Endelig, 7 måneder etter skaden er jeg nå ferdig med å bo borte, og med et glad og lettet hjerte dro jeg fra Catosenteret. Jeg har totalt vært borte i ca 6 mnd eller 183 dager eller 4.392 timer eller 263.520 minutter eller for å ta i skikkelig 15.811.200 sekunder. I hvertfall ha det uansett hvordan man leser det, vært forb…. lenge borte. Merket det de to siste ukene, med at jeg var særdeles lite fornøyd med å være borte fra Ann Kristin og ungene. Rart med det, men savnet å ligge inntil baken til frua! Blir vel sånn når man har vært sammen i en mannsalder.
Rart å tenke på dette bildet ble tatt for to dager siden, når man ser ut nå. Nærmer seg 40 cm snø ute, så våren ble plutselig avlyst igjen.
Utrolig gøy å sykle ute med sykkelen på bildet. Trehjuling med hjelpemotor, gjorde at veien til topps gikk lekende lett. Var ute og syklet rundt omkring en times tid, gleden av den frihetsfølelsen er ikke lett å beskrive, må nok oppleves. Tiden på Catosenteret har når jeg summerer oppholdet vært både lærerikt og samtidig mer fremgang med muskulatur, styrke og balanse. Merker det ikke så mye når man holder på daglig, men når de samme testene gjøres på nytt, så viser det fremgang.
Ellers vil mye trening fremover være å jobbe sammen med fysio for å bedre bevegelse og styrke, og da spesielt i venstre fot. Den henger fortsatt godt rett ned med lite bevegelse, men fysion sier det er kontakt med leggen. Så da blir vel mottoet, så lenge det er kontakt da er det håp!
Nytter ikke hvile på laubærne lenge, så nå er det bare å fokusere på neste steg, hvordan ivareta familie, jobb og trening. Dette kommer jeg til å fokusere på fremover, for som de lærde har sagt til meg, så vil også trening være en jobb for meg som jeg må utføre flere ganger pr. uke, både for vedlikehold, men også for fremgang. Dette her er det vi skal sy sammen til en fornuftig “matrett”. Sørge for å jobbe, sørge for å trene og sørge for å være med familien.
Har sagt det før, jeg vil ikke, skal ikke, bli en trygdet grinete gubbe, som skal kun gå hjemme for å klage og sutre på alt. Mye bedre jeg kan gjøre det ute blant folk i stedenfor??
Noe som for meg er verdt å tenke på, er at hvis jeg er i butikken og rydder, så er det meget bra trening for meg. Da bruker jeg mange muskelgrupper, trener balanse og sikkert masse annet. Så greit for dere “friske”, husk det som er enkelt og lett for dere, blir for meg en god og hard treningsøkt. Var som ei veninne av oss som er på Sunnaas nå skrev i dag, er man klar over hvor mye muskler man aktiverer for å gå på to bein? Og hvordan kroppen henger sammen for å flytte beina normalt? Tenk over det dere, skal love det koster jæ…. mye å flytte bein nå for tiden! Frøydis, takk for de kloke ord.
Cato Zahl Pedersen var innom på senteret på mandag. Utrolig å høre på han og hvordan han tenker på å få til ting som egentlig han ikke skulle få til. En inspirasjonskilde, det er det han er.
Ellers skulle jeg på Ahus i dag for kontroll. Merket for første gang store utfordringer med å komme meg ut av huset og inn på sykehuset. Først krangle seg til bilen med krykker og med en bil og bakke full av snø. Heldigvis var naboen ute å måkte, så det var bare å sette seg i bilen, så feide han bort snøen. Kom meg avgårde, mye kø og frem til p-plassen på Ahus. Ei heller måkt! Heldigvis kom en snill eldre herremann som trillet/dro meg gjennom snøen og inn. Når jeg skulle dra, måtte jeg be om hjelp til å bli trillet tilbake til bilen. Da gikk det opp for meg at jeg fortsatt ikke har nådd målet med å kunne klare alt selv, at jeg var HANDICAPPET! Så, fortsatt har jeg en lang kranglete vei å gå, slik at jeg kan nå mitt mål med å være selvstendig.
Da nærmer påsken seg, så ikke bli skremt om det plutselig kommer noen ord i løpet av påsken. God påske til alle??
#ryggmargskade #helse #trening #familie #sykehus #ahus #sunnaas #tanker
