På arbeidernes dag så får det bli noen ord om rikets tilstand.
Overskriften i dag er treningslei eller ikke. Jeg lei? Neida, joda, tull, tja , kanskje, vet ikke osv. Har det sånt i skallen for tiden. Jeg drar selvfølgelig på trening, kan jo ikke noe annet. Men merker entusiasmen og iveren for å bli bedre, ikke helt er tilstede for tiden. Kan jo være pga intensiv trening nå i 8 mnd har noe med tankene, men som sagt, jeg MÅ bare gjøre det, skal jeg ha mulighet for bedring!
Det er to sterke grunner for at jeg trener, vedlikeholdstrening og bedringstrening. Enkelt sagt, hvis jeg ikke vedlikholdstrener, blir jeg 100% i rullestolen. Det er uaktuelt for min del! Den andre treningen er forbedringstrening, hvor langt kan jeg komme mot 100% frisk, er det som trigger meg hver gang jeg trener. Jeg kommer til å måtte trene resten av livet mitt, kun for å ihvertfall være på det nivået jeg er nå, men det er ikke bra nok for meg, så derfor legges forbedringstrening på. Jeg vil og skal bli bedre, vet jeg ikke når 100%, men det skal faen meg ta ikke bli langt unna.
Mange sier jeg er tøff i hodet, så det er vel bare å få negativiteten bort, så peise på videre med treningen. Skal ihvertfall nå begynne å trene med Ann-Kristin en gang i uka. Får da ihvertfall en som pusher meg på en positiv måte, så da velger jeg henne som min mentaltrener om hun vil eller ei.
Ser ikke så hardt ut det jeg gjør på bildene her, og det hadde det heller ikke vært hvis jeg var frisk. Men skal love dere at beina mine er totalt helt pudding når jeg er ferdig.
Disse to små snuttene gir meg mye, og styrer tankegangen min. Tenker ikke så mye at jeg ikke klarer, men tenker på hvordan løser jeg det, for å klare det. Sikker på at mange uansett skade eller ikke, kan lese dette for å tenke over sin egen situasjon og væremåte.
Ellers var vi på et av de vakreste steder i Norge, nemlig Austevoll. Får en glede og ro når jeg er der. Så er det jo ekstra gøy å treffe slekta, og ekstra gøy å få prate med tante Dagmar og tante Ann.
Fant jo ei øy som burde passe bra å flytte til, nemlig NAVØYA. Se bilde så dere ikke tror jeg skrøner.
Var på kick-off på Mesterbakeren, de som leverer brød og kaker til butikken. Markus ville bli med, så nå har vi lært hvordan brød, småbrød og kaker blir bakt. Gleden var stor med alle posene vi fikk med oss hjem, fulle av småbrød og kaker 🙂
Da er det på tide å dra til Stavanger. Markus og jeg skal bo hos min gode venn og kollega, Bjørn Arild. På søndag blir det å delta i løpet Wings for Life. Måtte finne noen som kunne løpe med meg bak rullestolen, så jeg kuppet Anne Grønning i natt, til å gjøre det.
Wings for Life er årsaken til turen nå. Alle inntekter for løpet, som også går i en haug av land verden over, går til forskning på ryggmargskader.
Gleder meg, og ny blogg kommer søndag eller mandag. Kos dere i langhelgen.
#ryggmarg #skade #helse #familie #sykehus #trening #psyke
