Som vanlig våkner jeg tidlig, er det søndag eller er det onsdag, akkurat det samme. Våkner stort sett mellom 05-06-tiden, samme når man legger seg.
Er jo ikke at man våkner tidlig som er den store utfordringen, men timer søvn. Jeg kommer meg i seng rundt 01.30-02.00. Klager ikke, snur det heller rundt til noe positivt, jeg får jo veldig mye av døgnet😄.
Når jeg sitter pent i sofakroken, min faste plass, så glir tankene igjennom hodet mens katta kurrer seg godt ned i fanget mitt. Tankene mine i dag er at vi alle har noe vi må sloss med. Det kan være en fysisk skade, alvorlige sykdommer eller andre mer eller større trivielle ting. Med vår økende bruk av sosiale medier, så kommer man nærmere andre sine utfordringer. Noen velger, sånn som meg, å være åpen, andre litt mer lukket men samtidig ønsker å informere andre om sin status. Det må være opp til hver enkel sin vilje om hva og hvordan de vil informere omverden.
Jeg valgte å være åpen og ærlig om min ryggmargskade. Fant ut, eller helt riktig var at Ann Kristin fant ut, at blogg var det rette for meg å skrive. På den måten kunne jeg få informert på min måte, hva som hadde skjedd, og hva jeg gjorde av aktiviteter. For meg har dette udelt vært positivt, fra de første famlende ord i den første bloggen, frem til i dag, da jeg føler meg både sterkere og sikker. Men for å komme frem til en konklusjon, så er det at hver enkel må selv finne ut hva og hvordan man vil fortelle andre om sine utfordringer. Det må andre bare akseptere. Jeg er jo glad i å stå på scenen, samtidig som jeg får gitt informasjonen på min måte. Jeg selv bestemmer hva og hvordan. Nå er vel jeg typen som er åpen, har ikke stort behov for å hemmeligholde så mye, livet er for kort til det. Så da får den enkelte av dere andre selv velge om dere vil, eller ikke vil følge kampen min som ryggmargskadet.
Dette var litt av det som har vært i mine morgentanker i dag. Jeg er veldig imponert hva både den enkelte, men også de rundt seg, klarer å utrette med bakgrunn i sin(e) utfordringer.
Hva har skjedd siden sist?
-Vært en større artikkel i Varingen om meg. Jeg snakker jo mye, så artig å se Berg sine gullkorn på trykk. Som for eksempel det om treningsapparater: "Jeg blir ikke akkurat opphisset når jeg ser treningsapparater!" Ja, mye rart sier jeg!
-Fått meg rullator som jeg bruke på jobb. Bort med rullestol og inn med rullator. Det betyr mere gåing hver dag, som er lik mer trening!
-Har nå økt og fra april skal jeg jobbe 70%. Hittil går det veldig bra å jobbe, og kan ikke si nok at jeg er takknemlig for å få lov/mulighet å jobbe.
-Min gode og nære barndomsvenn Morten Asmyhr, blir med meg og sykler Halvbirken, veldig takknemlig han vil være med å støtte meg, for at jeg skal nå et av mine hovedmål.
-Arbeidet med å få gangvei og uteområde samt få rullestolrampe på plass er i full gang. Betegnet ferdig til fredag i uka som kommer, bare rampa som tar litt tid å få mangler da.
-Begynt å trene, etter noen måneder med å finne alle de gode unnskyldninger, så hadde jeg plutselig ingen igjen. Så da måtte jeg bare begynne, helt sikkert greit at jeg gjør, med tanke på Halvbirken.
Da har jeg fått med de viktigste tingene. Husk det er du selv som bestemmer hva du vil lese og følge! Men jeg blir jo veldig glad, hvis du følger med på hva jeg gjør og skriver❤
Ha en fortreffelig våruke som kommer😄
Vedlig fin blogg du har. Ikke noe gøy med skaden du har, jeg har selv ryggproblemer og kan tenke meg hvor vannsklig det må være. Kommer til å følge med deg videre. Lykke til og god bedring. Om ikke lenge vil det komme et innlegg med tips til folk som har ryggproblemer, så følg med oss også på http://www.ungdomssamfunnet.blogg.no
Lykke til videre 🙂
ungdomssamfunnet: Tusen takk for tilbakemeldingen. Skal følge med på bloggen deres.