Hverdagen kaller!

Nå er snart påsken 2015 over, og i dag er det på tide å reise hjem. Fruen drar på jobb i morgen, mens poden og jeg skal på hans første ordentlige golfturnering i Fredrikstad. Store forskjell på været, med godt over 1 meter snø i Trysil, til grønnkledde baner i Østfold.

Påsken i år ble jo litt anderledes da skigåing ikke var mulig. Men jeg prøver som kjent å se mulighetene i stedenfor utfordringene med å kunne bli med på forskjellige aktiviteter. Ser ingen grunn til å måtte sitte rolig hele dagen, så med litt planlegging samt god hjelp, kom jeg meg opp i Trysilfjellet og andre steder i Trysil.

Her sitter jeg klar til å bli fraktet opp til Knettsetra, så jeg også i år kunne få være med på Seterrocken. Igjen tusen takk til gutta på Knettsetra som fikk meg trygt opp og ned fra fjellet på Skjærtorsdag.

Gøy hadde vi det på Seterrocken!

Mye av slekta er også i Trysil, så Påskeaften tilbrakte vi på Ljørdalshøgda. Med masse mat og utstyr dro vi avgårde, og med Per i god spadeform, fikk vi en diger grop å sette oss for å nyte sol og grillpølser. Alltid hyggelig å kose seg med slekta!

Ellen Cathrine med selfies av oss i nydelig påskevær.

Trenger ikke gå langt for å grave seg ned i tide, så en liten spasertur på rundt 50 m med krykkene var nok til å finne godplassen.

Virker jo litt halleluja det jeg skriver om påsken, men stort sett var det slik også. Folk påstår jeg er noe sta og egen! Skjønner ikke det, vil heller si jeg er bestemt og målbevisst. Aberet i år var nok at jeg holdt ut for lenge på aktivitetene, så merket at både kropp og sinn fikk litt vel mye juling. Rart med det og ikke lett å forklare, men jeg har hatt det ganske vondt der egentlig ikke kjenner eller føler noe! Men er vel noe av lærdommen at jeg kanskje ikke blir med hele løpet, men stopper i tide. Får nok trene på det fremover, bare å erkjenne at ryggmargskaden stopper meg litt, men bare litt da 🙂

En positur man nok ofte vil seg meg i, men farge i ansiktet fikk jeg ihvertfall.

Nå er det hjem til hverdagen, der treningen vil fremover bli med fysio 4 dager/uka, mer og mer besøke butikk og mer sammen med familien. Beste er jo det å være hjemne, slippe det med å bo på sykehus eller instutisjon. Fant ut at av de første 7 mnd etter skaden, så er nesten 6 mnd tilbragt borte.

Spennende fremover hva trening vil gi meg av fremskritt. Målet fortsatt er Birken 2016, med eller uten støttehjul. Selvfølgelig er hovedmålet minst mulig rullestol og mest mulig gå på beina, og helst uten hjelpemidler.

Men Time Will Show som det heter. Skal og kan ihvertfall ikke gi meg, har jo kommet langt allerede synes jeg selv.

En god vår ønskes alle 🙂

#ryggmargskade #sykehus #trening #helse #familie #utfordringer #jobb #viljestyrke

Gift med Ann Kristin og tre barn, Stine, Madelen og Markus, og nå også lykkelig bestefar til Anton og Odin. Jobber nå som Opplæringsansvarlig Vareflyt i REMA Norge AS Jakt er min store lidenskap og hobby.
Posts created 89

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top