Fredag dro Markus og jeg til Stavanger. Vi var invitert til Bjørn og Anvor Eidsmo, så litt spent var vi når Bjørn hentet oss på Sola.
Men herregud for en velkomst, de tok i mot oss med åpne armer, og følelsen av å komme hjem veltet over oss.
En deilig middag med mye godt drikke ble inntatt, og kvelden ble brukt til å prate om REMA 1000, skaden, båter, hus osv. Tid for sengetid, da neste dag skulle gjennomføres på sjøen.
Her er Kristoffer og meg, da vi deltok på løpet Wings for Life. Mer om dette lengre ned.
Turen innover Lysefjorden i nydelig vær kan virkelig anbefales. Etter passering av Lysefjordbrua, åpnet det seg en ny verden. Fjellet vokste rett opp av sjøen og opp mot tusen meter rett opp. Man blir liten i slike tilfeller.
Første stopp ble rett under Prekestolen. Langt der oppe så vi noen små prikker, som var mennesker som forsiktig tittet ned. Får deg til å tenke at man egentlig kun er en pytteliten prikk på jorda som sammen med alle andre blir til noe stort.
Ikke langt unna Prekestolen! Men sannheten er slik at avstanden er 604 meter mellom meg og toppen. Så Bjørn får dra meg opp dit en annen gang.
En stolt styrmann Markus tok over rattet, og vi dro videre innover Lysefjorden.
Kjerag, 1000 meter over havet. Her hopper folk frivillig ut, det er ihvertfall ikke noe kommende målsetning for meg.
På tide å ta turen hjem til det nydelige huset til Anvor og Bjørn, men være i Stavanger uten å være en tur i Vågen går jo ikke. Så ribben inn der med rullestol på dekk, finne seg en plass så vi kunne nyten en øl og solen.
Måtte på toalettet etterhvert, nytt problem! Ingen hc-toalett. Da ble det stokken og god hjelp av damen på nabo-bordet, å stable seg inn på do. Nytt problem, mistet tisserøret! Litt forlegen måtte jeg spørre damen om å lete, men borte var det. Heldigvis kom Markus, så han løp til båten og hentet nytt. Takk og lov, over en liter kom ut, så kan si det var ganske fullt. Når jeg er ute med rullestol, bare hyggelige og hjelpsomme mennesker over alt, som ikke nøler med å spørre om hjelp.
Tilbake etterhvert til huset, det vi grillet og hadde mange gode samtaler. Merket praten jeg hadde sammen med Anvor og Bjørn i helgen, ga meg mye energi og positivitet, så jeg er utrolig takknemlig for at de åpnet hjemmet sitt for oss, og alt ekstraarbeidet de hadde med meg. Uansett hva det var, så ordnet de det ned et smil. Veldig glad vi har slike venner, gir så mye uten å kreve noe! Blir bare mer glad i dem.
Søndag var det klart for Wings for Lives løpet. Kl. 13 startet løpet samtidig i 34 land.
Her ser dere Anne og meg i full driv under løpet. På meget kort varsel stilte søstrene Anne og Wenche Grønning opp for Kristoffer og meg, som ledsagere til løpet. Med problemer med ene hjulet til Kristoffer, startet de 10 minutter senere enn oss, men avgårde kom de. Trodde løpsrunden var flat, men nei da, bakkene kom, så Anne og jeg kjempet hardt på å forsere bakkene, og det fikset vi. Men etter 3,5 km punkterte jeg! Uten reservedekk og verktøy, var det å fortsette. Vi hadde bestemt oss å nå 5 km, og jeg brukte det jeg hadde igjen i armene og Anne i beina, for å forsere lengste bakken jeg har vært borti med rullestol. Jippi, vi klarte det, stolte var vi som tusan! Målet klarte vi, og så kom Kristoffer og Wenche også. Så to krye rullestolbrukere bestilte taxi og dro tilbake til målområdet. Dette ga mersmak, så vi stiller opp neste år ble bestemt der. En kjempetakk til Anne og Wenche som tok på seg den tøffeste oppgaven, med å være ledsagere. De er allerede booket for neste år, så da har vi satt 10 km som mål for oss.
Wings for Live run er et løp der 100% av inntektene går til ryggmargskadeforskning. Nå som bioteknologiloven er til behandling håper jeg at det skal bli lov å forske på stamceller. Man vet det er muligheter for at stamceller kan brukes til behandling til ryggmargskadde og andre typer sykdommer.
Så etter en knallhelg tok vi flyet hjem 06.30 i dag, så vi rakk skole og trening. Håper neste års løp at mange av dere stiller opp, det var bare knall topp!
Nå er det sengetid for slitne Stavangerfarere, god natt til alle.
#ryggmargskade #trening #sykehus #løp #helse #familie #psyke
