil. I år ble vi veldig internasjonale, da vi kjørte rundt Fulufjellet nasjonalpark, noe som gjorde at vi krysset grensen mot Sverige. Bra vi gjorde det, fant noen veier som viste oss mange naturperler. Så fruen har fått beskjed om at det blir en dagstur i mai-juni, må gjøre det før mygg og knott dukker opp. På bildet er det pappa, Morten, Per og meg. Per bare venter til neste påske og hvor turen blir da!

Viktig å slappe av!

Godt jeg fortsatt kan kunsten å slappe av når det trengs. For å overleve en hel dag på katteutstilling, da var det viktig å hvile øynene litt. Vitner kan fortelle at det var stille fra kattene sin mjauing, når undertegnede dro i gang noen sagbruk. Kjærligheten må være sterk mellom fruen og meg, siden jeg fortsatt etter dette får dele senga med henne❤

Meksikansk aften på jobb!

Forrige uke arrangerte Nancy og jeg kick-off for avdelingene våre, mest for å bli bedre kjent med hverandre. For å ivareta mitt rykte som party-kongen, så holdt jeg ut helt til klokken 18.30! Klarte nesten å hylle innpå 2 bokser øl, så dette sier sitt. Partykongen har trukket seg tilbake, for å nyte alderdommen😇

Da får det være nok i denne runden, men frykt ikke, plutselig kommer det et nytt innlegg før du aner det🤔

#ryggmargskadet #familie #helse #jobb #trening (noe som ikke ble nevnt i det hele tatt)