Et av mine hovedmål er å komme tilbake i arbeid. Det har stått og lyst på pallen sammen med det å bli så bra, at man ikke er til belastning for andre. Selvstendighet tror jeg må være noe av det viktigste for oss alle, og med selvstendighet følger frihet. Friheten til å gjøre det man vil, reise dit man vil og jobbe med det man vil. Friheten å velge, selv om man enkelte ganger velger feil, og feile er jo lov, bare man lærer av feilene sine. Vært mye tanker den siste tiden om hvordan ting ville vært, hvis jeg ikke hadde blitt skadet. Er helt sikkert naturlig at slike tanker kommer innimellom, men det gjør at man stopper opp, gjør en revurdering, så staker man kursen videre. Dette har jeg gjort mange ganger og kommer helt sikkert til å gjøre det flere ganger.
Gjennom mitt tankespinn har jeg satt meg mål, mange delmål og noen hovedmål. Resultatet hittil er at de fleste mål har jeg klart å nå, noen har jeg måtte justere og nye har kommet til. Tror bestemt at disse målene jeg selv har satt, har gjort jeg har kommet dit jeg er nå. Det er langt igjen før jeg kan si at nå er alle mål nådd, kanskje jeg aldri kommer til å si det, men da skal det i hvert fall ikke ha stått på viljen til å prøve å nå målet. Så er jeg så “dum” at jeg hele tiden putter på nye mål, så jeg har nok å hige etter.
Siden det er oktober, så er det jo et must å ha riktig antrekk til oktober-fest. Her i lett vaklende posedur, vises årets antrekk. Så med føttene ut til siden, lett bøyde knær, så klarer jeg å stå lenge nok til å bli tatt bilde av uten krykker.
En av tingene jeg har måtte endre for å få jakte igjen, er å bli sittende på post og da stort sett langs en skogsvei. Kan jo ikke klage, da jeg for første gang på mange år, klarte å treffe to harepuser på en dag. Så selv med kroppen full av influensa, ble denne vakre solfylte høstdag meget bra.
Ved siden av den vanlige treningen hos fysio, enten med apparater eller med slynge, er at jeg også har startet his en annen fysio, men med hovedvekt akupunktur og strømbehandling. Som sagt, intet skal være uprøvd for å bli bedre. Har også fått med meg et tensapparat hjem, så nå er det daglige runder med strøm i heimen også. Merkelig at de små nålene skal gjøre så j…. vondt når han stikker meg. Best er det når nålene settes bak, for der kjenner jeg jo ikke noe ennå 🙂
Stay on, jeg jobber videre i kampen om å bli bedre!
Fy fader! Du er jo bare rå på tankegang! Kjør på videre.Du kommer I mål.Ikke noe kan stoppe deg tenker jeg Og med verdens beste støttespillere familie så blir veien litt lettere.Trua på deg jeg.
Anniken Hansen: Tusen takk for at du har trua på meg 🙂 Gjør det jeg klarer pluss litt til for at ting skal bli bedre og at jeg klarer mer og mer alene 🙂
Syntes du skriver veldig godt med god innsikt. Heier på deg!
Tusen takk Karolin, Hyggelig med heiagjeng,sånt blir jeg glad for 🙂 Takk for tilbakemeldingen 🙂
STAO PAO Jan Tore. Heier på deg eg og👏🏼👏🏼
Tusen takk, lover å stå på 🙂
Hei! Har lest bloggen din, og synes du er motiverende! Jeg er ei jente på 24 år som fikk ryggmargskade i mars pga paragliderulykke. Inkomplett L1. Ser at vi har omtrent samme type skade, svakest på bakside, dårlige ankeler, men kan stå og gå med krykker. Siden du har prøvd litt diverse (strøm, blodigler osv) så lurte jeg på om noe har hatt effekt på å få tilbake nervesignal? Min venstre ankel kan jeg bevege litt, høyre er “død” enda. Vet at det er tid og trening som skal til i hovedsak, men har du hatt god effekt av strømbehandling? Per nå bruker jeg droppfotortoser,evt bare godt knyttede stive fjellsko når jeg skal gå tur. Hadde vært fint å fått litt tips og triks hvis det finnes 🙂
Ha en fin dag! 🙂
Hei Sigrid,
Jeg også bruker droppfotortoser, venstre fot henger med mulighet for en bitteliten bevegelse, mens høyre fot kan jeg bevege nesten normalt opp og ned (bare tærne som krøller seg) Strømbehandlingen har gjort at jeg igjen kan sykle, hadde problemer med å bøye beinet. Kan ikke merke jeg har fått mer nervesignaler utenom under føttene som kom i sommer. Men gir meg ikke, og håper hver dag at flere nerver skal begynne å virke igjen.
Tusen takk for meldingen, fælt å si det, men godt man ikke er helt alene med slike skader. Hjelper ofte å prate med andre. Stå på videre og ikke gi deg, så klarer du litt mer og mer skal du se.