I skrivende stund er jeg nå på jakt i Trysil. To år siden jeg var på jakt, skal love jeg var både spent og begeistret når Bjørn og jeg ankom Trysil, vårt paradis på jord. Desverre har jeg fortsatt ikke fått min Action TrackChair som jeg har søkt om, så da har det blitt stort sett å være på skogsveiene. Men sta som jeg er, så har jeg beveget meg litt utenfor allfarvei, se bildene lengre ned. Men det er nok bare å innse at å gå med krykker i skogen, blir for utfordrende og vanskelig. Krykkene setter seg fast, sklir unna, henger igjen og plutselig synker i jorda. Brukte vel over 10 minutter på rundt 100 meter da jeg skulle sette meg på post oppe på ei lita kolle. Var mere utslitt av den lille turen enn å gå på tredemølle eller sykle ergometersykkel i en time. Tror jeg brukte alle muskler jeg har i gang og helt sikkert de som også ikke virker.
Har kun med meg krykker til Trysil, og merker godt det på kroppen. Merker nå hvor godt det er å ha rullestol som avlastning, mange muskler og sener som “skriker” litt. Men skal jeg bli bedre, så må jeg bare presse meg, så får jeg heller tåle å ha det vondt. Dauer jo ikke av det og kan jo ikke bli dårligere i beina tenker jeg, så her er det bare å tenke positivt.
Blid og fornøyd har jeg karret meg ca. 300 meter inn i skogen på en våt og glatt sykkelsti.
Noe som jeg ikke har fortalt tidligere, er at jeg for å bli bedre har prøvd andre metoder for å få bort lammelsene og få trigget nerver og muskler til å fungere igjen. Så i Tyrkia i sommer var jeg hos en som bruker blodigler i behandlingen. En gammel tradisjon i den asiatiske delen av Tyrkia. Skepsis som jeg er på slike ting, så hadde jeg to runder med iglene, nederst i korsryggen og på føttene. Fy hvor vondt det gjorde der jeg lå i over en time hver gang, men tapper måtte jeg være,så jeg beit tenna sammen. Kan ikke si om dette fungerer eller ikke, da “heksedoktoren” sa jeg måtte ha flere behandlinger. Er jeg ikke bedre til neste hang jeg reiser til Tyrkia, så får jeg prøve mer. Mine venner som kjenner “heksedoktoren” (mitt kallenavn på han), har sett han har klart å få folk som ikke kunne gå, til å klare å gå igjen. Intet skal være uprøvd, for at jeg skal bli bedre.
Her koser blodiglene seg med ryggen min. Som sagt, noe behagelig var det ikke. Men den som intet prøver, intet vinner.
Noen bilder fra ukens jakt, og vår flinke snille jakthund, Asettaa, som vet å slappe av i alle stillinger.
Avslutningsvis så til alle dere som tror harepus er så liten, fant jeg et bilde på nettet som viser hvor stor haren kan være.
Til uken er det tilbake til fysiotrening, egentrening og strøm- og nålebehandling.
Livet er herlig, dere!
Alltid så deilig å lese, du er så positiv og tøff!
Kos deg videre i Trysil!
(Den var fiiin den haren der! Og stor! Har ikke sett dem sånn “for real”)
Vi snakkes Jan Tore 😉
Takker for det, trøst deg med jeg heller ikke har sett slike størrelser på haren. Hyggelig å se du er i farta 🙂