Skrev tidligere at jeg skulle fortelle om livet på Sunnaas, og da passer det vel best å gjøre det dagen føre dagen.
Etter møtet med teamet som sammen med meg satte delmål fremover, var det bare å sette i gang med trening.
Her var det egentrening, sirkeltrening, fysiotrening, ergotrening, aerobictrening, bassengtrening, rullestolteknikk og SOT.
Sot kan sammenlignes med mindfuelness, og målet var å kunne leve bedre med smerter. Helt frem til jeg tok min andre ryggoperasjon, 5.12.14, så hadde jeg store strålesmerter. Dette var ofte så vondt at jeg mistet det lille søvn jeg fikk! Innrømmer jeg ofte var fortvilet over dette, og begynte å slite med å være optimist og glad, men heldigvis til slutt ga det seg.
Her er fra et SOT møte, dr vi også hadde teori om hva vi skulle holde på med.
Fysiotrening var det viktigste treningen jeg hadde, her skulle de små muskler først og fremst trenes.
Vet ikke hvor mange timer jeg hadde tilsammen, men vi hadde neste aldri like øvelser, sier litt om hvor mye som kan trenes, både med og uten slynge!
Timeplanen for en uke.
Hver torsdag hadde vi kurs for ryggmargskadede.
Her var det temaer som, nedsatt funksjon blære, tarm, seksuallyst, bevegelse og mye mer.
Litt rart å sitte på kursene, da alle hemninger mer eller mindre var borte når vi diskuterte de enkelte temaene!
Lærte mye, og mye ble gjenstand for diskusjon og svart humor blant oss pasienter.
Etter noen uker skulle jeg endelig få helgepermisjon. Jeg både gledet meg og gruet meg. Skulle endelig få være hjemme, dele seng med Ann Kristin og være sammen med ungene. Men samtidig gruet jeg meg, da jeg skulle bort fra det trygge Sunnaas, der det var tilrettelagt, få hjelp og rutinene på plass.
Ble som forventet, veldig deilig å være hjemme, men rutinene fløy rett vekk til himmels! Men kom oss igjennom helgen, og endelig tilbake til det trygge Sunnaas på søndag kveld igjen.
Men det ble lettere og lettere kommende helgene.
Kos dere alle på dagen før dagen, husk ta vare på hverandre, ting kan endres på et øyeblikk, noe vi har fått erfare.
