Ferie med litt utfordringer!

Da er endelig ferien vår startet og vi er i skrivende stund vel innstallert i vår leilighet i Oba, Alanya i Tyrkia. Begynner å få trening med å fly med rullestol, men var litt spent denne gang, siden vi skulle lande på en liten flyplass som heter Gazipaza. Lurte på hvordan jeg skulle komme ut av flyet, da jeg visste alle måtte gå på rullebanen og inn i ankomsthallen. Men ingen problem, her hadde de utstyr så jeg ble løftet ned fra flyet med rullestol, akkurat samme maskin de har på Gardermoen. Så da bar det til leiligheten, med koffertene våre. Ja, flere kofferter denne gang, da jeg hadde med ekstra koffert som kun inneholdt medisinsk utstyr. Alle koffertene var med overvekt, men vi slapp unna gebyrer, da SaS hadde forståelse at det var med så mye medisinsk utstyr 🙂

Glad å vite vi kjøpte en universiell utformet leilighet, så her kan jeg rulle rundt uten å tenke på terskler eller andre hindringer. Så med heis i blokka, null problem for meg å komme opp og inn i leiligheten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her har vi Ann Kristin og meg ute i Oba’s gater.

Her er vel et av de store utfordringer vi har møtt på, belegningstein og brostein uber alles! Oppe på dette så er det fortauskanter i alle fasonger med en fellesting, nemlig ei vannrenne som er veldig glad å sette fast fronthjulene. Men vi lar oss ikke stoppe på grunn av slike bagateller, så utenom ha fått senebetennelse i ene armen, så klarer vi oss fint med å komme oss frem. Markus og Ann Kristin bytter på å trille meg på de værste stedene, så ellers ruller jeg selv. Frem skal vi!

På 1-2-3-4 så er jeg vips ute i sjøen! Godt å bruke krykkene når den gamle hvalrossen skal “skli” seg ut i sjøen. Var litt vaklende første runde ut, men teknikken kom fort på plass, slik at jeg på en noe mer elegant måte kom meg opp og ned fra sjøen, selvfølgelig med støtte fra Ann Kristin. Ble ganske anpusten når jeg kom i den våte sanden, og krykkene plutselig ble mye kortere! Hjelper sikkert ikke med min tunge kropp, hardt hengende over. Ventet egentlig bare å stupe fremover, slik at folk skulle få seg en god latter, men klarte å holde fast på krykkene, så jeg kom ut på dypere vann. Noe som heter, man lærer når man går, og ja det er det jeg gjør nå.

Her vises et godt eksempel på den forb… jæ……. vannrenna melllom fortau og vei pluss de tusener av belegningstein som jeg før skaden syntes var sjarmerende og fin.

Godt vi har basseng, som jeg nå får dratt nytte av min ekspertise med å trene i vann. Utrolig mye man husker fra Sunnaas og Cato-senteret når det gjelder øvelser. Så her har jeg daglig bassengtrening.

I dag hadde jeg også første treningsøkt på fitness-senter eller treningsstudio som jeg ville kalt det. Tror sjefen fikk noen aha opplevelser, når vi gjennomgikk øvelsene jeg skal trene på. Så sterk foran og så svak bak på beina, hadde han ikke sett før. Jeg har blitt god på å forklare skaden på engelsk nå, så han forstod utfordringene mine. Men nå skal også resten av kroppen trenes, slik at valpefettet mitt skal bort! Mer om dette i neste blogg.

Fortsatt god sommer i innland og utland.