Dagene løper avgårde!

Begynner å bli vane første setningen min, lenge siden sist. Er jo ikke slikt at det ikke skjer noe, skjer vel nesten for mye. Nesten ikke en dag som kan nytes i ro og mak. Litt fælt å si, men merker jeg er litt glad at den offisielle golfsesongen til Markus nærmer seg slutten. Vært mange mil i bil og timer på banen, sittende i en golfbil og etter beste evne korrigert slag og posisjoner. Minstemann er ganske bestemt han også, må være etter moren, men hører på når han mener jeg har noe fornuftig å komme med.

Fortsatt litt uvant å ha junior boende på internat, men han kommer hjem til helgene pluss jeg eller fruen har hentet han til en eller begge treningene i uka med Hauger junior elite, og fått han på internatet igjen. Han trives meget godt, nye venner og uendelig mye golf etter skoletid. Må få skryte litt av han ringte i går, for å fortelle meg om karakteren han hadde fått i spanskprøven. En 6 er jo lov å være fornøyd over! Så det blir noe tid til lekser og øving til prøver. Han blir med til Trysil i helgen, men kravet var å gå en runde på golfbanen lørdag. Så han har bestilt tid pluss bil til meg, så da vet jeg hva lørdags formiddag går til.

Søndag er det start med småviltjakta igjen, vi hadde en bra jaktuke både med været og uttellingen. Bikkja viser mestertakter igjen, så på tide å melde henne opp på prøve igjen. For meg er det en stor seier jeg er med på jakt igjen, selv om jeg blir sittende mye ved bilen. Fortsatt ikke fått ja på rullestol med beltedrift, men anken min på anken er under behandling, og får jeg nei igjen, så står Trygderetten for tur. Viktig å ikke gi seg, når man er i diskusjon med staten! Har erfart at når det gjelder det offentlige, så må man være fremoverlent. Ikke noe kommer av seg selv, så glad jeg/fruen er så på, slik at jeg får tak i det jeg har behov for å funke i det daglige.

Hit men ikke lengre på Birken! Med styrtregn, tåke og storm i vindkastene, og etter jeg ble bedt om å holde igjen, så ble valget at jeg avlyste starten. Takk igjen til våre kjære venner Jorunn og Morten, som kom helt fra Sveio og Morten skulle være min motivator på turen. Egentlig glad jeg ikke startet, blir nok på en mer tilpasset sykkel for ryggmargskader og mer grunntrening til neste år. Har jeg sagt jeg skal gjennomføre, ja da må jeg bare få gjort det!

Ikke mye klemmer å få av fruen når jaktuka gjennomføres. Høvelen får pause, så ingen klem fra fruen før alt av skjeggstubber er borte vekk! Men etter en lengre renselsesprosess søndag kveld, så er ansiktet glatt igjen og fruen også glad igjen.

Ellers holder fruens nye "baby" liv i huset. Enten går det i hundre, eller liggende rett ut og henter krefter. Kattungen er av rasen Somali, forventer det blir championat på katta, så nå forbereder fruen seg til sin første utstilling månedsskiftet november/desember.

Ellers mye gøy på jobb fortsatt, prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig tempo. Men rart hva man orker, når det er både gøy og interessant det man får lov å bli med på. Men skal snart ha en prat med NAV om hvordan fremtiden blir.

Skal holde dere oppdatert, og skal prøve at det ikke tar så lang tid til neste blogginnlegg.

Men til da, nyt øyeblikkene, ting kan fort endre seg!

Have fun😎

Gift med Ann Kristin og tre barn, Stine, Madelen og Markus, og nå også lykkelig bestefar til Anton og Odin. Jobber nå som Opplæringsansvarlig Vareflyt i REMA Norge AS Jakt er min store lidenskap og hobby.
Posts created 89

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top