Stund siden sist, men lover jeg ikke har ligget på latsiden siden siste blogg. Planen med tilbake i jobb overholdes med glans om jeg selv får si det. Fra mars så økte jeg arbeidstid opp fra 20% til 50%, går veldig bra, bare man ser bort fra to elefantlegger og litt smerte. Men det løses enkelt, kommer hjem, av med bukse og sokker, smelle i seg litt (mye) smertestillende og sette seg i sofaen med beina høyt. Noen ganger kommer Ole Lukkøye plutselig, og bare innrømme det er godt å sovne litt på sofaen. Så blir det i seng rundt kl.02 og våkner mellom klokken 05-06.45. Nakke og arm krangler fortsatt, så hoppe ut av senga, mat til katta, havregryn m/banan klargjøres, inn med neve smertestillende og blodtrykktabletter, så sette seg ned å få med seg nyheter og selvfølgelig God morgen Norge.
Så sånn går nå dagan! Men kan ikke få understreket det nok, er bare sååååååå deilig å jobbe igjen, og er det dager det er litt kranglete, så kan jeg heller dra hjem, så jobber man litt mere fra sofakroken.
Her er vidunderet av type sit-ski! Nå er det bare å håpe det er plass i bilen, så vi får den med til Trysil. Fruen lurer fælt på hvorfor jeg skal begynne med dette. Lurer jo litt på det selv også, men tror svaret er trangen til å klare nye ting er blitt så stor etter skaden, at da må man bare få lært seg det. Men innrømmer gladelig at jeg gruer meg å komme i fjellet med denne doningen, skal komme meg på stolheis eller andre typer heiser, så deretter ned fjellet, og da helst uten å ødelegge seg helt. Sett på videoer folk som kan dette, uhorvelig hvor fort det går, er jo ikke bare hoppe ut av stolen, er jo like mye reimer der som det er på enkelte lukkete avdelinger😜Men her blir det å lære å gå før man løper.
Vurderer sterkt om jeg skal gjøre noe som virkelig vil utfordre meg, hoppe tandemhopp fallskjerm. Har fått invitasjon på dette og også seilfly, men inntil videre så har min bedre halvdel satt foten bastant ned og sier nei! Så får se om hun kan overtales, deretter må jeg selv overtale meg også.
Da er det gjort! Påmelding Birken 2016 gjennomført og betalt. Stiller i klasse funksjonshemmede og sykler for REMA 1000.
Etter nøye vurdering og bruk av den fornuftige hjernedelen, så har jeg meldt meg på Halvbirken. Er "bare" 44 km, men slik jeg kjenner beina nå, så er det en riktig avgjørelse. For meg er det å nå målet og for meg mye bedre å vite jeg har gode muligheter å klare gjennomføringen, enn å kanskje måtte bryte hvis jeg skulle sykle 92 km. Så er det jo slikt at klarer jeg 44 km i år, så er det jo større sjanse å klare lengre strekninger senere. Tipper jeg synes 44 km er langt nok, men trening med sykkel ute settes i gang rett over påsken, da bør det være bart og isfritt. Men sier ikke nei takk til følge under løpet, så hyggelig hvis noen vil slå følge med meg.
Begynner å bli dreven på å fly, siste 2,5 måneder har det blitt tre turer Paris og en tur Alanya, Tyrkia. Etter en bra start i fjor, så begynner Gardermoen å falle raskt nedover på lista når det gjelder hjelp før og etter flyturen. Sist nå måtte jeg vente nesten 45 minutter før det kom personell for å hjelpe meg fra flyet. Utover det så fungerer det veldig greit å fly, men da med flere i reisefølge. Flere turer blir det fremover, så begynner å bli god på å passe på at flyselskapene gjør det de skal.
Etter kontroll i morgen kl.18.30!! så går turen til Trysil. Skal bli godt å få noen dager der og satser på at sola ikke gjemmer seg bort. Dagene skal nytes til det fulle, og som vanlig masse folk på hytta.
Ønsker alle en riktig god påske, og håper jeg ser mange påskebrune ansikter over ferien. Nyt dagene og ta godt vare på hverandre⛷☀
